Vi viser til e-post av 23. januar 2025, med spørsmål om hvordan kommunen skal håndtere et typetilfelle der det er søkt om midlertidig brukstillatelse for en eldre fritidsbolig som fikk innvilget byggetillatelse på 1960-tallet. Kommunen viser til departementets tidligere uttalelse i sak 17/1486-2 og ber departementet avklare om eldre bygg uten ferdigattest kan innvilges midlertidig brukstillatelse.

Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at vår uttalelse gis på generelt grunnlag.

Departementets svar

Etter bygningsloven av 1965 og 1924 og plan- og bygningsloven av 1985 og 2008 er det i utgangspunktet ikke tillatt å ta i bruk et bygg før ferdigattest foreligger. Dette utgangspunktet er imidlertid modifisert ved at det under visse forutsetninger er åpnet for å kunne gi midlertidig brukstillatelse.[1]

Som påpekt i henvendelsen har departementet i sak 17/1486-2 også åpnet for at det etter en tilstandsvurdering kan gis midlertidig brukstillatelse for eldre bygg som ikke kan få ferdigattest. Departementet har presisert uttalelsen i flere senere saker, se blant annet sak 18/2655-2 og sak 23/1820, begge publisert på regjeringen.no. Av førstnevnte følger:

«Problemet med manglende midlertidig brukstillatelse i gamle saker, og hvor dokumentasjonen uteblir, må kunne løses med en praktisk tilnærming. Det har da vært forutsatt at kommunen må kunne kreve en eller annen form for alternativ dokumentasjon, enten ved uavhengig kontroll, sakkyndig bistand, byggsertifisering eller tilstandsvurdering. Forskjellen på disse alternativene blir i praksis slik departementet ser det nokså liten, ettersom det ikke finnes dokumentasjon for byggeprosessen, og en "uavhengig kontroll" eller sakkyndig bistand blir i realiteten en tilstandsvurdering.

Departementet anser at en form for "tilstandsrapport" kan være et virkemiddel som kan legges til grunn i saker der det mangler midlertidig brukstillatelse, og hvor ev. gjenstående arbeider som representerer mangler av betydning for helse, miljø og sikkerhet må vises spesiell oppmerksomhet.  

Hvilke krav som skal stilles til tilstandsvurderingen, vil sannsynligvis måtte varierer noe etter hva som er formålet. Hvis kravet om midlertidig brukstillatelse gjelder en gammel sak vil det være naturlig at rapporten må gi svar på om bygget er i henhold til de kravene som gjaldt på søknadstidspunktet for det aktuelle tiltaket for når tillatelsen ble gitt. Rapporten må videre ta utgangspunkt i offentligrettslige forhold og ev. mangler som ikke er utbedret. […] 

[Departementet bemerker] at en tilstandsvurdering som skissert bør utføres av foretak som i dag fortrinnsvis driver med prosjektering, og da innenfor den tiltaksklassen det ville vært naturlig å plassere tiltaket innenfor om tiltaket skulle vært oppført i dag. En slik tilstandsvurdering må ikke forveksles med tilstandsrapporter ifm. salg av bolig, som etter departementets syn ikke vil være tilfredsstillende.» (våre uthevinger)

Vår uttalelse åpner med andre ord for «en pragmatisk tilnærming» i særlige tilfeller der bygg omsøkt før 1. januar 1998 mangler brukstillatelse/ferdigattest. Denne tilnærmingen vil etter vårt syn gjelde uavhengig av om bygget fikk tillatelse etter bygningsloven av 1924 eller 1965 eller plan- og bygningsloven av 1985.

Det er presisert i uttalelsen at en alminnelig tilstandsrapport, som ved salg av bolig (takstrapport), ikke vil være tilstrekkelig. Tilstandsvurderingen må foretas av foretak som fortrinnsvis driver med prosjektering, og innenfor den tiltaksklassen som det ville vært naturlig å plassere tiltaket innenfor etter dagens regelverk. Vi er dermed enig med kommunen i at en takstrapport ikke kan danne grunnlag for en midlertidig brukstillatelse. Hvilke krav som må stilles til tilstandsvurderingen vil variere fra sak til sak, jf. sitatet ovenfor.

Dersom bygget ikke anses å være i samsvar med den tidligere gitte byggetillatelsen, kan det som kommunen påpeker være behov for søknad om tillatelse for eventuelle endringer som er gjort, jf. vår uttalelse i sak 17/1486. Det samme gjelder dersom det foreligger forhold eller avvik av betydning for liv og helse. Da kan midlertidig brukstillatelse først gis når forholdene er rettet opp i.

 

[1] I bygningsloven av 1924 het dette "midlertidig innflyttingstillatelse". Gjenstående mangler måtte rettes innen en viss frist, jf. § 142, tredje ledd. Både i bygningsloven av 1965 og plan- og bygningsloven av 1985 var adgangen til å gi midlertidig brukstillatelse nærmere regulert i § 99.