§ 25-4 - Svar på spørsmål om gjennomføring av tilsyn i private hjem - plan- og bygningsloven § 25-4

Vi viser til e-post av 13. november 2023, der byggesaksbehandler Martine Hakelund Hansen spør om kommunen kan gjennomføre uanmeldte tilsyn i private hjem, eventuelt hvordan og hvor lang tid i forveien tilsynet må forhåndsvarsles, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) § 25-4.

Departementet tar ikke stilling til enkeltsaker, og vår uttalelse gis derfor på generelt grunnlag.

Departementets svar

Tilsyn i private hjem må forhåndsvarsles, jf. pbl. § 25-4 andre ledd. Forhåndsvarselet skal som hovedregel være skriftlig.

Departementets vurdering og nærmere begrunnelse

Det følger av ordlyden i pbl. § 25-4 andre ledd første punktum at «[t]ilsyn i private hjem krever forhåndsvarsel». Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2023, og er ment som en kodifisering av gjeldende rett. Endringen er omtalt i Prop. 64 L (2020-2021) s. 58:

«Departementet forstår innspillene fra enkelte høringsinstanser om at forhåndsvarsel potensielt kan vanskeliggjøre tilsynet. Samtidig må det ved praktisering av bestemmelsen tas hensyn til privatlivets fred. Det følger av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8 at enhver har krav på respekt for sitt privat- og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Et krav om å føre tilsyn inne i privatpersoners bolig er i utgangspunktet et inngrep i denne retten. Slike inngrep kan i henhold til artikkel 8 nr. 2 bare foretas i den utstrekning det er nødvendig i et demokratisk samfunn, blant annet for å forebygge uorden og kriminalitet. Høyesterett har lagt til grunn at en forhåndsvarslet kontroll av privatbolig ikke er i strid med Grunnloven § 102 eller EMK artikkel 8. Etter departementets vurdering er det på denne bakgrunn nødvendig å opprettholde forslaget om krav til forhåndsvarsel ved tilsyn inne i private boliger, selv om dette potensielt kan bidra til å svekke effektiviteten av tilsynet.»

Forarbeidene sitert ovenfor viser at kravet om forhåndsvarsling bygger på en avveining av hensynet til effektiviteten av tilsynet mot hensynet til privatlivets fred, jf. EMK artikkel 8. Det er derfor ikke adgang til å foreta uanmeldte tilsyn i private hjem. Tilsyn må forhåndsvarsles. Dette følger også direkte av ordlyden i bestemmelsen («krever forhåndsvarsel»).

Ordlyden og forarbeidene gir ikke nærmere veiledning om hvordan og hvor lang tid i forveien kommunen må forhåndsvarsle tilsynet. Departementet må derfor ta utgangspunkt i hva som følger av de alminnelige reglene om forhåndsvarsling i forvaltningsloven (fvl.) § 16.

Hovedregelen er at forhåndsvarselet må være skriftlig, jf. fvl. § 16 andre ledd andre punktum.  Forvaltningslovutvalget har i NOU 2019:5 punkt 22.2.8 uttalt følgende:

Digital kommunikasjon vil trolig gjøre at det blir færre tilfeller hvor det er upraktisk med skriftlig varsel. Det kan likevel skje at det er nødvendig og hensiktsmessig å varsle på annen måte – muntlig eller ved tegn. Dette bør det være adgang til.» (vår utheving)

Det er dermed ikke noe i veien for at kommunen muntlig avtaler med eier, for eksempel per telefon, om at det er ønskelig å føre tilsyn i selve boligen eller deler av denne. Kommunen bør i så fall bekrefte dette skriftlig i etterkant av samtalen.

Samtidig skal forhåndsvarsling sikre forutsigbarhet og effektivitet i tilsynsprosessen ved at partene er forberedt og kan tilrettelegge for tilsynet. Varselet bør opplyse om blant annet sted, tidspunkt, formål og omfang, se nærmere Direktoratet for byggkvalitet sin Veileder for kommunalt tilsyn kapittel 4.

Derfor kan vi vanskelig se at forhåndsvarsel svært kort tid i forkant av tilsynet, slik henvendelsen deres skisserer, vil være i tråd med kravene.

Vi finner støtte for dette i Rt. 2004 s. 1723 (våpenkontroll), som det også er vist til i forarbeidene til pbl. § 25-4 andre ledd. Saken gjaldt daværende våpenloven § 27a andre ledd, som åpner for at politiet etter forhåndsvarsel kan kontrollere oppbevaringen av skytevåpen hos den som oppbevarer våpen i sitt hjem. Spørsmålet var om bestemmelsen var i strid med Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Høyesterett kom til at våpenloven § 27a ikke var i strid med bestemmelsene og la blant annet vekt på kravene til forhåndsvarslingen i våpenforskriften § 22-5, se særlig avsnitt 47-48:

«(47) […] Kontrollen skal bare gjennomføres etter forhåndsvarsel. Dette forhåndsvarselet skal i henhold til våpenforskriften § 22-5 «være mottatt av innehaveren av våpenkortet minst 48 timer før kontrollen finner sted». Det er opplyst at bestemmelsen forstås slik at varselet skal være kommet til våpeneierens kunnskap innen denne fristen. I praksis skjer dette oftest slik som ved varselet til A, hvor det ble invitert til telefonkontakt for nærmere avtale om et bestemt tidspunkt.

(48) Bestemmelsen om forhåndsvarsling gir for det første den som skal kontrolleres, både mulighet til å sørge for at våpenoppbevaringen skjer på riktig måte og til å rydde av veien gjenstander som han ikke ønsker at politiet får mulighet for å iaktta i hjemmet på sin vei til eller fra våpnene. Men varselet har også en annen virkning: Det gir både våpeneieren og andre i husstanden mulighet for å innstille seg mentalt på det hjemmebesøk som er i vente. Dermed reduseres den utrygghet og frykt som et uvarslet besøk fra politiet lett kan være forbundet med, og som forbudet i Grunnloven § 102 er ment å skåne borgerne for. Samtidig bidrar forhåndsvarselet til å synliggjøre at formålet med besøket ikke er å etterforske en mistanke om ulovlige forhold, verken med hensyn til oppbevaring av våpen eller av annen art.» (vår utheving)

Uttalelsene underbygger hvorfor forhåndsvarslingen må skje tilstrekkelig tid i forkant. Det er ikke mulig å fastsette et generelt minstekrav for hvor kort tid i forveien forhåndsvarselet skal gis. Kommunen må foreta en konkret vurdering.