Kommunal- og distriktsdepartementet viser til e-post av 12. juni 2025 fra Statsforvalteren i Agder, der dere ønsker svar på flere spørsmål knyttet til nødvendig kartlegging og kostnadsansvar i forbindelse med konsekvensutredning i kommuneplanprosess mv.

Departementet beklager lang saksbehandlingstid.

Innledningsvis nevner vi at forskrift om konsekvensutredninger § 13 tredje ledd bestemmer at forslaget til planprogram i forbindelse med kommuneplanens arealdel skal skille mellom krav til utredning av enkeltområder og krav til utredning av planen som helhet. Kommunen skal i planprogrammet klargjøre hvilken dokumentasjon som skal følge forslag til nye utbyggingsområder. Hvis det i kommuneplanens arealdel tas sikte på å utrede konsekvensene av et konkret tiltak, jf. § 6 bokstav b eller § 8 bokstav a, må også dette fremgå av planprogrammet.

1. Kan kommunen avvise arealinnspill eller kreve at innsender bekoster nødvendig kartlegging/utredning (f.eks. naturtypekartlegging) dersom kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt?

Kommunen skal, som ansvarlig myndighet, vurdere om det foreligger tilstrekkelig kunnskap for å kunne gjennomføre en konsekvensutredning. Dersom kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt eller helt mangler, kan kommunen beslutte å la være å ta med arealinnspill inn i det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel. Kommunen trenger ikke fatte en formell beslutning om det, men kan gjøre det om ønskelig. En ev. beslutning kan ikke påklages.

Kommunen bør i forkant av planprosessen lage retningslinjer for hvordan innspill om endret arealbruk skal håndteres internt i kommunen, ev. bør det være avklart i hvilke tilfeller det kreves politisk avklaring underveis i silingsprosessen. Slike retningslinjer bør være en del av planprogrammet, jf. pbl. § 4-1 andre ledd. 

Forslagsstillers plikter i forskrift om konsekvensutredninger § 4, er knyttet til enten å fremme en plan eller et tiltak. Innspill om at man ønsker en bestemt arealbruk som ledd i kommunens arbeid med kommuneplanens arealdel, kan etter vår oppfatning vanskelig anses som det å fremme en plan eller et konkret tiltak.

Reglene i naturmangfoldloven gjelder uavhengig av reglene om konsekvensutredning og gir andre svar på spørsmålet her (punkt 1) enn det som følger av plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger. Det vises til prinsippene for offentlig beslutningstaking i naturmangfoldloven §§ 8 til 12, jf. Fredrik Holth og Nikolai K. Winge (red.) Konsekvensutredninger – Rettsregler, praksis og samfunnsutviklinger, (Universitetsforlaget 2014) side 26.

Naturmangfoldloven §§ 8-12 gir heller ikke selvstendig hjemmel til å pålegge kunnskapsinnhenting. I forarbeidene til naturmangfoldloven § 11 står det at «[p]aragrafen er en retningslinje for myndighetene når de treffer beslutninger med grunnlag i annet regelverk og kan ikke brukes direkte som påleggshjemmel overfor private. Det konkrete ansvar for tiltakshavere vil derfor følge av andre generelle regler eller enkeltvedtak.» Det samme fremgår av veilederen Naturmangfoldloven, kapittel II, der det på side 69 står at «[p]aragraf 11 gir ikke i seg selv hjemmel for å pålegge tiltakshaver kostnader ved å hindre eller begrense skade på naturmangfold. Hjemmel må finnes i andre lover og/eller i alminnelig forvaltningsrettslig vilkårslære.»

Svaret på spørsmålet er med andre ord at kommunen må betale for kartlegging knyttet til arealinnspill gitt i forbindelse med utarbeiding av konsekvensutredning som ledd i arbeidet med kommuneplanens arealdel, jf. også under spørsmål 3).

2. Kan Statsforvalteren formidle til kommunene at de har full rett til å avvise arealinnspill med manglende kunnskapsgrunnlag, og stille krav om tilstrekkelig dokumentasjon før konsekvensutredning?

Departementet mener at statsforvalteren kan formidle til kommunene at de kan avvise (velge ikke å gå videre med) arealinnspill, jf. det som er skrevet under 1) over. Dette gjelder uansett om grunnlaget for avvisningen er manglende kunnskaps- og/eller beslutningsgrunnlag, eller at innspillet er i strid med nasjonale, regionale eller lokalpolitiske arealføringer. Kommunestyret som arealmyndighet, foretar de nødvendige arealpolitiske avveiningene, uavhengig av hvilke arealinnspill som kommer underveis i planprosessen. Det vises her til pbl. §§ 11-1 første ledd og 11-5, samt § 11-6. 

Kommunene kan ikke stille krav om at den som gir et arealinnspill i forbindelse med kommuneplanprosessen skal gjennomføre en kartlegging mv. jf. at det er kommunen som fremmer forslag om arealdelen til kommuneplanen. Det vises her til det departementet har uttalt foran og forskrift om konsekvensutredning § 4.

Vi bemerker at dette stiller seg annerledes dersom det er tale om et privat planinitiativ. Et privat initiativ til en deljregulering, eller et privat initiativ til en områderegulering for etablering av et konsesjonspliktig vindkraftanlegg, er omfattet av forskrift om konsekvensutredning § 4 og kart- og planforskriften § 7. I slike tilfeller kan kommunen både pålegge utarbeiding av nødvendig kartlegging og konsekvensutredning, som skal bekostes av forslagsstiller.

Et innspill om endret arealbruk i forbindelse med revisjon eller utarbeiding av kommuneplanens arealdel, vil ikke være å anse som et privat initiativ til en detaljregulering eller områderegulering for etablering av et konsesjonspliktig vindkraftanlegg. Det vil kun være tilfellet dersom arealinnspillet også er et faktisk privat planinitiativ etter reglene i pbl. §12-2 andre ledd tredje punktum, §12-3 andre ledd følgende og §12-11.

3. Er det korrekt at verken plan- og bygningsloven eller veiledningsmateriell pålegger kommunen å bekoste kartlegging/utredning for konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel?

Departementet kan bekrefte at det verken i plan- og bygningsloven, forskriften eller veiledningsmateriellet står noe direkte om at kommunen skal bære kostnadene. Som det framgår av teksten over, sier regelverket kun at kommunen plikter å gjennomføre de nødvendige utredningene i kraft av at kommunen er forslagsstiller av kommuneplanens arealdel og planmyndighet. I dette ligger at kommunen må stå for kostnadene på kommuneplannivå.

4. Hvis svarene på spørsmål 1–2 er ja, kan departementet utarbeide en kort tekst som klargjør dette, slik at kommuner og Statsforvalteren kan bruke den til veiledning?

Departementet foreslår følgende tekst, som kan brukes som veiledning:

Når det gjelder arealinnspill til kommuneplanens arealdel, kan ikke kommunen pålegge innsender å oppfylle kravene om utredning fastsatt i forskrift om konsekvensutredninger. Kommunen må selv enten innhente eksisterende stedfestet informasjon (ulike data fra det offentlige kartgrunnlaget mv.) om aktuelle temaer, utarbeide dem selv eller sette ut kartleggingsoppdrag som kommunen selv må bekoste.

Dersom innsender i forbindelse med utarbeidingen av kommuneplanens arealdel, tilbyr kommunen allerede gjennomførte kartlegginger innenfor nasjonale standard, plikter kommunen å kvalitetssikre at kartleggingen er gjennomført i henhold til gjeldende metoder og standarder dersom kommunen ønsker å legge kartleggingen til grunn.