§ 6-7 - Fritak for taushetsplikt for ansatte i barneverntjenesten - barneloven § 41

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnr. 1996/07688 E KJR/JEW
Dato: 06.12.1996

 

Fritak for taushetsplikt for ansatte i barneverntjenesten - barneloven § 41


Vi viser til brev 18 juni 1996 hvor Barne- og familiedepartementet ber om Justisdepartementets syn på forholdet mellom bestemmelsene i barneloven § 41 og tvistemålsloven § 204 nr 2 og reglene om barnevernets taushetsplikt etter barnevernloven § 6-7 og forvaltningsloven §§ 13 ‑ 13 e.

Vi beklager at vi ikke har kunnet gi svar tidligere.

1       Justisdepartementet antar at retten ikke uten samtykke fra fylkesmannen eller den som har krav på taushet kan ta imot opplysninger som barneverntjenesten er blitt kjent med i sitt arbeid og som ikke er innhentet til bruk i en tvist mellom partene om foreldreansvar for eller samværsrett med barnet. Dette gjelder både når opplysningene gis i en skriftlig uttalelse og når de gis muntlig under vitneavhør. Retten kan imidlertid overprøve fylkesmannens nektelse av samtykke etter tvistemålslovens regler.

Bakgrunnen for Justisdepartementets syn fremgår under punkt 2-5 nedenfor.

2       Barneloven § 41 regulerer bruk av sakkyndige, barneverntjenesten og sosialtjenesten i saker om foreldreansvar. Bestemmelsen lyder:

"I saker der det trengst, bør sakkunnige, barneverntenesta eller sosialtenesta uttale seg før det vert teke avgjerd".

Tvistemålsloven § 204 nr 2 regulerer rettens adgang til å ta imot vitneforklaring om taushetsbelagte opplysninger. Tvistemålsloven § 204 nr 2 første ledd første punktum lyder:

"Retten må ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune eller teleoperatør, om ikke departementet gir samtykke".

Ved forskrift 14 januar 1994 nr 25 er Barne- og familiedepartementets myndighet etter tvistemålsloven § 204 nr 2 delegert til fylkesmannen.

Fylkesmannen kan bare nekte samtykke der vitneprovet vil utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold, jf tvml § 204 nr 2 annet punktum.

Ansatte i barneverntjenesten har taushetsplikt med hensyn til det som de har fått kunnskap om i forbindelse med tjenesten, jf barnevernloven § 6-7 første ledd og forvaltningsloven § 13.

3       Som det fremgår av tvistemålsloven § 204 nr 2, er lovens utgangspunkt at retten ikke må ta imot muntlig forklaring om forhold som vitnet har taushetsplikt om. Det følger av tvistemålsloven § 251 nr 2 at den samme regel gjelder ved fremlegging av dokumenter som barneverntjenesten har. Justisdepartementet antar videre at regelen også må gjelde når retten uten hinder av tvistemålsloven § 197 mottar forklaring i form av en skriftlig uttalelse, slik det skjer med hjemmel i barneloven § 41.

Justisdepartementet la i forhold til den tidligere lov 21 desember 1956 nr 9 om born i ekteskap (jf dens § 9 første ledd) til grunn at barnevernsnemnda kunne gi uttalelse uten hensyn til den taushetsplikt som gjaldt etter barnevernloven. Etter det vi kan se, er forholdet mellom barneverntjenestens taushetsplikt og dens uttalelser til retten i saker om foreldreansvar og samværsrett ikke drøftet i forarbeidene til barneloven eller til senere endringslover.

4       Forvaltningsloven § 13 f annet ledd bestemmer at en regel om opplysningsplikt viker for forvaltningslovens regler om taushetsplikt, hvis ikke bestemmelsen "fastsetter eller klart forutsetter" noe annet. Justisdepartementet antar at § 13 f annet ledd også må gjelde for en regel som barneloven § 41 om plikt til å gi uttalelse til domstolene i en rettssak. Vi kan ikke se at det i ordlyden i § 41 eller i forarbeidene foreligger slike holdepunkter som fvl § 13 f forutsetter for at opplysningsplikten skal gå foran taushetsplikten.

Taushetsplikten etter barnevernloven § 6-7 jf fvl § 13 gjelder imidlertid ikke i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker, jf fvl § 13 a nr 1.

Etter fvl § 13 b første ledd nr 2 kan barneverntjenesten videre gi opplysninger til retten som den har mottatt eller innhentet for den aktuelle tvist om foreldreansvar eller samværsrett. Rekkevidden av § 13 b nr 2 kan være noe usikker i barnefordelingssaker, men Justisdepartementet er tilbøyelig til å anta at bestemmelsen også vil omfatte opplysninger mottatt eller innhentet for en tidligere tvist mellom de samme parter om foreldreansvar for eller samværsrett med barnet. Opplysninger som barnevernstjenesten har fått i annen sammenheng vil derimot ikke gå inn under fvl § 13 b første ledd nr 2.

5       Det følger av reglene nevnt under 2 ovenfor at fylkesmannen kan frita barnevernstjenesten for taushetsplikt i samband med uttalelse til barnevernsnemnda, jf særlig tvistemålsloven § 204 nr 2 første ledd.

Etter tvml § 204 nr 2 annet ledd kan retten overprøve fylkesmannens beslutning om å samtykke eller nekte samtykke etter første ledd ut fra en avveining mellom hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning