Prop. 1 S (2014–2015)

FOR BUDSJETTÅRET 2015 — Utgiftskapitler: 1700–1795 Inntektskapitler: 4700–4799

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Omtale av særlige tema

5 Informasjonssaker

5.1 Utredning av den fremtidige vernepliktsordningen

Forsvaret har i dag behov for vernepliktige, og rekrutteringen til førstegangstjenesten er god. Det er også bred politisk enighet om å beholde verneplikten. Likevel har verneplikten til en viss grad vært gjenstand for diskusjon de senere årene. Dette skyldes i stor grad at et moderne og høyteknologisk forsvar med et nytt operasjonsmønster medfører andre behov for kompetanse og ferdigheter hos de vernepliktige enn tidligere. Regjeringen vil modernisere og utvikle vernepliktsordningen i tråd med Forsvarets fremtidige behov. Det vil bli nedsatt et eksternt og politisk ledet utvalg som skal utrede de fagmilitære, forsvarspolitiske og samfunnsmessige aspektene ved verneplikten, og anbefale en fremtidig innretning for den allmenne verneplikt.

5.2 Utredning av personellordninger, herunder befalsordningen

I tråd med Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid», ble det i 2013 satt i gang et arbeid for å utrede og fremme forslag til rammeverk for fremtidige personellordninger, herunder befalsordningen. Målsettingen er å få en mer helhetlig sammenheng mellom personellordningene for å legge til rette for en mer hensiktsmessig bevegelse av kompetanse, innad og på tvers av personellkategoriene. Regjeringen har som målsetting å modernisere befalsordningen og innføre et spesialistkorps etter NATO-standard. Et fremtidig spesialistkorps skal være tilpasset norske forhold og forsvarsgrenenes behov.

Forsvarssektorens kompetansebehov skal være styrende. Dette betyr at man i tilsettingsprosesser skal finne frem til best egnet kandidat med rett kompetanse, uavhengig av om stillingen tidligere har vært definert som militær eller sivil. Militære skal bekle stillinger der militær kompetanse er påkrevet, mens sivile kan rekrutteres og benyttes i stillinger der det ikke er behov for militær kompetanse.

Sektorens behov for spesialistkompetanse og fleksibilitet må ivaretas. Spesialisering krever også styrket kompetanse på flere områder. Utredning av nye personellordninger er en integrert del av kompetansereformen og har klare grensesnitt mot en rekke andre prosjekter i reformen. Utredningen ivaretar sektorperspektivet, bl.a. for å understøtte sentrale målsettinger med reformen. Samtidig skal særegenheter ved etaten Forsvaret, og spesielt for militært ansatte, ivaretas.

5.3 Oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge» (2014–2017)

Oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge» (2014–2017) ble lansert 26. august 2014. Planen er utviklet i samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet, i tillegg til Forsvarsdepartementet. Det tverrsektorielle samarbeidet har vært avgjørende for de gode resultatene av handlingsplanen for 2011–2013.

Målet med oppfølgingsplanen er ytterligere å øke anerkjennelsen og ivaretakelsen av norsk personell som er, eller har vært, i internasjonal tjeneste for Norge. Målgruppen er alle norske statsborgere fra utenriks-, justis- eller forsvarssektoren, som deltar i fredsbevarende, fredsopprettende eller statsbyggende innsats i andre land.

Planen bygger videre på St.meld. nr. 34 (2008–2009), og på handlingsplanen «I tjeneste for Norge» (2011–2013). Dokument 3:9 (2013–2014) «Riksrevisjonens undersøkelse av ivaretakelse av veteraner fra internasjonale operasjoner», nyere forskningsrapporter og evalueringer som er gjennomført i kjølvannet av handlingsplanen, danner grunnlag for tiltakene. Samfunnsmålet er å ivareta det sektorovergripende ansvaret for anerkjennelse og ivaretakelse av personellet som gjør internasjonal tjeneste, og deres familier. Samtidig understrekes behovet for økt kompetanse, spesielt i sivil sektor, og behovet for økt samhandling mellom sektorene.

Forsvaret har iverksatt mange tiltak for å forbedre situasjonen for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner. Sivil sektor vil, bl.a. gjennom tiltak i oppfølgingsplanen, ta et større ansvar for å sikre at personellet og deres familier får riktige tjenester. Økt kompetanse, samt tettere og mer effektiv samhandling mellom sektorene, spesielt på kommunenivået, er derfor det bærende elementet i denne oppfølgingsplanen.

5.4 Revisjon av sikkerhetsloven

Lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhet (sikkerhetsloven) er under revisjon, jf. omtale i Prop. 1 S (2013–2014). Arbeidet ledes av Forsvarsdepartementet, med deltakelse fra Justis- og beredskapsdepartementet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Målsettingen er å sende et lovforslag ut på bred, alminnelig høring i løpet av 2015.

5.5 Helhetlig revisjon av personellovene i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har iverksatt arbeidet med en helhetlig revisjon av lov 29. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet, lov av 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikten og lov 2. juli 2004 nr. 59 om forsvarspersonell (personellovene). I revisjonsarbeidet vurderes personellovene slått sammen og gjort tidsmessig relevante med tanke på gjeldende organisering av Forsvaret. Det skal også vurderes om det er andre lover som er relevante å ta inn i en felles lov.

Formålet med en helhetlig revisjon av personellovene er å gjøre regelverket lettere tilgjengelig og språklig oppdatert, og samtidig sikre større forutsigbarhet og legitimitet. Lovrevisjonen er valgt ut som ett av fire lovprosjekter i utviklingsprosjektet «Klare lover for innbyggerne». Revisjonen vil kunne omfatte endringer på bakgrunn av utredningen av personellordningene, herunder befalsordningen, og modernisering av førstegangstjenesten i tråd med Forsvarets behov. Revisjonen skal i utgangspunktet ikke påvirke eller legge føringer for den framtidige innretningen av vernepliktens innhold, forholdet mellom Heimevernet og Hærens rolle, eller øvrige aspekter i forsvarsplanleggingen. Målsettingen er å legge frem et lovforslag for Stortinget i løpet av 2015.

5.6 Troms militære sykehus

Pasientvirksomheten ved Troms militære sykehus (TMS) er lagt ned fra 30. juni 2014, jf. Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) og Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013– 2014).

I samarbeid med prosjekteier Bardu kommune og Helse Nord, har Forsvaret deltatt i arbeidet for å etablere et Indre Troms medisinske samhandlingssenter (ITMS). Forsvaret har tilrettelagt for at så mye som mulig av basehelsetjenesten i Indre Troms skulle samlokaliseres i et ITMS. Partene har besluttet å avslutte prosjektet. Samarbeidet med det sivile helsevesenet skal videreutvikles for å øke kompetansen, sikre tilgang på helsepersonell og sikre at våre soldater tilbys en god medisinsk behandling. Felles løsninger og sambruk av infrastruktur skal søkes der dette er hensiktsmessig og kostnadseffektivt.

5.7 Oppdatering av nasjonale og allierte operative planer

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i NATOs nærområder gjør at både Norge og NATO har sett et behov for å revidere og oppdatere sine strategiske og operasjonelle planer for forsvar av Norge og alliansen. Disse planene danner grunnlaget for en rask og tilpasset respons på militære tiltak fra en motstander, og er viktig for en god operativ evne. Oppdaterte planverk bidrar videre til at trening og øving kan gjennomføres i en mest mulig realistisk ramme. Gjennom dette styrkes også den operative evnen.

Arbeidet med planverket forventes å være en prioritert aktivitet nasjonalt og i NATO gjennom hele 2015. Planleggingen vil bidra til å klargjøre hvilke behov og krav som gjelder i dagens og fremtidens sikkerhetspolitiske situasjon. NATOs planlegging vil videre bidra til å klargjøre hvilke forventninger alliansen har til norsk evne for mottak av allierte forsterkninger, både mht. norske styrker og til hvilke behov for støtte allierte forsterkninger vil kunne ha.

5.8 NATOs toppmøte i Wales

Toppmøtet i Cardiff markerte et viktig punkt i alliansens historie. To tiår med store militære operasjoner utenfor NATOs kjerneområde er på vei til å avsluttes, samtidig som den folkerettsstridige russiske anneksjonen av Krim, samt en bekymringsfull utvikling i Midtøsten og Nord-Afrika, understreker at alliansen fortsatt må kunne ivareta alle NATOs kjerneoppgaver: kollektivt forsvar, krisehåndtering og sikkerhetssamarbeid med partnere.

Toppmøtet ga et samlet og tydelig budskap overfor Russland om alliansens fordømmelse av de russiske handlingene i Ukraina. Alliansen vil iverksette nye tiltak for å demonstrere at NATOs solidaritet er udelelig. NATOs stats- og regjeringssjefer konkluderte med at alliansens evne til kollektivt forsvar skal styrkes. En plan for å bedre alliansens reaksjonsevne, Readiness Action Plan, ble vedtatt under toppmøtet. Planen inneholder en rekke tiltak som vil styrke alliansens evne til kollektivt forsvar og til å møte nye trusler, eksempelvis økt regional kompetanse og situasjonsbevissthet i egne nærområder, samt styrket evne til fleksibel og hurtig bruk av alliansens militære styrker. Det skal videre etableres en ny reaksjonsstyrke innenfor Nato Response Force med svært kort reaksjonstid, og NATO skal også bedre sin evne til å motstå digitale angrep i den øvre delen av krisespekteret.

Det nære transatlantiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet ble bekreftet, og skal styrkes. Det er en målsetting etter toppmøtet at forsvarsbudsjettene i Europa økes for å unngå store mangler i forsvarsstrukturene hos europeiske land, og for å redusere den skjeve byrdefordelingen mellom Europa og USA. For å gi økt forsvarsevne i Europa vektlegges også flernasjonale samarbeidsinitiativ slik som Framework Nations Concept og Joint Expeditionary Force. Norge annonserte i Wales at vi vil bidra til begge initiativene.

Overgangen fra ISAF til den nye operasjonen Resolute Support Mission fra 2015 vil innebære en sterkt redusert internasjonal militær tilstedeværelse i Afghanistan. Alliansen bekreftet sin videre støtte til Afghanistan.

Under møtet hedret stats- og regjeringslederne alle de som har tjenestegjort i operasjoner ute, og de allierte landene er enige om å utveksle erfaringer om hvordan de best kan ivareta og følge opp sine veteraner.

Samarbeidet med partnerland skal styrkes for å ivareta evnen til å operere sammen også etter at ISAF avsluttes. Toppmøtet la for øvrig vekt på at alliansen skal styrke kontakt og samarbeid med viktige partnerland og andre internasjonale organisasjoner.

5.9 Helhetlig evaluering av Afghanistanengasjementet

Regjeringen har besluttet å nedsette et uavhengig utvalg som skal gjennomføre en helhetlig evaluering av den samlede norske innsatsen i Afghanistan i perioden 2001–2014. Utvalget vil være sammensatt av eksperter som samlet dekker et bredt spekter av erfarings- og kompetanseområder. Hensikten med evalueringen er å trekke lærdom av de erfaringer som er gjort gjennom hele perioden, og vil omfatte militær innsats så vel som humanitær- og utviklingsbistand.

Utvalget starter arbeidet så snart som mulig etter 1. januar 2015, og skal ha ferdigstilt arbeidet innen 1. juni 2016. Utenriksministeren og forsvarsministeren vil motta statusrapporter underveis etter nærmere avtale med utvalgslederen. Stortinget vil bli holdt orientert på dertil egnet måte. Den endelige rapporten offentliggjøres snarest etter ferdigstilling.

Kostnadene forbundet med evalueringen vil bli fordelt mellom Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.

5.10 Samarbeid mellom Forsvarets museer og Norsk Luftfartsmuseum

Regjeringen viser til St. prp. nr. 57 (1996–97) «Om investeringar i Forsvaret» og Innst. S. nr. 303 (1996–1997). I forbindelse med Forsvarets relokalisering på Gardermoen og behovet for å finne egnede lokaler for den gjenværende delen av Forsvarets flysamling, besluttet Stortinget at Forsvarsdepartementet ga Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet tilfredsstillende muligheter til å utforme, utvikle og drive en publikumstilpasset utstilling.

Stiftelsen er ikke lenger i stand til å oppfylle Stortingets forutsetning om driften av en publikumstilpasset utstilling. For å ivareta og oppfylle behovet for å formidle nasjonal sivil og militær luftfartshistorie, vil regjeringen vurdere et tettere samarbeid mellom Forsvarets museer og Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.

6 Sektorovergripende klima- og miljøpolitikk

Forsvarssektoren følger den nasjonale miljøpolitikken og skal ivareta sektoransvaret på miljøområdet. Forsvaret har et selvstendig ansvar for å finne gode løsninger og effektive virkemidler for å redusere belastningen på miljøet. Forsvarets miljøutfordringer er spesielt knyttet til at bruk av materiell, trening og øving kan påføre omgivelsene støyplager og skader på natur og miljø. Forsvarssektorens system for miljøstyring skal bidra til at miljø- og samfunnsansvar er en integrert del av alle plan- og beslutningsprosesser. Sentralt i miljøstyringssystemet er forpliktelse til kontinuerlig forbedring av miljøstatus. Miljøvernarbeidet i forsvarssektoren omfatter både forebygging av forurensning, reduksjon av klimagassutslipp og fortsatt betydelig innsats for opprydding etter tidligere tiders forurensning. Det utarbeides årlig en miljøredegjørelse og et miljø- og klimaregnskap for forsvarssektoren som er åpent for allmennheten.

6.1 Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Det skal ikke medføre fare for alvorlig forurensning fra forurenset sjøbunn ved Forsvarets installasjoner. Det gjennomføres derfor omfattende tiltak for å rydde opp i sjøbunn som er forurenset som følge av tidligere tiders virksomhet. Opprydding av sjøbunn i Ramsund, for å stanse spredning av miljøgifter til vannmasser og redusere risiko for opptak i organismer, er gjennomført, og miljøtilstanden skal overvåkes kommende år. I samarbeid med sentrale og lokale myndigheter og samarbeidsparter forberedes tiltak for opprydding av forurenset sjøbunn ved UVB-bunkeren i Bergen og i Horten indre havn.

Forsvarets utrangerte skyte- og øvingsfelt ryddes for eksplosivrester og miljøsaneres for å redusere risiko for helse og miljø før feltene blir tilbakeført til sivile formål. Det gjennomføres forebyggende tiltak på eksisterende skyte- og øvingsfelt for å redusere fremtidig utlekking av tungmetaller og andre miljøfarlige stoffer som følge av Forsvarets ammunisjonsbruk.

Nasjonale mål for bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal følges opp. Bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier er en stor utfordring for forsvarssektoren, og det skal kontinuerlig arbeides for å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en trussel mot helse og miljø. Det er et mål å stanse eller redusere vesentlige utslipp og spredning av miljøgifter innen 2020.

Det har vært en vesentlig forbedring i kvaliteten på kildesortering av alt avfall ved Forsvarets etablissementer de senere årene. Forbedrede og nye miljøstasjoner skal legge til rette for en best mulig avfallshåndtering og økt grad av gjenvinning av avfallsressursene. Det skal legges vekt på at farlig avfall håndteres forsvarlig slik at det ikke medfører fare for helse eller miljø.

6.2 Naturmangfold

Forsvarssektoren er en av landets største eiendomsforvaltere, med til dels store og svært varierte arealer spredt over hele landet. Store landområder benyttes som skyte- og øvingsfelt, og det legges betydelig ressurser i å forebygge skade på naturen, både under utdanning og trening og ved større øvelser.

Forvaltning av forsvarssektorens eiendommer skal være kunnskapsbasert, og kompetanse om naturmangfoldloven skal legge til rette for naturfaglige vurderinger i planer og ved gjennomføring av aktiviteter og tiltak. Kunnskap om naturmangfoldet i Forsvarets skyte- og øvingsfelt, som ble kartlagt i perioden 2002–2004, skal holdes ved like. Det har skjedd endringer siden forrige kartlegging både mht. hva som kartlegges og hvordan natur vektlegges, og det er derfor satt i gang et arbeid for oppdatering av kunnskapsgrunnlaget.

Tilbakeføring av Forsvarets utrangerte skytefelt til sivile formål omfatter, i tillegg til rydding av eksplosivrester, bl.a. fjerning eller sikring av forurenset grunn, sikring mot miljøskadelige utslipp, fjerning av bygg, anlegg og veier, landskapsforming og etablering av ny vegetasjon. Det skal legges vekt på at det lokale dyrelivet i minst mulig grad forstyrres under tilbakeføringsperioden. Rydding og miljøsanering av skyte- og øvingsfelt er omtalt under del II, kapittel 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg.

6.3 Kulturminner og kulturmiljøer

Kulturminner og kulturmiljøer i forsvarssektoren skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser, og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning. De nasjonale festningsverkene er viktige kulturminner og skal sikres for dagens og fremtidens generasjoner. Forsvarssektoren skal ha kunnskap om forekomster av kulturminner og kulturmiljøer i øvings- og operasjonsområdene. Det utføres kartlegging, arkeologiske utgravinger og merking av arkeologiske kulturminner i Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Ved større øvelser utarbeider Forsvaret øvingskart med informasjon om kulturminner i øvelsesområdet slik at skader kan unngås, og det settes restriksjoner for militær aktivitet nær kulturminner. Tilstandsvurdering og vedlikehold av nasjonale festningsverk omtales under del II, kapittel 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg.

6.4 Klima og luftforurensning

Forsvarssektoren skal utfase bruk av fossil olje til oppvarming slik at utslipp av klimagasser reduseres vesentlig. I samarbeid med Enova SF gjennomfører Forsvarets energiledelsesprogram tiltak for å effektivisere energiforbruket i bygg og anlegg. Energiledelsesprogrammet har gjennom fase 2 (2012–2017) som mål å oppnå en samlet besparelse på 150 GWh i 2016 sammenlignet med 2006. Det gjennomføres omfattende prosjekter for å konvertere varmesentraler fra olje- og elektrisitetskjeler til bioenergi, varmepumper eller tilknytning til fjernvarme. Det er en målsetting å redusere utslipp av klimagasser fra oppvarming med 70 pst. i 2016 sammenlignet med 2006. Det skal videre gjennomføres tiltak med målsetting om å fase ut oljebasert oppvarming som grunnlast innen utgangen av 2018. For å redusere fremtidig energibehov, settes det krav til energieffektivitet ved nye bygg, bl.a. ved at det settes krav til høyeste energimerkeklasser og at nye bygg skal baseres på passivbygg- eller nullenergibyggnivå.

Det legges aktivt til rette for at administrative kjøretøyer i størst mulig grad skal være ladbare, basert på null- eller lavutslippsteknologi.

Forsvarssektoren skal utarbeide årlig klimaregnskap basert på internasjonale standarder.

6.5 Miljøansvar ved forsvarssektorens anskaffelser

Forsvarssektoren er en stor innkjøper av bygg og materiell, varer og tjenester, og kan påvirke og stimulere leverandører til å utvikle og prioritere løsninger som er miljøvennlige og holder et etisk forsvarlig nivå. Det skal stilles miljøkrav når forsvarssektoren inngår avtaler om anskaffelser over investering og ved inngåelse av rammeavtaler for driftsanskaffelser. Forsvarssektoren skal sikre at leverandører dokumenterer at leveranser ikke bryter med relevante ILO-konvensjoner og FNs barnekonvensjon.

7 Oppfølging av § 1a i likestillingsloven

7.1 Forsvarsdepartementet

Arbeid med likestilling i Forsvarsdepartementet er en naturlig del av, og integrert i, departementets daglige virksomhet. I 2013 var det 383 personer ansatt i Forsvarsdepartementet. Av disse er 33 pst. kvinner, mot 34 pst. i 2012.

Av arbeidsstyrken på 383 er det 92 militære stillinger. Andelen kvinner på sivil side utgjorde 40,6 pst. i 2013 mot 41 pst. i 2012. På militær side utgjorde andelen kvinner 10,9 pst. i 2013 mot 12 pst. i 2012.

Det har vært en økning når det gjelder kvinner i lederstillinger. Det var 40 pst. kvinner i lederstillinger i Forsvarsdepartementet i 2013 mot 37,1 pst. i 2012. I toppledergruppen på åtte, var det tre kvinner i 2013.

Forsvarsdepartementet ønsker å rekruttere og beholde kvinner på alle nivå og funksjoner i organisasjonen. Departementet er særskilt oppmerksom på områder der kvinneandelen er lav. Alle ledere med personalansvar er ansvarlige for at likestillingsaspektet er vurdert ved all rekruttering til Forsvarsdepartementet.

Forsvarsdepartementets interne statistikk for lønn og personell viser at differansen mellom kvinner og menn på gjennomsnittslønn for ledere i 2013 var på 2,4 lønnstrinn mot 1,9 lønnstrinn i 2012 i favør av menn. På saksbehandlernivå er forskjellen mellom kvinner og menn i 2013 4,9 lønnstrinn mot 4,1 lønnstrinn i 2012 i favør av menn. Departementet ser at det har vært en økning i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og det arbeides bevisst for å utligne disse.

Sykefraværet i Forsvarsdepartementet har økt siden 2012. Det gjelder både totalt og fordelt på kvinner og menn. I 2013 var sykefraværet 4,3 pst., mot 3,1 pst. i 2012. I 2013 var sykefraværet for kvinner på 7,5 pst., mot 6,4 pst. i 2012. Sykefraværet for menn var 2,8 pst. i 2013, mot 2,3 pst. i 2012.

Bruk av overtid i Forsvarsdepartementet har gått litt ned og var i 2013 fordelt med 23,4 pst. for kvinner og 76,6 pst. for menn, mot 23,7 pst. for kvinner og 76,3 pst. for menn i 2012.

Statistikk for avvikling av foreldrepermisjon viser en fordeling i 2013 på 50 pst. for kvinner og 50 pst. for menn. Tilsvarende fordeling i 2012 var 64 pst. for kvinner og 36 pst. for menn.

Forsvarsdepartementet har en livsfasepolitikk som gjelder alle ansatte. Arbeidsgiver gir rom for at arbeidstakere har ulike behov i ulike faser av sitt yrkesaktive liv. Det blir gitt individuell tilrettelegging, i særlig grad for småbarnsforeldre, gravide, langtidssyke og eldre arbeidstakere.

Ved utlysning av ledige stillinger blir det opplyst at Forsvarsdepartementet er en IA-bedrift, som vil legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Forsvarsdepartementet var et av de departementene som i 2013 deltok i trainee-programmet i departementsfellesskapet, som ble satt i gang for å ansette unge personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne. Forsvarsdepartementet ansatte en kandidat fra dette programmet.

I tillegg hadde Forsvarsdepartementet i 2013 også en kandidat på praksisplass fra en NAV-bedrift.

Økt mangfold gir større erfaringsgrunnlag og ny og variert kompetanse. For å stå fram som troverdig i dagens samfunn, er det viktig at Forsvarsdepartementet er en inkluderende arbeidsplass hvor ingen blir diskriminert.

Ledige stillinger blir utlyst på nettstedet www.inkludi.no, som retter seg særskilt mot søkere med flerkulturell bakgrunn. Personer med flerkulturell bakgrunn blir oppfordret til å søke.

7.2 Forsvaret

Forsvaret har som mål å øke kvinneandelen blant tilsatt personell, herunder befal, vervede og sivile, og å få flere militære og sivile kvinner inn i ledende stillinger. Det er også en målsetting å øke andelen kvinner i førstegangstjenesten, både for å bedre representativiteten sammenlignet med samfunnet ellers og for å øke rekrutteringsgrunnlaget til militære stillinger.

Pr. 31.desember 2013 var det 17 166 årsverk i Forsvaret. Totalt sett utgjorde kvinneandelen 18 pst. i 2013 mot 16 pst. i 2012. På sivil side utgjorde kvinneandelen 32,8 pst. i 2013, tilsvarende 2012. På militær side utgjorde kvinneandelen 9,7 pst. i 2013 mot 9,1 pst. i 2012. Militært ansatte utgjorde i overkant av to tredeler av årsverkene i Forsvaret.

Det har de senere årene vært en betydelig økning i antall kvinner på oberst-/kommandørnivå og høyere. I 2007 var det tre kvinnelige offiserer på dette nivået. I 2013 var det ni kvinner, hvorav to var blant Forsvarets toppledere, noe som er uendret fra 2012. Det er samtidig verdt å merke seg at tilsetting eller avgang av en kvinne vil gjøre stor forskjell på dette nivået fordi antallet lederstillinger er relativt lavt.

Forsvarets interne lønns- og personalstatistikker gir en oversikt over likheter og forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder stillingskategori og lønn. Forsvaret har gjennom flere år arbeidet for å utjevne kjønnsmessige lønnsforskjeller.

For ledernivået i Forsvaret var det en positiv differanse i kvinners favør mht. gjennomsnittslønn i 2013. På saksbehandlersiden er differansen i kvinners favør for 2013. For mellomledernivået er det fortsatt en differanse i menns favør. Utviklingen viser at Forsvarets arbeid med likelønn er på riktig vei.

Det totale sykefraværet i Forsvaret har vært på 3 pst. i 2013. Dette er en reduksjon på 0,1 pst. sammenlignet med 2012, og er fortsatt på et lavt nivå ift. samfunnet for øvrig. Konkret er det menn (mannlige offiserer) som kommer særskilt positivt ut i statistikken når det gjelder sykefravær. I 2013 var sykefraværet blant kvinner på 5,7 pst. mot 5,9 pst. i 2012.

Statistikk for avvikling av foreldrepermisjon i 2013 viser en fordeling på 20 pst. for kvinner og 80 pst. for menn. Tilsvarende fordeling i 2012 var 69,5 pst. for kvinner og 30,5 pst. for menn.

Kvinneandelen blant de militært tilsatte i Forsvaret har økt noe fra 2012, og slik sett fortsetter den positive trenden. Etaten må arbeide videre for å tiltrekke seg den kompetansen som kvinner representerer, og samtidig oppnå den generelle målsettingen om 20 pst. kvinner blant militært tilsatte innen 2020. Forskning gir økt kunnskap om temaet, og gir også gode råd til hvordan Forsvaret kan lykkes bedre i å rekruttere og beholde kompetente kvinner. Det har gjennom de siste tiårene vært iverksatt ulike tiltak, og Forsvaret har trukket lærdommer av disse. Nå arbeides det målrettet med å utvide kompetansemangfoldet, og ikke minst forventes det at allmenn verneplikt, som foreslås innført fra 2015, på sikt vil gi god effekt også når det gjelder antall kvinnelige tilsatte i uniform. Det er likevel viktig å minne om det til dels kjønnsdelte norske arbeidsmarkedet, der norske kvinner og menn fortsatt velger mer tradisjonelt enn i mange andre land vi kan sammenligne oss med.

Flere forskningsrapporter peker på kultur og holdninger som en medvirkende årsak. Mange kvinner oppfatter at det pågår en sterk reproduksjon av den mannsdominerte kulturen, og at det er sterke krefter som understøtter den dominerende kulturelle praksisen ved ulike avdelinger. En annen årsak er begrensede antall tjenestesteder i landet og disse tjenestestedenes lokalisering. Dette skaper en utfordring for å få til et godt tjenestemønster og karriereutvikling, som samtidig legger til rette for to-karrierefamilien. Forskning har vist at særlig kvinner søker seg til tjeneste på større tettsteder. Det pågår ulike forskningsprosjekter som har som målsetting å kartlegge hvorfor kvinner slutter i Forsvaret, og hva som får kvinner til å bli. Hensikten med disse prosjektene er å finne tiltak som kan iverksettes for å øke kvinneandelen.

Utviklingstrekkene viser en svak positiv trend når det gjelder andelen kvinner ved Forsvarets skoler og i førstegangstjenesten. Andelen kvinner ved befalsskolene har økt fra 14,9 pst. i 2011 til 20 pst. i 2013. Arbeidet med å rekruttere kvinner gir resultater, selv om progresjonen ikke er i samsvar med ambisjonene.

Sesjonsplikt for kvinner er blant de viktigste tiltakene for å øke kvinneandelen i Forsvaret. Sesjon stimulerer til rekruttering både til førstegangstjeneste, lærlingordning og befalsutdanning. Pliktig sesjon for kvinner ble innført i 2010. Dette sikrer at kvinner i aktuelle årskull får informasjon om Forsvaret, og gir mulighet for at de best skikkede og mest motiverte kan rekrutteres. Det forventes at pliktig sesjon for kvinner vil bidra til å øke kvinneandelen også i førstegangstjenesten. Med innføring av allmenn verneplikt 1.januar 2015, vil kvinner født i 1997 eller senere bli vernepliktige på lik linje med menn. Denne endringen medfører at Forsvaret får ytterligere et verktøy til å øke kvinneandelen. Forsvaret skal rekruttere de best egnede til førstegangstjeneste, og blant disse er det mange kvinner. Vi vet at mange av dem som gjennomfører førstegangstjeneste ønsker videre tjeneste i Forsvaret. Gjennom førstegangstjenesten som rekrutteringsmekanisme, vil dette på lengre sikt kunne bidra til å øke kvinneandelen blant ansatte i Forsvaret.

I tillegg er det gjennomført ulike leder- og karriereutviklingsprogram. Hensikten er å motivere kvinner til å søke ledende stillinger, samt videreutvikle dem som ledere. Karriereutviklingsprogrammene skal på sin side gi deltakerne en plattform som gjør at de kan kvalifisere seg til å søke stillinger på høyere nivå. Det gjennomføres også moderat kjønnskvotering ved seleksjon. Kvalifiserte kvinner oppfordres til å søke stillinger på oberst-/kommandørnivå og høyere samt på sivile lederstillinger.

Forsvarets verdigrunnlag sier at Forsvaret skal gjenspeile samfunnets mangfold. I et moderne forsvar har mangfold en egenverdi. Det kontinuerlige arbeidet med holdninger, etikk og ledelse brukes også for å bygge bevissthet rundt dette temaet.

7.3 Forsvarsbygg

Forsvarsbyggs HR-politikk er førende for alle HR-tiltak i virksomheten. HR-politikken deles inn i leder- og medarbeiderprinsipper, kompetansepolitikk, lønnspolitikk, livsfasepolitikk og arbeidsmiljøpolitikk. Likestilling inngår som eget tema i kompetanse- og lønnspolitikken.

I 2013 lå kvinneandelen i Forsvarsbygg på 40 pst., mot 39 pst. i 2012. Kjønn fordeler seg ujevnt innenfor de ulike stillingskategoriene i Forsvarsbygg. Kvinner utgjør flertallet innenfor renhold og administrative stillinger, mens menn utgjør flertallet i drifts- og ingeniørstillinger.

Blant ledere på nivå én, to og tre hadde Forsvarsbygg en kvinneandel på 23 pst. (29 kvinner blant totalt 126 ledere) ved utgangen av 2013. I toppledelsen var kvinneandelen noe høyere på 33 pst. (fire kvinner blant totalt 12 ledere, eksklusiv administrerende direktør).

Deltidsansatte utgjorde ca. 9,5 pst. av arbeidsstyrken i 2013, og blant disse var 74 pst. kvinner og 26 pst. menn. En stor del av deltidsstillingene finnes innenfor renhold, stillinger som primært er besatt av kvinner, og som gir et forholdsvis stort utslag på det totale sykefraværet.

Når det gjelder lønns- og stillingsnivåer er det små innbyrdes forskjeller mellom kvinner og menn. Innenfor samme stillingskode er det ingen vesentlige ulikheter mellom kjønnene.

I 2013 var sykefraværet i Forsvarsbygg på 5,4 pst. (økning fra 5,2 pst. i 2012). Kvinners sykefravær utgjør 57,7 pst. av totalen, og andelen for menn er 42,3 pst. Det registreres et høyt sykefravær blant renholdsmedarbeidere, og gruppen utgjør en stor andel av samlet sykefravær for kvinner og totalt i Forsvarsbygg.

Overtidsbruken i Forsvarsbygg utgjorde ca. 2 pst. av total arbeidstid i 2013. Dette fordeler seg med ca. 0,3 pst. for kvinner og ca. 1,7 pst. for menn.

I 2013 har 3,2 pst. av Forsvarsbyggs ansatte avviklet foreldrepermisjon. Dette fordeler seg med 1,2 pst. for kvinner og 2 pst. for menn.

Forsvarsbygg har som målsetting at arbeidsmiljøet skal preges av tverrfaglighet, mangfold og likestilling. Dette uttrykkes skriftlig i alle stillingsutlysninger. I samtlige innstillinger skal kjønnsbalansen i rekrutterende enhet redegjøres for, for å sette fokus på kjønnsmangfold.

Forsvarsbygg er en IA-bedrift, og i 2013 ble to personer tatt inn på hospitering fra NAV.

Forsvarsbygg gjennomførte tre seniorkurs i 2013. Kurset setter fokus på seniorer som viktige ressurspersoner og har en overordnet målsetting om å beholde seniorer lenger i aktivt arbeid.

7.4 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

I 2013 var 29 pst. av de ansatte ved NSM kvinner, mot 27,2 pst. i 2012, og 26,5 pst. i 2011. Antallet kvinner ansatt øker følgelig jevnt.

I 2013 var det 40 pst. kvinner på øverste ledernivå/direktører, mot 23 pst. i 2012. Det var i 2013 11 pst. kvinner på mellomleder/seksjonssjef-nivå, mot 6,3 pst. i 2012.

Økningen av kvinnelige ledere er meget positivt, og NSM arbeider for å øke den kvinnelige andelen av ledere på mellomledernivå. I NSMs kjernevirksomhet er fagmiljøene svært teknisk orientert, og innenfor disse miljøene har det tradisjonelt vært en lav kvinneandel. Over halvparten av direktoratets ansatte er tilsatt i tekniske stillinger. Det er ingen kvinner som er ansatt i noen av NSMs militære stillinger.

I 2013 var lønnsdifferansen mellom kvinner og menn på ledernivå i gjennomsnitt 2,5 ltr. i menns favør, mot 3 ltr. i menns favør i 2012. Når det gjelder saksbehandlernivå utgjorde differansen i gjennomsnitt 3,8 ltr i menns favør, mot 4,7 ltr. i menns favør i 2012.

I 2013 var sykefraværet 5,4 pst. for menn mot 5,2 pst. i 2012. For kvinner var sykefraværet i 2013 på 6,6 pst. mot 11,9 pst. i 2012. NSM vil fortsette arbeidet med å redusere sykefraværet.

I 2013 var 80 pst. av de som tok ut foreldrepermisjonen menn, og 20 pst. kvinner. I 2012 var fordelingen 40 pst. kvinner og 60 pst. menn.

NSM har fortsatt sitt arbeid med å få til en jevnere kjønnsfordeling ved ansettelser, bl.a. gjennom å oppfordre kvinner til å søke ledige stillinger, alltid kalle inn kvalifiserte kvinner til intervju og gjennom stands og tilstedeværelse på utdanningsinstitusjoners karrieredager. I tillegg brukes bilder med stor andel kvinnelige ansatte i profileringen av NSM for å synliggjøre virksomheten som en attraktiv arbeidsplass for begge kjønn.

NSM fortsetter også å søke å rekruttere enda flere kompetente kvinner til teknologiske stillinger. I avdelinger som har ansvar for kommunikasjon, drift og logistikk samt virksomhetsstyring, er kjønnsfordelingen jevnere.

NSM er en IA-bedrift, og følger de retningslinjer dette medfører. NSM vil i større grad søke å medta dette i det løpende HMS-arbeidet. NSM søker å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne, og iverksetter nødvendige tiltak basert på individuell vurdering. Pr. i dag har NSM én ansatt i varig tilrettelagt arbeid.

Det er krav om sikkerhetsklarering og nødvendig autorisasjon for samtlige stillinger i direktoratet. I enkelte tilfeller vil tilknytning til andre land kunne ha betydning for om en person kan sikkerhetsklareres og dermed få ansettelse i NSM. Imidlertid arbeider NSM med å søke å nyansere dette kravet.

7.5 Forsvarets forskningsinstitutt

FFI tilrettelegger for at instituttet har en sammensetning av ansatte som viser mangfold i alder, kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Målrettet rekrutteringsopplegg, gjennomarbeidet lønnspolitikk og bevisstgjøring av lederne, er tiltak FFI bruker for å oppnå dette. Det er et mål å øke kvinneandelen i de gruppene der denne andelen er lav.

Ved utløpet av 2013 hadde FFI 720 ansatte, hvorav 27,2 pst. kvinner. Andelen har gått noe ned fra 27,6 pst. i 2012. Kvinner innenfor gruppen vitenskapelige ansatte, forskere og ingeniører, har økt med åtte personer siste år og utgjør nå 21,2 pst. av gruppen, andelen var 20,6 pst. i 2012. I samme periode er antall kvinner i støttevirksomheten tilsvarende redusert, som innebærer at kvinneandelen totalt ved instituttet har gått noe ned.

FFI arbeider aktivt for å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Kvinneandelen i ledelsen har hatt en økning og var 18,3 pst. i 2013 mot 14,5 pst. i 2012. Instituttets ledergruppe bestod i 2013 av ni personer, alle disse var menn. En beslutning om å justere instituttets avdelingsstruktur medførte i 2013 en rekrutteringsprosess til tre avdelingssjefstillinger. Dette resulterte i at ledergruppen fra 1. januar 2014 vil utgjøre ti personer, ni menn og én kvinne.

Den vitenskapelige virksomheten er teknologitung, og FFI rekrutterer fra fag som er dominert av menn. Rekrutteringspolitikken er aktiv og målrettet, og FFI legger vekt på å rekruttere flere kvinner, spesielt til vitenskapelige stillinger. Dette har FFI lykkes med, og antallet kvinner i vitenskapelige stillinger har økt jevnt siden 2004. Dette gjenspeiler seg også i alderssammensetningen blant kvinnelige vitenskapelige ansatte, der 59 pst. av kvinnene er under 40 år, mens for menn er tilsvarende andel 36 pst. Dette skyldes i stor grad en bevisst innsats rettet mot unge, potensielle nye medarbeidere, som sommerstudenter, og profilering i kanaler rettet mot studenter. Blant sommerstudenter var andelen kvinnelige studenter 39 pst. av søkermassen, en økning på fire pst. Blant de som takket ja til sommerjobb var 26,7 pst. kvinner, en økning på 1,3 pst. fra 2012. FFI følger de samme retningslinjene som andre statsinstitusjoner for å sikre mangfold i alder, kjønn og bakgrunn. Det benyttes moderat kvotering for å øke kvinneandelen av sommerstudenter.

Det er ikke påvist lønnsdifferanse mellom kvinner og menn dersom utdanning, erfaring, alder og kjønn tas i betraktning. Kvinnelige forskere har i gjennomsnitt lavere årslønn enn mannlige forskere. Dette tilskrives lavere gjennomsnittsalder og erfaringsnivå. Gjennomsnittsalderen for mannlige forskere er 43 år, mens den for kvinner er 38 år. Det er ingen endring fra 2012.

Sykefraværet ved FFI var på 2,9 pst. i 2013, mot 3,6 pst. i 2012. Sykefraværet blant kvinner var på 5 pst. i 2013 mot 7,1 pst. i 2012. Menns sykefravær var på 2,1 pst. i 2013 mot 2,2 pst. i 2012.

Statistikk for avvikling av foreldrepermisjon ved FFI viser at 43 ansatte i 2013 tok ut foreldrepermisjon, fordelt på 16 kvinner og 27 menn. Fordelt på kalenderdager tok kvinnene ut i gjennomsnitt 180 dager i foreldrepermisjon, 44 flere dager enn i 2012, mens menn i gjennomsnitt tok ut 97 kalenderdager, 13 flere enn i 2012. For menn betyr dette at de i gjennomsnitt tar ut litt mer foreldrepermisjon avsatt til far enn minimumsnivået.

Andelen ansatte med utenlandsk statsborgerskap har de siste fire årene hatt en svak økning, men i 2013 er andelen den samme som i 2012, 2,8 pst. Den lave andelen må sees i sammenheng med at FFI har mange arbeidsoppgaver innenfor forskning som krever at den som utfører disse oppgavene har norsk statsborgerskap og er sikkerhetsklarert. Ansatte med innvandrerbakgrunn utgjorde 5,4 pst. i 2013, samme som året før.

Antall ansatte med nedsatt funksjonsevne er uendret. Rekruttering av personell med nedsatt funksjonsevne behandles på ordinær måte i tilsettingsprosessen iht. gjeldende lover og regler for hvordan dette skal registreres og behandles. For egne ansatte som får nedsatt funksjonsevne sørger FFI for tilrettelegging og omplassering ved behov, samt benytter bedriftshelsetjenesten som bistand i oppfølging av dem dette gjelder.

8 NATOs vurdering av Norge

NATO gjennomfører, som ledd i sin felles forsvarsplanprosess, regelmessige vurderinger av den enkelte nasjons forsvarsplaner og forsvarsinnsats. Ved siden av å gi beskrivende vurderinger av utviklingen innenfor ulike deler av forsvarssektoren, inneholder disse også anbefalinger til nasjonene om prioriteringer i det kontinuerlige arbeidet med å videreutvikle Forsvaret. Den siste vurderingen av Norge følger nedenfor og baserer seg hovedsakelig på informasjon fra 2013. Vurderingen, som ble ferdigstilt 27. mai 2014, er oversatt fra engelsk.

NATO-gjennomgang av forsvarspolitikk, styrkeplaner og ressursanvendelse 2012/2014 (Norge)

Moderniseringen av det norske forsvaret videreføres. Fortsatt prioriteres styrker av høy kvalitet og med god mobilitet og evne til samvirke, og som kan bidra i operasjoner også utenfor landets grenser. Til tross for finanskrisen og den økonomiske nedgangen er Norge i en sunn finansiell situasjon sammenlignet med de fleste alliansepartnerne. Det norske forsvaret opplever en periode med relativ stabilitet, og denne stabiliteten antas å fortsette også i fremtiden. Forsvaret er, og vil være, i stand til å påta seg hele spekteret av oppdrag for alliansen, i tillegg til å ivareta nasjonale forsvarsoppgaver. Alle hovedkapasiteter i det norske forsvaret kan bidra i operasjoner, også utenfor landets grenser.

Det er ingen vesentlige endringer i Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk. Som tidligere er den innrettet mot å trygge og fremme nasjonale og kollektive sikkerhetsinteresser gjennom tett samarbeid med andre land, primært gjennom NATO, men innenfor et overordnet FN-rammeverk. Norge bidrar også aktivt i det nordiske forsvarssamarbeidet (NORDEFCO)1, som har som formål å styrke landenes nasjonale forsvar, oppnå synergi samt legge til rette for fellesløsninger for å utvikle nødvendige kapabiliteter. Norge, uten selv å være EU-medlem, samarbeider tett med EU og har en samarbeidsavtale med European Defence Agency (EDA). Nordområdene vektlegges av Norge som et strategisk viktig område, også i et bredere allianseperspektiv. Norge er en sterk støttespiller i NATOs building integrity-initiativ.

Gjennomføringen av gjeldende langtidsplan for Forsvaret (2013 og videre), som ble vedtatt av Stortinget i 2012, er i gang. Anskaffelsen av inntil 52 nye F-35 kampfly (herunder fire treningsfly), som skal erstatte dagens 57 F-16, er et hovedelement. Anskaffelsen vil bli delvis finansiert gjennom en midlertidig øking av forsvarsbudsjettet på om lag NOK 22–28 milliarder i anskaffelsesperioden. Andre hovedmål er å forbedre landstyrkene, noe som vil gi høyere kvalitet og reaksjonsevne, samt en reform av kompetanse- og HR-området. Moderniseringen av Forsvaret prioriteres fortsatt. Forsvarsstrukturen har blitt vesentlig endret det siste tiåret. Hoveddelen av moderniseringen er nå gjennomført, med godt resultat.

Som en følge av terrorangrepene 22. juli 2011 er det gjennomført en bred gjennomgang av norske anti-terror kapabiliteter, herunder også Forsvarets bidrag. Som et grunnleggende prinsipp har politiet og andre sivile myndigheter ansvaret for å håndtere alvorlige hendelser og kriser i fredstid. Politiet er også ansvarlig for å håndtere terrorhandlinger på norsk territorium som ikke vurderes å ha en sikkerhetspolitisk dimensjon. Prosedyrer for militær bistand til politiet har blitt revidert for å sikre bedre tilgjengelighet i en krisesituasjon.

Norge har bidratt med om lag 4,6 pst. (ca. 430 personer) av sine samlede landstyrker i internasjonale operasjoner de siste to årene (2012–2013). Norge stiller med instruktører for opptrening av den afghanske hæren, og har bidratt med et polititreningslag i ISAF-operasjonen for ett års varighet fra mars 2013. Norge deltar med stabsoffiserer til ISAF-hovedkvarteret, ISAFs regionkommando nord samt til KFOR og flere FN-oppdrag. Norges evne til å bidra med styrker til NRF (NATOs reaksjonsstyrke) har vært begrenset for å gi økt prioritet til ISAF-operasjonen. Hvert halvår deltar Sjøforsvaret med ett minerydderfartøy i NATOs stående minerydderstyrker (SNMCMG) i inntil fire måneder. I første halvdel av 2014 bidro Norge med to fartøyer; ett fartøy fra 9. april til ut mai og ett fartøy fra 9. april og ut juni. Sjøforsvaret har ikke deltatt i NATOs stående maritime styrke (SNMG) siden 2005. Deltakelsen ble gjenopptatt i andre halvdel av 2013 ved deltakelse av en Fridtjof Nansen-klasse fregatt som flaggskip for SNMG 1 (NATOs stående maritime styrke 1). Som kommandofartøy ledet Norge operasjon Ocean Shield (OOS) fra juni til desember 2013. Norge planlegger å bidra med en fregatt i inntil fire måneder hvert år, og er også beredt til å bidra med Skjold-klasse korvetter, undervannsbåter, kystjegere og logistikkstøtte i de stående maritime styrkene og til NATO-øvelser. I 2014 vil en Fridtjof Nansen-klasse fregatt deployere til den USA-ledede øvelsen Rim of the Pacific (RIMPAC) i Stillehavet. Norge deltar med en fregatt som eskortefartøy, og kystjegere som styrkebeskyttelse, i Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons/ FN-operasjonen for å frakte kjemiske stridsmidler ut av Syria. Norge bidro med ett C-130J transportfly i ISAF-operasjonen fra midten av 2012 og ut 2013. Luftforsvaret har i første kvartal 2014 bidratt med to F-16 kampfly til NATOs periodiske tilstedeværelse på Island, for trening av luftovervåking og evne til avskjæring. De vil stille med et liknende bidrag til NATOs permanente luftovervåking over de baltiske stater i 2015. Seks F-16 kampfly er stilt tilgjengelige for NATOs hurtige reaksjonsstyrke fra 2014 og ut 2015. Norge stilte med 35 sivilt personell til støtte for operasjoner i 2012, og med to i 2013. Norges landstyrker (ekskl. Heimevernet) bestod i 2013 totalt av 10 201 personer. Av disse var 5 895 (58 pst.) også tilgjengelige for operasjoner i utlandet og 1 167 (11 pst.) kunne opprettholdes over tid. Norge har 34 fartøy over 300 tonn, hvorav alle (100 pst.) er tilgjengelige for operasjoner i utlandet og 12 (35 pst.) kunne opprettholdes over tid. Norge har også 109 luftfartøy (unntatt trening-, VIP, aerobatikk- og glidefly samt fly inne til tungt vedlikehold). 97 (89 pst.) luftfartøy er tilgjengelige for tidsmessige begrensede operasjoner i utlandet, og 18 (16,5 pst.) vil kunne være en del av et kontinuerlig bidrag.

Hovedelementet i landstyrkenes struktur er fortsatt en mekanisert infanteribrigade (Brigade Nord). Brigaden utgjør hovedelementet i det mobile landforsvaret. Innen 2020 vil den andre mekaniserte manøverbataljonen videreutvikles fra å være hovedsakelig vernepliktsbasert til en enhet av både vernepliktige og vervede soldater, med hovedvekt på sistnevnte. Brigaden vil da bestå av to mekaniserte bataljoner, hvorav en på høy beredskap, og en lett infanteribataljon på lavere beredskap, med hovedvekt av vernepliktig personell. Norge kan stort sett stille med de landstyrker som de er pålagt gjennom NATOs kapabilitetsmål. Taktisk brigadehovedkvarter (C2), ISTAR elektronisk krigføringskompani og ISTAR fjernrekognoseringstropp kan gjøres tilgjengelig for NATO, men de inngår vanligvis som en integrert del av Brigade Nord. Hærens hovedprioriteter er bl.a. videreutvikling av dagens brigadestruktur, med et høyere antall vervet personell, slik at to av de tre manøverbataljonene hovedsakelig bemannes av profesjonelle.

Den 1. januar 2014 ble Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialstyrker (FSK) samlet i en driftsenhet i Forsvaret – Forsvarets spesialstyrker (FS). FS vil inneha den administrative kommandoen og bestå av to underlagte taktiske enheter. Fra disse enhetene etableres gradvis kjernefunksjonene for et hovedkvarter til spesialstyrkekomponenten. Luftforsvaret kan stille med helikopter og fly som kan samvirke med spesialstyrker.

Beredskapsplanlegging og krisehåndtering i Norge tar utgangspunkt i prinsippene ansvar, likhet, nærhet og samvirke. Gjeldende ansvars- og myndighetshaver i fredstid videreføres også ved krise. Utenriksdepartementet vil normalt ha en ledende rolle, samt ansvar for nasjonal koordinering, ved håndtering av kriser i utlandet. Norge støtter en helhetlig, integrert tilnærming til operasjoner og vil bidra med sivile bidrag til stabilisering- og gjenoppbyggingsoperasjoner. Gjeldende nasjonale føringer tillater ikke sivile kapasiteter til stabilisering- og gjenoppbyggingsoperasjoner å inngå som en del av militære kontingenter.

Sjøforsvaret er i siste fase av moderniseringen. Alle de fem Fridtjof Nansen-klasse fregattene og fem nye Skjold-klasse korvetter er levert (i tillegg til at prototypefartøyet KNM Skjold har blitt oppdatert til samme status som de øvrige korvettene) og nærmer seg fullt operative. Fridtjof Nansen-klasse fregattene forventes å være fullt operative når de nye sjømålsmissilene (NSM), maritime helikoptre (NH90) og satellittkommunikasjon er fullt ut integrerte. De seks Ula-klasse undervannsbåtene blir fortløpende oppdatert slik at de kan være i tjeneste i hvert fall frem til 2020. I regi av Forsvarsdepartementet pågår det en utredning om hvorvidt undervannsbåtene skal levetidsforlenges eller erstattes. Et nytt logistikk- og støttefartøy planlegges levert i 2016. Maritime patruljefly og helikoptre bemannes og opereres av Luftforsvaret. Kystvakten har mottatt fem av de åtte planlagte NH90 maritime helikoptrene; de øvrige forventes levert innen 2020. Innen 2018 skal de seks NH90-helikoptrene som er utrustet for anti-overflate krigføring være innfaset i Kysteskadren. Ved å stille etterspurte enheter til rådighet oppfyller Norge NATOs kapabilitetsmål. Sjøforsvarets evne til å beholde nødvendig kompetanse, spesielt ingeniører, er fortsatt en bekymring. Lean-manning konseptet innebærer at det bare er tre og en halv besetning til å bemanne de fem fregattene i fredstid. Ammunisjonsbeholdningene er tilfredsstillende.

Luftforsvaret består av avanserte kamp- og transportkapabiliteter, som har evne til å deployere til, og operere fra, fremskutte baser, herunder også områder med krevende klimatiske forhold. Kampflyene disponerer et bredt spekter av avanserte luft-til-luft og luft-til-bakke våpen. Innfasingen av nye F-35 kampfly, som er forventet å nå full operativ kapasitet rundt 2025, vil ytterligere forbedre kampkraften. Ammunisjonsbeholdningene av presisjonsstyrte våpen tilfredsstiller store deler av NATO-kravet, og vil øke med ytterligere anskaffelser innen 2015. Utover F-16 kampfly har Norge begrensninger innenfor luftvern. Norge må søke støtte fra andre allierte ved operasjoner fra baser uten permanent infrastruktur. NASAMS utgjør den bakkebaserte luftvernkapasiteten, som også kan støtte landstyrker. Norge har ingen missilforsvarskapabiliteter, men utreder alternativer for å bidra til NATOs integrerte luft- og sivilforsvar. Norge har ingen luft-til-luft tankingkapasitet, og er avhengig av støtte fra allierte. Med noen begrensninger er etterretnings-, overvåkings- og rekognoseringskapabiliteter (ISR) tilgjengelige. Innfasingen av F-35 kampfly vil øke ISR-kapabiliteten. Med enkelte unntak vil Norge fortsatt mangle nasjonale ISR-kapabiliteter med evne til kontinuerlig informasjonsinnhenting. Norge burde vurdere alternativer for å forbedre denne kapabiliteten utover den pågående deltakelsen i NATOs AGS-program. Anskaffelsen av F-35 kampfly, samt endringer i base- og støttestrukturen, vil utgjøre katalysatoren i omstillingen i Luftforsvaret. Aktiviteten vil begrenses til færre baser, noe som frigjør ressurser til operativ aktivitet. Fire C-130J transportfly er mottatt, og flyet som gikk tapt i en ulykke i 2012 er erstattet. Utviklingen av Joint Strike Missile fortsetter. Norge er medlem av NAPMO (NATO Airborne Early Warning and Control Program Management Organization) og AGS-programmet. ACCS (NATOs Air Control and Command System) vil bli integrert i Norges luftovervåkingsnettverk.

Anskaffelsen av et logistikkfartøy i 2016 vil forbedre den strategiske løftekapasiteten. Norge vil stille med sanitetsstøtte til egne deployerbare styrker. For å beholde kompetanse innenfor militærmedisin og kunne etterfylle personell i operasjoner, er det utviklet et nytt kontraktsregime for medisinske spesialister, f.eks. kirurger og anestesileger. Frem mot 2017 vil likevel ikke Forsvarets feltsykehus (Role 2) kunne delta i utenlandsoperasjoner på grunn av en pågående oppgradering. Norge vil stille individuelt CBRN-beskyttelsesutstyr, grunnleggende påvisningsmateriell, renseutrustning og evne til å trekke på bakenforliggende CBRN-kapasiteter (såkalt reach back) for styrker som skal kunne delta i internasjonale operasjoner. Norge vil levere CBRN-beskyttelsessystemer til de medisinske fasilitetene, men nasjonale planer tilsier at det ikke er aktuelt med anskaffelse av «myke» kollektive beskyttelsessystemer for andre kritiske elementer av strukturen. Anskaffelse av andre spesialiserte CBRN-kapabiliteter er utsatt. Norge har evnen til å innhente og gjøre tilgjengelig etterretning på strategisk og operasjonelt nivå. Norge har en velutviklet evne til å ivareta informasjonssikkerhet og cyberforsvarskapabiliteter. Det nylig opprettede Cyberforsvaret vil øke den nasjonale cyberforsvarsevnen, og kan også stille med deployerbare hurtigreaksjonslag. Norge har offensive cyber-kapabiliteter i landets egen etterretningsorganisasjon.

Verneplikten utgjør fortsatt grunnlaget for forsvarsgrenene samt Heimevernet. De tre forsvarsgrenene har utfordringer knyttet til å beholde spesialistbefal, sambandseksperter og medisinske spesialister. Samtidig har Luftforsvaret og Sjøforsvaret utfordringer med å beholde spesialisert teknisk personell. Norge burde derfor utforske innovative måter å rekruttere personell på, herunder fra allierte land, for å oppnå full bemanning iht. gjeldende ambisjonsnivå. Norge har også iverksatt en bred studie innenfor kompetanseområdet. Forsvarsbudsjettets andel av BNP er fortsatt på om lag 1,6 pst. Sammenliknet med 2008 har forsvarsutgiftene i 2014 reelt økt med 1,2 pst.

Norge bør fortsette å utvikle kapabilitetene til Brigade Nord. Innfasingen av F-35 kampfly vil transformere Luftforsvaret og det norske Forsvaret generelt. Erfaringer bør deles med allierte som også skal anskaffe F-35 kampfly.

NATOs vurdering av Norge – resultatmåling

I tillegg til de mer omfattende vurderingene av den enkelte nasjons forsvarsplaner og forsvarsinnsats har det i NATO pågått et arbeid med å utvikle målesystemer som synliggjør medlemslandenes bidrag innenfor utvalgte områder.

Samlet vurdert kommer Norge godt ut av denne målingen. Dette er et resultat av et langvarig og målbevisst arbeid for å skape et norsk forsvar med moderne og fremtidsrettede kapasiteter og en styrket operativ evne.

Målingen gir en pekepinn på hvordan nasjonene har anvendt sine ressurser og styrker. I tillegg gis en vurdering av hvor stor andel av styrkene som er tilgjengelige for, og kan opprettholdes over tid, i internasjonale operasjoner.

Det er utfordrende å etablere systemer i NATO som på en helhetlig og dekkende måte kan måle nasjonenes samlede bidrag, og ikke minst kvaliteten på bidragene. Målingene gir derfor kun en forenklet kvantitativ fremstilling av nasjonenes bidrag på enkelte områder, og er et supplement til de mer grundige og helhetlige vurderingene hvor hovedkonklusjonene fremgår av ovennevnte.

Nedenfor følger et faktaark for Norge som lister opp de ulike indikatorene i målingen og som illustrerer hvordan Norge er plassert ift. NATOs øvrige medlemsland. Indikatorene er basert på regnskapstall og ikke på salderte budsjetter.

Tabell 8.1 Input/Output Metrics – Individual Nation's Fact Sheet 2013

Norway

Selected Indicator

Abs. Value

Contribution (%)

NATO Guideline (%)

Rank

1. Percentage of Gross Domestic Product (GDP) on Defence

Defence Expenditures (current prices, mil. of national currency):

43 427

1,451

2

Middle

2. Percentage of Defence Expenditure on Major Equipment and Associated Research and Development

Major Equipment Expenditures (current prices, mil. of national currency):

8 222

18,93

20

Top

3A. Percentage of Implementation of Quantitative National Targets (Year: 2016)

-

99,12

100

Middle

3B. Percentage of Implementation of Qualitative National Targets (Year: 2016)

-

77,52

100

Middle

4A. Deployable Land Forces Personnel as a Percentage of Land Forces Personnel

Deployable Land Forces Personnel (unit):

5 895

57,79

50

Middle

4B. Deployable Airframes as a Percentage of Airframes

Deployable Airframes (unit):

97

88,99

40

Top

4C. Deployable Vessels as a Percentage of Vessels

Deployable Vessels (unit):

34

100.00

80

Top

5A. Sustainable Land Forces Personnel as a Percentage of Land Forces Personnel

Sustainable Land Forces Personnel (unit):

1 167

11,44

10

Top

5B. Sustainable Airframes as a Percentage of Airframes

Sustainable Airframes (unit):

18

16,51

8

Top

5C.Sustainable Vessels as a Percentage of Vessels

Sustainable Vessels (unit):

12

35,29

28

Top

6A. Land Forces Personnel Deployed Abroad on NATO Operations as a Percentage of Deployable Land Forces Personnel

Land Forces Personnel Deployed Abroad on NATO Operations (unit):

386

6,54

-

Middle

6B. Land Forces Personnel Deployed Abroad on non-NATO Operations as a Percentage of Deployable Land Forces Personnel

Land Forces Personnel Deployed Abroad on non-NATO Operations (unit):

35

0,59

-

Middle

6C. Land Forces Personnel Deployed Abroad on NATO and non-NATO Operations as a Percentage of Deployable Land Forces Personnel

Land Forces Personnel Deployed Abroad on NATO and non-NATO Operations (unit):

420

7,12

-

Middle

7A. Airframes Deployed Abroad on NATO Operations as a Percentage of Deployable Airframes

Airframes Deployed Abroad on NATO Operations (unit):

1,79

1,85

-

Middle

7B. Airframes Deployed Abroad on non-NATO Operations as a Percentage of Deployable Airframes

Airframes Deployed Abroad on non-NATO Operations (unit):

0

0 00

-

Middle

7C. Airframes Deployed Abroad on NATO and non-NATO Operations as a Percentage of Deployable Airframes

Airframes Deployed Abroad on NATO and non-NATO Operations (unit):

1,79

1,85

-

Middle

8A. Vessels Deployed Abroad on NATO Operations as a Percentage of Deployable Vessels

Vessels Deployed Abroad on NATO Operations (unit):

1,42

4,17

-

Top

8B. Vessels Deployed Abroad on non-NATO Operations as a Percentage of Deployable Vessels

Vessels Deployed Abroad on non-NATO Operations (unit):

0,04

0,12

-

Middle

8C. Vessels Deployed Abroad on NATO and non-NATO Operations as a Percentage of Deployable Vessels

Vessels Deployed Abroad on NATO and non-NATO Operations (unit):

1,46

4,29

-

Middle

9. Percentage of Fulfilment of NATO Command Structure (NCS) positions

-

115,18

100

Top

10. Percentage of Fulfilment of NATO Force Structure Headquarters

-

100,00

100

Top

11. Percentage of Immediate Response Force (IRF) Fulfilment

-

50,27

100

Low

1 For å kunne sammenligne mellom medlemslandene har NATO anvendt BNP-deflator for omregning til 2005-kroner. I sin gjennomgang av landenes forsvarspolitikk, styrkeplaner og ressursanvendelse 2013/2014 har NATO anvendt forsvarsspesifikk deflator for omregning til 2005-kroner. Tallene er derfor ikke sammenlignbare.

9 Lederes ansettelsesvilkår i heleide foretak under Forsvarsdepartementet

9.1 Aerospace Industrial Maintenance Norway SF (AIM Norway SF)

Ove Haukåssveen ble tilsatt som administrerende direktør i AIM Norway SF med tiltredelse i april 2012. Administrerende direktør har en årslønn på 1 500 000 kroner. Andre godtgjørelser vil utgjøre 136 512 kroner pr. år. Administrerende direktør er del av foretakets innskuddsbaserte pensjonsordning, og beregnet pensjonsutgift utgjør 68 928 kroner årlig. Dersom styret sier opp ansettelsesforholdet gis det tolv måneders etterlønn etter oppsigelsestidens utløp. Administrerende direktør har ingen bonus eller andre godtgjørelser.

Fotnoter

1.

Danmark, Finland, Norge, Sverige og Island.

Til dokumentets forside