Departementet svarer på henvendelse om ikrafttreden av nye bestemmelser i plan- og bygningsloven kapittel 31

Spørsmål om hvilken virkning den nye unntaksbestemmelsen i pbl. § 31-4 får for byggesøknader som allerede er innsendt, men først blir behandlet etter at lovendringen trer i kraft.

Vi viser til e-poster av 12. og 19. desember 2022. Du viser til at nye bestemmelser i plan- og bygningsloven (pbl.) kapittel 31 trer i kraft fra 1. januar 2023, og spør om hvilken virkning den nye unntaksbestemmelsen i pbl. § 31-4 får for byggesøknader som allerede er innsendt, men først blir behandlet etter at lovendringen trer i kraft.

Det er ikke gitt overgangsbestemmelse for lovendringene i pbl. kapittel 31. Utgangspunktet er da at det er rettstilstanden på vedtakstidspunktet som skal legges til grunn i byggesaken. Regelverket som gjelder på dette tidspunktet, må da oppfylles. Ved behandling av søknader som er delt opp i søknad om rammetillatelse og igangsettingstillatelse, vil vedtakstidspunktet for rammetillatelsen være avgjørende også for hvilke krav som kan stilles til en igangsettingstillatelse[1].

En del bestemmelser i nytt kapittel 31 er tydeliggjort, men innebærer i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Unntaksbestemmelsen i pbl. § 31-4 er imidlertid ny, og oppstiller andre vilkår og vurderingskriterier enn dagens unntaksbestemmelse. Skal det søkes om unntak fra tekniske krav etter ny pbl. § 31-4 krever dette søknad begrunnet i vilkårene i den nye bestemmelsen.

Departementet har ikke myndighet til å instruere kommunene i deres byggesaksbehandling. Vi anbefaler tiltakshavere/ansvarlig søkere, som har søknad om unntak fra tekniske krav til behandling i kommunen, om å gå i dialog med kommunen for å finne løsninger i den enkelte sak når ny unntaksbestemmelse trer i kraft.

Vi gjør også oppmerksom på at endringene i pbl. kapittel 31, herunder ny unntaksbestemmelse, ble vedtatt i april 2021. Både vedtagelse og ikrafttreden av reglene er varslet i pressemeldinger. At bestemmelsen først trer i kraft 1. januar 2023 er i hovedsak begrunnet i at lovens brukere skal få tilstrekkelig tid til å innrette seg til nye regler.

 

 

[1] Se departementets uttalelse 11/1475-2 på www.regjerningen.no