§ 33: Eiendomsskatt på oppdrettsanlegg

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Vedrørende metode for taksering av oppdrettsanlegg for eiendomsskatteformål.

Vi viser til brev av 18. februar 2009 vedrørende metode for taksering av oppdrettsanlegg for eiendomsskatteformål.

I brevet bes departementet redegjøre for prinsippene for bruk av substansverdi og avkastningsverdi ved taksering av oppdrettsanlegg. Det reises også spørsmål om departementets uttalelse i Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) punkt 12.1.3 er ment å begrense bruken av substansverdi og avkastningsverdi ved takseringen.

Departementet skal bemerke

Den gjeldende hovedregelen for taksering av eiendommer for eiendomsskatteformål går frem av byskatteloven § 5, jf. eigedomsskattelova § 33. Her heter det at:

Ved taksering ansettes eiendommens takstverdi til det beløp, som eiendommen etter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antas å kunne avhendes for under sedvanlige omsetningsforhold ved fritt salg.”

Bestemmelsen refererer til eiendommens objektive omsetningsverdi på tidspunktet for taksering. Prinsippene for takseringen gjelder i utgangspunktet for alle typer eiendom, herunder også oppdrettsanlegg. Dette går blant annet frem av Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) punkt 12.1.3 som gjelder adgangen til å utskrive kommunal eiendomsskatt på oppdrettsannlegg. Her heter det at:

”Utgangspunktet her må bli den isolerte omsetningsverdien i markedet for slike tekniske anlegg. Beskaffenheten og anvendeligheten av selve anlegget vil være av betydning for en kjøper, og dermed påvirke omsetningsverdien. Lokaliseringen vil også være av betydning pga. kostnader ved flytting mv., for eksempel ved at et fjerntliggende anlegg har lavere omsetningsverdi enn et anlegg som ligger nær potensielle kjøpere i et annenhåndsmarked.”

Det vil i mange tilfeller være vanskelig å påvise en omsetningsverdi som kan legges til grunn for verdsettelsen gjennom henvisning til salg av sammenlignbare eiendommer. Dette gjelder særlig ved verdsettelse av verk og bruk for eiendomsskatteformål, og kan også komme på spissen ved taksering av oppdrettsanlegg. Etter rettspraksis har det blitt utviklet ulike typer hjelpeberegninger for å komme frem til omsetningsverdien i slike tilfeller. Disse metodene benevnes gjerne som ”substanseverdi” og ”avkastningsverdi”. Substansverdien er i NOU 1996:20 Ny lov om eiendomsskatt definert som: ”Substansverdien utgjør kostnadene ved investeringen, korrigert for slit og elde, generell verdiendring mv.” Avkastningsverdi bygger på anslått verdi på grunnlag av lønnsomhetsberegninger, og skal i følge rettspraksis bare brukes i de tilfellene hvor det er åpenbart at avkastningsverdien er lavere enn substansverdien.

I de tilfeller det foreligger et fungerende marked for den aktuelle typen eiendom antar departementet at bruken av disse metodene må avpasses til de konkrete forholdene. Den ovenfor siterte uttalelsen i Ot. prp. nr. 1 (2008-2009) angir eksempler på momenter som kan være av betydning ved fastsettelse av omsetningsverdien. Uttalelsen er ikke ment å skulle stenge for bruk av substansverdi mv. ved takseringen der dette er aktuelt.

Med hilsen
Ole Todal Jenssen e.f.
lovrådgiver

Synnøve Vedde-Fjærestad
førstekonsulent