Forord
Tid er en knapp ressurs – særlig for små og mellomstore bedrifter som hver dag skal holde hjulene i gang, skape arbeidsplasser og utvikle nye produkter og tjenester. Forenklingsarbeidet dreier seg mye om å frigjøre verdifull tid for næringslivet. Derfor har regjeringen hatt en klar ambisjon: Vi ville redusere bedriftenes kostnader knyttet til offentlige krav og innrapportering med 11 milliarder kroner i året innen 2025.
Tiltak som er gjennomført eller er vedtatt og under gjennomføring i vår regjeringsperiode, gir årlige forenklinger for næringslivet på rundt 7 milliarder kroner når vi inkluderer forslaget om gjennomgående bruk av elektronisk faktura (EHF) som regjeringen har sendt på høring. Det er en viktig start. Jo flere som sender og mottar elektroniske fakturaer, desto større blir den samlede effekten. Samtidig bidrar det til å bekjempe økonomisk kriminalitet. Tiltak for økt bruk av EHF er øverst på forenklingslisten til Regnskap Norge. Med EHF-faktura på plass vil det bane veien for å bruke standardformatet digitalt i hele kjøpsprosessen, ikke bare til fakturering. Ifølge Regnskap Norge kan denne utnyttelsen gi næringslivet en årlig effektiviseringsgevinst på ytterligere 9 milliarder kroner. Dette vil gi en betydelig lettelse i de administrative kostnadene for næringslivet og er et løft som vil merkes.
Digitalisering er en viktig drivkraft i forenklingsarbeidet. Direkte informasjonsflyt mellom virksomhetenes fagsystemer og myndighetene reduserer behovet for manuell utfylling av skjemaer, både på papir og digitalt. Dette gir ikke bare innsparing i kroner og øre, men også mer effektiv ressursbruk og bedre datakvalitet. Regjeringen ser en betydelig mulighet for forenklinger og tidsbesparelser for næringslivet gjennom bruk av digitale lommebøker. Vi vil utforske hvordan denne teknologien kan bidra til å effektivisere informasjonsflyt og arbeidsprosesser.
Også EU legger vekt på forenkling, og Europakommisjonen har blant annet lansert omfattende tiltakspakker for å gjøre regelverket – særlig innen bærekraft – mer tilgjengelig og håndterbart. Dette vil også komme norske bedrifter til gode, ved å redusere byrdene og gjøre det enklere å etterleve kravene.
Forenkling er ikke bare et offentlig ansvar. Det skjer mye godt forenklingsarbeid i privat sektor. Offentlig-privat samarbeid har over lang tid gitt gode resultater. Antakelig har den innovasjon som privat sektor har stått for, i form av utvikling av gode fagsystemer, vært noe av det som har effektivisert den daglige administrasjon i bedriftene mest. Norske virksomheter er i front på dette området.
Vi har tett og god dialog med næringslivet og deres organisasjoner i forenklingsarbeidet. Det har vært avgjørende for å identifisere relevante utfordringer og finne praktiske løsninger. Jeg vil takke alle som bidrar – både med innspill, innsikt og konstruktivt samarbeid.
Forenklingsarbeidet har bred politisk støtte, og mange av tiltakene som omtales i rapporten, er resultat av langsiktig arbeid som har gått på tvers av flere stortingsperioder og regjeringer. Et eksempel på dette er ny digital skattemelding, som viser at resultater kommer når vi investerer tid og ressurser i målrettet modernisering.
Siden 2011 har Nærings- og fiskeridepartementet kartlagt og dokumentert forenklingsgevinster. Denne sluttrapporten gir en samlet oversikt over tiltak og effekter i perioden 2021–2025. Samtidig ser vi fremover. Allerede tidlig i neste stortingsperiode vil vi kartlegge ytterligere forenklingstiltak, og gjennomføre tiltak gjennom perioden som gir ytterligere lettelser for bedriftene.
Norske virksomheter fortjener en enklere hverdag. Denne rapporten dokumenterer at vi er på rett vei.
28. august 2025
Cecilie Therese Myrseth
næringsminister