1 Om forenklingsarbeidet

1.1 Innledning

Gjennom flere tiår har skiftende regjeringer hatt som ambisjon å gjennomføre forenklinger i regelverk og effektivisere rapporteringen for næringslivet gjennom digitalisering. En rekke forenklingsmål er blitt satt de siste 20 år. I 2005 fastsatte regjeringen Stoltenberg II et mål om å redusere næringslivets administrative kostnader knyttet til etterlevelse av regelverk betydelig innen utgangen av 2012. I 2011 ble ambisjonen ytterligere forsterket ved at det ble fastsatt et konkret mål om å redusere de administrative kostnadene med 10 milliarder kroner innen 2015. Samtidig ble det etablert et forenklingsprosjekt som skulle være en pådriver for regjeringens forenklingsarbeid.

Solberg-regjeringen satte i 2013 et konkret mål om å redusere næringslivets årlige kostnader knyttet til myndighetspålagte rapporteringskrav med 15 milliarder kroner innen 2017, basert på kostnadsnivået i 2011.1 I den påfølgende politiske plattformen ble det signalisert fortsatt høye ambisjoner for forenklingsarbeidet, med et mål om ytterligere å redusere næringslivets årlige administrative kostnader med 10 milliarder kroner i perioden 2017–2021.2

Målet med forenklingsarbeidet er å bruke samfunnets ressurser bedre og styrke konkurranseevnen til norsk næringsliv. Det handler om å gjøre arbeidsprosessene i bedrifter mer effektive blant annet ved å utnytte teknologi til å automatisere oppgaver som tidligere ble utført manuelt.

Forenklingsarbeidet for næringslivet har bred politisk oppslutning og følger hovedsakelig to hovedspor. Dels dreier det seg om å forenkle lover og forskrifter for å redusere etterlevelseskostnadene, og dels om å gjøre det enklere for bedriftene å håndtere rapporteringspliktene til myndighetene.

Forenklingstiltak for næringslivet må veies opp mot behovet for kontroll. Forenklingsarbeidet har derfor ikke som ensidig mål å redusere antall regler, men snarere å sikre at reguleringer og informasjonskrav både ivaretar samfunnets behov og samtidig påfører næringslivet minst mulig administrativ byrde. Dette legger til rette for økt verdiskaping. Imidlertid er ikke disse hensynene nødvendigvis motstridende siden forenklinger også kan bidra til mer effektiv og risikobasert kontroll. Særlig kan digitalisering og bedre koordinering mellom offentlige etater forenkle rapporteringsprosesser, samtidig som informasjon blir mer tilgjengelig og lettere sammenlignbar. Dette forbedrer kontrollmulighetene og bidrar til en mer ressurseffektiv bruk av kontrollinstansenes kapasitet.

Økt digital samhandling mellom myndighetene og næringslivet gjør det mulig å innhente informasjon i sanntid, noe som kan effektivisere saksbehandlingen og heve kvaliteten både for bedrifter og offentlige instanser. Dette oppnås blant annet gjennom digitaliserte rapporteringsløsninger og ved implementering av prinsippet om «kun én gang», dvs. at næringslivet ikke skal måtte rapportere de samme opplysningene til ulike offentlige myndigheter.

1.2 Mål og resultater 2021–2025

Stortinget vedtok i juni 2021 følgende anmodning til regjeringen Solberg: «Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 11 mrd. kroner reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til pålagte regler og skjemavelde fra det offentlige innen 2025».3

Regjeringen Støre videreførte denne ambisjonen i Hurdalsplattformen og satte seg som mål å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 mrd. kroner innen 2025.

Tiltak i denne perioden som kutter eller vil kutte næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler, er vist i tabell 1.1. Gevinstene realiseres enten gjennom direkte sparte kostnader eller ved spart tid. Gevinstene realiseres på ulike tidspunkter, men vil i stor grad ha effekt før 2026. I tillegg er det forenklinger under arbeid som vil gi ytterligere store besparelser i tiden fremover. Dette er ikke engangseffekter, men besparelser som kommer hvert år fremover.

I tillegg er det gjennomført en rekke forenklingstiltak der gevinstene ikke er estimert. Normalt skyldes dette mangel på informasjon om antall berørte aktører eller hvor stor nytten er for dem, og fordi det vil være uforholdsmessig ressurskrevende å få tak i tilstrekkelig sikker informasjon om disse forholdene.

Forenklingstiltakene gir også betydelige samfunnsøkonomiske gevinster utover positive effekter på tidsbruken til den enkelte bedrift eller reduksjon i andre etterlevelseskostnader. Besparelsene i forvaltningen og for innbyggerne kommer i tillegg. Disse gevinstene rapporteres ikke i denne rapporten.

Tabell 1.1 Estimerte forenklingstiltak, gevinstestimat i mill. kroner

* Departementsforkortelser: AID: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, DFD: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, ED: Energidepartementet, FIN: Finansdepartementet, JD: Justis- og beredskapsdepartementet, KDD: Kommunal- og distriktsdepartementet, KLD: Klima- og miljødepartementet, LMD: Landbruks- og matdepartementet, NFD: Nærings- og fiskeridepartementet, SD: Samferdselsdepartementet.

** Status-kategorier: 1: Under arbeid, 2: Høring, 3: Forslag fremmet, 4: Vedtatt, under gjennomføring, 5: Gjennomført.

Summen av estimerte tiltak utgjør om lag 7 mrd. kroner i årlig nytte for næringslivet. Ser en bort fra tiltaket om pliktig e-fakturering, jf. punkt 1.3.1 og 6.4.2, dvs. at kun tiltak med status gjennomført eller vedtatt, under gjennomføring regnes med, summerer estimerte tiltak seg til om lag 6 mrd. kroner. Alle estimerte beløp er i 2025-kroner. Kvalitetssikring av tidligere innmeldte tiltak og estimater fra departementene har ført til enkelte endringer sammenlignet med det som tidligere er meddelt Stortinget i svar på skriftlige spørsmål.

1.3 Viktige forenklingstiltak fremover

1.3.1 EHF-faktura

Skattedirektoratet har på oppdrag fra Finansdepartementet utredet krav til digital bokføring og bruk av e-faktura mellom private virksomheter. Målet er forenklinger for næringslivet og økt kvalitet i rapporteringen til myndighetene. Offentlige virksomheter har siden 2019 måttet tilby e-faktura når de handler med private bedrifter. Hovedregelen er at fakturering til og fra det offentlige skal være elektronisk. For handel mellom private aktører er det ikke slike krav.

Et ev. krav til digital bokføring, og pliktig e-faktura mellom private virksomheter kan spare bedrifter mye tid og penger, for eksempel ved enklere fakturahåndtering og færre purringer. Bedre digital dataflyt gjør det også enklere å lage bærekraftsrapporter og kan bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet.

1.3.2 Bærekraftsrapportering

Endringen i regnskapsloven, vedtatt av Stortinget 11. juni 2024, likestiller bærekraftsrapportering med finansiell rapportering. Foretak som er pliktige til å utarbeide en bærekraftsrapport, skal nå levere denne som del av årsberetningen til Regnskapsregisteret. Endringen følger av EUs regelverk, som Norge er forpliktet til å implementere. Rapporteringen skal gi innsikt i både hvordan virksomheten påvirker bærekraftsområder, og hvordan bærekraftsforhold igjen påvirker virksomheten økonomisk. Det betyr at foretakene må vurdere både sin påvirkning på samfunnet og konsekvensene samfunnet har for egen drift.

Brønnøysundregistrene har fått ansvar for å samle inn bærekraftsrapportering i Norge. I 2025 lanserte de en minimumsløsning som gjør det mulig å levere bærekraftsrapporter på lik linje med finansiell rapportering. Løsningen gjelder først for store foretak av allmenn interesse, men vil etter hvert omfatte flere selskaper som får rapporteringsplikt. I denne første versjonen skjer innrapporteringen ved innsending av filer. Målet er å videreutvikle Regnskapsregisteret til også å håndtere strukturerte data, og dermed legge til rette for en mer moderne og effektiv innrapportering i fremtiden.

1.3.3 Digitale lommebøker

EU arbeider med å utvikle et omfattende regelverk og en felles teknisk infrastruktur for digitale lommebøker. Arbeidet i EU startet med personlommebøker for innbyggere og omfatter nå i tillegg virksomhetslommebøker. For norske bedrifter kan dette bety en betydelig forenkling av mange administrative og dokumentasjonsrelaterte prosesser.

En virksomhetslommebok gjør det mulig for en bedrift å motta og bruke digitale bevis, som skatteattester eller firmaattester, direkte i digitale prosesser. Dette gjør det lettere å dokumentere seriøsitet, overholde regelverk og delta i offentlige anskaffelser – uten å måtte hente inn og sende inn dokumentasjon manuelt. Bevisene hentes én gang, og kan deretter gjenbrukes og deles etter eget ønske. I tillegg er informasjonen oppdatert i sanntid og kan trekkes tilbake ved behov.

Administrativ effektivisering er en av de viktigste gevinstene. I stedet for at virksomheter må be myndigheter om ulike dokumenter til hvert formål, kan de med en digital lommebok selv få tilgang til egne data fra offentlige registre og dele dem digitalt med samarbeidspartnere, kunder eller kontrollmyndigheter. Dette fjerner behovet for manuelle prosesser og hjemmelsvurderinger for datadeling fra det offentlige – et kjent hinder i dag.

Lommebøkene styrker bedriftsstyring og bærekraftsarbeid. Når virksomheter selv kan hente ut sammenstilte, standardiserte og verifiserbare data, gir det bedre innsikt og kontroll over egen status og muliggjør enklere rapportering og dokumentasjon mot både myndigheter, investorer og kunder.

Teknologien bygger på standardiserte og verifiserbare bevis, noe som sikrer likebehandling og gjenkjennelighet på tvers av landegrenser. Bedrifter i Norge vil dermed kunne samhandle enklere med europeiske partnere. For eksempel kan et digitalt bevis utstedt av en norsk myndighet aksepteres av en offentlig aktør i et annet EU-land.

Digitaliseringsdirektoratet har ansvar for koordineringen av arbeidet med digitale lommebøker i Norge.