6 Beregning av forenklingsgevinster

Direkte kostnader for berørt næringsliv utgjør kun ett kostnadselement i en samfunnsøkonomisk analyse av et tiltak. Hvor mye arbeid som legges ned i å kvantifisere disse, må tilpasses proporsjonalitetsprinsippet som utredningsinstruksen hviler på. I det videre redegjøres det kort for en praktisk metode som ofte kan benyttes ved beregning av næringslivets administrative kostnader og andre etterlevelseskostnader som regelverk medfører. Til slutt i kapitlet omtales enkelte praktiske forhold og forutsetninger knyttet til estimatene.

6.1 Definisjon av administrative kostnader

Administrative kostnader (belastningen) per aktivitet er definert som kostnaden knyttet til de administrative aktivitetene næringslivet er pålagt å gjennomføre for å etterleve et myndighetspålagt informasjonskrav. Et regelverk kan inneholde flere informasjonskrav. Og ett informasjonskrav kan omfatte flere opplysningskrav eller aktiviteter som virksomhetene er pålagt å gjennomføre for å oppfylle regelverket. Den samlede administrative kostnaden er summen av kostnader knyttet til interne aktiviteter og kjøp av tjenester, samt eventuelle anskaffelser som det må investeres i for å oppfylle de administrative kravene. Administrative kostnader per aktivitet er det mest hensiktsmessige analysenivå. Formelen for å beregne disse er:

Administrative kostnader per aktivtet = P × Q = (T × W) × (N × F)

der

P =Pris per aktivitet

Q =Antall aktiviteter per år

T =Antall timer som medgår

W =Lønnskostnad per time

N =Populasjon, antall berørte virksomheter

F =Frekvens, antall ganger aktivitet utføres per år

De relevante administrative kostnader finnes ved å summere alle aktivitetskostnadene. Det er nye nødvendige aktiviteter som skal beregnes. Forutsetningen er at informasjon som det offentlige allerede har fra annen kilde, ikke skal etterspørres i nytt regelverk.

6.2 Pris – tid og lønnskostnad

Ved beregning av pris er de to komponentene tid og lønnskostnad utgangspunktet, se nærmere om disse faktorene nedenfor. Imidlertid kan det ved bruk av eksterne tjenester være hensiktsmessig å benytte en gjennomsnittlig enhetspris i stedet for å beregne T × W.

Med tid (T) menes antall timer det tar for et foretak å gjennomføre de aktiviteter som kreves for å etterleve informasjonskravet, inkludert forarbeid. Eksempler på tidsbruk kan være å sette seg inn i informasjonskravet, samt hente inn, sammenstille, dokumentere, kontrollere og sende inn informasjon. Tidsbruken vil variere mellom virksomhetene. Det er tale om å kartlegge et gjennomsnitt for normalt effektive virksomheter, eventuelt splittet opp i størrelseskategorier dersom relevant. Det er flere praktiske tilnærminger som kan brukes:

• Man kan undersøke om det allerede finnes tidsestimater for lignende lovgivning, kontakt Oppgaveregisteret.
• Man kan beregne gjennomsnittlig tidsbruk ved å innhente tall fra et utvalg representative virksomheter, fortrinnsvis fra minimum 3–4. Ved forventning om stor variasjon, for eksempel mellom store og små virksomheter, bør dette påvirke størrelsen og sammensettingen av utvalget det innhentes tidsestimater fra.
• I mangel på annet vil bransjeorganisasjoner kunne gi gode skjønnsmessige estimater.

Tidsbruk er normalt det estimatet som er beheftet med størst usikkerhet. Statistisk utsagnskraft øker med antall datapunkter som inngår i estimatet. Normalt vil tall fra 15–20 virksomheter gi et godt grunnlag. Men en slik grundig og ressurskrevende analysemetode bør forbeholdes de største tiltakene. I praksis benyttes ofte tidsestimater fra bransjeorganisasjoner. Regnskapsførere som håndterer rapportering for mange virksomheter, har et godt erfaringsmessig grunnlag for å gi relevante tidsestimater.

Ved beregning av timepris (W) må det skilles mellom interne og eksterne kostnader. Den interne timeprisen er brutto reallønn, dvs. lønn inklusiv skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader, per time for den personen i virksomheten som utfører arbeidet med informasjonskravet. Dersom det allerede finnes informasjon vedrørende timepris for den aktuelle aktiviteten som gir en god indikasjon, skal denne benyttes. Om så ikke er tilfelle, benyttes en gjennomsnittlig månedslønn for de ulike personalkategoriene omregnet til timelønn, basert på SSBs lønnsstatistikk.

Den eksterne timeprisen er kostnader per time for en person utenfor organisasjonen som arbeider med informasjonskravet på foretakets regning. Disse kostnadene settes til markedspris ekskl. merverdiavgift.

Verdien av tid i arbeid skal ifølge rundskriv 109 punkt 6.1.4 (Finansdepartementet, 2021) prisjusteres med forventet vekst i BNP per innbygger i siste tilgjengelige perspektivmelding fra Finansdepartementet. I siste perspektivmelding (Finansdepartementet, 2024) er denne veksten anslått til 0,5 pst. per år fram mot 2060.

6.3 Antall aktiviteter, populasjon og frekvens

Antall aktiviteter kan være basert på en fast frekvens eller være hendelsesbasert.

Populasjon (N) brukes i denne sammenheng om antall direkte berørte aktive norske virksomheter eller antall hendelser som regelverket gjelder for.

For å ta hensyn til vesentlige forskjeller mellom typer foretak mht. administrativ ressursbruk, kan det foretas en segmentering. Segmentering innebærer at populasjonen inndeles i grupper etter de kriterier som vurderes å være av størst betydning for ressursbruken. Det kan for eksempel segmenteres etter bransje eller virksomhetsstørrelse målt ved omsetning eller antall ansatte. Slik segmentering er relevant hvis det er vesentlige forskjeller i de administrative kostnadene for et gitt informasjonskrav på tvers av de berørte virksomhetene. Denne oppdelingen bidrar til å øke presisjonsnivået på beregningen av de samlede administrative kostnadene.

Med frekvens (F) menes antall ganger aktiviteten utføres av en virksomhet per år. Frekvens er relevant for krav som skal etterleves med en gitt regularitet. Regulariteten vil fremgå av regelverksforslaget. For hendelsesbaserte aktiviteter, for eksempel knyttet til søknader eller markedstransaksjoner, settes frekvens til 1 siden antallet hendelser er gitt direkte ved populasjonstallet, dvs. Q = N × 1.

6.4 Nærmere om beregningene og konsistente forutsetninger

6.4.1 Inflasjonsjustering

Estimatene på de 41 tiltakene som inngår i rapporten, er beregnet av ulike miljøer. Noen er beregnet av Nærings- og fiskeridepartementet, men de fleste er rapport fra aktuelt departement eller etat. Disse beregningene igjen kan være hentet fra omfattende samfunnsøkonomiske analyser utarbeidet av eksterne tjenesteleverandører, mens andre er utarbeidet internt basert på metoder som omtalt ovenfor. I praksis er det utfordrende å få på plass estimater som er helt konsistente med hensyn til felles forutsetninger. Estimater er per definisjon beregnet «på usikkert grunnlag».

Departementet har for å sikre prismessig konsistens uttrykt alle estimater i 2025-kroner. De fleste tiltak sparer tid for berørte virksomheter. I de tilfeller der det er oppgitt en lønnskostnad per time uten nærmere spesifisering av relevant personell som utfører oppgaven, er estimatene justert ved å benytte en timekostnad på 615 kroner. Dette er samme timelønnskostnad som brukes for 2025 i det offentlig private samarbeidsprosjektet DSOP for virksomhetene med unntak for banker, forsikringsselskaper, bobestyrere og eiendomsmeglere som har en høyere timesats.14 Justering av timelønnskostnaden vil gjøre estimatene mer konsistente mht. metode og representerer en forsiktig inflasjonsjustering. Øvrige estimater der departementet ikke har informasjon om timelønnssatser, er inflasjonsjustert til 2025-kroner ved SSBs indeks for totale arbeidskraftkostnader.

6.4.2 Særskilt om beregning av gevinstene ved e-fakturering

Det er gjennomført flere analyser og beregninger av næringslivets effektiviseringsgevinster ved pliktig e-fakturering. Beregnede gevinster varierer mye.15 De forutsetningene som driver resultatene er utvikling i antall fakturaer totalt, utvikling i antall elektroniske fakturaer uten regulering (det såkalte null-alternativet) og tidsbesparelser ved elektronisk fakturering framfor pdf- eller papirfakturaer både på avsender- og mottaker-siden. To analyser fra 2020-tallet er Oslo Economics (2020) og Vista Analyse (2025). Begge rapporter påpeker den store usikkerheten som knytter seg til nevnte forutsetninger, noe som medfører at det må gjøres temmelig grove anslag. Sistnevnte analyse fra 2025, som er vedlagt Skattedirektoratets høringsnotat om saken, bygger på mange av de forutsetninger som Oslo Economics la til grunn i 2020. Imidlertid beregner 2025-analysen et lavere nyttenivå enn 2020-analysen, begrunnet med at teknologisk utvikling har medført at tidsbesparelsen ved elektronisk faktura antakelig er noe redusert med tiden.

Departementet har i sitt gevinstestimat som rapporteres i tabell 1.1 (Tiltak for økt bruk av elektronisk handelsformat (EHF)), brukt tallene og beregningene fra Vista Analyse, med to unntak: Mens Vista Analyse bruker timelønnskostnad lik 554 kroner, benytter departementet timelønnskostnad lik 615 kroner, i tråd med den sats som benyttes gjennomgående ellers i rapporten der timelønn er angitt. Uavhengig av dette er det etter departementets vurdering grunn til å oppjustere satsen siden arbeidet med fakturaer ikke utelukkende utføres av bedriftsinterne ressurser, men også outsources av noen virksomheter. Og timelønn ved bruk av eksterne ressurser antas å være høyere enn ved bruk av interne ressurser.

Departementets beregning legger også til grunn en reallønnsvekst i tråd med rundskriv om samfunnsøkonomiske beregninger (Finansdepartementet, 2021). Reallønnsøkning per år i analyseperioden er satt til 0,5 pst. i tråd med anslaget i Finansdepartementet (2024).

Videre, siden Vista Analyse kun har prissatt effekten i B2B-markedet, har departementet utvidet analysen med konservative anslag på gevinster som tiltaket gir i segmentene B2C og B2G. Selv om forslaget om pliktig e-fakturering retter seg mot B2B-segmentet, er det grunn til å tro at kravet også medfører økt bruk av e-fakturering i segmentene B2C og B2G.16 En positiv effekt i B2C-segmentet er også reduserte portokostnader, og departementet har lagt inn en moderat effekt for dette siden effekten må antas å reduseres betydelig i de neste årene.17 Effektene av reallønnsjustering og inkorporering av B2C og B2G i analysen gir relativt små utslag på nåverdi-beregningen.18 Ved kostnadsberegningen er det månedskostnad for elektronisk fakturering som inngår. Netto årlig nåverdi for tiltaket som rapporteres er basert på 10 års analyseperiode.

6.4.3 Tidligere rapport − rettelser

Departementet gjør oppmerksom på et tiltak som hadde tilordnet feil gevinstestimat i rapporten for forenklingsarbeidet 2017−2021 (Nærings- og fiskeridepartementet, 2021). Det dreier seg om tiltaket: Ny digital løsning knyttet til eByggesøk for samtykkesøknad til Arbeidstilsynet . Oppgitt estimat var 57 mill. kroner. Riktig estimat er 1/10 av dette, dvs. 5,7 mill. kroner.

På den annen side viser ny beregning av tiltaket Digital selskapsetablering at rapportert estimat var 6 mill. kroner for lavt i forrige rapport. Departementet har tatt med dette tiltaket som trådte i kraft 30.6.2022, også i denne rapporten, med ny beskrivelse, men der kun tilleggsestimatet på 6 mill. kroner er medregnet nå.