4 Forenklingsarbeidet i enkelte etater

4.1 Regelrådet

Regelrådet er et forvaltningsorgan underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, og ble etablert i 2016 som en del av daværende regjerings forenklingsarbeid for næringslivet. Flere land hadde på det tidspunktet opprettet egne regelråd i tråd med anbefalinger fra OECD om å etablere mekanismer og institusjoner til å overse og sikre kvalitet i utredning av forslag til nytt og endret regelverk. Regelrådet ble opprettet etter en rekke undersøkelser som viste at offentlige tiltak, regelendringer og lovforslag ikke ble tilstrekkelig utredet.

Regelrådets samfunnsoppdrag er å bidra til økt verdiskaping ved at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt og endret regelverk og skal vurdere om konsekvensene av regelverksendringer som berører næringslivet er godt nok utredet. Dette skal utføres ved å:

• Utarbeide uttalelser til forslag til nytt eller endret regelverk som påvirker næringslivets rammebetingelser
• Gi veiledning til forvaltningen om utarbeidelse av konsekvensvurderinger, inkludert for EØS-relevant regelverk
• Følge og bidra til den faglige utviklingen nasjonalt og internasjonalt.

Regelrådet består av et uavhengig råd og et sekretariat. Rådet består av seks medlemmer der erfaring fra kommune, privat sektor, næringsliv og akademia er representert. Sekretariatet består av åtte ansatte.

Erfaringer med rådets virksomhet viser at uttalelsene åpner for dialog og informasjonsutveksling med regelverksprodusentene. Gode utredninger og høringsdokumenter gir grunnlag for gode beslutninger og regelverk som både fungerer etter hensikten samtidig som en unngår unødvendige kostnader for næringslivet. Regelrådets arbeid er forankret i utredningsinstruksen og dens veileder (Regelrådet, 2025).

Når et regelverk først er vedtatt, gjelder det gjerne i lang tid. Regelverket bør derfor bygge på en grundig utredningsprosess. Regelrådet ser at faglig godt sammensatte offentlige utvalg (NOU), gir en solid start på reguleringsprosesser, særlig når det evaluerer eksisterende regelverk som et grunnlag for å utvikle et nytt.

I forlik om revidert statsbudsjett i juni 2025 besluttet stortingsflertallet å legge ned Regelrådet.

4.2 Skatteetaten

Skatteetaten har de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å forenkle og digitalisere skatteprosesser for næringslivet, med mål om å redusere administrative byrder og forbedre brukeropplevelsen.

Et av de mest betydningsfulle tiltakene er innføringen av en ny digital skattemelding for næringsdrivende. Tidligere måtte bedrifter forholde seg til opptil 60 ulike skjemaer med over 6 500 felt. Den nye løsningen, utviklet i samarbeid med systemleverandører og bransjeorganisasjoner, integrerer skattemeldingen direkte i bedriftenes egne regnskapssystemer. Dette gjør det enklere for bedrifter å levere korrekte opplysninger og reduserer risikoen for feil. Skatteetaten anslår at denne endringen kan spare samfunnet for opptil 800 millioner kroner årlig, hvorav om lag halvparten er besparelser for næringslivet.

Skatteetaten har også lansert programmet Fremtidens innkreving, som er en omfattende digital transformasjon av statlig innkreving. Programmet, som strekker seg over åtte år, har som mål å gjøre innkrevingsprosesser enklere og mer effektive for både næringslivet og offentlig sektor. Gjennom dette programmet får næringsdrivende bedre oversikt over krav og betalinger via digitale kanaler som regnskapssystemer og nettbanker. Skatteetaten estimerer at programmet kan gi netto nåverdi på 7,2 milliarder kroner.

4.3 Direktoratet for byggkvalitet

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) spiller en sentral rolle i å forenkle og digitalisere plan- og byggesaksprosessene i Norge. Gjennom målrettede tiltak har direktoratet bidratt til betydelige effektiviseringsgevinster for både næringslivet og offentlig sektor. Et av de mest betydningsfulle tiltakene er utviklingen av Fellestjenester BYGG, en Altinn-basert plattform som legger til rette for digitale byggesøknader. Denne løsningen har gjort det mulig for utbyggere å sende inn komplette byggesøknader digitalt, noe som har redusert antall mangelfulle søknader og dermed forkortet saksbehandlingstiden i kommunene. Over halvparten av profesjonelle aktører benytter nå denne plattformen.

Digitaliseringen har ført til betydelige økonomiske besparelser. For eksempel har innføringen av digitalt nabovarsel alene spart samfunnet for over én milliard kroner i portokostnader siden 2018. Videre har digital e-signering av ansvarsrett resultert i en årlig innsparing på over én milliard kroner for bransjen. DiBK har også tatt i bruk kunstig intelligens for å forenkle byggesaksprosessen. Et eksempel er verktøyet «Planslurpen», som automatisk henter ut nøkkelinformasjon fra reguleringsplaner, slik at brukere enkelt får tilgang til relevant informasjon om byggeregler for sin tomt. Dette verktøyet ble tildelt prisen «Årets fyrlykt 2024» for sin innovative tilnærming.

DiBK har vært en pådriver for samarbeid mellom offentlige og private aktører for å standardisere og effektivisere byggesaksprosessen. Gjennom prosjekter som Drømmeplan og GeoLett 2.0 arbeider direktoratet for å gjøre reguleringsplaner mer brukervennlige og tilgjengelige, samt forenkle deling og bruk av temadata i plan- og byggesaksprosessen. For å videreføre digitaliseringen og forenklingen av byggesaksprosessen, har regjeringen bevilget 20 millioner kroner årlig til DiBK fra 2025. Målet er å utvikle et regelverk som er bedre tilpasset digital bruk og å ta i bruk ny teknologi, inkludert kunstig intelligens, for å effektivisere prosessene ytterligere. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble DiBK ytterligere styrket. Midlene skal gå til å automatisere byggesaksprosesser, blant annet kommunens vedtak om igangsettelse, brukstillatelse og ferdigattest for byggeprosjekter.

4.4 Brønnøysundregistrene

Gjennom pålitelige registre og digitale løsninger bidrar Brønnøysundregistrene til økt verdiskaping, bedre oversikt og tryggere rammebetingelser for næringslivet.

I prosjektet for ny registerplattform (BRsys) utvikler Brønnøysundregistrene mer moderne og automatiske løsninger som forenkler og effektiviserer saksbehandlingen, i tillegg til at det bedrer informasjonssikkerheten. Lansering av Løsøreregisteret på ny registerplattform har ført til at saksbehandlingstiden for enkelte sakstyper, som for eksempel næringspant, er redusert fra 3–4 dager til 8 sekunder. Dette medfører igjen raskere tilgang på kapital, som over en tidsperiode på 15 år er beregnet å gi en samfunnsøkonomisk gevinst på over 2 mrd. kroner.

Prosjektet for brukervennlige registertjenester (BVR) utvikler innrapporterings- og tilgjengeliggjøringstjenester til og fra Brønnøysundregistrenes nye registerplattform og gir gevinster for næringslivet i form av forenklet innrapportering og uthenting av data. Målet er 100 prosent digital registerforvaltning. I 2024 ble 96,5 prosent av alle innrapporteringer levert digitalt, og 74,2 prosent av sakene ble behandlet automatisk.

4.5 Digitaliseringsdirektoratet

Den nasjonale digitaliseringsstrategien for 2024–2030, Fremtidens digitale Norge, har som mål å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land innen 2030 (Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, 2024). Strategien legger vekt på å forenkle hverdagen for næringslivet gjennom flere tiltak.

Strategien fremmer økt deling og bruk av data, noe som skal legge til rette for datadrevet innovasjon i næringslivet. Dette innebærer at offentlige data gjøres mer tilgjengelige, slik at bedrifter kan utvikle nye tjenester og produkter basert på disse dataene.

Det satses på å forbedre den digitale infrastrukturen, inkludert høyhastighetsbredbånd og mobildekning over hele landet. Dette vil spesielt komme små og mellomstore bedrifter til gode, ved å gi dem bedre tilgang til digitale verktøy og markeder.

Altinn II ble lansert i 2010, og har nå utdatert teknologi. Det er nødvendig å oppgradere plattformen for å ivareta krav til sikkerhet, regulatoriske rammebetingelser, etterlevelse av personvern/krav til GDPR og tjenesteeiernes funksjonelle behov. Dersom moderniseringsarbeidet ikke gjennomføres, vil sikkerheten og stabiliteten i Altinn bli svekket. Som en følge av dette må alle SSB sine skjematjenester i Altinn II reetableres på Altinn 3-plattformen innen juni 2026. For oppgavegiverne vil omleggingen gi mer brukervennlige skjemagrensesnitt som også tilfredsstiller kravene til universell utforming, inkludert responsivt design.

Strategien inkluderer videre utvikling av en nasjonal infrastruktur for KI, som skal støtte næringslivet i å ta i bruk KI-teknologi. Dette skal bidra til økt effektivitet og innovasjon i ulike bransjer. Gjennom disse tiltakene søker strategien å redusere administrative byrder, forbedre effektiviteten og legge til rette for innovasjon og vekst i næringslivet.

4.6 Statistisk sentralbyrå

4.6.1 Næringslivets oppgavebyrde knyttet til statistikkproduksjonen

Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter offentlig innsamlede data til statistikkproduksjon så langt det er mulig. SSB har avtaler med om lag 30 andre offentlige etater som omfatter tilgang til over 100 ulike registre til bruk i statistikkproduksjonen. Lar det seg ikke gjøre å gjenbruke offentlige data, er alternativet å gjennomføre direkte datainnsamling fra næringsliv og privatpersoner. Datainnsamlingen mot næringslivet er i all hovedsak opplysningspliktig, og SSB måler oppgavebyrden i alle lovpålagte datainnsamlinger rettet mot næringslivet en gang i året gjennom en spørreundersøkelse. I 2024 er oppgavebyrden for næringslivet målt til 64 årsverk; dette er uendret fra 2022 og 2023.6

De fem undersøkelsene med flest besvarelser er:

1. Egenmeldt sykefravær (RA-0182). Antall innsendinger: 39 498.
2. Månedlig omsetning for varehandel og bilverksteder (RA-0187). Antall innsendinger: 36 000.
3. Ledige stillinger (RA-0678). Antall innsendinger: 31 440.
4. Omsetning for tjenestenæringer (RA-0801). Antall innsendinger: 26 000.
5. Ny næringskode (RA-0819). Antall innsendinger: 25 000.

De fem undersøkelsene med høyest tidsbruk:

1. Jernbanetransport år gods (RA-0797). Median tidsbruk: 555 minutter.
2. Kollektivtransport – fylke år (RA-0758). Median tidsbruk: 540 minutter.
3. Oppstillingsplan årsregnskap filialer av utenlandske skadeforsikringsselskaper. Median tidsbruk: 240 minutter.
4. Oppstillingsplan årsregnskap filialer av utenlandske livsforsikringsselskaper. Median tidsbruk: 240 minutter.
5. Fjernvarme og fjernkjøling (RA-0232). Median tidsbruk: 210 minutter.

4.6.2 Hva aksjeselskaper kan bli pålagt å svare på i løpet av et år

Hvor mange undersøkelser et aksjeselskap trekkes ut til å være med på i løpet av et år vil blant annet avhenge av størrelsen på selskapet. Tabell 4.1 på neste side viser hvor mange undersøkelser aksjeselskaper ble pålagt å svare på i løpet av 2024. Tabellen viser også hvordan fordelingen var for ulike størrelsesgrupper; 0–9 ansatte, 10–19 ansatte, 20–49 ansatte og 50 eller flere ansatte. 90 prosent av aksjeselskapene ble ikke pålagt å svare på noen undersøkelser fra SSB i 2024. Det mest byrdefulle tilfellet var ett aksjeselskap som måtte svare på til sammen 24 undersøkelser i løpet av 2024. Populasjonen av aksjeselskap totalt i tabell 3 er basert på et uttrekk av aksjeselskaper med underenhet fra Enhets- og foretaksregisteret per januar 2025.

Tabell 4.1 Antall undersøkelser aksjeselskaper ble trukket ut til å svare på i løpet av 2024

4.6.3 Utviklingstrekk

Det er flere faktorer som bidrar til at oppgavebyrden for næringslivet endrer seg over tid. Nye undersøkelser som settes i gang som følge av behov for ny statistikk eller undersøkelser som avvikles fordi statistikker legges ned eller undersøkelsene erstattes med registerdata eller andre typer sekundærkilder, vil bidra til henholdsvis økning eller reduksjon i oppgavebyrden. Forbedringer i eksisterende skjemaløsninger eller økt andel data som leveres maskin-til-maskin vil også kunne bidra til nedgang i oppgavebyrden. To pågående initiativ som vil kunne påvirke oppgavebyrden framover, er:

Alle SSBs skjemaundersøkelser rettet mot næringslivet utvikles og driftes på Altinn-plattformen. Dagens versjon av Altinn, inkludert dagens tjenesteutviklingsløsning, skal erstattes med Altinns nye plattform Altinn Tjenester 3.0 innen juni 2026.

Utviklingsarbeid for å ta i bruk transaksjonsdata på ulike områder i statistikkproduksjonen vil kunne redusere oppgavebyrden på lengre sikt. En detaljert gjennomgang av hvordan registerdata og andre typer sekundærkilder benyttes i utarbeiding av offisiell statistikk i SSB er gitt i et notat av Jensen og Langseth (2024).