5 Internasjonale utviklingstrekk

5.1 EU

Europeisk konkurransekraft er løftet opp som en av hovedprioriteringene for den nye Europakommisjonen. Det er lagt fram flere utredninger og flere initiativer for å gjøre Europa mer konkurransedyktig.

På oppdrag fra Rådet for Den europeiske union la Enrico Letta, tidligere italiensk statsminister, fram rapporten Much more than a market i april 2024 (Letta, 2024). Letta foreslår tiltak for å styrke det indre markedet, inkludert satsing på forskning, utdanning og innovasjon, økte investeringer i grønn og digital industri, forbedret klima- og energipolitikk, bedre helseberedskap, støtte til små og mellomstore bedrifter, samt forenkling av regelverk og styrket økonomisk samarbeid. Målet er et mer robust og integrert indre marked som er bedre rustet for framtiden.

I september 2024 presenterte Mario Draghi, tidligere president i Den europeiske sentralbanken, rapporten The Future of European Competitiveness (Draghi, 2024a og 2024b). I rapporten anbefales økt produktivitet gjennom teknologi og innovasjon, investeringer i bærekraftig industri, økonomisk sikkerhet, strategisk autonomi, og raskere beslutningsprosesser. Både Letta- og Draghi-rapporten retter søkelyset mot det forfatterne anser som nødvendige reformer for å sikre EUs langsiktige vekst.

Den 25. januar 2025 la Kommisjonen fram et konkurranseevnekompass for EU (Europakommisjonen, 2025a). Kompasset etablerer konkurranseevne som et av EUs overordnede prinsipper. Budskapet er at Europa bare kan matche sine konkurrenter hvis EUs politikk og medlemslandenes nasjonale politikk har de samme målene og forsterker hverandre. Kompasset har identifisert fem horisontale tiltak for å styrke konkurranseevnen på tvers av alle sektorer: forenkling, fjerne barrierer i det indre marked, finansiering, ferdigheter og kvalitetsjobber, bedre koordinering.

5.1.1 Forenklingsmål og stresstesting

Den 12. februar 2025 publiserte Kommisjonen dokumentet A simpler and faster Europe som skisserer en ambisiøs handlingsplan for å redusere administrative byrder, akselerere implementeringen av EU-lovgivning og forbedre effektiviteten (Europakommisjonen, 2025b).

Kommisjonen anslår at de gjentakende administrative kostnadene i EU beløper seg til 150 milliarder euro. Kommisjonen har som mål å spare 37,5 milliarder euro innen utgangen av sin periode. Det tilsvarer en reduksjon på 25 prosent. For små og mellomstore bedrifter (SMB) er målet en reduksjon på 35 prosent. Hver kommissær skal hvert år legge fram en statusrapport for Parlamentet og Rådet om hvordan EU-regler blir fulgt opp, og hvilke forenklinger som er gjort. Kommisjonen vil også lage en samlet rapport hvert år som viser hvilke kostnader som er spart, hvilke utfordringer som fortsatt finnes, og hvilke forbedringer som planlegges.

Siden den første kunngjøringen i mars 2023, har Kommisjonen allerede foreslått mulige besparelser tilsvarende ca. 5 milliarder euro gjennom initiativer som tollreformen og justering av terskler i regnskapsdirektivet.

Hver kommissær skal i tillegg gå gjennom sitt ansvarsområde for å finne lover og regler som er unødvendige, unødvendig kompliserte, eller kan forenkles. Det skal gjøres årlige fitness checks – grundige vurderinger av om regelverket i en bestemt politisk sektor fortsatt fungerer godt. Målet er å finne regler som skaper unødig byråkrati, overlapper hverandre, mangler noe, er uklare eller utdaterte. Dette skal også gi et bedre bilde av hvordan alle reglene samlet påvirker folk og næringsliv. Kommisjonen ønsker også en bedre SMB- og konkurransedyktighetstesting. Fremtidige konsekvensanalyser skal tydelig skissere effektene på SMB, med avbøtende tiltak for å redusere regulatoriske byrder.

5.1.2 Omnibus-pakkene

Kommisjonen har lansert en rekke Omnibus-pakker som skal bidra til å redusere unødvendig byråkrati og skape et regelverk som fremmer innovasjon, vekst, arbeidsplasser og investeringer. Begrepet omnibus brukes for å beskrive et lovforslag som skal endre flere eksisterende rettsakter i ett, fremfor å håndtere hver endring i en egen prosess. Kommisjonens vurdering er at hvis Omnibus-forslagene vedtas, kan forslagene redusere de administrative byrdene betydelig.

Omnibus I

Forslag til den første Omnibus-pakken kom i slutten av februar 2025 og fokuserer på reguleringer for økonomisk bærekraft (CSRD, CSDDD og taksonomi). Målet er mer harmoniserte rapporteringsforpliktelser og å forhindre økende negative virkninger for underleverandører, ofte små- og mellomstore bedrifter. Omnibus I vil tilpasse rapporteringskalendere, justere finansielle indikatorer og endre terskler for å oppmuntre til investering. EØS-EFTA-statene uttaler i en kommentar at selv om EØS EFTA-statene i stor grad støtter Omnibus-forslagene som hittil er lagt fram og målet om å redusere unødvendige administrative byrder for små og mellomstore bedrifter, understreker de viktigheten av at forenklingsagendaen ikke undergraver sentrale mål knyttet til klima, miljø og sosiale rettigheter.7

CSRD – bærekraftsrapportering

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) gjelder periodisk rapportering fra foretak om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold, inkludert forhold som gjelder arbeidstakere, menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Det skal bidra til å legge til rette for omstilling til en mer bærekraftig økonomi ved å sikre at investorer og andre brukere får relevant og pålitelig informasjon om virksomhetenes klima- og miljøpåvirkning, og deres eksponering mot klimarisiko og annen bærekraftsrelatert risiko. Regnskapsloven ble endret i 2024 med sikte på gjennomføring av direktivet, men rettsakten er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen.

EU har vedtatt å utsette rapporteringsplikten etter CSRD med to år for store foretak som per i dag ikke omfattes av direktivet og små og mellomstore børsnoterte selskaper.8 Det betyr at disse selskapene først må rapportere for regnskapsårene 2027 og 2028, i stedet for 2025 og 2026. Medlemslandene må gjennomføre direktivendringene i nasjonal rett innen 31. desember 2025. Foretak som hadde rapporteringsplikt for regnskapsåret 2024, påvirkes ikke av regelverksendringene, og vil ha rapporteringsplikt til de eventuelt faller ut av virkeområdet dersom tersklene for rapporteringsplikt heves. Formålet med det såkalte «stopp-klokken-direktivet» er å gi foretak økt forutsigbarhet i påvente av mulige forenklinger i EU-regelverket, og unngå at selskaper eventuelt må rapportere for kun ett eller to år.

Det foreslås også å heve terskelen for hvilke foretak som omfattes, til store foretak med over 1 000 ansatte. Dette vil redusere antallet berørte selskaper med opptil 80 pst., også i Norge. For selskaper som ikke omfattes av CSRD-direktivet, skal det etter forslaget utvikles en frivillig rapporteringsstandard basert på rammeverket til European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG). Denne standarden – kalt Voluntary Standard for Micro and Small Enterprises (VSME) – er spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter. Selskaper med rapporteringsplikt skal som hovedregel ikke etterspørre ytterligere data fra underleverandører med færre enn 1 000 ansatte. Kommisjonen får samtidig mandat til å forenkle de tekniske rapporteringsstandardene og kravene til attestasjon lettes noe dersom forslaget vedtas.

CSDDD – Aktsomhetsdirektivet

Aktsomhetsdirektivet (Corporate Sustainability Due Diligence Directive), vedtatt i EU i 2024, pålegger store selskaper – definert som foretak med over 1 000 ansatte og en omsetning på over 450 millioner euro – å gjennomføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og klima- og miljøpåvirkning, både i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Direktivet er vurdert som EØS-relevant, men er foreløpig ikke implementert i Norge. Barne- og familiedepartementet har det nasjonale ansvaret.

Gjennomføringsfristen for de aller største foretakene (over 5 000 ansatte) er utsatt ett år, til 26. juli 2028, jf. Stopp klokken-direktivet. Direktivet utsetter også medlemslandenes gjennomføringsfrist for aktsomhetsdirektivet til 26. juli 2027.

I forslaget til endringsdirektiv fra EU-kommisjonen foreslås det en rekke forenklinger i aktsomhetsdirektivet. Kravet til virksomheters risikokartlegging foreslås å begrenses til direkte forretningspartnere. Resterende ledd av aktivitetskjeden skal likevel vurderes nærmere dersom det foreligger troverdige opplysninger om at det foreligger negativ påvirkning i disse leddene. Et såkalt «SMB-skjold» hindrer større selskaper i å kreve mer informasjon fra små og mellomstore bedrifter enn det som følger av den frivillige VSME-standarden. I tillegg reduseres vurderingshyppigheten av iverksatte tiltak fra årlig til hvert femte år. EU-kommisjonen foreslår å publisere veiledning til virksomhetene om aktsomhetsvurderinger innen juli 2026, med mål om å redusere behovet for ekstern juridisk bistand.

Taksonomien

Taksonomiforordningen er et rammeverk som inneholder kriterier for foretak og investorer for klassifisering av økonomisk aktivitet som miljømessig bærekraftig. Forordningen skal gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringsmuligheter og gi selskaper insentiver til å gjøre sine forretningsmodeller mer bærekraftige.

Rapporteringskravene etter taksonomiforordningen vil fremover kun gjelde for selskaper med over 1 000 ansatte og en omsetning på mer enn 450 millioner euro. Samtidig innføres det betydelige forenklinger i rapporteringsmalene for både finansielle og ikke-finansielle foretak. Antallet datapunkter som skal rapporteres, reduseres med nærmere 70 prosent, noe som vil lette den administrative byrden for de berørte virksomhetene.

5.2 Sverige

Den 10. april 2024 opprettet Sverige Förenklingsrådet som skal redusere bedriftenes regelbyrder, samt fremme svensk konkurranseevne, innovasjon og nye forretningsmodeller.9 Rådet skal innhente, motta og analysere forslag til forenklingstiltak, og videre identifisere og analysere områder av særlig interesse for næringslivet. Rådet skal innenfor identifiserte områder legge fram velbegrunnede, konkrete og gjennomarbeidede forslag til regjeringen om forenklingstiltak som reduserer bedriftenes regelverksbyrder. Rådets forslag skal inneholde en vurdering av hvordan bedriftenes administrative kostnader blir påvirket av forslaget, en konsekvensutredning av forslaget i henhold til forskriften om konsekvensutredninger samt en redegjørelse for forslagets gjennomførbarhet.10 Forenklingsrådet skal jobbe med eksisterende lovgivning i motsetning til det svenske Regelrådet som ser på nye forslag til reguleringer.11

I mai samme år opprettet den svenske regjeringen Implementeringsrådet .12 Implementeringsrådet skal løfte bedriftsperspektivet tidlig i EU-prosessen og arbeide for å unngå overimplementering, såkalt gold-plating . Implementeringsrådets mandat strekker seg til 2027. Målet er å redusere bedriftenes regelverksbyrder, administrative kostnader og andre implementeringskostnader som oppstår som følge av kommende, nye og endrede EU-rettsakter. Implementeringsrådet skal løpende overvåke EU-kommisjonens initiativer til nye rettsakter og endelig vedtatte rettsakter og identifisere kommende rettsakter som kan ha stor påvirkning på bedriftenes byrder. Implementeringsrådet skal også analysere spørsmål i kommende rettsakter som er av særlig interesse for svenske bedrifter som regjeringen bør være oppmerksom på før eller under forhandlingene. Videre skal implementeringsrådet utarbeide anbefalinger til regjeringen om gjennomføringen av prioriterte rettsakter i svensk rett. Implementeringsrådet skal også utarbeide en sluttrapport der de gjør rede for hvordan den svenske prosessen for gjennomføring av EU-rettsakter kan forbedres. Disse nye rådene skal jobbe side om side med det svenske Regelrådet.

I en rapport fra Tillväxtverket fra juni 2025 kommer det fram at det svenske Regelrådet vurderte kun 61 prosent av myndighetenes konsekvensvurderinger i 2024 som gode nok. For å styrke regelgivernes evne til å vise hvordan nye regler påvirker næringslivet, foreslår Tillväxtverket at Regelrådet blir involvert tidligere i prosessen – særlig på områder med stor betydning for næringslivet.

5.3 Danmark

Ervervslivets EU- og Regelforum er et uavhengig organ som gir anbefalinger til den danske regjeringen om forbedring av reguleringer mv. med mål om å gjøre hverdagen enklere for danske bedrifter. Forumet vedtar anbefalinger om tidlig interessevaretakelse i EU-saker, drøfter særlig utvalgte EU-forslag i forhandlingsfasen, og gir anbefalinger om implementeringen av nye EU-regler som berører næringslivet. Forumet kommer også med anbefalinger om endringer i eksisterende regelverk basert på mottatte innspill, etter initiativ fra medlemmene selv, eller som følge av at forumet har undersøkt et konkret tema.

Per april 2025 har forumet kommet med 259 anbefalinger. Regjeringen har et følg eller forklar -prinsipp knyttet til forumets anbefalinger. Det vil si at regjeringen er forpliktet til å enten følge anbefalingen, eller å forklare hvorfor de ikke vil følge den. Så langt viser statistikken at 115 anbefalinger følges helt, 54 anbefalinger følges delvis, 7 anbefalinger er foreløpig ikke besvart, 32 anbefalinger behandles av regjeringen, 30 anbefalinger følges ikke. De resterende 31 anbefalingene ble gitt før regjeringen innførte et følg eller forklar-prinsipp. Forumet publiserer alle anbefalinger og regjeringens svar på sin nettside.13 Forumet jobber også med konkrete temaer med mål om forenkling, blant annet temaene GDPR, data, entreprenørskap, kontroll og tilsyn og digitaliseringsklar lovgivning.

5.4 Storbritannia

Den 17. mars 2025 annonserte den britiske regjeringen en handlingsplan for vekst (HM Treasury, 2025). Planen skal oppfylle løftet om å redusere de administrative kostnadene ved regulering for bedrifter med en fjerdedel. Handlingsplanen inneholder til sammen 60 vekstfremmende tiltak utformet for å gjøre det enklere å drive virksomhet i Storbritannia. Et av tiltakene er at regulatorer vil bli innkalt til resultatgjennomganger to ganger i året. Regulatoren vil bli vurdert mot et sett med mål som er avtalt med bedriftene de påvirker. Det kan for eksempel være hvor raskt de tar beslutninger om søknader og nye lisenser for bedrifter og produkter.

Det nye systemet skal også støtte bedriftenes innovasjon i stedet for å legge hindringer for utvikling. Regulatory Innovation Office (RIO) skal samarbeide med bedrifter og regulatorer for å integrere et pro-innovativt regulatorisk system som skal gjøre det mulig for nye teknologier å nå markedet raskere.

Det britiske Regelrådet, Regulatory Policy Committee , skriver at erfaringer har vist at reduksjon av regulatoriske kostnader kun kan oppnås når regjeringen og statsrådene prioriterer og forplikter seg til å få det til.