2 Nye rapporteringsplikter

Det har blitt fremhevet at næringslivet stadig pålegges nye administrative byrder, og at nye enkeltkrav ofte vurderes isolert uten å ta hensyn til den samlede belastningen, særlig for små og mellomstore bedrifter. Bransjeorganisasjoner i næringslivet har understreket at innføringen av nye rapporteringsplikter reduserer de positive effektene av forenklingsarbeidet, og at det er den samlede nettoeffekten av regelverksendringer som er av praktisk betydning for bedriftene.

2.1 Nettoregnskap vs. bruttoregnskap

Forenklingsarbeidet dreier seg om tiltak som reduserer næringslivets administrative kostnader og øvrige etterlevelseskostnader knyttet til regelverk. Det kan dreie seg om mindre omfattende krav eller enklere oppfylling av kravene, f.eks. innføring av digitale rapporteringsløsninger. Målet er å fjerne unødvendige kostnader eller byrder for næringslivet. Med unødvendige byrder menes plikter som regelverket setter, og som kan fjernes eller gjøres mindre belastende uten at det påvirker måloppnåelsen.

Samtidig som teknologiske nyvinninger og digitalisering gir gode muligheter for å redusere rapporteringsbyrdene, er det andre samfunnsmessige endringer som trekker i motsatt retning. Regelverk som påfører virksomhetene etterlevelseskostnader, kan imidlertid ha høy nytteverdi for samfunnet. Hensynet til bærekraft og klimautfordringen medfører mer rapportering. Det samme gjør hvitvaskingsregelverket og hensynet til et seriøst arbeidsliv. Samtidig er data fra disse rapporteringene noe bedriften selv kan benytte i sin omdømmebygging.

I forenklingsarbeidet har det ikke vært norsk politikk å operere med et nettomål, dvs. at man fra realiserte forenklingsgevinster skal trekke fra nye administrative kostnader som kommer til i den aktuelle perioden. Regelverk og rapportering er etablert for å ivareta sentrale samfunnshensyn, og arbeidet med forenkling må balanseres mot disse hensynene. Når det er politisk bestemt og ansett nødvendig med ny rapportering for å oppnå målet med ny regulering, er det ikke naturlig – etter definisjonen på forenkling – å trekke slik ny rapportering inn i forenklingsregnskapet. Nytt regelverk skal imidlertid utformes slik at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder. Inntil nå har Regelrådet hatt som oppgave å bidra til at næringslivet ikke påføres slike unødvendige byrder.

2.2 Regelrådets kartlegginger

Ved forslag til nytt regelverk er forvaltningen etter utredningsinstruksen forpliktet til å kartlegge, og om mulig tallfeste, vesentlige virkninger, bl.a. for næringslivet.

Av 300 kartlagte forslag i 2024 vurderer Regelrådet at sju hadde et høyt omfang av nye kostnader, mens 81 hadde et middels omfang og 162 et lavt omfang. Et høyt omfang av nye kostnader innebærer at forslaget medfører betydelige kostnader for mange berørte. Middels omfang av nye kostnader innebærer at forslaget medfører høye kostnader for noen berørte, eller lave kostnader for mange berørte. Lavt omfang av nye kostnader innebærer at de nye kostnadene anses som marginale. Det kan for eksempel være forslag der den eneste nye kostnaden er å gjøre seg kjent med nytt regelverk.

Regelrådets kartlegging viser følgelig at kun et fåtall saker i 2024 har et stort omfang av nye kostnader for næringslivet, dvs. både mange berørte og høye kostnader. Forslag som innebærer netto besparelse, er forslag der Regelrådet vurderer at besparelser eller lettelser for næringslivet er klart større enn nye kostnader. Av de 300 kartlagte forslagene, var 50 i denne kategorien i 2024. En oversikt over tallene for årene 2019–2024 er vist i tabell 2.1:

Tabell 2.1 Regelrådets kartlegging av omfang av nye kostnader for næringslivet 2019–2024

Utviklingen i regelverkskostnader for hele næringslivet over et tidsrom på 10–15 år er det vanskeligere å si noe sikkert om. Omfattende digitalisering og fagsystemer, såkalte ERP-systemer, har isolert sett redusert oppgavebyrdene for virksomheter som har tatt slik teknologi i bruk.4 Det er også gjennomført viktige forenklingstiltak i perioden. På den andre siden har nye krav på områder som person- og forbrukervern og bærekraft medført økte rapporteringsforpliktelser og til dels omlegging av administrative rutiner.

Noen eksempler på regelverk fra de senere år som medfører vesentlige etterlevelseskostnader for berørt næringsliv er: Taksonomiforordningen, direktivregler om bærekraftsrapportering, hvitvaskingsloven, personopplysningsloven, reglene om aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven og åpenhetsloven. Mye av dette har vært felles europeisk regelverk og dermed i prinsippet ikke konkurransevridende vis-à-vis våre nærmeste konkurrentland.