Tiltak 1

Endring av definisjon av små foretak i regnskapsloven

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Estimat

50

Forslag

Høring – endringer i definisjonen av små foretak i regnskapsloven – gjennomføring av kommisjonsdirektiv som endrer størrelsesgrensene i regnskapsdirektivet

Forslagsdato

18.10.2023

Fremmet

Prop. 57 L (2023–2024) Endringer i regnskapsloven mv. ( bærekraftsrapportering )

Fremmet dato

15.03.2024

Vedtak

Lovvedtak 80 (2023–2024), jf. Innst. 343 L (2023–2024)

Vedtaksdato

05.06.2024

Regelverk

Regnskapsloven § 1-5

I kraft

01.11.2024

Omtale

Regnskapsloven § 1-5 definerer foretak og konsern etter størrelse i tråd med regnskapsdirektivets definisjoner. I tråd med forslag fra Finansdepartementet i Prop. 57 L (2023–2024), vedtok Stortinget i juni 2024 å øke terskelverdiene for balansesum og salgsinntekter i regnskapslovens definisjon av små foretak. Lovendringene ble satt i kraft 1. november 2024, med virkning for regnskapsåret 2024. Økningen av terskelverdiene utnytter et nasjonalt handlingsrom til å øke tersklene med inntil 50 pst. ut over minimum i regnskapsdirektivet. Endringene i definisjonen av små foretak vil ifølge SSB medføre at opptil 3 000 flere foretak kan benytte forenklingene for små foretak i regnskapsloven, herunder forenklede noteopplysninger og unntak fra krav om årsberetning og kontantstrømoppstilling.

Tiltak 2

Økt grense for direkte utgiftsføring

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Estimat

22

Fremmet

Prop. 1 LS (2023–2024) For budsjettåret 2024 – Skatter og avgifter 2024 , pkt. 5.3

Fremmet dato

06.10.2023

Vedtak

Lovvedtak 26 (2023–2024), jf. Innst. 4 L (2023–2024)

Vedtaksdato

14.12.2023

Regelverk

Skatteloven §§ 14-40 og 14-47

I kraft

20.12.2023, med virkning fra inntektsåret 2024

Omtale

Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler er økt til 30 000 kroner fra 2024. Grensen for direkte utgiftsføring har siden skattereformen i 1992 vært 15 000 kroner. Endringen innebærer at grensen for avskrivning av rest på saldo økes tilsvarende. Endringen gir bedrifter raskere fradrag for mindre innkjøp og bidrar til forenkling og mindre byråkrati for mange.

Tiltaket representerer også en skattelette tilsvarende renteverdien av fremskyndede fradrag og senere skattebetalinger. Denne lettelsen anslås til om lag 10 mill. kroner årlig, men inngår ikke i estimatet på 22 mill. kroner som dreier seg om spart tid.

Tiltak 3

Oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Estimat

11

Forslag

Høring – Oppbevaring av elektronisk regnskapsmateriale i utlandet

Forslagsdato

09.09.2024

Vedtak

Forskrift om endring i bokføringsforskriften (FOR-2025-01-27-79) fastsatt av Skattedirektoratet

Vedtaksdato

27.01.2025

Regelverk

Bokføringsforskriften §§ 5-3-15 og 7-5 og skattebetalingsforskriften § 5-11-2

I kraft

27.01.2025

Omtale

Bokføringspliktige kan nå oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i alle EØS-land, Storbritannia og Sveits, uten krav til dispensasjonssøknad, jf. bokføringsforskriften § 7-5. Tidligere var det krav til dispensasjonssøknad ved oppbevaring utenfor de nordiske landene. Endringen innebærer at kravet til søknad erstattes av en mindre omfattende meldeplikt, noe som gir en viss lettelse av de økonomisk/administrative byrdene for næringslivet.

Endringer i bokføringsforskriften § 5-3-15 annet ledd medfører at kravet om at kassasystemet i sin helhet må befinne seg i Norge, er erstattet med et krav om at systemet må være tilgjengelig i Norge.

Tiltak 4

Ny ordning med ett utleggstrekk

Dep

FIN

Status

Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

220

Forslag

Høring av modernisering av regelverket for innkreving

Forslagsdato

17.04.2023

Fremmet

Prop. 37 L (2024–2025) Lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven) og endringer i tvangsfullbyrdelsesloven mv.

Fremmet dato

13.12.2024

Vedtak

Lovvedtak 43 (2024–2025), jf. Innst. 177 L (2024–2025)

Vedtaksdato

25.04.2025

Regelverk

Innkrevingsloven

I kraft

01.01.2026

Omtale

Ny innkrevingslov gir nye regler for innkrevingen hos Skatteetaten og alminnelig namsmann og sørger for en ny og helhetlig ordning for utleggstrekk, herunder nye arbeidsprosesser og IT-støtte som skal gjøre det enklere å administrere utleggstrekkene.

I loven etableres en ny ordning hvor det kun skal løpe ett utleggstrekk mot samme skyldner, som kan gå til dekning av flere krav som kreves inn av ulike namsmyndigheter. Utleggstrekket vil også fremstå som ett utleggstrekk for den trekkpliktige. Bakgrunnen for forslaget om ett utleggstrekk er at de ulike aktørene i dagens utleggstrekkprosess, herunder kreditor, skyldner, trekkpliktig og namsmannen, opplever ulike utfordringer med prosessen som vil kunne avhjelpes med ordningen ett utleggstrekk.

Nyttevirkningene for trekkpliktig kommer i form av ressursbesparelser for arbeidsgiver eller regnskapskontor som utbetaler lønn eller Nav som utbetaler ytelser. De vil ikke lenger måtte samordne og prioritere mellom flere ulike utleggstrekk, og kommunikasjon og innbetalinger vil kunne gjøres til ett sted. Virkningen for trekkpliktig er dermed redusert tid i håndteringen av utleggstrekk, og forenklet kommunikasjon med namsmyndighetene.

Gjennom Fremtidens innkreving vil nytt modernisert innkrevingssystem legge til rette for at trekkpliktige kan innhente og behandle trekkpåleggene automatisk. Det foreslås å endre reglene slik at trekkbeløpet skal betales samtidig som trekket gjennomføres for alle typer krav. Rapportering skal skje gjennom allerede etablerte ordninger, og samtidig med annen rapportering, slik at trekkprosessen for trekkpliktige kan automatiseres. Det legges også opp til at trekkpliktig ikke skal få personopplysninger om skyldner i større grad enn det som er nødvendig for å gjennomføre utleggstrekket.

Tiltak 5

Fremtidens innkreving

Dep

FIN

Status

Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

183

Forslag

Høring av modernisering av regelverket for innkreving

Forslagsdato

17.04.2023

Fremmet

Prop. 37 L (2024–2025) Lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven) og endringer i tvangsfullbyrdelsesloven mv.

Fremmet dato

13.12.2024

Vedtak

Lovvedtak 43 (2024–2025), jf. Innst. 177 L (2024–2025)

Vedtaksdato

25.04.2025

Regelverk

Innkrevingsloven

I kraft

01.01.2026, men noen overgangsregler, full effekt fra 2027

Omtale

Programmet gjennomføres i samarbeid med Nav, Brønnøysundregistrene, politiet og flere andre offentlige etater. Fremtidens innkreving tar utgangspunkt i at de nye innkrevingsprosessene skal være basert på innbyggernes liv og næringslivets prosesser. Betaling av skatter, avgifter og offentlige krav skal bli en del av sammenhengende tjenester i offentlig sektor og en integrert del av brukernes digitale økosystem. Brukeren skal få hjelp der hvor han henvender seg og skal ikke selv være nødt til å holde styr på hvilken etat som har ansvar for hva.

Etablering av ny innkrevingslov er en viktig forutsetning for forenklingsarbeidet: Forslaget innebærer at reglene for Skatteetatens innkrevingsoppgaver samles i én lov under én innkrevingsmyndighet. Innkrevingen omfatter skatter og avgifter, herunder skatt til kommunene og fylkeskommunene gjennom fellesinnkrevingen av inntekts- og formuesskatt. Skatteetaten krever også inn mange ulike typer krav for statlige oppdragsgivere, og enkelte private krav, som underholdsbidrag og erstatning til voldsofre. Hovedformålet med den nye innkrevingsloven er å få en samordnet, systematisk og moderne lov som gir et oversiktlig og brukervennlig regelverk for skyldnerne, Innkrevingsmyndigheten og andre brukere. Loven må også legge til rette for digitale prosesser. Skatteetaten har de siste årene fått en utvidet innkrevingsportefølje. Et felles regelverk for alle kravtyper som kreves inn av Skatteetaten vil bidra til en helhetlig forvaltning av denne innkrevingen.

De totale forenklingsgevinstene for næringslivet som følge av tiltaket Fremtidens innkreving er på 498 mill.kroner. Estimatet på 183 er basert på at tiltakene «Ny ordning med ett utleggstrekk», og «Avvikling av krav om skattetrekkskonto» er trukket fra dette beløpet siden disse er oppført med egne estimater.

Tiltak 6

Avvikling av krav om skattetrekkskonto

Dep

FIN

Status

Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

95

Forslag

Høring – forslag om endret forfallstidspunkt for forskuddstrekk mv. og avvikling av krav om skattetrekkskonto

Forslagsdato

25.03.2024

Fremmet

Prop. 91 L (2024–2025) Endringer i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven mv.

Fremmet dato

04.04.2025

Vedtak

Lovvedtak 92 (2024–2025) og lovvedtak 96 (2024–2025), jf. Innst. 469 L (2024–2025)

Vedtaksdato

10.06.2025

Regelverk

Skattebetalingsloven §§ 5-12, 5-14 og 10-10 og Svalbardskatteloven § 5-2

I kraft

01.01.2026

Omtale

Når arbeidsgiver utbetaler lønn mv. skal arbeidsgiveren foreta forskuddstrekk. Fra 1. januar 2026 avvikles ordningen med at arbeidsgiver skal sette forskuddstrekket inn på en skattetrekkskonto i bank, for deretter å betale beløpet til Skatteetaten seks ganger i året, med forfall den 15. annenhver måned. I stedet skal arbeidsgiveren betale forskuddstrekket direkte til Skatteetaten når de utbetaler lønn. Endringen gjelder også skattetrekk av kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere og lønnstrekkordningen på Svalbard. Endringen legger til rette for digitale løsninger og gjør betalingen av trekket enklere for arbeidsgiver. I tillegg vil endringen styrke Skatteetatens kontroll med trekkplikten. Den nye ordningen inngår i arbeidet med å modernisere statlig innkreving.

Tiltak 7

Økt bruk av elektronisk handelsformat (EHF)

Dep

FIN

Status

Høring

Estimat

1004

Forslag

Høring – Pliktig digital bokføring og e-fakturering mellom virksomheter

Forslagsdato

01.07.2025

Regelverk

Bokføringsloven §§ 3, 7, 10 og 13. Bokføringsforskriften

I kraft

01.01.2028 dersom vedtatt i tråd med forslaget

Omtale

Skatteetaten foreslår i et høringsnotat å innføre krav til pliktig digital bokføring for bokføringspliktige virksomheter. Videre foreslås det å innføre pliktig bruk av elektronisk faktura mellom bokføringspliktige virksomheter. Bruk av digital bokføring og e-faktura er allerede utbredt blant norske virksomheter. Forslaget vil øke den allerede høye frivillige andelen av bruk av digital bokføring og e-faktura. Dette vil kunne realisere forenklingsgevinster for norsk næringsliv og for offentlige virksomheter og legge til rette for utvikling av nye digitale løsninger.

Forslaget bygger på eksisterende digitale formater og tekniske løsninger, som er utbredt i det kommersielle markedet for digitale regnskapssystemer og tjenester. Kravet om at elektronisk regnskapssystem skal ha funksjonalitet til å sende og motta e-faktura, kan likevel innebære behov for tilpasninger i enkelte systemer.

Forslaget er todelt, henholdsvis pliktig digital bokføring og pliktig e-fakturering, men fremmes som ett samlet forslag med ulik ikrafttredelse. Krav om å sende e-faktura til bokføringspliktige virksomheter foreslås innført med virkning fra 1. januar 2028. Kravet om digital bokføring foreslås innført med virkning fra 1. januar 2030. Se punkt 6.4.2 for detaljer knyttet til estimatet.

Tiltak 8

Økte terskelverdier for revisjonsplikt

Dep

NFD

Status

Gjennomført

Estimat

210

Forslag

Høring – Forslag til endringer i forskrift om terskelverdier for beslutning om å unnlate revisjon etter aksjeloven § 7-6

Forslagsdato

27.08.2021

Vedtak

Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet med hjemmel i aksjeloven § 7-6 første ledd nr. 1 og 2 og annet ledd annet punktum

Vedtaksdato

13.02.2023

Regelverk

Forskrift om terskelverdier for beslutning om å unnlate revisjon etter aksjeloven § 7-6

I kraft

01.05.2023 med virkning for regnskapsåret 2023

Omtale

Alle aksjeselskaper har i utgangspunktet plikt til å få årsregnskapet revidert. Aksjeloven § 7-6 åpner for at selskapets generalforsamling kan beslutte å unnlate revisjon av årsregnskapet dersom antall årsverk, driftsinntekter og balansesum er lavere enn fastsatte terskler.

Terskelverdiene for at aksjeselskaper kan fravelge revisjon av årsregnskapet er hevet. Terskelverdien for driftsinntekter er hevet fra seks til syv millioner kroner. Terskelverdien for balansesum er hevet fra 23 til 27 millioner kroner. Det samme gjelder terskelverdien for aksjeinnskudd. Terskelverdien for aksjeinnskudd gjelder for selskaper som ikke har fastsatt sitt første årsregnskap. Unntaket skal fortsatt bare gjelde for aksjeselskaper hvor antall ansatte ikke overstiger ti årsverk.

Forskriftsendringen innebærer at det fra og med 1. mai 2023 ble adgang til å fravelge revisjon etter de nye terskelverdiene med virkning for det inneværende regnskapsåret, dvs. regnskapsåret 2023 for de som følger kalenderåret.

Tiltak 9

Signatur og prokura – tilgang til fødselsnummer for finansinstitusjoner

Dep

NFD

Status

Gjennomført

Estimat

104

Forslag

Høring – forslag til endringer i enhetsregisterloven, foretaksregisterloven og foretaksnavneloven

Forslagsdato

08.08.2022

Fremmet

Prop. 41 L (2023–2024) Endringer i foretakslovgivningen mv. (utlevering av fødsels- og d-nummer, registrering av enkeltpersonforetak, krav til foretaksnavn, retningslinjer for godtgjørelse mv.)

Fremmet dato

12.01.2024

Vedtak

Lovvedtak 54 (2023–2024), jf. Innst. 236 L (2023–2024)

Vedtaksdato

12.04.2024

Regelverk

Enhetsregisterloven § 22

I kraft

01.07.2024

Omtale

For å gjøre det enklere for bank- og finansnæringen å få tilgang til opplysninger om fødselsnummer til blant annet daglig ledere, styremedlemmer og deltakere i virksomheter, ble et API med rolleopplysninger satt i produksjon i forbindelse med lovendring i Enhetsregisteret 1. juli 2024. Fra og med denne datoen ble regelverket knyttet til tilgang til fødselsnummer fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret utvidet til også å gjelde finansforetak.

Tiltak 10

Arbeids- og velferdsetaten – forenkling av dialog og samhandling med tiltaksarrangører

Dep

AID

Status

Gjennomført

Estimat

54

I kraft

Januar 2023

Omtale

Arbeids- og velferdsetaten (Nav) har utviklet tjenester som skal bidra til å forenkle kommunikasjonen og samhandlingen mellom etaten og tiltaksarrangører. I starten av 2023 ble tjenesten Deltakeroversikt lansert for tiltaksleverandører, og brukes nå på ulike arbeidsmarkedstiltak. Tjenesten tilbyr en effektiv og trygg kanal for å motta opplysninger om tiltaksdeltakere fra Nav, og for å kommunisere tilbake til Nav om endringer i deltakelsene. Tjenesten erstatter andre utrygge og ineffektive kanaler som brevpost og e-post, og bidrar til forenklinger i administrative arbeidsoppgaver. Spørreundersøkelser viser at tiltaksleverandørene opplever at de bruker vesentlig mindre tid på ulike administrative oppgaver etter innføringen av Deltakeroversikten. Tjenesten videreutviklers i takt med utviklingen av nye interne systemer i Nav, noe som vi kunne bidra til ytterligere forenklinger hos tiltaksleverandørene.

I den nye digitale løsningen for deltakerrapportering mellom Nav og tiltaksarrangører (Deltakeroversikten) har tidsbruken i snitt for tiltaksarrangørene blitt redusert med om lag 87 000 timer årlig. Med timespris tilsvarende 615 kroner utgjør dette om lag 54 mill. kroner årlig.

Tiltak 11

Arbeids- og velferdsetaten – forenklinger knyttet til avtaler om arbeidsmarkedstiltak

Dep

AID

Status

Gjennomført

Estimat

28

I kraft

Februar 2023

Omtale

Arbeids- og velferdsetaten jobber med å forenkle prosessen med å inngå avtaler om arbeidsmarkedstiltak for arbeidsgivere og refusjonshåndtering av disse. I 2019 ble avtaleløsning for arbeidstrening lansert, og har siden blitt utvidet til å omfatte flere arbeidsmarkedstiltak. For tilskudd til sommerjobb og lønnstilskudd så benytter etaten data fra a-ordningen for å beregne tilskuddet og utbetaling skjer automatisk når arbeidsgiver godkjenner informasjonen. Det planlegges å utvikle lignende løsninger på alle tilskudd for arbeidsgivere.

Undersøkelser viser at arbeidsgivere tidligere brukte ca. 60 minutter på å kreve refusjon for lønnstilskudd. Ved bruk av ny løsning oppgir arbeidsgivere at de bruker rundt 2 minutter på dette. I ny løsning for lønnstilskudd så utbetales det omtrent 150 000 refusjoner til arbeidsgivere årlig. Dette utgjør en besparelse på om lag 45 000 timer.

Tiltak 12

Arbeids- og velferdsetaten – modernisert inntektsmelding

Dep

AID

Status

Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

15

I kraft

2024–2025

Omtale

Inntektsmeldingen sendes til Arbeids- og velferdsetaten, når en arbeidstaker skal ha sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger eller pengestøtte ved sykdom i familien eller en arbeidsgiver skal ha refusjon for tilsvarende utlegg for trygden etter at arbeidsgiverperioden har utløpt. Arbeids- og velferdsetaten mottar litt over en million inntektsmeldinger årlig. Inntektsmeldingen er mer enn informasjon om inntekter, som for eksempel også beregningsunntak, arbeidsgiverperioder (sykepenger), refusjonskrav etc. Reglene for beregningsunntak er definert i folketrygdloven § 8-28 og § 8-29. Over 50 prosent av arbeidsgiverne sender inntektsmeldingen for sykepenger manuelt. Resten sender fra et lønns- og personalsystem.

Moderniseringen av inntektsmeldingen er i gang og forventes ferdigstilt i løpet av 2025, i forkant av at Altinn 2 avvikles sommeren 2026. Arbeids- og velferdsetaten utvikler et nytt skjema med støtte fra medfinansieringsordningen. Skjemaet skal moderniseres slik at det både blir enklere for arbeidsgiver å fylle ut og at datakvaliteten i inntektsmeldingen blir bedre. Forbedret kvalitet i data til Arbeids- og velferdsetaten gir bedre effektivitet og etterlevelse, noe som gjør at Arbeids- og velferdsetatens saksbehandling blir mer treffsikker.

Forenklingseffekten for næringslivet er betydelig: Skjemaet vil preutfylles med med inntekter fra A-ordningen og annen informasjon som for eksempel perioder for sykepenger. Skjemaet skal kun sendes inn når Arbeids- og velferdsetaten har behov for den. Dette reduserer unødvendig administrasjon og risiko for feil.

Arbeids- og velferdsetaten har estimert at arbeidsgivere har spart 24 460 timer i 2024, mens potensialet på sikt er estimert til om lag 85 000 timer årlig. Potensialet på sikt er beheftet med usikkerhet, ettersom det er avhengig av automatiseringsgraden til lønns- og personalsystemene. Med en timepris på 615 kroner er besparelsen for næringslivet i 2024 anslått til om lag 15 mill. kroner. kroner.

Tiltak 13

Designsystemet – enklere etterlevelse av krav til universell utforming

Dep

DFD

Status

Gjennomført

Estimat

200

I kraft

20.03.2025

Omtale

Designsystemet er en felles verktøykasse og samarbeidsarena som gjør det enklere å utvikle digitale løsninger i tråd med kravene til universell utforming.

Offentlige virksomheter er i dag pålagt å følge WCAG 2.1 nivå AA, som en del av kravene i likestillings- og diskrimineringsloven. Også private virksomheter som tilbyr digitale tjenester rettet mot allmennheten er forpliktet til å sikre universell utforming, og det er forventet skjerpede krav i tiden fremover –  særlig for aktører som opererer internasjonalt.

Etterlevelse av disse kravene krever både teknisk og designfaglig kompetanse, og kan være ressurskrevende å løse på egen hånd. Designsystemet tilbyr ferdige UI-komponenter, mønstre og retningslinjer som allerede er utviklet og testet for å tilfredsstille kravene til universell utforming. På den måten reduseres behovet for å gjøre egne vurderinger og utviklingsløp – noe som både sparer tid og gjør det lettere å etterleve regelverket fra starten av.

Designsystemet er gratis å bruke for både offentlige og private virksomheter. Det er åpen kildekode og kan brukes direkte eller tilpasses egne behov. I tillegg til å gjøre det enklere å etterleve regelverket, gir Designsystemet flere fordeler: (1) Effektiv utvikling: Komponenter kan gjenbrukes fremfor å utvikles på nytt i hvert prosjekt. (2) Reduserte kostnader: Feil som oppdages og rettes i én virksomhet kommer alle til gode. (3) Lik og forutsigbar brukeropplevelse: Brukere møter samme komponentoppførsel og interaksjonsmønstre på tvers av tjenester.

Dersom næringslivet tar i bruk Designsystemet, vil det ikke bare bidra til bedre etterlevelse av lovkrav, men også redusere tid og kostnader knyttet til utvikling og vedlikehold. Digdir har estimert at dersom 1 035 større bedrifter velger å bruke Designsystemet i stedet for å utvikle egne grunnpakker, kan det gi en samlet innsparing på opptil 3,1 milliarder kroner. En potensiell gjennomsnittlig årlig spart kostnad over en analyseperiode på ti år er da 310 mill. kroner. Som et konservativt anslag på gjennomsnittlig årlig spart kostnad som tiltaket medfører, har departementet på usikkert grunnlag satt det til 200 mill. kroner.

Videre utvikling og forvaltning av Designsystemet skjer i samarbeid med andre offentlige aktører: KS Digital, Brønnøysundregistrene, Utdanningsdirektoratet og Mattilsynet. Det er også etablert et bredt samarbeid om interaksjonsmønstre med blant annet Nav, Skatteetaten, Politiet og Oslo kommune.

Tiltak 14

Leverandørportal til tilgjengelighetserklæringen

Dep

DFD

Status

Gjennomført

Estimat

54

I kraft

27.05.2025

Omtale

En tilgjengelighetserklæring er en lovpålagt selvdeklarering som offentlige virksomheter er pliktige til å opprette for hver av sine nettsteder og mobilapplikasjoner (ikt-løsninger). Erklæringene gir informasjon om hvor godt løsningene fungerer for personer med funksjonsnedsettelser. I dag lages disse i verktøyet uustatus.no, hvor det per 2025 er opprettet nærmere 7 900 erklæringer.

Digitaliseringsdirektoratet ved Tilsynet for universell utforming av IKT har lansert en leverandørportal til tilgjengelighetserklæringen. Nå er det enklere for næringslivet å gi informasjon til offentlig sektor og enklere for offentlig sektor å opprette erklæringer for tredjepartsløsninger.

Leverandørportalen bidrar til å gjøre samarbeidet mellom offentlige virksomheter og private leverandører mer strømlinjeformet, og forenkle deling av testresultater mellom den private leverandøren som har utviklet eller testet løsningen, og den offentlige virksomheten som tilbyr løsningen til innbyggerne. Dette sparer tid for begge parter og gjør det enklere å oppfylle lovkrav. Løsningen sparer mer enn 100 000 arbeidstimer hvert år, og gir en årlig effektivisering på 54 mill. kroner for næringslivet. Lignende løsninger har allerede anslagsvis spart tusenvis av timer i utdanningssektoren.

Tiltak 15

Oppgjør etter dødsfall (DSOP Finans)

Dep

DFD

Status

Gjennomført / Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

36

I kraft

01.05.2025

Omtale

Tiltaket forenkler prosessen for etterlatte etter dødsfall – gjennom digitalisering og deling av data i prosesser som tidligere var kompliserte og analoge/papirbaserte. Det er utviklet en digital løsning, Digitalt dødsbo, som gir nærstående oversikt over avdødes formue- og gjeldsforhold. Løsningen vil først og fremst gi store gevinster for etterlatte etter et dødsfall. I tillegg forventes det store tids- og ressursbesparelser i finans- og forsikringsnæringen samt blant andre offentlige aktører, ved at det opprettes maskin-til-maskin grensesnitt for å innhente opplysninger om kundeforhold, kontoinformasjon og digitale representasjoner av formuesfullmakt, skifteattest og skiftefullmakt. Løsningen vil i første omgang gjelde private skifter, men vil etter hvert utvides til å kunne brukes i forbindelse med alle skifteformer, inkl. offentlige skifter, noe som også vil gi store besparelser hos bostyrere; det er beregnet at det vil kunne dreie seg om over 300 mill. kroner årlig.To tingretter bruker allerede løsningen (Søndre Østfold og Buskerud), og innen utgangen av 2025 vil alle tingrettene få tilbud om tilgang.

Prosjektet er et samarbeid mellom finansnæringen, Digitaliseringsdirektoratet, Brønnøysundregistrene, Domstoladministrasjonen, Kartverket, Statens vegvesen, Landbruksdirektoratet og Skatteetaten.

Tiltak 16

Rapportering om felt og funn til Sokkeldirektoratet – digitalisering av RNB-prosessen

Dep

ED

Status

Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

36

I kraft

2026

Omtale

Som ledd i myndighetenes oppfølging av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, pålegges operatørselskapene å rapportere relevante data til Sokkeldirektoratet. Disse dataene utgjør et sentralt grunnlag for utarbeidelsen av Revidert nasjonalbudsjett og Nasjonalbudsjettet. Sokkeldirektoratet gjør kvalitetssikring, systematisering og videre bearbeiding av det innrapporterte datagrunnlaget, før dette oversendes til Finansdepartementet via Energidepartementet.

Den nåværende prosessen er i hovedsak manuell og preget av omfattende bruk av regnearkverktøy (Excel). Dette medfører at arbeidsflyten fremstår som lite effektiv, teknologisk utdatert og forbundet med betydelig datakvalitetsmessig og teknisk risiko.

Operatørselskapene har over lengre tid uttrykt behov for en mer moderne og hensiktsmessig løsning for datarapportering. Sokkeldirektoratet er i gang med å utvikle en intern løsning for modernisering av prosessene knyttet til databehandling og rapportering. Parallelt yter direktoratet faglig bistand til næringen, Petoro og Gassco i videreutviklingen av Offshore Norges (ON) datahub. Formålet er å legge til rette for automatisert innsamling, rapportering og kvalitetssikring av data. Datahuben utvikles av Offshore Norge med utgangspunkt i eksisterende løsninger, finansiert av medlemsorganisasjonene. Sokkeldirektoratet bidrar med faglige innspill gjennom prosjektet «Digital RNB-innrapportering».

Den primære gevinsten ved prosjektet er betydelig tidsbesparelse for næringen.

Tiltak 17

Skattemeldingen – ny digital løsning for næringsdrivende, lønnsmottagere og pensjonister

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Estimat

386

I kraft

01.01.2024

Omtale

Ny digital skattemelding gir 790 000 virksomheter en forenklet prosess ved levering av skattemeldingen. For næringslivet er over 60 skjemaer erstattet med temaer som gjenspeiler standard regnskapsoppstilling. Det vil si den skattepliktiges perspektiv. Det gjør det lettere å forstå sammenhengen mellom egen virksomhet og skatt. De skattemessige forholdene er innarbeidet i disse temaene, i sammenheng med øvrige skattearter. Skatteytere blir bare presentert for de skatteforholdene som er relevante for dem. Alle skattepliktige brukte ny løsning for inntektsår 2023, levert våren 2024.

Ved omleggingen er det blitt ryddet i informasjonselementene og det er generelt lagt inn mye mer beregningsstøtte i løsningen. Dette vil gi god effekt for alle skattepliktige, men særskatteområdene vil ha spesielt stor effekt av økt beregningsstøtte. Alle starter med å laste ned siste gjeldende utkast. Det gjør det mulig å bytte systemleverandør, og enkelt få tak i tidligere års skattemeldinger i nytt system. Dette forenkler bytte av regnskapsfører og revisor.

Valideringstjenesten tilbyr de skattepliktige å utføre de samme kontrollene som uansett blir gjennomført ved innsending. Format og beregninger er en sentral del av de kontrollene som utføres. Via denne tjenesten formidles individuell veiledning basert på skatteforholdene i den enkelte skattemelding. På den måten får de tilbakemeldinger og kan rette før de sender inn, og slipper tidkrevende oppfølging i etterkant.

I tillegg forhåndsutfylles informasjon til selskap på fem områder. Det planlegges å forhåndsutfylle flere opplysninger i årene som kommer. I tillegg blir deltageroppgaven for deltagere i Selskap med deltagerfastsetting (SDF), inkludert utenlandsk SDF og NOKUS, forhåndsutfylt forutsatt at SDF har levert selskapsmeldingen før deltager leverer sin skattemelding. Denne forhåndsutfyllingen sparer de skattepliktige for tid med å finne de riktige opplysningene, og de blir korrekte ved innsending. På flere av områdene har det tidligere vært en del feil. Dette sparer begge parter for tid og det øker kvaliteten på innleverte skattemeldinger.

For upersonlige skattepliktige (selskap) må skattemeldingen fylles ut via et regnskaps- eller årsoppgjørssystem. Gjennom et teknisk grensesnitt mot skatteetaten veiledes selskapet på relevante skatteforhold, på samme måte som lønnstagere og pensjonister for individuell veiledning i sin skattemelding på nett. Den tette integrasjonen med de næringsdrivendes prosesser gjør det lettere å gjøre rett og reduserer de administrative kostnadene ved å levere skattemeldingen.

Det er laget en tilsvarsløsning for både personlig og upersonlig skattepliktige. Det gir dem lett tilgang og oversikt over all korrespondanse med skatteetaten, om direkte skatt pt, og de kan laste opp sine tilsvar som vedlegg i løsningen. Skattepliktig bidrar på denne måten til å journalføre sitt svar, noe som sparer interne ressurser. For skattepliktige som benytter denne løsningen oppleves kommunikasjonen som bedre, og behandlingstiden redusert. Videre kan skattepliktig svare med å akseptere vårt varsel, og da forseres saksbehandlingstiden ytterligere. Eksempelvis kan dette være aktuelt ved utbetaling. Vanlig saksgang er at skattepliktig har to uker på å komme med tilsvar. Ved å akseptere med en gang vil utbetalingene komme fortere.

Tiltak 18

Ny løsning for MVA-registrering og rapportering av merverdiavgift

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Estimat

71

I kraft

2021–2024

Omtale

Skatteetaten har levert et nytt IT-system for merverdiavgift. Tiltaket har gitt en modernisert IT-plattform for registrering i Merverdiavgiftsregisteret og for rapportering og behandling av skattemeldinger for merverdiavgift. Det moderniserte systemet skal videreutvikles de neste årene, og tilpasses den øvrige utviklingen i samfunnet.

Tiltaket må også sees i sammenheng med Fremtidens Innkreving, som er et program for å modernisere Skatteetatens Innkrevingsløsninger. Skatteetaten har levert ny registreringsløsning for Merverdiavgiftsregisteret, som erstattet samordnet registermelding del 2. Den nye løsningen er en dialogbasert portal.

Behandlingstiden for de fleste av søknadene har gått ned fra opptil tre uker til nærmest umiddelbart. Dette betyr at man slipper merarbeid rundt terskelverdien på 50 000 kroner med å enten holde tilbake fakturaer eller etterfakturere dersom man går over terskelen.

Ny registreringsløsning var første steg i moderniseringen av mva-forvaltningen.

I modernisert løsning leverer de fleste mva-meldinger direkte fra regnskapssystem, noe som reduserer feilrapportering mellom virksomhet og Skatteetaten – og dermed redusert behov for manuelle kontroller. Skatteetaten samhandler med systemleverandører for at de skal kunne bygge inn våre valideringsregler i regnskapssystemene, slik at mva-meldingene er mest mulig riktige når de kommer inn til Skatteetaten. Løsningen videreutvikles med sikrere tilgangsstyring, bedre risikovurderinger, flere veiledningstjenester, mer digital samhandling og et mer effektivt internt saksbehandlingssystem i løpet av de neste årene.

Tiltak 19

Forenklingstiltak i Statistisk sentralbyrå

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Estimat

3

I kraft

2022–2025

Omtale

SSB har gjennomført flere tiltak for å forenkle rapportering for næringslivet og redusere oppgavebyrden. I utvalgsundersøkelser er utsendingsrutinene forbedret. Tekstene i e-poster og meldinger i Altinn er forenklet, og antall utsendelser er redusert. Bedrifter som deltar over tid mottar nå kun én påminnelse, og kun hvis de ikke har svart. Kommunikasjonen rettes direkte til riktig kontaktperson, noe som reduserer unødvendig informasjon til andre ansatte.

Skjemaundersøkelsene knyttet til overnattingsstatistikken er forenklet, noe som har redusert rapporteringsarbeidet. Brev til næringslivet er samtidig forenklet i språk og innhold, med unødvendig tekst fjernet for å gjøre budskapet tydeligere. Innrapporteringssider på ssb.no er oppdatert med klarspråk og universell utforming, og gjort mer oversiktlige med klikkbare mellomtitler og oppdaterte svar på vanlige spørsmål. I tillegg har SSB utvidet muligheten for system-til-system-rapportering, slik at flere virksomheter nå kan sende inn data direkte fra egne systemer, blant annet innen hytteformidling og byggesak. Samlet sett gir disse tiltakene mer effektiv rapportering, mindre administrasjon og en enklere hverdag for bedrifter som omfattes av statistikkplikten.

SSB gjennomfører også flere tiltak for å forenkle rapportering og redusere byrden for næringslivet. Overgangen til Altinn 3 gir et mer brukervennlig grensesnitt for opplasting av vedlegg. Samtidig oppdateres alle skjema med klarspråk, noe som gjør dem enklere å forstå og fylle ut. For enkelte statistikker, som Varehandelsindeksen og Omsetning for tjenester, vil bruk av aggregerte betalingstransaksjoner fra betalingsformidlere erstatte innrapportering fra foretakene, med forventet innsparing på 3000 timer årlig. I tillegg legger SSB til rette for bruk av SAF-T-formatet, som muliggjør automatisk innhenting av regnskapsdata direkte fra foretakenes egne systemer. Dette kan på sikt erstatte deler av dagens manuelle skjemarapportering. Innen olje- og gassnæringen fases også manuell datalevering ut: Ved å hente data fra lisensregnskapsportalen (L2S) anslås det en årlig innsparing på rundt 1500 timer. Disse tiltakene gir samlet sett bedre løsninger og mindre administrativt arbeid for næringslivet.

Tiltak 20

Treff-satsingen – systemstøtte på kontrollområdet og digital grensepasseringsløsning

Dep

FIN

Status

Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

375

I kraft

01.09.2024

Omtale

Treff-satsingen gir betydelige forenklinger for næringslivet ved grensepassering. Løsningen digitaliserer melde- og opplysningsplikten (MO) og muliggjør automatisert behandling av varer ved innførsel til Norge. Næringsaktører kan sende inn all nødvendig informasjon digitalt før eller samtidig med grensepassering, noe som effektiviserer tollprosessen og reduserer ventetid.

Dette er viktig for Digitoll – det nye hovedløpet for innførsel av varer til Norge. Digitoll kombinerer digital innsending med maskinell risikovurdering og objektutvelgelse, som gir mer treffsikker kontroll og bedre etterlevelse av regelverk.

Løsningen har fra utgangen av 1. tertial 2024 vært tilgjengelig for alle transportmåter (vei, ferge, fly-, post og kurerfrakt) på alle norske tollsteder lokalisert i Norge, Sverige og Finland. Ved utgangen av 2024 utgjør andelen transporter som benytter Digitoll om lag 5 prosent av totalt antall transporter på vei/ferge per måned. Næringslivets bruk av Digitoll blir pliktig i to trinn. Fra 1. februar 2026 innføres plikt til å oppfylle melde- og opplysningsplikten digitalt, og fra 1. september 2026 innføres plikt til å sende inn deklarasjon før eller ved grensepassering.

Forenklingseffekten for næringslivet er betydelig: mindre papirarbeid, færre manuelle prosesser, og mer forutsigbar og effektiv logistikk. Dette gir bedre ressursbruk for transportører og importører og reduserer risiko for forsinkelser og feil.

Tiltak 21

Digitale anmeldelser

Dep

JD

Status

Gjennomført

Estimat

15

I kraft

28.04.2025

Omtale

Den 28. april 2025 lanserte politiet løsningen som gjør det mulig for alle virksomheter å levere politianmeldelser direkte på politiet.no. Foreløpig inkluderer den tre kategorier lovbrudd: tyveri, skadeverk og innbrudd. Overvåkningsvideo og annen dokumentasjon kan følge anmeldelsen som vedlegg. Løsningen er svært ressursbesparende både for virksomhetene, innbyggerne og politiet.

Tiltak 22

Vergekontroll (DSOP)

Dep

JD

Status

Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

4

I kraft

2025

Omtale

Verger som disponerer midler for en person som har verge har normalt regnskapsplikt. I regnskapet inngår årsoppgaver, kontoutskrifter for de kontoer vergen disponerer, skattemelding samt en egenerklæring fra vergen. Det er om lag 37 000 verger med regnskapsplikt per i dag.

Vergen innhenter kontoutskrifter fra banker og sender disse sammen med egenerklæringen til statsforvalteren. Dersom fristen for innsendelse til statsforvalteren oversittes, må statsforvalteren selv innhente disse opplysningene. Innhenting, oversendelse og behandling av dokumentene baserer seg i dag på manuelle prosesser og innskannede papirkopier

Formålet med prosjektet er at statsforvalterne skal kunne innhente nødvendige regnskapsdokumenter digitalt og direkte fra bankene og Skatteetaten. Dette vil medføre en betydelig tidsbesparelse for vergene, for ansatte i bank og Skatteetaten samt for saksbehandlere hos statsforvalterne. Opplysningene vil også ha høyere datakvalitet, som gir bedre muligheter for å benytte opplysningene i digitale verktøy. Eksempelvis kan opplysningene sammenstilles og sammenholdes på en slik måte at mulige avvik i vergens økonomioppfølging oppdages i større grad enn i dag.

Prosjektet har inngått avtale med Skatteetaten om digital innhenting av skattemeldingene og årsoppgaver, og Finansnæringen har godkjent hjemmelsgrunnlaget for automatisert utlevering av opplysninger fra finansinstitusjoner mv. Nødvendige endringer i vergemålsforskriften ble fastsatt i januar 2024. Prosjektet er tatt opp som et program i DSOP- prosjektet (Digital Samhandling Offentlig Privat). Dialogen med bankene og Bits (bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) har vært positiv og påkobling mot de tekniske løsningene til bankene (implementeringsfasen), er gjennomført. Etter planen vil vergemålsmyndigheten motta minst 60–80 prosent av alle transaksjonsdata gjennom løsningen i 2025.

Tiltak 23

Byggesaker – digital løsning for e-signering av ansvarsrett

Dep

KDD

Status

Gjennomført

Estimat

1056

I kraft

01.01.2022

Omtale

I en byggesak må en ansvarlig søker påta seg et ansvar for søknadsprosessen, og i tillegg koordinere og fordele ansvar mellom de ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende. De ansvarlige foretakene (søker, prosjekterende eller utførende) må erklære at de påtar seg et ansvar i byggesaken. Dette ble tidligere gjort i PDF-skjema. Nå har DiBK laget en tjeneste for dette på Fellestjenester BYGG, via bruk av den nasjonale fellesløsningen eSignering, noe som gjør det raskere å signere ansvarsrett. Dette gir betydelige tidsgevinster for næringslivet.

Tiltak 24

Oppdatering av matrikkelen – mer fullstendig og bedre tilgang til eiendomsinformasjon, samhandling med IKT-systemer

Dep

KDD

Status

Gjennomført

Estimat

200

I kraft

2019–2025

Omtale

Oppdatering av matrikkelen forenkler tilgangen på nødvendig kunnskap. Matrikkelen er et av landets tre basisregistre som brukes av samferdselssystemer, helsesystemer, nødetater, SSB og kommunesektoren. Tinglysing av fast eiendom og andeler i borettslag er helt avhengig av matrikkelen for å kunne gjennomføres. Også saksbehandlingssystemer hos Nav og helsesektoren bruker adresseinformasjon hentet fra matrikkelen, og er avhengig av at den er oppdatert. Matrikkelen er også avgjørende for å kunne tilby en rekke kommunale tjenester og en del av utgangspunktet for å kunne beregne kommunale avgifter og eiendomsskatt. Digitalisering av plan- og byggesaksbehandlingen og digital eiendomshandel forutsetter god kvalitet på matrikkel- og tinglysingssystemene.

Det har siden 2019 vært ett omfattende og pågående arbeid med modernisering av matrikkelen, som gjør at denne har en annen teknologisk basis enn tidligere og at nye løsninger utvikles. Matrikkelen er overført til en IT-plattform som gjør det lettere å etablere nye løsninger og for staten å satse på nye funksjoner i matrikkelen. Dette gir bedre informasjon om bygninger og adresser, noe som er viktig for å kunne digitalisere en rekke tjenester hos private bedrifter eller rapportere effektivt til offentlige myndigheter.

Tiltak 25

Fellestjenester PLAN – digital varsling om planoppstart

Dep

KDD

Status

Gjennomført

Estimat

60

I kraft

2021, full utnyttelse 2028

Omtale

Om lag 75 prosent av alle vedtatte reguleringsplaner fremmes av private. Alle forslagsstillere har plikt til å varsle offentlige organer og andre interessenter om planoppstart. Gjennom prosjekter i satsingen «Digitalisering av planprosessen» har Kommunal- og distriktsdepartementet prøvd ut nye metoder som skal føre til en bedre og mer effektiv planprosess. Prosessen er en del av et sektorovergripende samarbeid som skal øke produktiviteten i hele bygge- og eiendomssektoren.

KDD har etablert en løsning for digital varsling i forbindelse med oppstart av plansak, basert på erfaringene med digital nabovarsling i byggesak i Fellestjenester BYGG. I forbindelse med offentlig ettersyn og høring av planforslag er det behov for varsling av et stort antall aktører: Berørte myndigheter, grunneiere, festere, naboer og andre berørte parter skal gis anledning til å uttale seg om forslaget.

Selv om varsling i plansak ikke krever rekommandert sending (som i byggesak), er effektiviseringspotensialet stort, særlig i saker der mange skal varsles. Digital varsling vil også bidra til økt brukermedvirkning. Digital varslingstjeneste brukes nå i ca. halvparten av planoppstartene og har en økende tendens.

Videre skaper digital varsling gevinster for høringsinstanser som nå i stor grad mottar digitale varsler om planoppstart i digitale format, noe som gjør behandlingen og formuleringen av svar enklere og raskere. Det er planlagt en rekker aktiviteter knyttet til digitalisering av planprosessen som vil gi gevinster fra 2028 for både BAE-næringene og kommunene.

Det er kartlagt gevinster knyttet til redusert kapitalbinding i BAE-næringene og effektivisering for forslagstiller knyttet til kvalitetssikring ved hjelp av valideringstjenesten. Sistnevnte vil også gi gevinster for kommunene ved at valideringstjenesten vil avdekke eventuelle mangler på formelle krav i stedet for saksbehandler i kommunen.

Tiltak 26

Forenklingstiltak i Enova

Dep

KLD

Status

Gjennomført / Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

19

I kraft

2023–2025

Omtale

Enova har iverksatt fire tiltak for å forenkle støtteordninger rettet mot næringslivet. To av tiltakene er gjennomført og har allerede gitt merkbare effekter. Forenklingen av budsjett- og lønnsomhetsmaler har gjort søknadsprosessen enklere og mer tilgjengelig, spesielt for små og mellomstore bedrifter, ved å tilby tydeligere veiledning og bedre tilpassede maler. Dette reduserer behovet for ekstern bistand.

Støtteordningene for energieffektivisering i næringsbygg benytter nå standardverdier og automatisert datainnhenting, noe som sparer tid og eliminerer krav om omfattende dokumentasjon. Automatisert saksbehandling har dessuten gitt raskere svar til søkerne.

To tiltak er vedtatt og under gjennomføring. Støtteprogrammet for varmesentraler benytter sjablongmessige støttesatser og differensierer mellom små og store prosjekter, noe som gir forutsigbarhet og lavere dokumentasjonsbyrde for mindre aktører. Automatisk behandling og god veiledning i søknadsprosessen bidrar til ytterligere effektivisering.

Optimalisering av kundereisen har redusert kompleksiteten i søknadsportaler og nettsider, og førte til en 28 pst. nedgang i henvendelser til kundesenteret, noe som tyder på økt brukervennlighet og tilfredshet i næringslivet.

Tiltak 27

Tilde – søknader, tillatelser og rapportering om miljø og klima

Dep

KLD

Status

Gjennomført / Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

7

I kraft

2024–2026

Omtale

Industrien er en stor brukergruppe som bruker mye ressurser på arbeid mot myndigheter, og med strengere miljøkrav er ressursbruken sannsynligvis økende. En god samhandling med industrien som forurenser er avgjørende for å nå miljømålene, og det er derfor et stort og økende behov for verktøy som kan bidra til bedre forståelse av krav, raskere saksbehandling, bedre forståelse av regelverk, tydeliggjøre myndighetens behov og enklere byråkrati. Tilde løser dette gjennom å utvikle løsninger for enklere og mer transparent søknadsutfylling og egenrapportering, bedre forståelse av regelverk og mer effektiv saksbehandling. Tilde støtter opp under Regjeringens mål om digitalisering av offentlig sektor for å gi en enklere hverdag for næringsliv og innbyggere.

Tilde er en løsning som Miljødirektoratet utvikler smidig. Ny og viktig funksjonalitet for næringslivet lanseres fortløpende. Viktige søknadsskjemaer og rapportering for næringslivet og prosess-støtte for saksbehandlere er på plass. Løsningen er foreløpig rullet ut for de største aktørene som søker direkte til Miljødirektoratet. Statsforvalter behandler langt flere søknader fra mindre virksomheter. Etter planen vil løsningen rulles ut for statsforvalter på nyåret 2026, og også mindre bedrifter vil da kunne ta løsningen i bruk.

Tiltak 28

En enklere og mer effektiv eiendomsoverdragelse – digitalisering av egenerklæringsskjema

Dep

LMD

Status

Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

64

I kraft

31.12.2025

Omtale

Konsesjonslovens utgangspunkt er at alt erverv (kjøp, gave, arv osv.) av fast eiendom krever konsesjon, dersom det ikke er unntak for det med hjemmel i lov. Dagens regelverk medfører at ny eier, ved en eiendomsoverdragelse, i stor utstrekning må dokumentere at ervervet er konsesjonsfritt. Dette gjøres ved bruk av grønt egenerklæringsskjema på papir som sendes via post. Tiltaket skal etablere en digital løsning for innsending av egenerklæringsskjemaene.

Tiltak 29

Ny registerplattform for Brønnøysundregistrene – modernisert løsøreregister, enhetsregister, foretaksregister og frivillighetsregister

Dep

NFD

Status

Gjennomført / Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

269

I kraft

2023–2027

Omtale

Hensikten med prosjektet ny registerplattform (BRsys) er primært å sikre Brønnøysundregistrenes evne til fortsatt å kunne levere på samfunnsoppdraget. Prosjektet skal legge til rette for at alle nåværende og nye registertjenester og registerlignende tjenester ved Brønnøysundregistrene kan etableres på en moderne, felles registerplattform basert på helhetlig arkitektur.

Prosjektets leveranser vil gi raskere saksbehandlingstid for Løsøreregisteret, Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dette gir grunnlag for raskere utbetaling av for eksempel lån fra bank/finansieringsselskaper. Det blir også enklere for næringslivet å utnytte data som følge av at det er mulig å innhente strukturerte data via maskin-til-maskin-grensesnitt (API), tilpasset den enkeltes behov. Tilgang på strukturert informasjon i API gjør det mulig å utvikle tjenester hos brukerne av registerdata, som igjen kommer brukerne av disse tjenestene til nytte. Det blir i tillegg raskere og enklere realisering av lovendringer og andre endringer i registrene, og bedre informasjonssikkerhet og personvern. Prosjektets leveranser vil ivareta krav til universell utforming for brukerne.

Løsøreregisteret og Ektepaktregisteret ble levert på ny registerplattform i siste tertial 2023. Rettsvern og prioritet etter klokkeslett ble satt i drift februar 2024. Umiddelbare tinglysinger gir raskere tilgang til kapital ettersom utbetaler kjenner risikoen/prioriteten med en gang. Den samlede nytteeffekten for næringslivet er estimert til 239 mill. kroner årlig.

I 2024 produksjonssatte BR de første registertjenestene for Enhetsregisteret (ER) og Foretaksregisteret (FR). Fra november 2024 er ny løsning for enkeltpersonforetak i ER og FR satt i drift. Arbeidet med flere andre organisasjonsformer og nytt Frivillighetsregister er under gjennomføring. Nytteeffekten for næringslivet av nyregistrering, endring og sletting av ENK som følge av redusert saksbehandlingstid, er beregnet til 20 millioner kroner ved full effekt i 2028.

Tiltak 30

Sjøfartsdirektoratet – forenklingstiltak

Dep

NFD

Status

Gjennomført / Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

91

I kraft

2023–2025

Omtale

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført en rekke tiltak for å digitalisere og effektivisere sine tjenester, med betydelig fokus på forenkling og nytte for næringslivet.

Et hovedgrep er etableringen av APS – Automatisk utstedelse av personlige sertifikater. Dette inkluderer digital søknadsbehandling, helautomatiserte sertifikater og en mobilapp som gir sjøfolk oversikt over sine sertifikater.

Et nytt digitalt tilsynssystem er under utvikling for å automatisere arbeidsoppgaver, målrette tilsyn og effektivisere informasjonsflyten. Gevinster realiseres blant annet gjennom redusert skaderisiko og tidsbesparelser.

E-tinglysning for NIS/NOR-fartøy har effektivisert prosesser som tidligere krevde fysisk innsending, og gir brukervennlig tilgang til digital registrering, signering og betaling. 80 pst. av fritidsbåtsegmentet er nå digitalisert.

Flere tiltak er også i gang, som en ny løsning for tilskuddssøknader, påtegningsløsning for utenlandske sjøfolk og forenklet regelverk for passasjerskip.Felles for prosjektene er forenkling, automatisering og digital tilgjengelighet, som reduserer administrativ byrde og frigjør tid for næringslivet. Prosjektene viser et tydelig grep for å skape helhetlige og brukervennlige digitale tjenester i maritim sektor.

Tiltak 31

Virkemiddelapparatet 2.0 – Én vei inn

Dep

NFD

Status

Gjennomført

Estimat

44

I kraft

28.10.2024

Omtale

Regjeringen har gjennom «Virkemiddelapparatet 2.0» iverksatt en rekke tiltak for å gjøre det næringsrettede virkemiddelapparatet mer tilgjengelig, enklere og mer brukervennlig. Et av de mest sentrale tiltakene er opprettelsen av den digitale inngangen «Én vei inn» til virkemiddelapparatet. Bedrifter som vil ha hjelp fra det offentlige, slipper nå å bruke masse tid på å finne fram til rett sted på egenhånd. Bedriftene kan heller besøke enveiinn.no og fylle ut et enkelt spørreskjema. Estimert tidsbruk er rundt 15 min. Etter 1-2 arbeidsdager får bedriftene svar på hvilke virkemidler som kan være aktuelle og videre oppfølging fra relevante virkemiddelaktører.

Tiltak 32

Norges geologiske undersøkelse – forenklede innrapporteringer mm.

Dep

NFD

Status

Gjennomført

Estimat

15

I kraft

2021–2025

Omtale

1. Innrapportering av grunnvanns- og energiboringer, samt grunnvannsrapporter: NGU har digitalisert og forenklet rapporteringen av grunnvanns- og energiboringer, noe som har gjort det enklere for næringslivet å oppfylle krav i vannressursloven. Effektiviserte løsninger og bedre karttjenester gir raskere tilgang til data og enklere prosjektgjennomføring. Mellom 2021 og 2025 rapporterte 94 borefirma inn over 32 000 brønner. Tiltaket har gitt næringslivet en anslått årlig besparelse på 15–20 årsverk og ført til økt tilgang til geologiske data med bred nytteverdi.

2. Innrapportering til NADAG: NGU utvikler digitale løsninger for innrapportering til Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG), som støtter den nye plikten til å melde inn grunnundersøkelser fra 2025. Et nytt API gir dataleverandører en effektiv måte å sende inn data på. Selv om innrapporteringen nå er obligatorisk, gir løsningen en viktig forenkling for næringslivet ved å samle informasjon på ett sted. Dette gir raskere tilgang til relevante data, og gjør risikovurderinger og prosjektarbeid mer effektivt og treffsikkert.

3. Videreutvikling av geologiske databaser: NGUs geologiske databaser og karttjenester gir næringslivet enkel og gratis tilgang til viktig informasjon som brukes i blant annet arealplanlegging, prospektering og beredskap. Gjennom digitale løsninger som API-er og integrerbare karttjenester forenkles både tilgang, oppdatering og gjenbruk av data. Ressursdatabasene bygges nå om for å gi bedre innsyn og reduserte kostnader i f.eks. letevirksomhet og samferdselsprosjekter. Antall nedlastninger har økt med 350 pst. fra 2022 til 2024, noe som viser stor nytteverdi og effektiviseringsgevinst for næringslivet.

4. Kartlegging av reduksjon av aktsomhetsgrenser under marin grense: NGU utvikler sammen med NVE nye metoder, blant annet basert på maskinlæring, for å kartlegge kvikkleirerisiko mer presist. Dette vil gjøre det mulig å «friskmelde» store områder under marin grense og redusere behovet for omfattende grunnundersøkelser. Resultatet blir forenklede aktsomhetskart og lavere kostnader knyttet til areal- og næringsutvikling. For næringslivet betyr dette enklere planprosesser, reduserte krav til utredning og et tryggere beslutningsgrunnlag for utviklingsprosjekter.

Tiltak 33

Brukervennlige registertjenester (BVR)

Dep

NFD

Status

Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

290

I kraft

2024–2028

Omtale

Prosjekt Brukervennlige registertjenester (BVR) i Brønnøysundregistrene er et tiltak som skal modernisere og digitalisere tjenester for innrapportering og tilgjengeliggjøring, på de områdene som ikke dekkes av omfanget av prosjekt for ny registerplattform (BRsys). Prosjektet har som mål å gi alle brukergrupper enklere og mer effektiv innrapportering, med bedre veiledning og færre brukerfeil. Brukergruppene vil i tillegg få tilgang på mer data, på en raskere og enklere måte. Sammen med leveransene fra prosjekt BRsys, vil leveransene gi bedre datakvalitet. Dette øker bruken av, og tilliten til, informasjonen i de aktuelle registrene. Nyttevirkningene for næringslivet kan deles i virkninger under kategoriene innrapportering og tilgjengeliggjøring av informasjon.

I 2024 er det levert grunnfunksjonalitet og innhold for oppslagstjenestene Virksomhet og Min side. Tidsbesparelsen som følge av at rettsstiftelser for virksomheter ble lettere tilgjengelig via søk på brreg.no er estimert å gi en årlig nyttevirkning på 79 mill. kroner. I tillegg vil det være tidsbesparelser i form av enklere informasjonsuthenting ettersom rettsstiftelser på person og digitalt forsikringsbevis ble tilgjengelig via søk på brreg.no. Prosjektet startet opp i 2023, og ble fullfinansiert fra 2024. Prosjektet har gradvis realisering av gevinster. Gjennomsnittlig årlig nytte for næringslivet er 290 millioner 2025-kroner ved full effekt.

Tiltak 34

Digitalisering av due diligence-prosess ved omsetning av næringseiendom og aksjeselskaper – GRUNN

Dep

NFD

Status

Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

200

I kraft

2025–2026

Omtale

Due diligence er en undersøkelse og vurdering av et selskap, og gjennomføres gjerne før et oppkjøp av det aktuelle selskapet. Hensikten med due diligence er å avdekke mulige risikoer, samt muligheter, for slik å kunne ta en velinformert beslutning. Dagens prosess er manuell, og det er ønskelig å digitalisere denne prosessen ved å etablere en datadelingstjeneste i Brønnøysundregistrene. Datadelingstjenesten vil gi økt digital samhandling og forenkling. Forenkling ved forretningsplanlegging, oppkjøp/fusjoner, rettede emisjoner og rapportering, samt forenkle samhandlingen mellom næringsliv og offentlig sektor, og redusere administrativ byrde ved å ha en kilde til kvalitetssikrede data om/for virksomheten.

Nyttevirkningene er først og fremst gjennom forenkling av prosessen kjøp og salg av eiendom, bærekraftsrapportering og bekjempelse av arbeids- og økonomisk kriminalitet.

Tiltak 35

Digitale helsesertifikater fra Mattilsynet

Dep

NFD

Status

Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

112

I kraft

2024, full effekt fra 2027

Omtale

Digitaliseringen av eksportsertifikater er en strategisk satsing som har styrket Mattilsynets evne til å levere effektive og forutsigbare tjenester til næringen. I stedet for å gå videre med en tidligere vurdert HUB-løsning, har Mattilsynet valgt å prioritere automatisering av saksbehandlingen og digital utveksling av sertifikater med mottakerland. Dette har gitt fleksible løsninger med raskere nytteverdi og bedre tilpasning til næringens behov.

Digitaliseringen har gjort det mulig å håndtere en vekst på 22,9 prosent i antall eksportsertifikater fra 2022 til 2024 uten økt bemanning på sertifikatkontorene. Prosessene er blitt mer strømlinjeformet og tilgjengelige, og gir næringen økt forutsigbarhet og bedre tilpasning til logistikk og produksjonsplanlegging.

I tillegg til de målbare økonomiske gevinstene har digitaliseringen gitt strategiske fordeler som er vanskelig å tallfeste, men som har stor betydning for næringen. Elektronisk sertifikatutveksling legger til rette for bedre planlegging av produksjon og logistikk, raskere adgang, og dermed ferskere varer, til markeder utenfor EU/EØS. Dette styrker både konkurranseevnen og verdikjeden i norsk eksportnæring. Den digitale samhandlingen bidrar samtidig til økt tillit og bedre forutsigbarhet i dialogen med myndigheter i mottakerland.

Når sertifikatene overføres elektronisk, får myndighetene bedre tid til å forberede seg og kan prioritere grensepasseringer, noe som bidrar til mer effektiv vareflyt og færre forsinkelser. I tillegg til de overordnede gevinstene har digitaliseringen også ført til konkrete forenklinger for næringen. Digital utveksling gjør at sertifikater kan mottas elektronisk, uten fysisk oppmøte. Automatisert saksbehandling gjør det mulig å få sertifikater behandlet også utenom kontorenes åpningstider. I løpet av 2024 ble 55 438 sertifikater utstedt via løsningen, hvorav 24 863 ble sendt digitalt.

Tiltak 36

Forskningsrådet – digitalisering av tilskuddsprosessene

Dep

NFD

Status

Gjennomført / Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

24

I kraft

22.05.2024 (Skattefunn), våren 2026 (øvrige ordninger)

Omtale

Forskningsrådet har iverksatt et digitaliseringsprosjekt som skal effektivisere tilskuddsprosessene, også rettet mot næringslivet. Hovedgrepene omfatter en ny plattform med etablering av en digital inngangsport hvor ID-porten (fellesløsning i staten) brukes som påloggingsløsning, et nytt saksbehandlingssystem, forbedret CRM-funksjonalitet og utvikling av en helhetlig tjenestemodell. Sammen med tiltaket «En vei inn» skal dette gjøre det enklere for næringslivet å søke om støtte, få raskere veiledning og møte et mer koordinert virkemiddelapparat. Plattformen er allerede tatt i bruk i 2024 for en ordning, Skattefunn, med datautveksling i sanntid med Skatteetaten. For andre ordninger vil tiltaket tre i kraft våren 2026.

Forenklings- og standardiseringsperspektivet står sentralt. Digitaliseringen innebærer et moderne brukergrensesnitt, økt grad av selvbetjening og automatisering, samt bruk av informasjon fra ulike offentlige aktører gjennom blant annet maskinporten (fellesløsning i staten). Saksbehandlingen blir mer effektiv og skal støtte bedre beslutninger og lavere kostnader, i tillegg gir systemet rom for nye og forbedrede arbeidsprosesser for mobilisering og brukerdialog .

Nytten for næringslivet er anslåtte gevinster på 24 millioner kroner årlig gjennom tidsbesparelser og enklere prosesser for rundt 4500 søknader årlig. Også Forskningsrådet selv forventer besparelser på 4,4 millioner kroner. Samlet sett representerer prosjektet en strategisk modernisering som vil styrke samspillet mellom næringsliv og virkemiddelapparat.

Tiltak 37

Digital selskapsetablering

Dep

NFD

Status

Gjennomført

Estimat

6

I kraft

30.06.2022

Omtale

I samarbeid med aktører fra næringslivet har Brønnøysundregistrene utviklet en helhetlig digital løsning med brukeren i sentrum. Tidligere var etableringsprosessen oppstykket og tidkrevende, med mange manuelle steg mellom ulike aktører. Gründere måtte blant annet utarbeide vedtekter, stifte selskap, innom banken for aksjekontroll og deretter sende dokumenter til Brønnøysundregistrene – ofte i flere omganger.

Den nye tjenesten, «Digital selskapsetablering», samler alle nødvendige steg i én digital prosess. Løsningen er tilgjengelig der brukeren allerede jobber, som i bankens nettsider, regnskapsprogrammer eller andre etableringsverktøy. Det gir en sømløs opplevelse og reduserer behovet for å forholde seg til flere separate systemer.

Automatisering og gjenbruk av opplysninger bidrar til økt kvalitet, færre feil og bedre grunnlag for maskinell saksbehandling. Resultatene er tydelige: Prosessen som tidligere kunne ta opptil 30 dager, er nå redusert til under fem – med mål om registrering innen 24 timer.

Dette tiltaket ble rapportert i forrige forenklingsrapport også (Nærings- og fiskeridepartementet, 2021) med estimat på 75 mill. kroner. Estimat på 6 mill. kroner nå representerer et tillegg i nytte etter nye beregninger, dvs. samlet årlig nytte er estimert til 75 pluss 6 mill. kroner.

Tiltak 38

Digitale informasjonstjenester hos Statens vegvesen

Dep

SD

Status

Gjennomført

Estimat

770

I kraft

2022–2026

Omtale

Statens vegvesen fortsetter det tette samarbeidet med trafikanter, yrkes-transportører, logistikkaktører og kollektivselskaper for å finne nye og/eller forbedrede tjenester. Tjenestene er samlet i brukerflaten Vegvesen Trafikk.

Vegvesen Trafikk tilbyr tjenester som bidrar til økt forutsigbarhet for næringslivet gjennom å informere om hvordan planlagte aktiviteter og hendelser som har oppstått påvirker fremkommeligheten. Dette gir verdi for næringslivet ved at man blir gjort i stand til å ta opplyste valg med tanke på hvor og når man avvikler sine transportoppdrag og man avverger kostnader knyttet til venting og uplanlagte omveier. Blant annet ved å vise informasjon om trafikkflyt, stengningsprognoser for fjelloverganger, rutetabeller for ferjer og informasjon om holkerisiko. I tillegg tilbyr Vegvesen Trafikk en ruteplanlegger som er spesielt tilpasset tungbilbrukere ved at den tar hensyn til høydebegrensninger, vektbegrensninger (bruksklasser) og tilbyr informasjon om velferdstilbud rettet mot tungbilsjåfører knyttet til døgnhvileplassene.

Tjenestene i Vegvesen Trafikk baserer seg på kilder fra Statens vegvesen, men også fra Kartverket og Entur. Vegvesen Trafikk er en tjeneste som kontinuerlig videreutvikles i et behov- og kunde-perspektiv. Estimatet på 770 mill. kr er basert på at Vegvesenet vil nå 15 000 tungbilbrukere. Per juni 2025 er antallet om lag 11 000. Vegvesenet estimerer at de vil nå 15 000 i løpet av 2026.

Tiltak 39

Vegportalen – digitalisering av veglister

Dep

SD

Status

5 Gjennomført

Estimat

156

I kraft

01.11.2023

Omtale

Veglister som viser tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på offentlig vei i Norge, er digitalisert. Korrekt bruksklassifisering av vei er viktig for å ivareta infrastrukturen, sørge for trafikksikkerhet samt å muliggjøre effektiv og trygg transport. Transportøkonomisk institutt har foretatt en gevinstvurdering for Vegportalen per februar 2024. Det er identifisert gevinster for næringslivets forhold til redusert utslipp, økt trafikksikkerhet og økt fremkommelighet. Næringslivet kan ved hjelp av Ruteplanleggeren utnytte sin kapasitet mer effektivt. For at Ruteplanleggeren skal kunne gi best mulig resultat er det viktig at Vegportalen tilbyr høyest mulig datakvalitet. Årlig nytte ble i 2024 beregnet til mellom 100 og 200 mill. kr.

Tiltak 40

Aktivitetskalenderen – Fremkommelig vei

Dep

SD

Status

Gjennomført

Estimat

125

I kraft

2025

Omtale

Statens vegvesen utvikler tjenester som skal øke fremkommeligheten og gi trafikantene bedre forutsigbarhet. For næringslivet betyr dette mer effektive transportløsninger og færre kostbare forsinkelser. Produktområdet Fremkommelig vei har lansert koordineringsverktøyet Aktivitetskalenderen, som gir byggherrer og entreprenører bedre oversikt og mulighet for samordning av veiarbeid. Bruken av verktøyet reduserer stenginger med anslagsvis 40 pst. per koordinering, noe som gir færre forsinkelser for næringstransport. Tidligfaseberegninger viser at dette kan gi næringslivet en årlig nytteverdi på 125 millioner kroner. Med ca. 22 000 veiarbeid årlig, er potensialet for ytterligere besparelser stort.

Redusert stenging betyr bedre flyt for transportører, og særlig tungtransporten – hvor én forsinkelsestime anslås å koste 904 kroner. Aktivitetskalenderen er nå tilgjengelig for alle byggeledere i Statens vegvesen, og innsatsen videre vektlegger å øke bruken gjennom prosessforbedringer og bredere implementering. Resultatet er mer samordnet veiarbeid og betydelige forenklinger og innsparing for transportavhengig næringsliv.

Tiltak 41

Digital prosess for transportløyvegarantier (DSOP Finans)

Dep

SD

Status

Gjennomført

Estimat

45

I kraft

April 2025

Omtale

For å bedrive løyvepliktig transport i Norge (og EU/EØS) er det krav om at løyvehaver har en garantisum knyttet til seg. Garantier utstedes av ulike finansaktører som banker, forsikringsselskap og spesialister innen finansiering. Løyvemyndigheten hos Statens vegvesen forvalter registeret som holder oversikt over dette.

Fra april 2022 er det implementert en skjemabasert løsning der garantisten kan logge seg på Altinn og fylle ut den informasjonen som skal sendes til Statens vegvesen. Vedkommende vil også motta tilbakemeldinger direkte i Altinn, og disse tilbakemeldingene vil være standardiserte, noe som vil bidra til mindre usikkerhet. Det er også laget en løsning hvor de aktørene som ønsker det, får tilgang til et maskin-til-maskin-grensesnitt (API) som kan knyttes direkte inn mot aktørens fagsystem. På den måten vil innsending av informasjon til Statens vegvesen oppleves helt sømløst. Også her vil det komme standardiserte tilbakemeldinger.

De nye løsningene har i stor grad erstattet manuell oversending av informasjon via post eller e-post. Den nye løsningen er resultatet av et samarbeid mellom Statens vegvesen, Digitaliseringsdirektoratet, Sparebanken Vest, SpareBank 1 SMN og Bits AS.

Målbare gevinster: Løsningen vil gi en tidsbesparelse for både datakonsument (Statens vegvesen) og datatilbyder (aktører som opptrer som garantist i disse sakene). Løsningen vil sørge for bedre datakvalitet, raskere behandling og føre til mer likebehandling.

Tiltak 42

Forenklinger på jernbaneområdet – verktøy for enklere beregning av CO2e-utslipp – Entur

Dep

SD

Status

Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

72

Omtale

Tiltaket etablerer en tjeneste for standardisert beregning av CO2e-utslipp fra kollektivtransport. Tjenesten gir operatører, virksomheter og myndigheter et felles faktagrunnlag for datadrevne beslutninger, insentiv-ordninger og bærekraftsrapportering. Sistnevnte er viktig i lys av krav i EUs direktiv om bærekraftsrapportering. Tjenesten kan bidra til å lette rapporteringsarbeidet på bærekraftige reiser ved automatisering der allerede og framtidige innsamlede reisedata tas i bruk. Dette gjøres på bakgrunn av en felles spesifisering for utslippsberegning i sektoren, og vil dermed sørge for enhetlige og sammenlignbare utslippsberegninger på personreiser i Norge.

Antatt effekt av 50 ikke-estimerte tiltak

Status

Gjennomført / Vedtatt, under gjennomføring

Estimat

200

Omtale

Det er 50 gjennomførte tiltak eller tiltak under gjennomføring som det ikke foreligger nyttekalkyler for. Gjennomføringen har for mange av dem utvilsomt innebåret besparelser for næringslivet, men i mange tilfeller ville kalkulering medført en betydelig ressursbruk. Departementet har forsiktig anslått en besparelse på 200 mill. kroner årlig for disse ikke-estimerte tiltakene sett under ett.

Tiltak 43

Bankpakken – enklere regler for mindre og ikke-komplekse banker

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Regelverk

Finansforetaksloven og finansforetaksforskriften

I kraft

2022

Omtale

Den såkalte bankpakken er en reform av viktige deler av EUs bankregulering, som trådte i kraft i Norge i juni 2022. Bankpakken samlet har en del enklere regler for banker som defineres som «mindre og ikke-komplekse». Blant annet kan slike banker forholde seg til enklere versjoner av visse krav, særlig det nye kravet til stabil finansiering (NSFR). I tillegg er det lettelser i myndighetsrapporteringen og kravene til offentliggjøring av informasjon. Lettelsene i myndighetsrapporteringen er foreløpig ikke store, men det skal vurderes ytterligere lettelser i EU. I kravene til offentliggjøring av informasjon er det derimot store lettelser for mindre og ikke-komplekse banker, og i noen grad også for andre banker, selv om de største bankene får noe utvidede krav. Et flertall av norske banker defineres som mindre og ikke-komplekse, noe som kan gi grunnlag for forenklinger også i kommende EU/EØS-regler. Hovedregelen er at banker som har forvaltningskapital under 5 mrd. euro (om lag 50 mrd. kroner), kan anses som mindre og ikke-komplekse.

Tiltak 44

Avvikling av merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Fremmet

Prop. 1 LS (2022–2023) For budsjettåret 2023 - Skatter, avgifter og toll 2023 , punkt 7.3

Fremmet dato

30.09.2022

Vedtak

Lovvedtak 34 (2022–2023), jf. Innst. 4 L (2022–2023)

Vedtaksdato

20.12.2022

Regelverk

Merverdiavgiftsloven § 6-2 (opphevet)

I kraft

01.01.2023

Omtale

Fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven § 6-2 omfatter i dag elektroniske nyhetstjenester i form av lyd og levende bilder. Dette gjelder for eksempel Nyhetskanalen til TV 2, men også utenlandske nyhetstjenester som BBC News, CNN m.fl. Bakgrunnen for fritaket var et ønske om å støtte slik nyhetsproduksjon på linje med nyheter i aviser. Det er TV-distributører (Telenor, Telia mv.) som omsetter nyhetskanaler til forbruker, og kan omsette deler av sine kanalpakker avgiftsfritt. I pakkingen må nyhetskanalene verdsettes slik at TV-distributørene kan omsette deler av kanalpakkene sine fritt for merverdiavgift. Ordningen er opphevet. Hele kanalpakken er nå avgiftspliktig slik at det ikke er behov for TV-distributørene å verdsette innholdet i kanalpakkene.

Tiltak 45

Generell merverdiavgiftsplikt ved omsetning av fjernleverbare tjenester over landegrensene

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Forslag

Høring – generell merverdiavgiftsplikt ved omsetning av fjernleverbare tjenester over landegrensene

Forslagsdato

08.04.2022

Fremmet

Prop. 1 LS (2022–2023) For budsjettåret 2023 - Skatter, avgifter og toll 2023 , pkt. 7.4.

Fremmet dato

30.09.2022

Vedtak

Innst. 4 L (2022–2023), Lovvedtak 34 (2022–2023)

Vedtaksdato

13.12.2022

Regelverk

Merverdiavgiftsloven § 11-3

I kraft

01.01.2023

Omtale

Innføring av generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av fjernleverbare tjenester til forbrukere i Norge ble fremmet i 2023-budsjettet. Endringen innebærer at det ikke lenger må trekkes en grense mellom elektroniske og ikke-elektroniske fjernleverbare tjenester for å avklare om det foreligger merverdiavgiftsplikt. Endringen medførte videre at den materielle avgiftsplikten er uavhengig av om tjenesten omsettes i merverdiavgiftsområdet – som innenlands omsetning – eller i utlandet. Skillet mellom hvem som kjøper fjernleverbare tjenester vil fortsatt ha betydning når det gjelder selve oppkrevingsmetoden.

Tiltak 46

Endring i skattereglene om grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Forslag

Høring – forslag til endring i skattereglene om grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte

Forslagsdato

22.09.2021

Fremmet

Prop. 1 LS (2022–2023) For budsjettåret 2023 – Skatter, avgifter og toll 2023 , punkt 5.7

Fremmet dato

30.09.2022

Vedtak

Lovvedtak 31 (2022–2023), jf. Innst. 4 L (2022–2023)

Vedtaksdato

20.12.2022

Regelverk

Skatteloven § 11-11 fjerde, femte og sjette ledd

I kraft

20.12.2022 med virkning fra og med inntektsåret 2022

Omtale

Etter skatteloven § 11-11 fjerde, femte og sjette ledd kan enkelte former for grenseoverskridende omorganiseringer på nærmere vilkår gjennomføres uten beskatning. Det gjelder aksjebytte der et norsk selskap er part, fusjon, fisjon og aksjebytte mellom utenlandske selskap, og fusjon og fisjon der et norsk selskap er overtakende part.

Det var tidligere et vilkår for skattefritak at transaksjonen gjennomføres med skattemessig kontinuitet i utlandet, for at den ikke skulle utløse beskatning i Norge. Dette vilkåret ble fjernet med virkning fra inntektsåret 2022. Regelendringen innebar en forenkling for de skattepliktige og Skatteetaten. Vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet forutsatte at både de skattepliktige og Skatteetaten satte seg inn i andre staters rett for å vurdere om den innebar en kontinuitetsbehandling. Erfaring viste at dette var ressurskrevende for begge parter. Videre viste vilkåret seg i praksis å være vanskelig å oppfylle i visse tilfeller. Konsekvensen var at transaksjoner som var omfattet av bestemmelsene, kunne bli skattepliktige i Norge. Dette kunne lede til at de skattepliktige i stedet valgte andre og mer ressurskrevende former for omorganiseringer.

Tiltak 47

Utsatt inntektsføring av enkelte tilskudd og erstatninger i jordbruket

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Forslag

Høring – forslag om lovfesting av skattepraksis om tidfesting av tilskudd og erstatninger i jordbruket

Forslagsdato

02.06.2022

Fremmet

Prop. 1 LS (2022–2023) For budsjettåret 2023 - Skatter, avgifter og toll 2023 , punkt 5.6

Fremmet dato

30.09.2022

Vedtak

Lovvedtak 31 (2022–2023), jf. Innst. 4 L (2022–2023)

Vedtaksdato

20.12.2022

Regelverk

Skatteloven § 14-29

I kraft

20.12.2022 med virkning fra og med inntektsåret 2023

Omtale

Med virkning fra og med inntektsåret 2022 er en skattepraksis om utsatt inntektsføring av enkelte tilskudd og erstatninger i jordbruket lovfestet. Hensikten med lovfestingen var å gi den etablerte skattepraksisen, som innebærer et unntak fra hovedregelen (realisasjonsprinsippet), et tryggere hjemmelsgrunnlag. Norges Bondelag har i sin høringsuttalelse fremholdt at en lovfesting medfører at landbruksorganisasjonene vil slippe å rette konkrete henvendelser til Finansdepartementet eller Skattedirektoratet hver gang det oppstår spørsmål om tidfesting av slike ytelser. Dette mener de vil være ressursbesparende både for Finansdepartementet, Skattedirektoratet og landbruksorganisasjonene.

Tiltak 48

Skattereglene om kost for pendlere på brakke og pensjonat

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Fremmet

Prop. 1 LS (2022–2023) For budsjettåret 2023 – Skatter, avgifter og toll 2023 , pkt. 3.3

Fremmet dato

30.09.2022

Vedtak

Fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i skatteloven § 6-13 fjerde ledd

Vedtaksdato

20.12.2022

Regelverk

FSFIN § 6-13-1 (2)

I kraft

20.12.2022, med virkning fra og med inntektsåret 2023

Omtale

Tidligere hadde ikke pendlere som bor på brakke, rett til fradrag/skattefri dekning av kost dersom det var tilrettelagt for matlaging (kokemulighet). I forbindelse med statsbudsjettet for 2023 ble det vedtatt å utvide rett til fradrag/skattefri dekning av kost til brakker mv. med kokemulighet og videre å tydeliggjøre i reglene at tilsvarende også gjelder ved pendleropphold på pensjonat. Endringen innebærer en forenkling for arbeidsgivere som dekker kost til pendlere på brakke, da en ikke lenger må ta stilling til om brakken har kokemulighet eller ikke.

Tiltak 49

Lovfesting av tre typetilfeller fra skattefritakspraksis

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Forslag

Høring om lovfesting av tre typetilfeller fra skattefritakspraksis

Forslagsdato

24.02.2023

Fremmet

Prop. 1 LS (2023–2024) For budsjettåret 2024 - Skatter og avgifter 2024 , pkt. 5.7

Fremmet dato

29.09.2023

Vedtak

Lovvedtak 26 (2023–2024), jf. Innst. 4 L (2023–2024)

Vedtaksdato

14.12.2023

Regelverk

Skatteloven §§ 11-2 tredje ledd, 11-4 tredje ledd, 11-7 annet og fjerde ledd og 11-11 nytt åttende ledd

I kraft

20.12.2023 med virkning fra og med inntektsåret 2023

Omtale

Skatteloven har generelle regler om skattefritak for fusjon, fisjon og annen omorganisering av næringsvirksomhet. Disse reglene bidrar til at næringsvirksomhet blir organisert på en hensiktsmessig måte. I tillegg kan Finansdepartementet på avgrensede områder og på nærmere vilkår gi samtykke til skattefritak i konkrete tilfeller etter skatteloven § 11-21 og § 11-22.

I de senere årene har Finansdepartementet mottatt flere søknader om, og rutinemessig innvilget, skattefritak for særlig tre typetilfeller. Dette gjelder grense-overskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond, sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen og konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer.

Med virkning fra inntektsåret 2023 ble det lovfestet generelle skattefritak for de tre ovennevnte typetilfellene. Endringene innebærer en forenkling og gir bedre forutsigbarhet for næringslivet. Selskapene sparer tid og kostnader som tidligere var knyttet til søknadsprosessen. Lovfestingen er også arbeidsbesparende for departementet.

Tiltak 50

Endring av kravet til kvalifikasjonsperiode for årlig skattleggingsperiode for primærnæringsdrivende med lav omsetning

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Forslag

Høring – endring av kravet til kvalifikasjonsperiode for årlig skattleggingsperiode etter skatteforvaltningsforskriften § 8-3-3 første ledd for primærnæringsdrivende etter skatteforvaltningsforskriften § 8-3-7 som etablerer annen næringsvirksomhet med lav omsetning

Forslagsdato

18.01.2023

Vedtak

Fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 8-15 første ledd

Vedtaksdato

11.04.2023

Regelverk

Skatteforvaltningsforskriften § 8-3-3 annet ledd

I kraft

11.04.2023

Omtale

Fra 11. april 2023 ble skatteforvaltningsforskriften § 8-3-3 annet ledd endret. Endringen innebærer at primærnæringsdrivende som oppfyller vilkårene for en årlig skatteleggingsperiode for sin primærnæring, ikke lenger må gjennomføre en 12-måneders kvalifikasjonsperiode før de kan benytte samme skatteleggingsperiode for en nyetablert virksomhet med lav omsetning. Som en følge av dette vil den næringsdrivende påføres færre utgifter i forbindelse med regnskap, samt færre frister å forholde seg til.

Tiltak 51

Adgang for leverandører av kommunale tjenestepensjonsordninger til å få utlevert opplysninger fra registre og instanser

Dep

FIN

Status

Gjennomført / Vedtatt, under gjennomføring

Forslag

Høring – forslag om deling av opplysninger fra Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten mv. med kommunale pensjonsleverandører til arbeidet med ny offentlig AFP mv.

Forslagsdato

28.06.2024

Fremmet

Prop. 10 L (2024–2025) Endringer i forsikrings- og finansmarkedslovgivingen (samleproposisjon)

Fremmet dato

08.11.2024

Vedtak

Lovvedtak 24 (2024–2025), jf. Innst. 75 L (2024–2025)

Vedtaksdato

16.12.2024

Regelverk

Forsikringsvirksomhetsloven §§ 4-17, 4-18 og 4-20

I kraft

01.01.2025

Omtale

Det er etablert hjemler for å gi leverandører av kommunale tjenestepensjonsordninger adgang til å få utlevert opplysninger fra ulike instanser og registre. Dette vil bl.a. kunne gi ikke ubetydelige besparelser for arbeidsgivere fordi allerede innrapporterte tall kan gjenbrukes av pensjonsleverandøren.

Foreløpig er følgende gjennomført og lovreglene er satt i kraft fra 1.1.2025: (1) Tilgang til opplysninger fra a-ordningen, folketrygden (NAV) og Fellesordningen for AFP som er nødvendige til bruk for arbeidet med å beregne ny AFP for arbeidstakere/medlemmer i offentlig sektor. (2) Tilgang til opplysninger fra av om medlemmers forventede pensjon fra folketrygden. (3)  En lovhjemmel slik at leverandører av kommunal tjenestepensjon kan treffe såkalte helautomatiserte avgjørelser, slik dette er definert i personopplysningsloven.

I tillegg arbeides det med å gi (4) tilgang til opplysninger om medlemmenes lønns- og arbeidsforhold fra a-ordningen. Den største forenklings- og besparelseseffekten er antakelig knyttet til sistnevnte tiltak.

Tiltak 52

Endret beregningsmetode for fastsetting av formuesverdi for næringseiendom

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Fremmet

Prop. 1 LS (2023–2024) For budsjettåret 2024 – Skatter og avgifter, punkt 4.2

Fremmet dato

29.09.2023

Vedtak

Fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i skatteloven § 4-10 åttende ledd

Vedtaksdato

18.12.2023

Regelverk

Forskrift til skatteloven (FSFIN) §§ 4-10-5 og 4-10-10

I kraft

18.12.2023, med virkning fra inntektsåret 2024

Omtale

Formuesverdien for næringseiendom baseres på nåverdien av eiendommens faktiske leieinntekter (for utleid eiendom) eller beregnede leieinntekter (for ikke-utleid eiendom). Beregnede leieinntekter per kvadratmeter differensieres etter geografisk beliggenhet, eiendomstype og størrelse. Brutto leieinntekter reduseres med et fradrag på 10 pst. for eierkostnader og divideres med en kalkulasjonsrente. Eiere av næringseiendom har også mulighet til å få nedsatt verdien ved å dokumentere en lavere markedsverdi enn den beregnede verdien (den såkalte sikkerhetsventilen).

En utredning fra NTNU Samfunnsforskning levert til Finansdepartementet sommeren 2023, viste at gjeldende metode særlig overvurderte verdien av næringseiendom i distriktene. Dette innebar blant annet at mange måtte dokumentere markedsverdien av næringseiendom etter sikkerhetsventilen. For å sikre riktigere verdsettelse, endret Regjeringen derfor kalkulasjonsrenten med 1 prosentenhet for næringseiendommer utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger fra 2024. Endringen gir riktigere verdsettelse, og innebærer en forenkling ved at mange slipper å dokumentere markedsverdien gjennom sikkerhetsventilen.

Tiltak 53

Merverdiavgift og viderefakturering

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Vedtak

Veiledende uttalelse om viderefakturering av varer og tjenester og omsetningsbegrepet

Vedtaksdato

04.11.2024

Regelverk

Merverdiavgiftsloven §§ 1-3 første ledd bokstav a, 3-1 og 8-1

I kraft

04.11.2024

Omtale

Regnskap Norge, Revisorforeningen og NHO har gitt uttrykk for at de anser regelverket og praksis rundt viderefakturering som uensartet og uklart. Et av spørsmålene som tidvis volder tvil er om et selskap har foretatt anskaffelse for egen regning og risiko, for å videreselge den anskaffede varen eller tjenesten til et samarbeidende selskap. Alternativ klassifisering kan være at det aktuelle sel-skapet bare har utført en eller flere oppgaver knyttet til anskaffelsen, men at det er det samarbeidende selskapet som må anses å ha foretatt anskaffelsen. Disse to ulike klassifiseringene av en anskaffelse behandles på ulik måte mht. merverdiavgiften, og konsekvensene av å tråkke feil kan være vesentlige.

Skattedirektoratet avga og publiserte 4. november 2024 veiledende uttalelse om viderefakturering av varer og tjenester og omsetningsbegrepet.

Tiltak 54

Finanstilsynet – forenklinger i regelverk og bedre veiledning

Dep

FIN

Status

Vedtatt, under gjennomføring

Regelverk

Verdipapirloven

I kraft

2021–2025

Omtale

Finanstilsynet har gjennomført flere regelverksendringer og forbedringer som bidrar til å forenkle etterlevelse og øke forutsigbarheten for næringslivet. Endringer i verdipapirloven innebærer blant annet lettelser i informasjonskrav ved investeringstjenester og forenklinger i posisjonsgrenser ved handel i varederivater. Innføringen av EUs gjenopprettingsprospekt gjør prospektkravene enklere å forstå og etterleve, samtidig som de skal være mer brukervennlige både for utstedere og investorer. Finanstilsynet har også tydeliggjort kravene til ansvarsforsikring for betalings- og opplysningsfullmektiger, som gir større klarhet og reduserer usikkerhet for aktørene. I tillegg er det utarbeidet ny veiledning til reglene om flaggeplikt i verdipapirhandelloven, som gjør det enklere for aktørene å følge regelverket. Veilederen til hvitvaskingsloven er utvidet og oppdatert i tråd med nytt regelverk, og brukes mye av privat sektor. Frysveilederen om internasjonale sanksjoner er også oppdatert, blant annet med veiledning knyttet til Russland/Ukraina-sanksjonene. Til slutt har Finanstilsynet kartlagt praksis for revisjonsutvalg etter at nye regler trådte i kraft i 2021. Samlet sett gir disse tiltakene bedre veiledning og reduserer byrdene for næringslivet.

I tillegg vurderer og arbeider Finanstilsynet med flere tiltak som kan forenkle kravene for finansielle aktører. Et nytt EU-regelverk for verdipapirforetak er til vurdering i Norge. Det vil innebære lavere kapitalkrav og enklere krav til styring, sammenlignet med dagens regelverk som er tilpasset banker. Det utarbeides også et rundskriv som forklarer når betalingstjenester kan drives uten konsesjon innenfor et begrenset nettverk. Dette skal redusere misforståelser og gjøre det enklere for aktørene å følge regelverket. I tillegg er det planlagt et rundskriv som tydeliggjør beregningen av kapitalkrav for betalingsforetak og e-pengeforetak, noe som vil forenkle etterlevelsen for disse virksomhetene.

Tiltak 55

Brukthandelloven – enklere å drive handelsvirksomhet med de fleste typer brukte og kasserte varer

Dep

NFD

Status

Gjennomført

Forslag

Høring – Forslag til endringer i brukthandelsregelverket

Forslagsdato

24.07.2024

Fremmet

Prop. 86 L (2023–2024) Endringer i brukthandellova (innskrenking av virkeområde)

Fremmet dato

05.04.2024

Vedtak

Lovvedtak 68 (2023–2024), jf. Innst. 332 L (2023–2024)

Vedtaksdato

14.06.2024

Regelverk

Brukthandellova

I kraft

01.07.2024

Omtale

Endringene i brukthandelloven og brukthandelforskriften innebar en betydelig forenkling for en stor del av aktørene som selger brukte varer. Fram til nå har loven krevd polititillatelse og stilt omfattende krav til oppbevaring og protokollføring for alle som driver handelsvirksomhet med brukte og kasserte varer. Dette har gjort det unødvendig tungvint å drive lovlig handelsvirksomhet med brukte og kasserte varer.

Stortinget vedtok sommeren 2024 å innskrenke lovens virkeområde til å kun gjelde handelsvirksomhet med brukte og kasserte varer som er særlig verdifulle og/eller kriminalitetsutsatte. Nærmere bestemt gjelder loven og forskriften nå kun for handelsvirksomhet med brukte og kasserte varer av edelt metall, edelstener og perler, kulturgjenstander, kunstverk, samleobjekter, antikviteter, motorvogner og tilhengere til motorvogner. Det betyr at brukthandel med for eksempel klær, møbler og sportsutstyr ikke lenger er omfattet av regelverket.

Dette gir næringslivet bedre rammevilkår, reduserer unødvendig byråkrati og legger til rette for økt gjenbruk og sirkulær økonomi – samtidig som loven fortsatt bidrar til å forebygge kriminalitet på de områdene som er mest utsatt for dette.

Tiltak 56

Selskapsretten – digitale verktøy og prosesser i EØS som forenkler grenseoverskridende virksomhet (EU-direktiv)

Dep

NFD

Status

Gjennomført

Forslag

Høring – Gjennomføring av direktiv (EU) 2019/1151 om bruk av digitale verktøy og prosesser i selskapsretten (digitaliseringsdirektivet)

Forslagsdato

21.02.2022

Fremmet

Prop. 76 LS (2022–2023) Endringer i register- og foretakslovgivningen mv. (digitale verktøy og prosesser, gebyrstruktur og tilknytningskrav) og samtykke til godkjenning av EØS komiteens beslutning nr. 270/2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet)

Fremmet dato

31.03.2023

Vedtak

Lovvedtak 90 (2022–2023), jf. Innst. 412 L (2022–2023)

Vedtaksdato

16.06.2023

Regelverk

Foretaksregisterloven, enhetsregisterloven, aksjeloven med forskrifter

I kraft

01.07.2023 og 01.01.2024

Omtale

Digitaliseringsdirektivet, (EU) 2019/1151, skal gjøre det enklere å bruke digitale løsninger i selskapsretten på tvers av EØS-land. For norske bedrifter betyr dette en mer effektiv og brukervennlig hverdag, særlig ved etablering av selskaper og filialer og ved innsending av endringsmeldinger til Foretaksregisteret og Enhetsregisteret. Direktivet legger opp til at informasjon kun skal gis én gang – og deretter gjenbrukes – også på tvers av landegrenser.

Norske virksomheter er allerede godt kjent med digitale løsninger gjennom Altinn, og direktivet harmoniserer slike verktøy i hele EØS. Blant annet innføres felles regler for bruk av eID og identitetsbekreftelse. Digitaliseringsdirektivet er gjennomført i norsk rett gjennom endringer i foretaksregisterloven, enhetsregisterloven, aksjeloven og i forskrifter til disse lovene. Lov- og forskriftsendringene trådte i kraft i to omganger, 1. juli 2023 og 1. januar 2024. Gjennomføringen av digitaliseringsdirektivet gjør det lettere for norske selskaper å operere i det indre marked og forenkler kontakten med myndigheter i hele EØS.

Tiltak 57

Nytt regelverk for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret

Dep

NFD

Status

Gjennomført

Forslag

Forslag til ny lov om Enhetsregisteret, ny lov om Foretaksregisteret og nye forskrifter til lovene mv.

Forslagsdato

19.06.2024

Fremmet

Prop. 110 L (2024–2025) Lov om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) og lov om Foretaksregisteret (foretaksregisterloven)

Fremmet dato

10.04.2025

Vedtak

Lovvedtak 82 (2024–2025) og 83 (2024–2025), jf. Innst. 322 L (2024–2025)

Vedtaksdato

20.06.2025

Regelverk

Enhetsregisterloven, foretaksregisterloven

I kraft

01.01.2026

Omtale

Enhetsregisteret og Foretaksregisteret er de viktigste kildene til grunndata om norske virksomheter, både i næringslivet, frivilligheten og i offentlig sektor. De nye lovene legger til rette for økt bruk av digitale løsninger. Dette kan ha en positiv effekt for næringslivet i form av reduserte administrative og økonomiske byrder. Tids- og ressursbesparelser kan også innebære et lavere etableringshinder og gjøre det enklere å starte næringsvirksomhet. Det er også regler som vil gi Enhetsregisteret og Foretaksregisteret adgang til å treffe automatiserte avgjørelser, og gjennomføre sammenstilling og profilering. Lignende regler finnes bl.a. i skattebetalingsloven og folkeregisterloven. Automatisering kan gi mer effektiv ressursutnyttelse og redusert saksbehandlingstid. Lovene er nødvendige for å realisere gevinstene av Brønnøysundregistrenes nye registerplattform.

De nye lovene inneholder regler som skal bidra til å heve kvaliteten på registrene. Det blir bl.a. tydeligere hva registrene skal kontrollere. Korrekte opplysninger kan brukes av ulike offentlige myndigheter og private aktører og til flere formål. Dette er viktig for tilliten til registrene, og kan bidra til å forebygge økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Lovene skal også gjøre regelverket enklere å forstå. Enklere regler gjør det lettere for virksomhetene å følge dem, og enklere for registrene å kontrollere at de blir fulgt.

Det er også regler som begrenser mengden overskuddsinformasjon som sendes inn til og lagres i registrene. Det vil redusere redusere risikoen for at taushetsbelagt informasjon kommer på avveie og energibruk ved datalagring.

De nye lovene legger til rette for at virksomhetene lettere kan fange opp forsøk på selskapstyveri. Blant annet fastsetter lovene at utgående styremedlemmer, varamedlemmer til styret og daglig leder skal motta underretning når det registreres nye personer i disse rollene. Det gjør at forsøk på å overta kontrollen over virksomheten gjennom falske endringsmeldinger, kan oppdages og stoppes raskere.

Tiltak 58

Sykmelding ved e-konsultasjon

Dep

AID

Status

Gjennomført

I kraft

01.07.2023

Omtale

Sykmelding ved e-konsultasjon: Stortinget har vedtatt en endring i folketrygdloven som åpner for å skrive sykmelding etter e-konsultasjon. Lovendringen trådte i kraft 1. juli 2023. Regelen gjelder for alle med sykmeldingsrett.

Hovedregelen er fortsatt at en legeerklæring utstedes etter en fysisk undersøkelse av pasienten. De nye bestemmelsene åpner for at sykmelder i henhold til folketrygdloven også kan utstede legeerklæring etter e-konsultasjon uten etterfølgende fysisk undersøkelse hvis alle de følgende vilkårene er oppfylt: (1) Pasienten er kjent for legen, (2) pasientens diagnose er kjent for legen, (3) legen kan vurdere pasientens arbeidsevne uten fysisk undersøkelse og (4) legen anser at det er faglig forsvarlig å gjennomføre konsultasjonen som en e-konsultasjon.

I henhold til folketrygdloven er det også tillatt å sykmelde en pasient etter e-konsultasjon hvis fysisk konsultasjon ikke er mulig og man raskt følger opp med en fysisk konsultasjon. Det er også tillatt å sykmelde etter e-konsultasjon ved allmennfarlig smittsom sykdom, jf. folketrygdloven § 8-7. Tiltaket anses å kunne gi økt effektivitet og fleksibilitet for fastlegen, og det anses enklere og tidsbesparende for pasienten.

Tiltak 59

Arbeids- og velferdsetaten – personlige tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler ved oppstart av arbeidsmarkedstiltak

Dep

AID

Status

Gjennomført

I kraft

01.09.2022

Omtale

Tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler er rettet mot tiltak i det ordinære arbeidslivet og inngås som en trepartsavtale mellom deltaker, arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Fra 1. september 2022 ble det innført en digital versjon av denne avtalen. Den digitale avtalen forenkler kommunikasjonen mellom arbeidsgiver eller tiltaksarrangør og NAV, og gir bedre oversikt over forpliktelsene knyttet til gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak. Der man tidligere måtte håndtere flere papirdokumenter og avholde fysiske møter, samles nå all relevant informasjon – inkludert avtalen om tiltaket og beskrivelsen av nødvendig tilrettelegging og oppfølging – i ett digitalt dokument. Løsningen innebærer en betydelig forenkling for både arbeidsgivere og deltakere. Siden innføringen har over 49 000 personer deltatt i tiltak med digital avtale, der personlig oppfølging og tilrettelegging har vært obligatoriske elementer før avtalen inngås.

Tiltak 60

Bruk av opplysninger fra a-ordningen

Dep

AID

Status

Gjennomført

I kraft

2021–2025

Omtale

A-ordningen er en samordnet måte for arbeidsgivere å rapportere opplysninger om inntekt og ansatte til NAV, SSB og Skatteetaten. Arbeids- og velferdsetaten benytter opplysninger om arbeids- og inntektsforhold fra a-ordningen for stadig flere nye tjenester hvor det er behov for å innhente disse opplysningene i saksbehandlingen. Per nå er det over 30 ytelser og andre områder som har behov for inntekt- og arbeidsforholdsopplysninger som har tatt dette i bruk.

Det er videre etablert innsynsløsning for arbeidsgivere til Aa-registeret som bidrar til at arbeidsgivere har oversikt over innrapporterte opplysninger og bedre kan kvalitetssikre arbeidsforholdsopplysningene.

Det er etablert en distribusjonsløsning for konsumenter av Aa-register opplysninger (offentlige virksomheter, finansnæring og eltilsyn) som reduserer rapporteringsbyrden av arbeidsforholdsopplysninger for næringslivet til de nevnte konsumentene.

Arbeids- og velferdsetaten søker å gi innspill til tilpasning av regelverk slik at informasjon som arbeidsgivere innrapporterer til a-ordningen, kan benyttes i fastsetting av rettigheter. Et eksempel er å kunne innføre hendelsesstyrt innrapportering av arbeidsforholdsopplysninger. Et annet eksempel er regelverksutvikling som følge av behov for nye eller endrede opplysninger som rapporteres i a-meldingen.

Tiltak 61

Arbeids- og velferdsetaten – elektronisk melding av yrkesskade

Dep

AID

Status

Gjennomført

I kraft

Vedtak 10.6.2025, tidspunkt for ikrafttredelse er ikke fastsatt ennå.

Omtale

Arbeidsgivere og andre meldepliktige skal sende yrkesskademeldinger til Arbeids- og velferdsetaten elektronisk i stedet for på papir. Selv om dette innfører en ny plikt, innebærer det samtidig en betydelig forenkling for arbeidsgivere. Elektronisk melding gir raskere og sikrere innsending, bedre oversikt og mindre administrativt arbeid. Det vil også redusere feil, forbedre personvernet og legge grunnlag for mer effektiv saksbehandling hos etaten. For virksomheter betyr dette tidsbesparelser, uavhengig av om de benytter webportal eller API-løsning. På sikt gir det bedre tjenester for både arbeidsgivere og skadelidte.

Tiltak 62

Forenklinger i sykmelding

Dep

AID

Status

Vedtatt, under gjennomføring

Omtale

Arbeids- og velferdsetaten har startet et arbeid med å utvikle en ny sykmelding. Arbeidet er i en tidlig fase, og det er uklart hvor lang tid det vil ta før en ny sykmelding blir tilgjengelig for sykmeldere. Ambisjonen for arbeidet er å forenkle arbeidsprosessen for sykmeldere, men også å bidra til bedre kvalitet i dokumentasjonen av arbeidsuførhet. I tillegg har Arbeids- og velferdsdirektoratet og helsesektoren i fellesskap fått et oppdrag om å forbedre informasjonsutvekslingen mellom sektorene.

Tiltak 63

Modernisering av Altinn

Dep

DFD

Status

Vedtatt, under gjennomføring

I kraft

Juni 2026

Omtale

Digdir skal etablere en ny plattform med tilsvarende funksjonalitet som på Altinn II slik at tjenester som benytter Altinn plattformen i dag kan reetableres på ny plattform innen juni 2026. Ny og modernisert arkitektur sørger for at offentlige virksomheter kan samhandle digitalt, og at de har tilgang til nødvendig fellesfunksjonalitet på en mer fleksibel plattform enn tidligere. Altinn er en viktig fellesløsning for digital dialog mellom næringslivet, privatpersoner og offentlige etater. Det er tidligere kartlagt at Altinn sparer næringslivet for over 15 milliarder kroner pr år og at disse gevinstene er godt fordelt mellom ulike bransjer og størrelser på bedrifter. Forenklingen som Altinn har bidratt til og betydningen den har hatt for næringslivet gjennom de siste 20 årene er unik. Altinn har lagt til rette for at næringslivet kan bruke mer tid på verdiskaping, utvikling og innovasjon og mindre tid på unødig rapportering. Altinn har over 100 000 unike brukere hver måned og det formidles over 90 millioner sendinger mellom offentlige virksomheter, innbygger og næringsliv hvert år. Moderniseringen av Altinn er sentral for å kunne opprettholde disse gevinstene.

Tiltak 64

Reguleringsmyndigheten for energi – digital samhandling mellom nettselskapene

Dep

ED

Status

Gjennomført

I kraft

August 2023

Omtale

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har gjennomført hovedprosjektet for digital samhandling mellom nettselskapene. Som resultat av dette har nettselskapene som forsyner de aller fleste kundene opprettet selskapet Elbits som skal sørge for mer digital samhandling mellom selskapene, og gjennom dette sørge for forenklinger både for nettselskapene og andre involverte. Alle norske nettselskap kan bli medeiere i Elbits. Ved utløp av 2024 var 34 nettselskap, som til sammen forsyner 89 pst av nettkundene, medeiere. Elbits jobber for å samle, standardisere og tilgjengeliggjøre data på tvers av bransjen, slik at alle kan bygge produkter som effektiviserer både nettet og nettselskapene.

Høsten 2023 opprettet NVE, RME, Statnett (systemansvarlig/TSO) og Elbits Digitaliseringsforum sammen. En viktig driver for etablering av forumet var behovet for å identifisere felles avhengigheter i det selskapsvise digitaliseringsarbeidet. Formålet med forumet er å sikre felles strategisk retning for myndighetene, systemansvarlig/TSO, Elbits og nettselskapene i digitaliseringen av de sentrale prosessene som berører alle partene og for tilrettelegging av felles, delte data. Dette vil bety standardisering og forenkling for bransjen.

Tiltak 65

Havindustritilsynet – forenkling av innrapportering

Dep

ED

Status

Gjennomført

I kraft

2021–2025

Omtale

Digital innrapportering: Havindustritilsynet har over flere år arbeidet med å forenkle og effektivisere innrapportering av ulike data. Gjennomførte tiltak er blant annet utvikling og forenkling av innrapportering fra næringen til Risikonivå norsk petroleumsvirksomhet (RNNP).

Det rapporteres i dag store mengder data fra selskapene til Havindustritilsynet som grunnlag for prosjektet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP). Havindustritilsynet har over tid arbeidet med å utvikle bedre og enklere systemer for innrapportering, og dette gjøres i samarbeid med næringen. Når det gjelder innrapportering av arbeidstimer så fører tilsynet statistikk over utførte arbeidstimer i petroleumsvirksomheten, som bl.a. brukes i RNNP. Tidligere ble arbeidstimene rapportert manuelt i egne excel-skjema fra hvert selskap. Siden 2021 har antall arbeidstimer blitt overført direkte fra bookingsystemet for helikoptertrafikk (DaWinci). Gevinsten er forenkling, mindre manuelt arbeid i selskapene og mer nøyaktige data. Videre ble skjema for uønskede hendelser tidligere sendt fra selskapene i pdf-format. Nytt fra 2021 er at selskapene legger inn data i et skjema på tilsynets nettsted, og at informasjonen automatisk overføres til aktuelle databaser. Gevinsten er også her forenkling, mindre manuelt arbeid både i Havindustritilsynet og i selskapene, samt mer nøyaktige data.

Enklere deling av tilsynsdata med Tilda: Tilda er en datadelingstjeneste som skal forbedre mulighetene for informasjonsdeling og samarbeid mellom tilsynsetatene i Norge. Tjenesten leveres av Brønnøysundregistrene, og målet er koordinerte, effektive og mer målrettede tilsyn. Tilda henter data fra de ulike tilsynsmyndighetenes fagsystemer og ulike registre via et felles standard grensesnitt. Havindustritilsynet hadde i 2023 et eget prosjekt for å koble seg til denne tjenesten, for å kunne dele data om planlagte tilsyn. I første omgang deles informasjon om tilsyn på landanlegg. Gjennom denne løsningen kan Havindustritilsynet også hente ut data om andre etaters tilsyn på landanlegg. Gevinsten er at både Havindustritilsynet og andre myndigheter får bedre informasjonsgrunnlag for tilsyn. Det blir også enklere å unngå samtidige tilsyn fra flere etater, noe som har vært etterspurt fra selskapene.

Det vil i tillegg også videre framover, herunder i samarbeid med næringen, arbeides med forenklinger i rapporteringen til RNNP, der dette er hensiktsmessig.

Tiltak 66

NVE – nettselskapenes rapportering – Plannett til erstatning for kraftsystemutredninger

Dep

ED

Status

Gjennomført

I kraft

Lansert august 2022, obligatorisk fra 01.03.2024

Omtale

I forbindelse med arbeidet med kraftsystemutredninger har selskapene fått tilgang til en løsning for digital innrapportering, PlanNett. Dette vil bety standardisering og forenkling for bransjen. NVE har fått tilbakemeldinger fra bransjen om at PlanNett sparer selskapene for tid i forhold til tidligere løsning. Tidligere måtte 14 regionale nettselskaper levere store rapporter til NVE hvert annet år. NVE har ikke anslått samlet besparelse gjennom hele verdikjeden av disse standardiserings- og forenklingstiltakene, men NVE antar at de vil utgjøre flerfoldige millioner kroner i året samlet for bransjen.

Tiltak 67

NVE – konsesjonsprosessen for nettanlegg

Dep

ED

Status

Vedtatt, under gjennomføring

I kraft

2023–2026

Omtale

For konsesjonssøknader har NVE utarbeidet nye og oppdaterte veiledere, hurtigspor og felles fremdriftsplaner med nettselskapene. Videre er det igangsatt et arbeid for å støtte konsesjonsprosessen med digitale verktøy for å sikre god utnyttelse av NVEs arbeidskraft, effektiv prosess-støtte og gjenbruk av data på tvers av aktører og prosesser. Dette arbeidet inkluderer en mer strukturert løsning for innsending av søknader og meldinger til NVE, der veiledning er integrert i løsningen. Foreløpig er denne løsningen satt i produksjon for nettområdet, men løsningen vil videreutvikles til øvrige domener i løpet av 2025 og 2026.

Videre er det foreslått en rekke forenklinger i regelverk. Blant annet innføring av ny plikt for områdekonsesjonærer til å bygge nettilknytning til nettanlegg helt fram til nye kraftverk som knytter seg til nett opp til og med 22 kV. Denne endringen vil medføre at flere småkraftverk og solkraftanlegg ikke lenger behøver å søke NVE om en egen konsesjon for nettilknytning.

Tiltak 68

Sokkeldirektoratets forenklingstiltak for næringslivet

Dep

ED

Status

Vedtatt, under gjennomføring

I kraft

2023

Omtale

Ny løsning for vedlikehold av petroleumsregisteret: Petroleumsregisteret gir en oversikt over alle utvinningstillatelser, jf. petroleumslovens paragraf 3-3, og tillatelser for anlegg og drift av innretning for transport eller utnyttelse av petroleum, jf. petroleumslovens paragraf 4-3. Nytt register gir hurtigere tilgang til data som registreres og medfører et mer oppdatert og tilgjengelig register.

Ny løsning for lagring og deling av data i Diskos: Diskos er en nasjonal database som er opprettet og utformet av Sodir og oljeselskapene for lete- og utvinningsrelatert informasjon fra norsk kontinentalsokkel. Diskos lagrer data på vegne av selskapene og ressursmyndighetene. Samarbeidet har om lag 40 medlemmer som bidrar både økonomisk og teknisk. Sodir er operatør for samarbeidet. Diskos er også en offentlig portal hvor utvalgte data blir gjort tilgjengelig. Seismiske data utgjør størsteparten av dataene som er lagret i Diskos.

I 2023 ble Diskos flyttet til en skybasert løsning (Diskos 2.0). Den skybaserte løsningen gir økt brukernytte gjennom raskere tilgang til data til en lavere kostnad. Data lagret i skyen er bedre egnet for anvendelse med nye teknologier som maskin-til-maskin og KI-verktøy, noe som igjen driver produktivitet og innovasjon for brukerne. At brukerne ikke trenger å lagre data lokalt medfører betydelige kostnadsbesparelser for industrien. Per mai 2025 har Diskos 25 fullt betalende medlemmer og 21 assosierte medlemmer.

Automatisert innlesing av daglig produksjonsrapportering: Sokkeldirektoratet er i ferd med å ferdigstille automatisert innlesing av produksjonstall for alle installasjoner/felt på norsk kontinentalsokkel. Dette vil bidra til økt kvalitet og mindre manuelt arbeid.

Visualisering av søknader til lisensrunden Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder (TFO): Tiltaket dreier seg om visualisering med hjelp av dashboard av søknadsdata som kommer inn fra selskapene som søker i den årlige konsesjonsrunden på norsk kontinentalsokkel: Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder (TFO). I 2023 etablerte Sodir ulike dashboard som nyttiggjør en geografisk database med søknadsdata. Dashboardene er tilpasset behov i ulike faser i TFO-prosessen. Tiltaket har forenklet og effektivisert det interne arbeidet i Sodir og samhandlingen med Energidepartementet. I tillegg gir det bedre evne til å håndtere kompleksitet og hensyn til nye næringer på norsk kontinentalsokkel.

Tiltak 69

Informasjon om alle satser for lønn og godtgjørelser på ett sted

Dep

FIN

Status

Gjennomført

Omtale

På skatteetaten.no foreligger det nå en samlet sats-oversikt som omfatter hele skatte- og avgiftsområdet. Gjeldende satser og tidligere års satser er tilgjengelig på siden. En effekt av tiltaket er at virksomheter, regnskapsførere og andre bruker mindre tid på å finne informasjon om korrekte satser.

Tiltak 70

Skatte- og avgiftskrav direkte inn i mobil- eller nettbank

Dep

FIN

Status

Gjennomført

I kraft

15.10.2023

Omtale

Fremtidens innkreving gir store gevinster for landets innbyggere, næringsdrivende, samfunnet i stort, og saksbehandlere i flere etater. Som en del av forenklingsarbeidet for næringsdrivende tilbys nå skatte- og avgiftskrav direkte i nettbank og regnskapssystem.

Mange næringsdrivende tar kontakt med Skatteetaten for å finne ut hvor mye de skylder og har behov for å få en kontoutskrift for å skaffe seg oversikt. Derfor har Skatteetaten etablert tjenesten «Krav og betalinger».

Tjenesten gir næringsdrivende en samlet oversikt over hva man skylder og har til gode direkte i nettbanken og/eller regnskapssystemet. Tjenesten skal bidra til at næringsdrivende får bedre oversikt over egen økonomi, her kan de se innbetalinger, utbetalinger, tilgodebeløp og motregninger, samt betalingsinformasjon. Dette bidrar til å gjøre dem i stand til å betale til rett tid. På den måten reduseres purringer, gjeldsproblemer og konkurs. Løsningen er et resultat av et samarbeid med finansnæringen gjennom det etablerte samarbeidet Digital samhandling offentlig privat (DSOP).

Per mai 2025 er tjenesten tilgjengelig hos DNB, Sparebank 1 og Sparebanken Vest. I tillegg har også Fiken koblet seg på som første systemleverandør for regnskapssystemer. Tjenesten er åpen for alle, både banker og systemleverandører, som tilbyr løsninger for innsending av mva-melding, skattemelding eller a-melding. Siden tjenesten ble lansert i oktober 2023, har om lag 300 000 unike brukere tatt tjenesten i bruk.

Tiltak 71

Videreutvikling av standardformatet SAF-T Regnskap

Dep

FIN

Status

Gjennomført

I kraft

01.01.2025

Omtale

SAF-T Regnskap (Financial) er et standardformat for utveksling av regnskaps-data. SAF-T, eller Standard Audit File-Tax, er utviklet i fellesskap av bransjeorganisasjoner, systemleverandører og Skatteetaten, etter anbefaling fra OECD.

Skatteetaten har våren 2024 publisert SAF-T Financial versjon 1.30. Det er «strammet inn» på bruk av standardformatet, endret strukturer, utvidet datatyper i en rekke elementer, og lagt til nye elementer for å gjøre standardformatet mer brukervennlig, og for å nærme seg en enklere overføring fra system til system. Den nye versjonen vil gjelde fra 01.01.2025.

For bokføringspliktige blir det lettere å oversende regnskapsdata til offentlige myndigheter. Det vil også bli lettere å utføre interne kontroller i bedriftene, analysere data i spesialiserte systemer og dele data med andre. I tillegg blir det lettere å bytte regnskapssystem og å integrere ulike systemer. For multinasjonale selskaper gjør SAF-T det enklere å samkjøre regnskapsrapportering på tvers av land, ettersom flere europeiske land har innført lignende standarder. For Skatteetaten betyr den nye måten å innhente regnskapsdata på mer effektive kontroller og kortere saksbehandlingstid, gjennom automatisering og færre manuelle prosesser.

Tiltak 72

Reetablering av skjemaer på skatteetaten.no

Dep

FIN

Status

Vedtatt, under gjennomføring

I kraft

2026

Omtale

Skatteetaten benytter seg av ny funksjonalitet i Altinn 3 for å reetablere tjenester på egen IT- plattform. Skjemaer blir tilgjengelige både på skatteetaten.no og gjennom Altinn. Totalt vil rundt 130 tjenester, hvorav 90 skjemaer reetableres, noe som gir en tettere integrasjon mellom Skatteetatens fagsystemer og innsendingstjenester. I første omgang er dette en «flytte- og ryddeprosess», men på sikt vil det gi større fleksibilitet til å utvikle og tilpasse tjenestene til beste for brukerne. De fleste skjemaer i dagens Altinn blir reetablert på Skatteetatens hjemmesider med nytt design, forbedret universell utforming og bedre sikkerhet, men stort sett uten store innholdsendringer. Samtidig bruker Skatteetaten denne muligheten til å rydde, slå sammen og slette. Enkelte skjemaer vil utgå, enten fordi de ikke lenger er relevante, eller fordi de har overlappende innhold og kan slås sammen.

Skjemaene vil også bli tilgjengelige når en bruker logger inn på Altinn, via nye integrasjoner mellom Altinn og Skatteetatens systemer. For eksempel vil produktet Dialogporten, som blir en del av Altinn 3, sammenstille digitale dialoger, tjenester, data og post på tvers av virksomheter og tekniske plattformer. På den måten vil for eksempel lønns- og regnskapssystemer kunne koble seg opp mot Dialogporten og hente ned denne informasjonen. Ønsker man å bruke Skatteetatens skjemaer direkte, fremfor for eksempel et lønns- eller regnskapssystem, kan disse åpnes gjennom innlogging direkte hos Skatteetaten.

Skatteetaten jobber for at maskin-til-maskin-innsending (M2M) på sikt skal erstatte flere tasteskjema fordi dette er den mest effektive løsningen og gir best kvalitet. Skatteetaten har tidligere tatt i bruk M2M for skattemeldingen og rapportering av MVA, og vil i denne omgang innføre det for aksjonærregisteroppgaven. Flere av de andre tjenestene som reetableres, vil få M2M i tillegg til dagens tasteskjema og/eller vedleggsskjema.

Tiltak 73

Finanstilsynets digitaliseringsprosjekt

Dep

FIN

Status

Vedtatt, under gjennomføring

I kraft

2022–2026

Omtale

Finanstilsynet gjennomfører i perioden 2022–2026 et større digitaliseringsprosjekt. Formålet med arbeidet er å sikre datagrunnlag av bedre kvalitet, få raskere tilgang til data og gode analyseløsninger slik at tilsynet treffer bedre beslutninger, oppnår større treffsikkerhet i det risikobaserte tilsynet og kan følge opp foretak raskere. Det bidrar til å øke Finanstilsynets måloppnåelse.

Næringslivet og andre brukere skal få reduserte kostnader og bedre tjenester. Tiltaket reduserer kostnadene for næringslivet f.eks. ved validering av innrapporteringen nærmere rapportørene og næringen. Ved raskt å kunne gi tilbakemelding til rapportørene vil tiden benyttet til rapportering reduseres. Pre-utfylte skjemaer med allerede innrapporterte data og data som Finanstilsynet har hentet fra offentlige registre, er et annet eksempel på redusert tid benyttet til innrapportering for næringslivet.

Tiltak 74

Drømmeplan og Planslurpen

Dep

KDD

Status

Vedtatt, under gjennomføring

Omtale

Prosjektet Drømmeplan har som mål å forenkle og tilgjengeliggjøre reguleringsplaner for innbyggere og utbyggere. Prosjektet er spesielt rettet mot de som allerede har en bebygd eiendom og som ønsker å gjøre endringer, som å sette opp tilbygg, garasje eller bod. I dette prosjektet utvikles det digitale løsninger hvor det er mulig å søke opp en adresse og enkelt få opp relevant informasjon om hvilke reguleringsbestemmelser som gjelder. En av løsningene som er utviklet, er KI-tjenesten Planslurpen som er en digital KI-tjeneste som gjør byggesaksprosessen enklere ved at den forteller hvilke planer som gjelder for en eiendom. Tjenesten brukes av kommuner som ønsker å gjøre om eksisterende reguleringsplaner slik at de blir forståelige for folk flest. I tillegg blir planene mer digitalt lesbare.

I 2024 har DiBK gjenført oppstartsmøter med 22 kommuner som skal i gang med å ta i bruk løsningene. Næringen vil ha gevinster i form av tidsbesparelser. De vil bruke mindre tid på å finne fram til gjeldende reguleringsbestemmelser og effektivisere byggesaksprosessen ved at søknadene blir riktig utfylt første gang de sendes til kommunen.

Tiltak 75

Automatisering av byggesaksprosessen

Dep

KDD

Status

Vedtatt, under gjennomføring

I kraft

2026

Omtale

I revidert nasjonalbudsjett for 2025 er Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) bevilget ti millioner kroner for å automatisere byggesaksprosesser. Midlene skal gå til å automatisere kommunens vedtak om igangsettelse, brukstillatelse og ferdigattest. Igangsettingstillatelsen er en viktig milepæl for oppstarten av byggeprosjekter. Dersom det kun gjenstår mindre vesentlige arbeider, kan man søke om midlertidig brukstillatelse. En midlertidig brukstillatelse er tidsbegrenset og skal etterfølges av en søknad om ferdigattest. Ferdigattest markerer den formelle avslutningen av en byggesak. Dette gis når det er dokumentert at arbeidet er utført i tråd med tillatelsen og regelverket.

I saksbehandlingen av disse tre vedtaksprosessene, har kommunene tre ukers saksbehandlingsfrist. Vilkårene for å gjøre vedtak er allerede definert i rammetillatelsen. Saksbehandlingen kan automatiseres da det i stor grad handler om å kontrollere innsendt dokumentasjon opp mot registre og allerede definerte krav. Rask behandling av disse søknadene vil redusere risiko og kapitalbinding og ha store gevinster både for utbygger og forbrukere. Foreløpige vurderinger fra DiBK viser et stort gevinstpotensial ved å automatisere vedtak om igangsettelse, brukstillatelse og ferdigattest. Kommunene behandler rundt 80 000 byggesaker i året, og dersom man legger til grunn at kommunene bruker anslagsvis 1–2 timer på en ferdigattest i dag, vil automatiseringen innebære en besparelse på 80 000–160 000 timer per år i kommunene. Automatisering av disse tre vedtaksprosessene vil gi gevinster i form av tidsbesparelse for næringen, som ofte må beregne å vente i tre uker før de får vedtaket fra kommunen. Etter planen lanseres løsningen i 2026 med en trinnvis innføring.

Tiltak 76

Landbruksdirektoratets forenklingstiltak

Dep

LMD

Status

Gjennomført

I kraft

2023–2024

Omtale

Landbruksdirektoratet har gjennomført omfattende digitalisering av søknadsprosesser for å gjøre det enklere for brukerne og mer effektivt for forvaltningen. En ny digital løsning for tilskudd ved produksjonssvikt og offentlige pålegg ble fullført i 2023, og håndterte store søknadsvolum under tørke- og flomkrisen. I 2024 ble flere ordninger digitalisert, som tilskudd til matkorn, gjødselleveranser, nydyrking og nye vekstgrupper. En ny løsning for strømstøtte automatiserer innhenting av forbruksdata og beregning, noe som gir raskere og enklere utbetalinger. Kartløsningen i eStil RMP er forbedret for regional miljøstøtte, mens eStil PT har fått nytt brukergrensesnitt for produksjonstilskudd. Reindriftsforvaltningen er også digitalisert, med høy andel digitale innsendinger og vesentlig raskere behandling av tilskudd.

Landbruksdirektoratet har over flere år satset på åpne data og etablert en skybasert datadelingsplattform som forenkler deling av data med næring, forskere, offentlige aktører og innbyggere. Plattformen støtter direktoratets mål om datadrevet forvaltning. I 2024 ble automatiserte publiseringsrutiner innført for statistikk om produksjonstilskudd, frukt- og grøntpriser og miljøprogrammer. Samlet statistikk fra flere tilskuddsordninger gjøres nå tilgjengelig både internt og eksternt, og styrker transparens og effektivitet i forvaltningen.

I 2024 utviklet direktoratet et moderne system som forenkler registreringsarbeidet for eggpakkerier og automatiserer hele prosessen i direktoratet til utbetaling av tilskudd og innkreving av avgifter. Dette eliminerte en rekke manuelle oppgaver, reduserte tidsbruken i forvaltningen med 75 prosent, forenklet arbeidet for eggpakkeriene og ga direktoratet et system som er enkelt å vedlikeholde i fremtiden.

Tiltak 77

Mattilsynets forenklingstiltak

Dep

LMD

Status

Gjennomført

I kraft

I kraft 2021–2025

Omtale

Mattilsynet har iverksatt fire forenklingstiltak med tydelig effekt for næringslivet, særlig innen kjøttkontroll, eksport, veiledning og rapportering.

KjøttKontrollSystemet (MAKKS) gir slakteriene bedre oversikt over dyr som skal inn i matkjeden. Systemet gjør kjøttkontrollen mer effektiv og risikobasert ved å samle og dele sentral informasjon digitalt, noe som gir tidsbesparelser og økt kvalitet i arbeidet.

Mattilsynet jobber langsiktig med å forenkle og effektivisere eksportprosesser gjennom digitalisering. Prosjektet automatiserer saksbehandlingen, standardiserer sertifikatene og tilpasser dem internasjonale krav. Dette muliggjør hel-elektronisk utveksling når mottakerland er klare. I 2024 ble 109 983 helsesertifikater utstedt, en økning på 15 pst. Om lag halvparten ble behandlet automatisk, noe som har gjort saksbehandlingen raskere og mer forutsigbar, samtidig som økt arbeidsmengde håndteres uten ekstra bemanning. Eksportløsningen, lansert i 2021, automatiserer sertifikatutveksling. I 2024 ble over 55 000 sertifikater utstedt. Løsningen styrker eksport og forenkler prosesser.

Ny digital innholdsplattform gjør det enklere for næringslivet å finne og bruke veiledning fra Mattilsynet på digitale flater, og legger til rette for videre utvikling av brukervennlige tjenester.

Tverrfaglige produktteam har utviklet nye skjemaer og løsninger (bl.a. DigiPlant og rapporteringsverktøy innen akvakultur) som forenkler innmelding og gir høyere datakvalitet. Dette gir næringen bedre oversikt, mindre feil og økt effektivitet.

Tiltak 78

Mineralkompasset – en datadrevet tilgjengelighetsanalyse for metaller og industrimineraler i Norge

Dep

NFD

Status

Gjennomført

I kraft

Desember 2024

Omtale

Mineralkompasset ble lansert i desember 2024 og er et nytt informasjonsverktøy som kan bidra til bedre informasjon for næringen og dem som berøres av mineralvirksomhet. Verktøyet er en sammenstilling av data fra en rekke offentlig etater, som kan være et hjelpemiddel for kommuner og mineralnæringen i avklaringsfasen og planlegging av et mulig mineralprosjekt. Mineralkompasset er ikke ment å erstatte konsekvensutredning i arealplanlegging, men skal være et informasjonsverktøy som kan bidra til å identifisere forhold som kan bidra til usikkerhet i mineralprosjekter, slik at næringsaktørene og kommunene har et best mulig informasjonsgrunnlag.

Tiltak 79

Nye kunngjøringsskjemaer for offentlige anskaffelser – eForms

Dep

NFD

Status

Gjennomført

I kraft

01.10.2023

Omtale

For offentlige anskaffelser er det utviklet nye kunngjøringsskjemaer, kalt eForms.

Disse ble i Norge innført for anskaffelser over EØS-terskelverdi i oktober 2023 i forbindelse med lansering av ny versjon av databasen for offentlige anskaffelser, Doffin. Skjemaene videreutvikles løpende for å ivareta rapporteringskrav i henhold til nytt regelverk fra EU. Innføringen av eForms skal bidra til bedre datakvalitet i kunngjøringer og gir bedre datagrunnlag for å fremme bærekraft og innovasjon i offentlige anskaffelser. eForms skal gjøre det lettere for leverandører å delta i offentlige anskaffelser, og redusere den administrative byrden for oppdragsgivere.

Tiltak 80

Justervesenet – forenklingstiltak

Dep

NFD

Status

Gjennomført

I kraft

2021–2025

Omtale

Justervesenet har gjennomført flere forenklingstiltak. Enkelte måleinstrumenter med lav økonomisk risiko, som spylevæskedispensere og oljemålere i verksteder, er unntatt fra krav om samsvarsvurdering. Dette reduserer kostnader og byråkrati for små aktører.

Den digitale selvbetjeningsløsningen «Din side» gir brukere enkel tilgang til egne data og forenkler innsending av pålagt informasjon. Dette sparer tid og gir bedre oversikt. Tilsyn med internkontroll hos brukere og servicefirmaer styrker kompetansen og reduserer behovet for Justervesenets egne kontroller. Dette kan gi betydelige besparelser, fra 1 000 til 50 000 kroner per bedrift.

Videre er rapporteringsplikten for plombebrudd lempet for utvalgte bransjer, som butikker og bensinstasjoner. Dette gjelder rundt 7 000 aktører og sparer næringen for omtrent ett årsverk i administrasjon. Digitale kalibreringsbevis effektiviserer dokumentasjon og muliggjør sømløs integrasjon i bedriftenes systemer.

Tiltak 81

Elektroniske fartøysertifikater

Dep

NFD

Status

Gjennomført

I kraft

2023–2025

Omtale

Alle fartøyssertifikater er nå tilgjengelig i elektronisk format hos Sjøfartsdirektoratet. Sertifikatene er i samsvar med internasjonale retningslinjer, utarbeidet av FNs Sjøfartsorganisasjon IMO. Å gå bort fra papirsertifikater til elektroniske fartøyssertifikater med digital signering, har sin fordel i at det er tryggere og enklere å dele med befraktere, havner, flaggforvaltninger, forsikringsselskaper og andre interessenter.

Tiltak 82

Nordic Smart Government and Business

Dep

NFD

Status

Gjennomført

I kraft

2025

Omtale

Nordic Smart Government and Business (NSG&B) skal føre til en enklere hverdag for nordiske små og mellomstore bedrifter (SMB) gjennom å legge til rette for at finansielle data kan utveksles smartere og raskere. Tiltaket vil også bidra til en enklere innrapportering til det offentlige. Virksomhetene settes i stand til å utnytte digitaliseringens muligheter på et område som er relevant for alle bedrifter; kjøp, salg, bokføring, rapportering, innsikt i egen drift og beslutningsunderlag. Ved å bidra til digital dokumentasjon av kjøp og salg, skapes det datagrunnlaget som bedriften trenger for å kunne dokumentere og rapportere bærekraften i det den produserer.

NSG&B har skapt en solid plattform for videre samarbeid, og fremtidige faser vil fokusere på implementering av løsningene og å realisere de økonomiske gevinstene. I mai 2025 lanserte Brønnøysundregistrene en ny søketjeneste, som gjør det mulig å hente ut kvalitetsdata om virksomheter i Norge, Sverige, Finland og Island. Med denne tjenesten får de tilgang til pålitelige og strukturerte virksomhetsdata. Med tjenesten kan næringslivet redusere tid brukt på manuelle kontroller og risiko knyttet til samarbeid over landegrenser.

I praksis betyr det at bedrifter kan gjøre raske og sikre vurderinger før de inngår avtaler internasjonalt. Dette kan gi store besparelser og bidra til mer trygg og transparent forretningsdrift.

Tiltak 83

Fiskeridirektoratet – forenklingstiltak

Dep

NFD

Status

Gjennomført / Vedtatt, under gjennomføring

I kraft

2023–2025

Omtale

1. Forenklet rapportering for havbruksnæringens miljørapportering: Nytt it-system for havbruksnæringens miljørapportering (såkalte B-undersøkelser) gir enklere rapportering og økt nytte av dataene. Tidligere har denne rapporteringen gått som pdf-filer, uten mulighet for hensiktsmessig gjenbruk av dataene. Med ny løsning går saksflyten digitalt fra konsulent via oppdretter til saksbehandler, og Fiskeridirektoratet deler deretter dataene åpent via API og i sin kartløsning Yggdrasil.

2. Ny felles søknadsløsning for akvakultur, på tvers av ulike myndigheter: Akvakulturportalen er en samhandlingsplattform for myndigheter som behandler søknader om akvakulturtillatelser. Fiskeridirektoratet lanserte en minimumsversjon av akvakulturportalen i januar 2023. Nye søknadsskjema for ny lokalitet, og endring av lokalitet, etter laksetildelingsforskriften ble samtidig tilgjengelig for oppdrettsselskaper på Min Side. Direktoratet har gjennom organiseringen av prosjektet lagt opp til sterk grad av brukermedvirkning fra fylkeskommuner, sektormyndigheter og næringen.

I 2024 har det blitt jobbet med tekniske og innholdsmessige forbedringer av portalen og Min side. I 2025 planlegges det å forbedre eksisterende skjema, og samtidig utvikle nye skjema, herunder skjema for søknad om forskningstillatelser og søknader om tillatelse til andre særlige formål. Videre planlegges det utredning av langsiktig arkivløsning, samt å få klagebehandlingsløpet inn i portalen.

Tiltak 84

Kystverket – forenklingstiltak

Dep

NFD

Status

Gjennomført / Vedtatt, under gjennomføring

I kraft

2021–2025

Omtale

Kystverket har etablert en rekke digitale løsninger og systemer som forenkler maritime prosesser og gir bedre beslutningsstøtte – med stor nytte for næringslivet.

SafeSeaNet Norway gjør det mulig for rederier og havner å sende og gjenbruke obligatoriske meldinger digitalt. Dette gir mindre manuelt arbeid, bedre informasjonsflyt og mer effektiv havneanløpslogistikk. Systemet brukes også til kontrollformål, for eksempel ved håndheving av havneforbud.

NAIS, en åpen tjeneste for sanntids sjøtrafikkinformasjon, gir næringslivet mulighet til å følge skip i norske farvann via API. Dette forenkler transportplanlegging, logistikk og overvåkning av sjøtrafikk.

Kystdatahuset tilbyr historiske AIS-data og anløpsinformasjon, tilrettelagt for næringslivet. Dette reduserer behovet for dyre konsulenter i planprosesser og søknader, og gir tilgang til lett forståelig og nyttig innsikt i maritim trafikk.

FiskInfo gir fiskere relevante data fra det offentlige på riktig tidspunkt, og bidrar til bedre planlegging, redusert ressursbruk og mer effektiv rapportering. Det gagner også miljøet ved å gi bedre oversikt over og gjenfinning av tapt fiskeredskap.

AURORA er et kommende verktøy for automatisert rapportering og risikovurdering for havnesikkerhet. Det lover betydelige kostnadsbesparelser og raskere saksbehandling for havneeiere, og gir sanntidsinnsikt i sikkerhetsstatus.

Routeinfo hjelper navigatører med ruteplanlegging gjennom standardiserte og kvalitetssikrede ruter til norske havner, og reduserer risiko for navigasjonsfeil. Dette støtter trygg og effektiv ferdsel langs kysten.

MarU, utslippsmodellen for maritim sektor, gir detaljert innsikt i klimautslipp fordelt på skipstyper og områder. Den gir et solid grunnlag for grønne investeringer og utvikling av nullutslippsinfrastruktur.

I tillegg utvikler Kystverket tre nye digitale tjenester som vil styrke effektiviteten og tilgjengeligheten for næringslivet og offentlige aktører. Prosjektet for digitale arealplaner og automatisk arealanalyse gjør det mulig å analysere reguleringsplaner automatisk, noe som forenkler planprosesser og gir raskere avklaringer. Med digital selvbetjening og saksbehandling etableres en brukervennlig portal som forenkler søknader og gir bedre veiledning – til fordel for både næringsliv og kommuner. Til slutt skal HAIS gi brukere tilgang til historiske AIS-data, noe som er nyttig for analyser, transportplanlegging og forskning. Alle tre tiltak støtter effektiv samhandling, reduserer ventetid og bidrar til bedre beslutningsgrunnlag.

Tiltak 85

Bærekraftsrapportering i Regnskapsregisteret

Dep

NFD

Status

Gjennomført

I kraft

28.03.2025

Omtale

EU-direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) har blitt vedtatt . Ved å samle inn og tilgjengeliggjøre bærekraftdata gjennom Regnskapsregisteret, får virksomhetene én felles kanal for rapportering. Dette reduserer behovet for manuell innhenting og bearbeiding av data, og frigjør tid og ressurser til virksomhetenes egen bærekraftige omstilling. Standardisering av krav og integrering av bærekraftsrapportering i eksisterende systemer, som årsregnskapet, vil bidra til at rapporteringen blir en naturlig del av selskapets øvrige rapportering. Dette gir bedre oversikt, lavere kostnader og gjør det enklere å dokumentere bærekraft overfor kunder, investorer og andre interessenter. For SMB-er åpner det også for frivillig rapportering som kan styrke synlighet og konkurransekraft i markedet. Det er estimert at rundt 62 foretak er pliktig å innrapportere fra 2025 t.o.m. 2027.

Brønnøysundregistrene har utviklet en løsning som gir foretakene muligheten til å starte med innrapportering. Det er ønskelig å utvikle en løsning for å motta og tilgjengeliggjøre strukturerte bærekraftsrapporter på ny registerplattform, både for de pliktige og de som frivillig vil rapportere.

Tiltak 86

Forenklet innrapportering om slakting av fisk

Dep

NFD

Status

Vedtatt, under gjennomføring

I kraft

2022–2025

Omtale

I dag rapporteres slakting tre ganger: (1) Ukentlig til Mattilsynet (slakmelding), (2) månedlig til Fiskeridirektoratet (biomasserapport), (3) årlig til Fiskeridirektoratet (statistikk/lønnsomhetsundersøkelse).

Det forventes å være potensial for forenkling av innrapportering om slakting av fisk. Fiskeridirektoratet har etablert en moderne løsning for å dele kvalitetssikrede biomassedata med offentlige aktører. Dataene leveres via et API (Application Programming Interface), og autentisering og autorisering mot API-et gjøres ved hjelp av Digitaliseringsdirektoratets nasjonale fellesløsning «Maskinporten». Det er også under utvikling en API-løsning som gir næringen tilgang til aggregerte produksjonstall. Løsningen sørger for sikker autentisering og tilgangskontroll for datautveksling mellom virksomheter (maskin-til-maskin). API’et tilbyr biomassedata på et maskinlesbart format.

Mattilsynet har siden august 2022 begynt et omfattende arbeid med å fornye og forbedre dagens innrapportering om settefisk, slakt og lakselus; primært drevet fram av et ønske om at det skal være mer effektivt, fleksibelt og lett å rapportere til tilsynet. Som en del av dette arbeidet og Mattilsynets ordinære dataforvaltning er tilsynet i gang med å flytte rapportering fra Altinn 2.0 til Altinn 3.0 (Altinn Studio). Dette vil blant annet gi større handlingsrom til næringen om hvordan den ønsker å rapportere, samt tillate flere teknologileverandører å utvikle egne rapporteringsprodukter. Overgangen fra Altinn 2.0 til 3.0 gjør skjemaene bedre ved at de blir mer intuitive, brukervennlige, det gir bedre data med bruk av validering, samt enklere for systemleverandører å koble API på skjemaene som forenkler rapporteringen. Lakselus-skjemaet ligger allerede på Altinn 3.0, slakt og settefisk står for tur.

Fiskeridirektoratet utvikler en maskin-til-maskin løsning for rapportering av månedlig biomasserapporter som skal være på plass når Altinn 2.0 saneres sommeren 2026. Løsningen publiseres etter planen høsten 2025. Løsningen vil være tilgjengelig for alle utviklere og teknologileverandør, samt oppdretter med «in-house» IT støtte, og åpner for utviklingen av nye rapporteringstjenester av forskjellige former og kompleksitet.

Tiltak 87

Digital våpenforvaltning

Dep

NFD, JD

Status

Vedtatt, under gjennomføring

I kraft

2025

Omtale

Brønnøysundregistrene og Politiet utvikler en ny digital våpenforvaltning. Brønnøysundregistrene utvikler nytt nasjonalt våpenregister, mens Politiets IT-enhet utvikler nytt saksbehandlingssystem for politiet.

Brønnøysundregistrene utvikler også en heldigital prosess for kjøp og salg av våpen som forenkler dagens papirbaserte prosess betydelig. Løsningen vil i tillegg fjerne behovet for den kvartalsvise papirrapporten som forhandlere av våpen i dag sender inn til våpenkontorene i politidistriktene. Når løsningen settes i produksjon høsten 2025, vil også de laminerte våpenkortene som utstedes til den enkelte våpeneier, bli erstattet av digitale våpenkort.

Kjøp og salg av våpen er i dag en papirprosess. Denne prosessen vil bli digital, og næringslivet vil dermed spare tid på prosess og rapportering. Nyttevirkningene er ikke beregnet. Data vil være tilgjengelig i sanntid, noe som gir ytterligere besparelser for samfunnet.

Tiltak 88

Direktoratet for mineralforvaltning – digitalisering og forenkling av søknadsprosess for konsesjoner

Dep

NFD

Status

Vedtatt, under gjennomføring

I kraft

2025–2026

Omtale

Formålet med DMFs digitaliserings- og forenklingsarbeid for søknadsprosess for konsesjoner har vært å heve kvaliteten på konsesjonsbehandlingen i DMF, samt å gjøre søknadsprosessen enklere for søker.

DMF tilbyr nå et samlet register over konsesjoner både internt og til omverden. Saksbehandlere har dermed fått full oversikt over arealplanarbeider og tidligere mineralaktivitet i området for konsesjonssøknaden. Det er utviklet en ny og intuitiv konsesjonsveileder på DMFs nettside som forenkler arbeidet for søker, samtidig som søknadskvaliteten dermed forventes å stige.

DMF har utviklet en ny løsning for å søke og behandle søknader gjennom Altinn og Dialogportalen, og forventer å kunne implementere dette i løpet av 2025/26. Dette vil gjøre dialog mellom næring og DMF enda enklere. Kontinuerlig kommunikasjon med søker vil gi mulighet for tidligere oppstart for en del av uttakene. Tiden fra konsesjonssøknaden sendes inn til vedtaket er klart kan reduseres.

Samlet sett medfører tiltakene forenklinger og effektivitet for næringen, samt høyere samlet verdiskaping i samfunnet, samtidig som de setter DMF i stand til å drive helhetlig ressursforvaltning på systemnivå i større grad enn tidligere.

Tiltak 89

Jernbanedirektoratet – forenklingstiltak på jernbaneområdet

Dep

SD

Status

Gjennomført

I kraft

Juni 2022, desember 2023

Omtale

Ny rapporteringsløsning for togoperatørene: Fra juni 2022 kan togoperatørene levere rapporteringsdata elektronisk. Dette erstatter ressurskrevende manuell rapportering og gir fleksibel tilgang til data. For togoperatørene innebærer dette reduserte administrative kostnader og mer effektiv ressursbruk. Systemet gir også bedre beslutningsgrunnlag uten ekstra innsats fra operatørene.

Reiseaktivitetsmodellen FRAM, lansert desember 2023: Modellen automatiserer passasjertelling og inntektsfordeling mellom Vy og Ruter, samt mellom togoperatørene som kjører på Østlandet. Tidligere måtte Vy-gruppen justere tall manuelt for hver avgang, men nå brukes maskinlæring for å estimere manglende data. Dette fjerner behovet for manuell rapportering og fysisk datainnsamling. For togoperatørene betyr det mindre tidsbruk og lavere utgifter, samt mer nøyaktige analyser til støtte for kommersielle og driftsmessige avgjørelser.

Tiltak 90

Digitalisering av søknader innen trafikant- og kjøretøyområdet

Dep

SD

Status

Gjennomført / Vedtatt, under gjennomføring

I kraft

2024–2025

Omtale

Digitalisering av transportløyver og kjøretøyopplysninger forenkler hverdagen innen transportbransjen. Virksomheter kan nå sende, endre og si opp løyvegaranti digitalt, samt få oversikt over egne løyver på Din Side. Dette gir raskere saksbehandling, bedre datakvalitet og økt brukervennlighet. Digital tilgang til kjøretøyopplysninger gjør det mulig å hente eierinformasjon og integrere kjøretøydata direkte i egne systemer. Dette gir sanntidsdata, reduserer manuelt arbeid og gir mer effektive og automatiserte prosesser. Samtidig arbeider Statens vegvesen med å effektivisere godkjenningsprosessen for tunge kjøretøy i tett dialog med bransjen. Målet er kortere behandlingstid som gjør at kjøretøy raskere kan tas i bruk og reduserer forsinkelser i næringslivets logistikk.

Et digitalt system for arbeidsvarsling (skiltforskriften kap. 14) gir enklere søknads- og arkiveringsprosesser. Vegtrafikksentralen registrerer veimeldinger til yrkessjåfører, og det arbeides med å gjøre søknadsstatus for arbeidsvarslingsplaner tilgjengelig for virksomheter. Selvbetjeningsløsningen har vært i bruk i over tre år og har ført til lavere tidsbruk og økt fleksibilitet. Med rundt 15 000 årlige søknader gir dette betydelig besparelse. Selv om gevinsten foreløpig er under 50 millioner kroner, forventes dette å øke. Tiltakene reduserer behovet for manuell administrasjon og gir klare forenklingseffekter for transportnæringen.

Verksteder kan nå bestille verkstedkort digitalt, noe som sparer tid og eliminerer behovet for fysisk oppmøte på trafikkstasjon – en årlig besparelse på minst 900 timer. Fra høsten 2025 blir det mulig for transportforetak å søke om fellesskapsløyve via Din Side, med digital betaling og forventet raskere saksbehandling og bedre datakvalitet. I tillegg har Statens vegvesen lansert elektroniske søknader for godkjenning av trafikklærere, tekniske ledere og kontrollører, noe som forenkler og effektiviserer prosessene betraktelig. Videre vurderes automatiserte løsninger for godkjenning av politiattester og trafikkskoler for ytterligere effektivisering.

For å forenkle arbeidet til bompengeselskapene utvikles en løsning som gir tilgang til eierinformasjon om utenlandske kjøretøy, basert på EETS-direktivet. Dette muliggjør mer effektiv fakturering av utenlandske bompasseringer, og reduserer tapte inntekter. En foreløpig avtale med Nederland gir allerede fra april 2024 tilgang til slike data. Tiltaket gir bompengeselskapene bedre verktøy og reduserer manuelt arbeid.

Tiltak 91

Statens jernbanetilsyn – forenklingstiltak på jernbaneområdet

Dep

SD

Status

Gjennomført

I kraft

2021, videreutviklet versjon 2023

Omtale

Nytt digitalt søknadsskjema for driftstillatelser for fornøyelsesinnretninger ble utviklet av Statens jernbanetilsyn (SJT) i 2021. Den oppdaterte versjonen av skjemaet har mer innebygd veiledning, noe som i sin tur vil føre til at en høyere andel av søknader har tilstrekkelig dokumentasjon første gang de sendes inn. Søknadskjemaet ble i 2023 ytterligere forbedret med mer spissede varianter for ulike typer søknader. Det blir med dette mindre behov for å hente inn supplerende dokumentasjon, noe som igjen vil gi kortere saksbehandlingstid.

Et løpende arbeid for SJT er utvikling av digitale og nettbaserte tjenester. Digitale veiledningsmøter er kostnadseffektivt for både SJT og virksomhetene.

Tiltak 92

Luftfartstilsynet – forenklinger på luftfartsområdet

Dep

SD

Status

Gjennomført / Vedtatt, under gjennomføring

I kraft

2024–2026

Omtale

Luftfartstilsynet har gjennomført flere tiltak som gir direkte forenkling for næringslivet. I 2024 ble ti digitale skjema lansert på Altinn 3, noe som reduserer dobbeltregistrering og gir bedre datakvalitet og muligheter for automatisering. I tillegg er Norsk Luftfartøysregister nå tilgjengelig på nett, med oppdatert informasjon for myndigheter og næringsliv. Digitale løsninger for rapportering og ferdighetskontroller er også utvidet, noe som effektiviserer kontroll og dokumentasjon betydelig.

Luftfartstilsynet har videre fire tiltak under arbeid som vil forenkle prosesser for luftfartsnæringen. Flere nye digitale skjema på Altinn 3, inkludert for bakgrunnssjekk og med mulighet for online-betaling, er under utvikling. Samtidig forbedres mottaksløsninger for sømløs integrasjon med økonomi- og statistikksystemer. En ny løsning for godkjenning av sikkerhetskontrollører skal gi bedre prosessflyt og automatisert samhandling. Det utvikles også digitale løsninger for søknader om personsertifikater og for håndtering av tilsyn og avvik. Begge skal gi høyere datakvalitet, redusert behandlingstid og mindre manuelt arbeid – til stor nytte for aktører i luftfartssektoren.