§ 2-1 tiende ledd: Beskatning av nordmenn ansatt i EUs byråer

Vedrørende en generell redegjørelse for beskatningen av nordmenn ansatt i EU-byråer, samt en særskilt omtale av de tilfellene hvor det kan innrømmes skattefritak i Norge.

Fiskeridepartementet har i brev av 20. mai d.å. anmodet departementet om å informere norske likningsmyndigheter om hvilke skattefritaksordninger som gjelder for nordmenn som er midlertidig ansatt i tre navngitte EU-byråer. Nedenfor følger en generell redegjørelse for beskatningen av nordmenn ansatt i slike byråer, samt en særskilt omtale av de tilfellene hvor det kan innrømmes skattefritak i Norge.

Norsk deltakelse i EUs byråer
EU har opprettet en lang rekke byråer for å løse tekniske, vitenskaplige eller forvaltningsmessige oppgaver. EU-byråene er atskilt fra fellesskapets traktatfestede institusjoner og er opprettet gjennom særskilte rådsforordninger.

EØS-avtalen gir ikke Norge noen formell rett til å delta i EUs byråer. Norge har imidlertid de siste årene fremforhandlet individuelle avtaler med EU om norsk deltakelse i en rekke av EUs byråer. Gjennom beslutninger i EØS-komiteen blir de enkelte forordningene vedrørende de byråene som Norge skal delta i, innlemmet i EØS-avtalen. Stortinget gir deretter sitt samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger, jf. de respektive stortingsproposisjonene om dette.

Norge deltar for tiden (pr. 1. november 2009) i de følgende 13 av EUs byråer:

EMSA  Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå (the European Maritime Safety Agency)
St. prp. nr. 2 (2003-2004). Byrået ligger i Lisboa i Portugal.

ERA   Det europeiske jernbanebyrå (the European Railway Agency)
St. prp. nr. 6 (2005-2006). Byrået ligger i Valenciennes i Frankrike.

ENISA  Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet (the European    Network and Information Security Agency)
St. prp. nr. 11 (2005-2006). Byrået ligger i Stockholm i Sverige.

EEA   Det europeiske miljøvernbyrået (the European Environment Agency)
Norge tiltrådte forordningen om EEA gjennom tiltredelsen til EØS-avtalen i 1994. Byrået ligger i København i Danmark.

EMEA Det europeiske kontor for legemiddelvurdering (the European Agency for the Evaluation of Medicines)
St. prp. nr 45 (2004-2005). Kontoret ligger i London i Storbritannia.

EFSA  Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (the European Food Safety Authority)
St. prp. nr. 47 (2007-2008). Myndigheten ligger i Stockholm i Sverige.

ECDC  Det europeiske senter for forebygging av og kontroll med sykdommer (the European Centre for Disease Prevention and Control)
St. prp. nr. 45 (2007-2008). Senteret ligger i Stockholm i Sverige.

ECHA  Det europeiske kjemikaliebyrå (the European Chemicals Agency)
St. prp. nr. 49 (2007-2008). Byrået ligger i Stockholm i Sverige.

FRONTEX  Det europeiske grensekontrollbyrået (the European Agency for the Management of Operational Cooperation at the External Borders of the Member States of the European Union)
St. prp. nr. 71 (2004-2005). Byrået ligger i Warszawa i Polen.

EASA Det europeiske byrå for flysikkerhet (the European Aviation Safety Agency)
St. prp. nr. 44 (2004-2005). Byrået ligger i Warszawa i Polen.

EMCDDA Det europeiske overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (the European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction)
St. prp. nr. 29 (1999-2000). Senteret ligger i Lisboa i Portugal.

EIT Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi (the European Institute of Innovation and Technology)
St. prp. nr. 56 (2007-2008). Instituttet ligger i Budapest i Ungarn.

EDA Det europeiske forsvarsbyrå (the European Defense Agency)
En begrenset norsk deltakelse er etablert ved en samarbeidsavtale mellom Norge og EDA av 7. mars 2006. Byrået ligger i Brussel i Belgia.

Bestemmelser om privilegier i de enkelte forordningene om opprettelsen av et EU-byrå

Samtlige av de forordningene som etablerer byråene inneholder bestemmelser om at protokollen til EU-traktaten om privilegier (Protocol on the Privileges and Immunities of the European Communities) skal komme til anvendelse.

Protokollen inneholder flere bestemmelser som regulerer skattemessige forhold:

I artikkel 13 første avsnitt i protokollen fremgår det at EUs tjenestemenn og andre arbeidstakere skal betale såkalt kommmisjonsskatt til EU på lønn eller andre godtgjørelser som er betalt av EU-instansen. Internt i EU omtales kommisjonsskatten som ”special levy”.  Artikkel 13 annet avsnitt bestemmer at slikt personale skal være fritatt for nasjonale skatter på slike ytelser.

I artikkel 14 første avsnitt reguleres skattemessig bosted under en eventuell skatteavtale. Her fastslås det at dersom en tjenestemann eller annen arbeidstaker etablerer skattemessig bosted etter internretten i oppholdsstaten i anledning arbeidsoppholdet for en EU-institusjon, skal begge land anse ham som skattemessig bosatt i sitt opprinnelige bostedsland i henhold til en eventuell skatteavtale mellom de to stater. Bestemmelsen om bosted skal også i visse tilfelle anvendes på skattyterens ektefelle og barn.

Det fastslås i artikkel 16 første avsnitt at Rådet, etter forslag fra Kommisjonen og etter å ha konsultert de institusjoner som er berørt, skal bestemme hvilke kategorier tjenestemenn og andre arbeidstakere som blant annet artikkel 13 annet avsnitt og artikkel 14 skal få anvendelse på.

Av artikkel 16 annet avsnitt følger det at navnene, titlene og adressene til de tjenestemennene og andre arbeidstakere som omfattes av de kategorier som nevnt i artikkel 16 første avsnitt, med jevne mellomrom skal formidles til regjeringene i medlemsstatene.

Nærmere om hvilke skattefritaksordninger som gjelder for nordmenn som er midlertidig ansatt i et EU-byrå.

Selv om samtlige av forordningene som oppretter et EU-byrå gir anvisning på at protokollen til EU-traktaten om privilegier (Protocol on the Privileges and Immunities of the European Communities) skal komme til anvendelse, er betingelsene for denne anvendelsen forskjellig i de ulike forordningene.

I alle forordningene er det tatt inn bestemmelser om at protokollen til EU-traktaten om privilegier skal komme til anvendelse på byrået/senteret/instituttet selv. Det er imidlertid bare tre av forordningene hvor det er gitt anvisning på at protokollen til EU-traktaten om privilegier også skal omfatte byråets tjenestemenn eller andre ansatte. De tre byråene hvor det kan innrømmes skattefritak til fysiske personer er:

EMSA  Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå (the European Maritime Safety Agency)

ERA   Det europeiske jernbanebyrå (the European Railway Agency)

ENISA  Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet (the European    Network and Information Security Agency)

Nærmere om skattefritak for ansatte i EMSA

Det følger av artikkel 7 i Rådsforordning 1406/2002 om opprettelsen av EMSA, supplert med tilpasningsteksten i Annex 13 punkt 56 (o) til EØS-avtalen, at EFTA statene skal innrømme byrået og dets personale privilegier og immunitet som tilsvarer dem som er fastsatt i protokollen til EU-traktaten om privilegier (Protocol on the Privileges and Immunities of the European Communities).

Som byråets personale regnes, jf. artikkel 6 i Rådsforordningen om EMSA:

  • tjenestemenn som er utpekt eller utplassert av Kommisjonen eller medlemsstatene på midlertidig grunnlag, og
  • andre ansatte som byrået rekrutterer etter behov for å utføre sine oppgaver

Det en forutsetning for skattefritaket at lønnen utbetales fra EMSA og endelig belastes dette byrået.

Det finnes ingen bestemmelser i forordningen eller tilpasningsteksten om å bruke den alternative fordelingsmetoden ved ligningen i Norge.

Det er opplyst at EMSA holder til i Portugal. Ved anvendelsen av skatteavtalen mellom Norge og Portugal (på andre inntekter enn lønnsinntekt fra EMSA), skal en skattyter som arbeider for EMSA i Portugal anses som bosatt i Norge etter artikkel 4 i denne avtalen under hele utenlandsoppholdet.

En skattyter som ikke fyller betingelsene for skattefritak i medhold av forordningen om EMSA samt tilpasningsteksten til EØS-avtalen, vil kunne påberope seg nedsettelse av den norske skatten på lønnsinntekten etter ”ettårsregelen” i skattelovens 2-1-tiende ledd, dersom skattelovens betingelser for øvrig er oppfylt.

Nærmere om skattefritak for ansatte i ERA

Det følger av artikkel 23 i Rådsforordning 881/2004 om opprettelsen av ERA, supplert med tilpasningsteksten i Annex XIII punkt 42f. d) til EØS-avtalen, at EFTA statene skal innrømme byrået og dets ansatte privilegier og immunitet som tilsvarer dem som er fastsatt i protokollen til EU-traktaten om privilegier (Protocol on the Privileges and Immunities of the European Communities).

Som byråets personale regnes, jf. artikkel 24 i Rådsforordningen om ERA:

  • midlertidig ansatte som er rekruttert av byrået for høyst fem år blant fagfolk innenfor sektoren på grunnlag av kvalifikasjoner og erfaring på området jernbanesikkerhet og samtrafikkevne, og
  • tjenestemenn som er overført eller stilt til rådighet av Kommisjonen eller medlemsstater for høyst fem år, og
  • øvrige ansatte, som definert i ansettelsesvilkårene for øvrige ansatte i Det europeiske felleskap, som skal utføre iverksettings- og sekretæroppgaver.

Det en forutsetning for skattefritaket at lønnen utbetales fra ERA og endelig belastes dette byrået.

Det finnes ingen bestemmelser i forordningen eller tilpasningsteksten om å bruke den alternative fordelingsmetoden ved ligningen i Norge.

Det er opplyst at ERA holder til i Frankrike. Ved anvendelsen av skatteavtalen mellom Norge og Frankrike (på andre inntekter enn lønnsinntekt fra ERA), skal en skattyter som arbeider for ERA i Frankrike anses som bosatt i Norge etter artikkel 4 i denne avtalen under hele utenlandsoppholdet.

En skattyter som ikke fyller betingelsene for skattefritak i medhold av forordningen om ERA samt tilpasningsteksten til EØS-avtalen, vil kunne påberope seg nedsettelse av den norske skatten på lønnsinntekten etter ”ettårsregelen” i skattelovens 2-1-tiende ledd, dersom skattelovens betingelser for øvrig er oppfylt.

Nærmere om skattefritak for ansatte i ENISA

Det følger av artikkel 20 i Rådsforordning 460/2004 om opprettelsen av ENISA, supplert med tilpasningsteksten i Annex XI punkt 5cp g) til EØS-avtalen, at EFTA statene skal innrømme byrået og dets personale privilegier og immunitet som tilsvarer dem som er fastsatt i protokollen til EU-traktaten om privilegier (Protocol on the Privileges and Immunities of the European Communities).

Forordningen omfatter byråets personale generelt, uten at det er nærmere definert hvem som omfattes, jf. artikkel 19 i Rådsforordningen om ENISA.  Det fremgår imidlertid at ENISA kan benytte tjenestemenn som midlertidig og i høyst fem år stilles til rådighet av medlemsstaten. Finansdepartementet antar at disse tjenestemennene skal anses som byråets personale.

Det en forutsetning for skattefritaket at lønnen utbetales fra ENISA og endelig belastes dette byrået.

Det finnes ingen bestemmelser i forordningen eller tilpasningsteksten om å bruke den alternative fordelingsmetoden ved ligningen i Norge.

Det er opplyst at ENISA holder til i Stockholm. Ved anvendelsen av den nordiske skatteavtalen (på andre inntekter enn lønnsinntekt fra ENISA), skal en skattyter som arbeider for ENISA i Stockholm anses som bosatt i Norge etter artikkel 4 i denne avtalen under hele utenlandsoppholdet.

En skattyter som ikke fyller betingelsene for skattefritak i medhold av forordningen om ENISA samt tilpasningsteksten til EØS-avtalen, vil kunne påberope seg nedsettelse av den norske skatten på lønnsinntekten etter ”ettårsregelen” i skattelovens 2-1-tiende ledd, dersom skattelovens betingelser for øvrig er oppfylt.

Beskatning av tjenestemenn og andre ansatte i EEA, EMEA, EFSA, ECDC, ECHA, FRONTEX, EASA, ENCDDA, EIT og EDA:

Det skal ikke innrømmes skattefritak for tjenestemenn eller andre ansatte i byråene EEA, EMEA, EFSA, ECDC, ECHA, FRONTEX, EASA, ENCDDA, EIT og EDA. I utgangspunktet skal disse undergis full beskatning i Norge.

De respektive skatteavtalene mellom Norge og de land hvor byrået ligger vil imidlertid på vanlig måte kunne begrense norsk beskatningsrett. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at artikkel 29 punkt 3 i skatteavtalen mellom Norge og Frankrike, artikkel 29 punkt 3 i skatteavtalen mellom Norge og Belgia og artikkel 26 punkt 2 i den nordiske skatteavtalen vil kunne komme til anvendelse i det enkelte tilfellet.

Det skal ikke gis kredit i Norge for internskatten (kommisjonsskatt/”special levy”) som er betalt til EU.

En tjenestemann eller annen ansatt i ett av de 10 byråene som nevnes ovenfor, vil kunne påberope seg nedsettelse av den norske skatten på lønnsinntekten etter ”ettårsregelen” i skattelovens 2-1-tiende ledd, dersom betingelsene for øvrig er oppfylt.

*

Vi ber om at direktoratet gjør dette brevet kjent for skatteetaten.

Med hilsen
Odd Hengsle  e.f.
ekspedisjonssjef

Johanne Rian
lovrådgiver

Til toppen