9 Forskning, utvikling og innovasjon
Foto: Avinor
Luftfarten og bruken av luftrommet står overfor betydelige strukturelle endringer. Det gjelder både innen teknologiutvikling, nye anvendelsesområder for bruken av luftrommet og organisering av bruken av luftrommet. Norge er et kunnskapsbasert samfunn med vekt på solide beslutningsgrunnlag for nye strategier og reguleringer.
9.1 Behov for norsk FoUI om luftrom
Viktige beslutninger og reguleringer innen luftromsbruk initieres og utvikles i internasjonal og regional regi. Store organisasjoner og selskaper har adgang dels til egne FoUI-fasiliteter eller kan kjøpe slike. Norge kan i mange tilfeller få adgang til slike FoUI-aktiviteter og deres resultater, men ikke alltid.
Norge har også behov for å kunne vurdere nasjonale behov på egne premisser og norske forhold som ikke inngår i internasjonale og regionale prosjekter og underlagsmateriale. Hittil har det ikke vært etablert helhetlige FoUI-prosjekter som tar for seg luftrommets muligheter, bruken av luftrommet, eller muligheter og hinder for Norge i forbindelse med internasjonale og regionale initiativer og reguleringer. Det er flere miljøer som tar for seg luftfarten, men det må konstateres at det mangler nødvendig utredningskapasitet på luftromsområdet i Norge
Det er behov for systematisk å øke kunnskapen om luftromsbruken og luftrommet som ressurs for Norge innen transport, næringsutvikling, fundamentale samfunnsfunksjoner, turisme og fritid. Det er behov for et nasjonalt FoUI-program for luftrom og trafikkstyring, f.eks. rettet mot å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester.
Det er behov for å utvikle FoUI-miljøer som kan bidra med faktagrunnlag, kunnskaper fra forskning og praktisk erfaring som grunnlag for politiske beslutninger innen luftrommet som ressurs for Norge.
9.2 Pågående FoUI-aktiviteter
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er forsvarssektorens sentrale forskningsinstitusjon, og har som formål å drive anvendt forskning og utvikling (FoU) for forsvarssektorens behov. FFI løser også mange store og små oppgaver for andre, eksempelvis offentlige og private virksomheter med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. Innen temaer relatert til luftrom har FFI blant annet støttet Forsvaret i å vurdere hvilke konsekvenser og muligheter innføringen av SES har for militær luftfart i Norge. FFI forsker også på bruk av fly, helikoptre, droner, samt deteksjon og eventuell håndtering av disse, relatert til militære formål.
En viktig FoUI institusjon utenfor Norge er EU/SESAR. Som den teknologiske søylen i Europas ambisiøse SES-initiativ, er SESAR mekanismen som koordinerer og konsentrerer alle EUs FoUI-aktiviteter innenfor flysikringssektoren, og kombinerer ekspertisen i hele Europa for å utvikle en framtidsrettet flysikringssektor i europeisk luftrom. I dag forener SESAR rundt 3000 eksperter innenfor luftfart, hvorav flere norske selskaper som Avinor, SINTEF og Indra Navia er involvert.
Med et budsjett på 1,6 milliarder Euro fram til 2024, vil det nåværende forskningsprogrammet SESAR 2020, støtte prosjekter for å levere løsninger innen fire nøkkelområder for luftfart: flyplassdrift, det europeiske nettverket, lufttrafikktjenester og teknologiske hjelpemidler. Fra 2024 planlegges et fortsatt SESAR-program støttet av europeiske forskningsmidler for å videreføre den framtidsrettede utviklingen av europeisk luftfart.
Norske aktører har de samme muligheter som EU-land til å motta midler fra EU’ s forsknings- og utviklingsprogrammer for å utvikle framtidens løsninger for luftrom og lufthavn, men norske aktører har ikke tilgang på virkemiddelpakker for implementering av disse løsningene. Det er derfor behov for at norske aktører fokuserer sitt FoUI-arbeid mot de områdene der kompetansebehovet er størst og der man gjennom FoUI kan sikre seg et bedre grunnlag for implementering av felles-europeiske løsninger senere. Et eksempel på dette er prosjektet som ser på mulighetene som kurvede innflyginger gir for å oppnå støyreduksjoner, lavere drivstofforbruk og redusert utslipp av klimagasser der norske aktører deltar aktivt.
Eurocontrol har også en kunnskapsbase og utredningskapasitet som Norge har mulighet for å få tilgang til. EUROCONTROL Experimental Centre i Bretigny utenfor Paris driver forskning og utvikling og en stor del av Eurocontrols innsats i SESAR skjer fra Bretigny.
NATO Industrial Advisory Group (NIAG) leder og koordinerer NATOs medlemsland sine ressurser innen forskning, utvikling og kapasitetsutvikling. NIAG har på oppdrag fra North Atlantic Council (NAC), tett samarbeid med NATOs seniorkomiteer, operative hovedkvarter og gir råd til NAC og seniorkomiteene i form av forskningsrapporter (NIAG studies). De rapportene som har relevans her, er de som er gitt på oppdrag fra seniorkomiteene Aviation Committee (AVC (ATM tjenester, Luftdyktighet)), Command, Control, Communication Board (C3B(GNSS, ADS-B)) og Military Committee (MC (UAV))NATO/EUROCONTROL). ATM Security Coordinating Group (NEASCOG) ble formelt dannet i 2003 av NATO og Eurocontrol som et forum for å adressere trusselen som ble identifisert etter angrepene 11. september 2001. NEASCOG legger også til rette for større NATO -øvelser og mobilitet av større luftstyrker (Rapid Air Mobility – RAM). NEASCOG benytter eksperter fra medlemsnasjonene innen flysikring og luftfartsorganisasjoner som ICAO, IATA, EU etc.
9.3 Norske ATM-aktører
Det er en rekke eksempler på at teknologi utviklet i Norge av norske ATM-aktører har gitt banebrytende sikkerhetsgevinster i luftfarten, både her hjemme og i verden for øvrig. Denne bransjen vil fortsatt kunne utvikle og levere framtidig teknologi av høy kvalitet på den internasjonale arena. Dette kan ha betydning ikke bare for den enkelte bedrift, men for samfunnet ved å sikre et robust infrastrukturtilbud i Norge.
Samfunnskritisk infrastruktur utviklet i Norge er i bruk ved alle norske flyplasser og langs landets flytraséer for å støtte flyene underveis mellom flyplassene. Det omfatter for eksempel radioutstyr, navigasjonsutstyr, displayutstyr, beslutningsstøtteverktøy for flygeledere, kontrollromutstyr med mer. Slik kunnskapsbasert virksomhet i norsk regi må inngå i det samlede bilde av robustheten innen norsk tilgjengelig infrastruktur, og særlig i vanskelige tider kan det være verdifullt å ta vare på slike miljøer med samfunnskritisk kompetanse. I en krisesituasjon kan det bli utfordrende å skaffe slikt utstyr fra andre land, og en kan stå overfor et sikkerhetsmessig problem ved at det ikke finnes kompetanse til å vedlikeholde og drifte det utstyret som allerede er utplassert ved norske flyplasser. Regjeringens politikk beskrevet i Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal forsvarsindustriell strategi dekker denne typen tjenester og er knyttet til vår evne til å ivareta nasjonal sikkerhet.
9.4 Strategi
Regjeringen vil:
- Legge til rette for systematisk å øke kunnskapen om luftromsbruken og luftrommet, herunder vurdere å etablere et FoUI-program som kan levere forskningsbasert kunnskap om bruken av luftrommet og utviklingstrender i et 10–20 års perspektiv.