1 Innledning

Foto inne på en travel flyplass

Foto: Avinor

1.1 Bakgrunn

Luftrommet er en viktig og verdifull del av norsk territorium og en viktig nasjonal ressurs på linje med våre land- og havområder. Forvaltningen av luftrommet er en del av norsk suverenitetspolitikk. Luftrommet har stor betydning for viktige samfunnsområder i alle deler av landet, som sivil og militær luftfart, romaktivitet i transitt, kommunikasjon, næringsutvikling og fritidsaktiviteter. Brukerne er en variert blanding av aktører; sivile og militære, kommersielle og ikke kommersielle. Objektene i luftrommet er en like variert blanding av store og små – og stadig flere ubemannede – fartøy. Interessen for luftrommet og de mangfoldige mulighetene som ligger i en mer intensiv bruk er økende. I framtiden må det forventes nye og mer eller mindre velkjente bruksområder, aktører og teknologier, samtidig som det skal være plass for eksisterende brukere. Samtidig må veletablerte rammebetingelser som flysikkerhet, security, digital sikkerhet, samt den sivile og militære beredskapsdimensjonen ivaretas. Dette skaper behov for tydelige rammebetingelser og klare spilleregler for bruken av luftrommet – tilsvarende reglene som er utviklet for land- og havområder.

Luftfart er en global aktivitet, og norske myndigheters handlingsrom er i høyeste grad berørt av globale og regionale føringer og bindinger. Luftfarten er dessuten lett påvirkelig når spesielle hendelser inntreffer. Gjennom de siste tiårene har vi vært vitne til hendelser som terrorangrepet den 11. september i 2001, askeskyer og nå covid19-pandemien. Det siste har rammet luftfarten brått og omfattende, og kan få en relativt langvarig effekt og betydelige ringvirkninger globalt på alle nivåer. Vi må forberede oss på å utvikle evnen til å håndtere uforutsette hendelser og endringer i bruken av luftrommet også i framtiden.

Utviklingen i luftromsbruken tilsier behov for en nasjonal strategi, med en samlet oversikt over forvaltningen av luftrommet. Dette inkluderer prioriteringer, rammebetingelser, virkemidler, tiltak og innsats nasjonalt, regionalt og globalt. Samtidig er det usikkerhet ved den framtidige utviklingen av luftromsbruken. En strategi må derfor være fleksibel, og et hjelpemiddel for å planlegge, lede og regulere luftrommet avhengig av hvordan omgivelsene endrer seg både i fred, krise og væpnet konflikt.

1.2 Arbeidsgruppe for en nasjonal luftromstrategi

Samferdselsdepartementet har et overordnet ansvar for luftrommet og for at problemer og trender fanges opp og håndteres i et helhetlig grep. Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med norsk sivil luftfart og tilknyttet regelverksutvikling. Forsvaret har en rolle både som militær luftfartsmyndighet og viktig luftromsbruker, og Avinor har en framtredende rolle med pålagte oppgaver, både som lufthavneier og som yter av lufttrafikktjenester og andre flysikringstjenester. Bruken av luftrommet berører flere departementer og statlige myndigheter som politi, toll, brann- og helsetjenester, og det må legges til rette for bl.a. ambulanseflyvninger, søk- og redningsoperasjoner og utvikling av Norge som romnasjon.

For å sikre et godt faglig grunnlag og at så mange hensyn og interesser som mulig blir ivaretatt, satte regjeringen i mars 2020 ned en arbeidsgruppe ledet av Samferdselsdepartementet, og med medlemmer fra Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Forsvaret, Luftfartstilsynet og Avinor. Regjeringen har utarbeidet norsk luftromstrategi basert på arbeidsgruppens arbeid.

Til dokumentets forside