Meld. St. 21 (2011–2012)

Norsk klimapolitikk

Til innholdsfortegnelse

13 Økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Samfunnsøkonomiske konsekvenser

Klimaproblemet er sammen med bekjempelse av sult og fattigdom blant de aller største utfordringene verden står overfor. Klimaendringenes virkninger er knyttet til økninger i temperatur og havnivå og endringer i nedbørsmønstre. Virkningene er ikke like på tvers av regioner, men effekten på global middeltemperatur er uavhengig av utslippets geografiske opprinnelse. Klimagassutslipp har typisk en tiltagende marginal miljøskadekurve, det vil si at enhver ny utsluppet enhet har større påvirkning på den globale oppvarmingen enn den forrige. Dette tilsier at de samfunnsmessige konsekvensene ved utslipp av klimagasser vil øke i framtiden. Klimaendringer kan ha betydelige negative konsekvenser for økosystemene og for menneskers liv og helse. Konsekvensene for Norge av et endret klima vil bli beskrevet i den kommende stortingsmeldingen om klimatilpasning. Virkninger i andre land som er mer sårbare overfor klimaendringer, kan påvirke internasjonale handelsmønstre og ha store ringvirkninger til norsk økonomi. Avtaleverket under Klimakonvensjonen setter rammene for arbeidet med å redusere de globale utslippene av klimagasser.

De foreslåtte tiltakene i denne meldingen innebærer en sterkere klimasatsing på flere områder. I klimameldingen presenterer regjeringen betydelige klimarelaterte satsinger som vil medføre økte kostnader for samfunnet og reduksjoner i klimagassutslippene. En stor del av kostnadene vil komme over statsbudsjettet, men også næringslivet og privatpersoner kan på enkelte områder få økte kostnader. Økt CO2-avgift vil gi økte kostnader for oljeselskapene. Også kostnadene knyttet til statsdeltakelsen på norsk sokkel vil øke som følge av økt CO2-avgift. Samlet vil nettoprovenyet fra CO2-avgiften øke. Strengere energikrav og komponentkrav til bygg vil kunne gi økte byggekostnader. Det er ikke mulig på sikkert grunnlag å anslå effekten av denne satsingen i 2020. Det er for eksempel usikkert når, og hvor sterkt og i hvilken sektor økt innsats på forskning og teknologiutvikling vil gi resultater i form av reduserte utslipp.

For en nærmere vurdering av kostnader ved å gjennomføre klimatiltak i Norge, vises det til utredningen Klimakur 2020, samt gjennomgangen av kostnadsanslagene fra Klimakur 2020 i Nasjonalbudsjettet for 2011, jf. omtale i boks 4.7 Klimakur 2020. Klimapolitikken vil også innebære fordeler på andre miljøområder enn klima, som reduserte utslipp av NOx og lokale forurensninger.

13.2 Budsjettmessige konsekvenser

I denne klimameldingen varsler regjeringen betydelige klimarelaterte satsinger som vil medføre utgiftsøkninger over statsbudsjettet. Dette gjelder blant annet jernbaneinvesteringer, satsing på kollektivtransport, sykkel og gange og den offentlige innsatsen for å utvikle og ta i bruk ny og mer klimavennlig teknologi. Også tiltak innenfor skogsektoren, biogass-tiltak og klimaforskning vil medføre utgifter over statsbudsjettet. Tiltak innenfor Norges internasjonale klimaengasjement, som innsatsen i FNs klimaforhandlinger, klima- og skogsatsingen, styrket innsats for utslippsreduksjoner i utviklingsland og internasjonale karbonmarkeder, vil også få budsjettmessige og administrative konsekvenser. Nærmere konkretisering og utredning av de enkelte forslagene som presenteres i meldingen vil foregå i forbindelse med regjeringens videre budsjettarbeid, herunder vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser.

Tiltakene i stortingsmeldingen med budsjettmessige konsekvenser vil bli presentert i departementenes budsjettproposisjoner. Den årlige budsjettmessige oppfølgingen og gjennomføringen av tiltak i årene framover vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av enkelttiltakene i de årlige statsbudsjettene. Vedtak om avgift og skatt fattes årlig av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.

13.3 Administrative konsekvenser

Mange av de foreslåtte tiltakene som ikke fordrer store endringer i systemer for beregning av utslipp, avgiftsinnkrevingsrutiner og konsesjonsbehandlinger vil få begrensede administrative konsekvenser. Administrative konsekvenser og kostnader, inkludert finansiering av eventuelle merutgifter, redegjøres for når tiltakene senere fremmes som forslag i budsjettsammenheng.

Til dokumentets forside