Meld. St. 1 (2025–2026)

Nasjonalbudsjettet 2026

Finansdepartementet

Neste kapittel

Forrige kapittel

1 Beregning av strukturell oljekorrigert budsjettbalanse

Det samlede overskuddet på offentlige budsjetter kan endre seg betydelig fra år til år uten at dette er uttrykk for endringer i budsjettpolitikken. For å få et best mulig bilde av den underliggende innretningen av statsbudsjettet er det hensiktsmessig å se på utviklingen i budsjettbalansen utenom inntekter og utgifter fra petroleumsvirksomheten (oljekorrigert budsjettbalanse). I tillegg er det hensiktsmessig å korrigere for blant annet virkningene av konjunktursvingninger på skatter, avgifter og dagpenger, slik at en får frem den underliggende utviklingen i budsjettbalansen i en normalsituasjon (strukturell oljekorrigert budsjettbalanse).

For å komme fra den oljekorrigerte til den strukturelle oljekorrigerte budsjettbalansen gjøres følgende korrigeringer:

Avvik fra anslått trendnivå for skatte- og avgiftsinntekter og dagpenger.
Avvik fra anslåtte normalnivå på renteutgifter på statsgjelden, renteinntekter på statens kontantbeholdning mv. og overføringer fra Norges Bank.
Diverse regnskapsmessige omlegginger mv. som ikke påvirker den underliggende budsjettbalansen. Herunder korrigeres det for avviket fra normalnivåer for inntekter fra vederlag for oppdrettskonsesjoner og utgifter til pensjonspremier i helseforetakene.

Figur 1.1 viser at utslagene i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet er mindre enn utslagene i det oljekorrigerte underskuddet. Dette skyldes at det strukturelle underskuddet er forsøkt korrigert for konjunktursvingninger, i tillegg til at særskilte regnskapsforhold holdes utenfor. På den måten fremkommer et mål på underskuddet, det vil si bruken av fondsmidler over statsbudsjettet, som bedre kan vurderes opp mot retningslinjen for bruk av fondsmidler i handlingsregelen.

Figur 1.1 Oljekorrigert og strukturell oljekorrigert budsjettbalanse. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

Tabell 1.1 oppsummerer korrigeringene i budsjettopplegget for 2026 fordelt på ulike forhold. De samlede korreksjonene i 2026 utgjør om lag 127,1 mrd. kroner, hvorav særskilte regnskapsforhold utgjør den klart største med 94,2 mrd. kroner. Korreksjonene knyttet til skatter og dagpenger, netto renteinntekter og overføringer fra Norges Bank er positive i 2026. Det vil si at de alle anslås å ligge over trend. Under omtales de ulike korreksjonene.

Tabell 1.1 Den strukturelle oljekorrigerte budsjettbalansen 2026. Mrd. Kroner

Oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet	452,2
+ Avvik fra trend netto renteinntekter	12,8
+ Avvik fra trend overføringer fra Norges Bank	6,6
+ Særskilte regnskapsforhold	94,2
+ Avvik fra trend skatter	13,1
+ Avvik fra trend dagpenger¹	0,5
= Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd	579,4

¹ Positivt tall betyr at utgiftene til dagpenger er lavere enn trend.

Kilde: Finansdepartementet.

Utviklingen i det oljekorrigerte og det strukturelle oljekorrigerte overskuddet på statsbudsjettet, inkludert korreksjonene som gjøres, går frem av tabell 1.3.

Avvik fra trend på skatter og dagpenger

Oppdelingen av skatter, avgifter og dagpenger i en konjunkturell og en strukturell del (trend) kan ikke baseres på direkte observasjoner, men må anslås med utgangspunkt i analyser av regnskapstall, økonomisk statistikk og prognoser for årene fremover. Avviket fra trend i skatter, avgifter og dagpenger omtales ofte som aktivitetskorreksjoner, i tråd med at de ofte er knyttet til variasjoner i den økonomiske aktiviteten.

I 2026 anslås at faktiske skatter og avgifter, justert for regelverksendringer, er noe over sitt trendnivå, se figur 1.2. Aktivitetskorreksjonene for skatter og avgifter utgjør 13,1 mrd. kroner, og korreksjoner knyttet til dagpenger tilsvarer 0,5 mrd. kroner.

Figur 1.2 Totale skatter og avgifter. Mrd. 2025-kroner

Den grunnleggende metoden for å beregne strukturelle skatter, avgifter og dagpenger har ligget fast over mange år, og er nærmere omtalt i et eget arbeidsnotat.1 Utgangspunktet i metoden er at skatteseriene først justeres for avvik fra trend for en tilhørende konjunkturindikator (trinn 1). Deretter justeres skatteseriene for anslag på diskresjonære skatte- og avgiftsendringer, før det beregnes en trend på den korrigerte serien i faste priser (trinn 2). Trinn 2 hensyntar at skatte- og avgiftsinntektene kan avvike midlertidig fra sitt trendnivå selv om konjunktursituasjonen er normal.

Over tid er det gjort enkelte tekniske justeringer og forenklinger i hvordan beregningene gjennomføres, først og fremst i omfanget av antall skatteserier som det beregnes strukturelt nivå på.2

Beregningen av strukturelle skatter og avgifter tar utgangspunkt i data for faktiske, inntektsførte tall i statsregnskapet for perioden 1970–2024, samt anslag for prognoseperioden 2025–2026, forlenget med fremskrivinger ti år frem i tid. For fremskrivingsperioden er det tatt utgangspunkt i Finansdepartementets fremskrivinger og videreføring av det foreslåtte skatte- og avgiftsopplegget for 2026. Beregningene omfatter også skatt på inntekt og formue til kommuneforvaltningen. Forutsetningene for beregningene kan oppsummeres slik:3

Skatt på arbeid. Kategorien omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden, finansskatt på lønn og personskatter, inklusive formuesskatt fra personer. Utviklingen i antall sysselsatte årsverk brukes som konjunkturindikator for utviklingen i arbeidsgiveravgift til folketrygden og samlede personskatter. Se tabell 2.4 i kapittel 2.
Skatt på selskaper. Kategorien omfatter etterskuddsskatter fra selskaper og andre ikke-personlige skattytere utenom petroleumsvirksomhet, inklusive finansskatt på overskudd. Det er lagt til grunn at skatter fra selskaper utenom petroleumsvirksomheten og vannkraftproduksjon vil utvikle seg i takt med BNP for Fastlands-Norge.
Avgifter. Kategorien omfatter merverdiavgift, særavgifter og ulike sektoravgifter. Utviklingen i privat konsum brukes som indikator for utviklingen i avgiftene.4
På budsjettets utgiftsside korrigeres utgiftene til dagpenger for utviklingen i konjunkturene. Disse justeringene tar utgangspunkt i beregnet trendavvik for antall dagpengemottakere.

Utviklingen i de tre hovedgruppene av skatter og avgifter, samt antall dagpengemottakere, er vist i figur 1.3–1.6.

Figur 1.3 Skatt på arbeid1 — Figur 1.3 Skatt på arbeid¹

Figur 1.4 Avgifter1 — Figur 1.4 Avgifter¹

Figur 1.5 Skatt på selskaper1 — Figur 1.5 Skatt på selskaper¹

Figur 1.6 Dagpengemottakere1 — Figur 1.6 Dagpengemottakere¹

Veksten i norsk økonomi er på vei opp, og det ventes fortsatt god vekst neste år. Arbeidsmarkedet går fortsatt godt, og husholdningenes kjøpekraft øker. Sysselsettingsveksten har tatt seg opp i første halvår i år, og denne utviklingen forventes å fortsette fremover i takt med at aktiviteten i økonomien tar seg opp. Antall registrerte arbeidsledige holder seg lavt, men antall dagpengemottakere nærmer seg nå trend (figur 1.6). Samtidig fører sysselsettingsveksten til at sysselsettingen fortsatt anslås å ligge over trend (figur 1.7). Det bidrar til at skatt på arbeid fortsatt anslås over trend (figur 1.3).

Figur 1.7 Sysselsetting. Årsverk selvstendige og lønnstakere (heltidsekvivalente). 2000–2026. Prosentvis avvik fra trend1 — Figur 1.7 Sysselsetting. Årsverk selvstendige og lønnstakere (heltidsekvivalente). 2000–2026. Prosentvis avvik fra trend¹

Det anslås at etterskuddsskattene ligger litt lavere enn sitt trendnivå i 2026 (figur 1.4), men nærmer seg trend. Det er i tråd med at anslaget på BNP Fastlands-Norge ligger nært sitt trendnivå i 2026. De høye etterskuddsskattene i 2022 og 2023 som følge av høye strømpriser i 2021 og 2022 har nå kommet ned på et mer normalt nivå.

Avgiftene anslås også å ligge litt lavere enn trend, blant annet fordi privat konsum justert for boligtjenester og konsum i utlandet anslås under trend (figur 1.8).

Figur 1.8 Privat konsum. 1970–2026. Prosentvis avvik fra trend1 — Figur 1.8 Privat konsum. 1970–2026. Prosentvis avvik fra trend¹

Figur 1.9 viser hvordan korreksjonene fordeler seg mellom skatt på arbeid og kapital, arbeid og dagpenger. Positive stolper i figuren betyr at skatteinntektene ligger over sitt trendnivå, mens negative stolper tilsier at de er under trend. For dagpenger betyr positive stolper at utgiftene til dagpenger ligger under trend. For 2026 er det skatt på arbeid som trekker skatteinntektene opp over trend (blå stolpe), mens etterskuddsskatter (rød stolpe) og avgifter (grå stolpe) trekker litt ned.

Figur 1.9 Beregnede aktivitetskorreksjoner etter kilde. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

Aktivitetskorreksjonene for de ulike skatteseriene er som nevnt beregnet basert på en totrinnsprosedyre, hvor en først korrigerer skatteseriene for avvik fra trend i ulike konjunkturindikatorer. Dernest beregnes avvik fra trend for de gjenstående skatteseriene (justert for regelverksendringer). Figur 1.10 viser hvordan disse to trinnene hver for seg inngår i de samlede aktivitetskorreksjonene. Figuren viser at variasjonene i skatteseriene i opp- og nedgangskonjunkturer bare delvis kan forklares av variasjoner i konjunkturindikatorene. I enkelte år er det også andre mer særlige forhold som påvirker skatteseriene utover konjunkturelle forhold. I 2022 bidro svært høye innbetalte tilleggsforskudd fra personer som følge av svært høye utbetalte utbytter og realiserte gevinster i 2021 til høye korreksjoner. For årene 2023–2024 bidro svært høye strømpriser til høye inntekter fra grunnrenteskatt fra kraftverk.

Figur 1.10 Beregnede aktivitetskorreksjoner etter type. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

Pandemien er et særtilfelle hvor konjunkturelle forhold trakk ned, mens øvrige variasjoner i skatteseriene trakk korreksjonene opp. Nedstengningen førte til en konjunkturnedgang, men samtidig til at konsumet skiftet bort fra konsum i utlandet og tjenester og over på varekonsum innenlands. Det førte til relativt høye inntekter fra merverdiavgiften og enkelte særavgifter under pandemien. Aktivitetskorreksjonene for pandemiårene er derfor høyere enn den konjunkturelle utviklingen tilsier.

Andre korrigeringer

Statsbudsjettets netto renteinntekter fra statens kontantbeholdning, statsbankene mv. anslås å ligge om lag 12,6 mrd. kroner over trend i 2026. Et relativt høyt rentenivå bidrar til å trekke både renteinntektene og renteutgiftene opp. I tillegg har utlånene fra statsbankene økt betydelig, spesielt fra Statens pensjonskasse. Også store innestående beløp på statens konto i Norges Bank bidrar til økte renteinntekter. Over tid forventes det at netto renteinntekter skal falle ned mot trend.

Norges Bank overfører en andel av overskuddet til statskassen hvert år. Beløpene kan variere en god del fra år til år avhengig av avkastningen på bankens valutareserver. I 2026 anslås det at overføringen blir om lag 20 mrd. kroner. Det er om lag 6,6 mrd. kroner over trend.

Særskilte regnskapsforhold for 2026 utgjør om lag 94,2 mrd. kroner, noe som er rekordhøyt. Om lag 88,9 mrd. kroner av dette skyldes midlertidig høye bokførte skatteinntekter i 2026 som følge av Stortingets vedtak om å avvikle ordningen med skattetrekkskonto. I 2026 vil skatteinngangen både inneholde 6. termin fra forskuddstrekket for inntektsåret 2025 og tilnærmet hele forskuddstrekket for inntektsåret 2026. I beregningen av aktivitetskorreksjonene er denne midlertidige ekstrainntekten holdt helt utenfor for å ikke påvirke beregningene av trenden for mye. Dette avviket håndteres følgelig som en regnskapsmessig korreksjon og ikke som en aktivitetskorreksjon.

Utover helt særskilte forhold inneholder de regnskapsmessige korreksjonene også to faste korreksjoner, henholdsvis avvik fra trend for pensjonspremier i helseforetakene på utgiftssiden og vederlag for salg av oppdrettskonsesjoner på inntektssiden. Begge disse størrelsene varierer en god del fra år til år.

Trend BNP Fastlands-Norge

I tillegg til at strukturelt oljekorrigert underskudd oppgis i mrd. kroner, lager Finansdepartementet også nøkkeltall hvor den strukturelle budsjettbalansen er målt som andel av trend BNP for Fastlands-Norge. Figur 1.11 viser utviklingen i denne trendstørrelsen i løpende kroner.

Figur 1.11 BNP Fastlands-Norge.1 Løpende priser. Mrd. kroner — Figur 1.11 BNP Fastlands-Norge.¹ Løpende priser. Mrd. kroner

Usikkerhet i beregningene

Erfaringer viser at det er vanskelig å skille virkningen av konjunkturer fra den underliggende trendutviklingen i skatteinntektene. Anslaget på det strukturelle oljekorrigerte underskuddet kan derfor bli betydelig revidert i lys av ny informasjon. Som figur 1.12 viser, kan anslagene revideres både opp og ned. Figuren viser det strukturelle underskuddet slik det ble anslått i de enkelte nasjonalbudsjettene (blå stolper) og oppdaterte anslag basert på statsregnskapet (røde markører), sammenlignet med tallene slik de står nå (blå linje).

Figur 1.12 Anslag for strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd i ulike budsjettdokumenter. Mrd. 2026-kroner

For 2020 og 2021 skyldes revisjonene særlig at den vedtatte bruken av fondsmidler ble økt betydelig sammenlignet med de opprinnelige forslagene i nasjonalbudsjettene. For 2023 og 2025 er revisjonene særlig knyttet til ekstrabevilgninger i forbindelse med de reviderte nasjonalbudsjettene for 2023 og 2025.

Tabell 1.2 gir en oversikt over revisjonene i anslagene over budsjettets stilling siden 2010.

Tabell 1.2 Strukturelt oljekorrigert overskudd på statsbudsjettet. Anslag gitt i ulike budsjettdokument. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge¹

	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024	2025	2026
NB10	-7,8
RNB10	-6,8
NB11	-6,4	-6,3
RNB11	-5,7	-5,5
NB12	-5,5	-5,3	-5,6
RNB12	-5,2	-4,5	-5,2
NB13	-5,1	-4,4	-5,2	-5,3
RNB13	-5,1	-4,3	-5,2	-5,3
NB14	-5,0	-4,2	-4,7	-5,2	-5,5
RNB14	-5,2	-4,4	-4,9	-5,1	-5,8
NB15	-5,2	-4,5	-4,9	-5,1	-5,8	-6,4
RNB15	-5,2	-4,5	-5,0	-5,2	-5,8	-6,4
NB16	-5,2	-4,5	-5,0	-5,2	-5,8	-6,4	-7,1
RNB16	-4,9	-4,3	-4,9	-5,1	-5,9	-6,4	-7,5
NB17	-5,0	-4,4	-4,8	-5,2	-5,9	-6,5	-7,5	-7,9
RNB17	-5,0	-4,5	-4,9	-5,2	-5,9	-6,5	-7,2	-7,7
NB18	-5,0	-4,4	-4,9	-5,2	-5,9	-6,6	-7,2	-7,7	-7,7
RNB18	-5,0	-4,4	-4,9	-5,2	-5,9	-6,6	-7,3	-7,5	-7,6
NB19	-4,9	-4,4	-4,8	-5,2	-5,9	-6,6	-7,3	-7,5	-7,4	-7,5
RNB19	-4,9	-4,4	-4,9	-5,3	-6,0	-6,7	-7,4	-7,6	-7,2	-7,7
NB20	-4,9	-4,4	-4,9	-5,3	-6,0	-6,7	-7,4	-7,7	-7,2	-7,8	-7,6
RNB20	-5,1	-4,6	-5,1	-5,5	-6,3	-7,1	-7,8	-8,0	-7,6	-8,0	-13,1
NB21	-5,1	-4,6	-5,1	-5,5	-6,3	-7,0	-7,7	-8,0	-7,5	-7,9	-12,3	-9,4
RNB21	-5,0	-4,4	-4,9	-5,3	-6,1	-6,8	-7,7	-7,9	-7,4	-7,8	-11,7	-12,3
NB22	-5,0	-4,4	-4,8	-5,2	-6,0	-6,7	-7,6	-7,9	-7,3	-7,7	-11,5	-12,1	-9,5
RNB22	-5,0	-4,4	-4,8	-5,2	-5,9	-6,5	-7,3	-7,4	-6,9	-7,3	-11,4	-10,8	-10,3
NB23	-4,9	-4,3	-4,7	-5,0	-5,8	-6,4	-7,2	-7,3	-7,0	-7,5	-11,3	-10,5	-9,3	-8,8
RNB23	-4,9	-4,1	-4,7	-5,1	-5,8	-6,5	-7,4	-7,6	-7,3	-7,8	-11,6	-10,6	-9,5	-10,0
NB24	-4,9	-4,1	-4,7	-5,1	-5,8	-6,5	-7,4	-7,6	-7,2	-7,8	-11,6	-10,5	-9,5	-9,9	-10,3
RNB24	-5,2	-4,3	-4,9	-5,3	-5,9	-6,5	-7,2	-7,2	-6,5	-7,2	-11,0	-10,1	-9,2	-9,7	-10,4
NB25	-5,1	-4,3	-4,9	-5,3	-5,9	-6,5	-7,4	-7,4	-6,8	-7,4	-11,1	-10,1	-9,1	-9,6	-10,4	-10,9
RNB25	-4,8	-4,3	-5,0	-5,4	-6,1	-6,7	-7,5	-7,7	-7,0	-7,5	-11,1	-10,1	-9,0	-9,5	-10,3	-12,9
NB26	-4,7	-4,3	-4,9	-5,3	-6,0	-6,6	-7,5	-7,6	-6,9	-7,5	-11,1	-10,0	-8,9	-9,3	-10,2	-12,6	-13,1

¹Anslag gitt i nasjonalbudsjettet (NB) og revidert nasjonalbudsjett (RNB) for det enkelte år.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.3 Det strukturelle oljekorrigerte budsjettoverskuddet. Mill. kroner

	Olje- korrigert overskudd (A)	Overføringer fra Norges Bank og netto renteinntekter utover beregnet trendnivå (B)	Særskilte regnskapsforhold (C)	Aktivitetskorreksjoner (D)	Strukturelt oljekorrigert overskudd
	Olje- korrigert overskudd (A)		Særskilte regnskapsforhold (C)	Aktivitetskorreksjoner (D)	Mill. kroner (F=A-B-C-D)	Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge	Endring fra året før, prosentenheter
2000	-7 943	1 281	-6 712	11 558	-14 071	-1,2	0,5
2001	-1 640	2 514	3 436	7 882	-15 473	-1,3	0,0
2002	-62 392	-8 342	-19 356	-4 369	-30 325	-2,4	-1,1
2003	-66 150	-9 609	5 334	-28 182	-33 692	-2,5	-0,1
2004	-79 246	-11 847	1 994	-30 196	-39 197	-2,7	-0,2
2005	-64 763	-10 608	792	-12 135	-42 812	-2,8	-0,1
2006	-44 002	-16 659	1 645	13 437	-42 424	-2,6	0,2
2007	-1 342	-4 303	2 292	43 647	-42 978	-2,5	0,1
2008	-11 797	-2 280	858	42 267	-52 641	-2,9	-0,4
2009	-96 561	-6 858	-6 058	3 327	-86 972	-4,5	-1,6
2010	-104 070	-7 300	-1 223	2 039	-97 586	-4,7	-0,3
2011	-79 399	-3 867	4 405	12 737	-92 674	-4,3	0,5
2012	-100 898	-6 105	-1 632	19 106	-112 267	-4,9	-0,7
2013	-116 454	-7 844	-111	18 087	-126 586	-5,3	-0,4
2014	-160 008	-7 473	-765	-2 275	-149 496	-6,0	-0,7
2015	-185 312	1 680	-626	-14 641	-171 725	-6,6	-0,6
2016	-208 388	17 545	400	-23 404	-202 929	-7,5	-0,9
2017	-222 826	10 653	-2 847	-15 650	-214 982	-7,6	-0,1
2018	-218 513	4 917	1 001	-19 668	-204 763	-6,9	0,7
2019	-227 623	5 022	7 200	-8 769	-231 076	-7,5	-0,5
2020	-370 525	6 994	3 398	-21 197	-359 720	-11,1	-3,6
2021	-368 969	-1 530	-2 701	-23 677	-341 061	-10,0	1,1
2022	-282 742	-222	-21 067	60 688	-322 142	-8,9	1,0
2023	-290 463	10 469	-1 118	56 156	-355 970	-9,3	-0,4
2024	-331 702	27 425	17 507	33 624	-410 259	-10,2	-0,9
2025	-487 581	31 727	9 200	5 683	-534 191	-12,6	-2,4
2026	-452 220	19 376	94 199	13 562	-579 358	-13,1	-0,4

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.4 Strukturelle inntekter og utgifter utenom petroleum. Mill. kroner

	Strukturelle inntekter utenom petroleum (A)	Herav: Strukturelle skatter og avgifter	Strukturelle utgifter utenom petroleum (B)	Herav: Dagpenger	Strukturelt oljekorrigert budsjettoverskudd (A-B)
2000	453 856	396 929	467 926	8 027	-14 071
2001	476 173	423 211	491 646	8 204	-15 473
2002	516 378	464 463	546 703	8 611	-30 325
2003	539 539	484 466	573 231	8 617	-33 692
2004	562 769	507 271	601 966	8 136	-39 197
2005	586 657	528 405	629 470	7 972	-42 812
2006	622 754	553 111	665 178	7 820	-42 424
2007	656 497	593 024	699 476	8 240	-42 978
2008	707 053	641 576	759 695	9 020	-52 641
2009	746 493	679 540	833 465	9 146	-86 972
2010	770 550	711 672	868 136	10 017	-97 586
2011	836 824	760 698	929 498	10 520	-92 674
2012	855 898	788 891	968 165	10 715	-112 267
2013	901 711	831 416	1 028 297	10 859	-126 586
2014	939 149	869 870	1 088 645	11 127	-149 496
2015	989 209	907 001	1 160 934	11 529	-171 725
2016	1 004 841	936 083	1 207 769	11 445	-202 929
2017	1 043 831	967 823	1 258 812	11 836	-214 982
2018	1 094 369	1 009 476	1 299 132	12 008	-204 763
2019	1 127 205	1 039 518	1 358 281	11 744	-231 076
2020	1 160 768	1 072 116	1 520 489	28 337	-359 720
2021	1 212 622	1 117 538	1 553 683	20 545	-341 061
2022	1 319 011	1 210 304	1 641 153	17 013	-322 142
2023	1 421 413	1 300 592	1 777 382	15 110	-355 970
2024	1 502 298	1 366 651	1 912 556	15 812	-410 259
2025	1 548 480	1 417 434	2 082 671	16 832	-534 191
2026	1 591 100	1 458 294	2 170 458	17 422	-579 358

Kilde: Finansdepartementet.

Fotnoter

FIN (2011) Finansdepartementets beregning av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse, arbeidsnotat 18. august 2011, www.regjeringen.no

I denne meldingen er det beregnet avvik fra trend på 5 skatteserier (personskatter, etterskuddsskatter, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift og særavgifter) og dagpenger. Opprinnelig ble det beregnet trender på 12 skatteserier og dagpenger.

Trendene beregnes ved bruk av et HP-filter, med en stivhetsparameter (lambda) på henholdsvis 100 for personskatter og arbeidsgiveravgift fra folketrygden og 400 for etterskuddsskatter, merverdiavgift, særavgifter og dagpenger.

Skatteserien for sær- og sektoravgifter korrigeres ikke lenger for avvik fra trend i privat konsum. Det skyldes at variasjonene i inntektene fra disse avgiftene de siste 10–15 årene i liten grad kan forklares med utviklingen i privat konsum, blant annet på grunn av særfordeler for nullutslippskjøretøy i bilrelaterte avgifter.

Neste kapittel

Forrige kapittel

Neste kapittel

Forrige kapittel

Til forsiden

Til toppen