Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 29 (2019–2020)

Politimeldingen – et politi for fremtiden

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Politimeldingen – et politi for fremtiden

Det norske samfunnet er preget av at vi har stor tillit til hverandre og små forskjeller mellom folk. Også innbyggernes tillit til politiet er god, og nær fire av fem har ganske stor eller svært stor tillit til politiet. Særlig stor er tilliten til at norsk politi vil behandle mennesker rettferdig og med respekt. Dette er grunnleggende verdier vi må ta vare på og sikre for fremtiden.

22. juli 2011 ble Norge utsatt for terrorangrep rettet både mot regjeringskvartalet i Oslo og Utøya. Gjørv-kommisjonen kritiserte i sin rapport politiets evne til å håndtere angrepene. Kommisjonen beskrev et politi som var for svakt rustet, organisert og ledet. Politianalysen tegnet et lignende bilde. Dette er bakgrunnen for den politikken regjeringen har nedfelt i Sundvolden-, Jeløya- og Granavolden-plattformene, og hvor målet er et politi med økt beredskap, styrket operativ evne og bedre samarbeid internt.

I årene siden har regjeringen arbeidet målrettet for å styrke politiets evne til å håndtere terrorisme og annen alvorlig kriminalitet. Beredskapstroppen og utrykningsenhetene i politidistriktene er kraftig styrket, øvingsaktiviteten er økt, en ny bistandsinstruks for Forsvarets bistand til politiet er på plass, nye politihelikoptre kjøpt og et nasjonalt beredskapssenter ferdigstilles høsten 2020.

Skal befolkningens tillit og trygghet opprettholdes, må politiet være i stand til å håndtere veldig ulike former for kriminalitet. Fra terrorisme og vold i det fysiske rom, til overgrep på nett og svindel som rammer enkeltmennesker. Og når kriminaliteten blir mer mobil og flytter seg over i det digitale rom, kreves det en annen organisering av politiets arbeid, tettere samspill mellom ulike ressurser i politiet – lokalt, i distriktet og nasjonalt, og mellom disse nivåene – og ofte også andre former for kompetanse hos politiets ansatte enn vi vanligvis tenker på.

Politiutdanningen vil fortsatt være grunnstammen i norsk politi, men moderne politiarbeid utføres ikke bare av den politiutdannede. Like ofte vil man behøve økonomer, ingeniører, psykologer, jurister og andre yrkesgrupper. Og moderne politiarbeid utføres ikke bare lokalt, men i samspill mellom et politiarbeid på stedet som er mer profesjonelt enn man hadde før og sterke fagmiljøer av etterforskere, jurister og eksperter andre steder i politidistriktet. Og når saken er ekstra omfattende eller krevende, vil det lokale arbeidet også støtte seg til nasjonale ressurser både i Kripos, Økokrim, Beredskapstroppen og andre miljøer nasjonalt og internasjonalt.

For regjeringen har to tiltak vært helt sentrale i arbeidet for å utvikle norsk politi og sikre et politi som er bedre i stand til å håndtere det nye kriminalitetsbildet: Økt kapasitet gjennom styrket bemanning og økt kvalitet og kraft gjennom en politireform som sikrer mer kompetanse og operativ evne.

Politiet har fått mer ressurser og flere ansatte i alle politidistrikter. Siden 2013 har bemanningen økt fra i underkant av 15 000 årsverk til rundt 17 500. Av de nær 2 800 ekstra årsverkene har 1 650 politiutdanning, 180 er jurister og 920 er sivilt ansatte. Av de 1 650 politiårsverkene er 1 500 blitt ansatt i de tolv politidistriktene.

Figur 1.1 

Figur 1.1

Antall politiutdannede pr. 1000 innbyggere har økt fra 1,71 ved utgangen av 2013 til 1,94 ved utgangen av 2019, og det er bevilget penger til å nå målet om to politiutdannede pr. 1000 innbyggere i løpet av 2020. Ingen annen offentlig etat har hatt en så stor vekst i antall ansatte. Politiets budsjett har hatt en realvekst på 4,3 mrd. kroner, hvorav 3,3 mrd. kroner er kommet på driftsbudsjettet. I 2020 er politiets driftsbudsjett på i overkant av 20 milliarder kroner.

For å sikre et bedre rustet, organisert og ledet politi, vedtok et bredt flertall i Stortinget i 2015 nærpolitireformen. Det har vært bred enighet om behovet for reform, både politisk og blant ledere og ansatte i politi- og lensmannsetaten. Formålet med reformen var at den skulle gi oss et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet og en likere håndtering av saker uavhengig av hvor i landet man bor.

Antall politidistrikter ble redusert fra 26 til 12, antall lensmannskontorer og politistasjoner ble redusert fra 340 til 225, og alle politidistrikter er nå organisert med større operasjonssentraler, felles straffesaksinntak og en likere struktur enn tidligere.

Det er fortsatt mye som kan og skal bli bedre, men på veien må vi også glede oss over alt som er blitt bedre i politiets arbeid etter gjennomføringen av reformen.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring skriver i DFØ-rapport 2020:4:

«Operasjonssentralene er blitt mer profesjonelle, politikontaktene og politirådene får til god samhandling med kommunene og politipatruljen jobber på nye måter gjennom politiarbeid på stedet. Disse tre funksjonene er kommet lengst i sitt utviklingsarbeid. Felles staffesaksinntak bidrar til bedre etterforskning i initialfasen og får bedre omtale i 2019 enn tidligere. Mange ser nytten av felles tjenestekontor, men det er krevende å få til gode rutiner som alle slutter opp om. Etterretning, som blant annet er viktig for utviklingen av kunnskapsbasert politiarbeid, er kommet kortest. Utfordringen fremover er å få de seks funksjonene helt opp å stå og integrert både med hverandre og med andre initiativ som etterforskningsløftet og forebygging som primærstrategi.»

Riksadvokaten skrev i 2019 at:

«Det kan ikke være tvilsomt at kvaliteten på straffesaksområdet i dag er høyere, og gradvis blir jevnere, enn tidligere.»

Ressursene er blitt økt. Kvaliteten på arbeidet er blitt bedre. Og norsk politi etterforsker i dag i langt større grad enn før saker som bare for få år siden gjerne gikk under radaren. For eksempel har det vært en sterk innsats for å avdekke og etterforske flere saker med vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd. Dette er saker som regjeringen mener skal ha høyeste prioritet også i årene som kommer.

Samtidig er kriminaliteten i endring. Norge er blitt mer urbanisert, vi har mer kontakt med andre land og mennesker gjennom reising, internett og handel, og samfunnet er blitt kraftig digitalisert. Nesten all kriminalitet har i dag et digitalt element i seg. Ofte fordi svindel eller overgrep skjer på nett, andre ganger fordi målet i seg selv er å angripe en datamaskin eller et nettverk. Men også fordi nesten all «tradisjonell kriminalitet» gjør det aktuelt å etterforske digitale spor for å avdekke gjerningspersoner.

For få år siden var svindel eller bedrageri på nett og identitetstyveri kriminalitet vi knapt bekymret oss for. I dag er dette former for kriminalitet som mange av oss frykter å bli utsatt for – og de rammer oss uavhengig av hvor i landet vi bor. Mange av sakene er også mer omfattende og kompliserte enn før, hvor en gjerningsperson kan være ansvarlig for mange hundre ofre for nettovergrep, svindel og andre former for digital kriminalitet. Og ofre og gjerningsperson befinner seg gjerne ulike steder i landet, om ikke også i ulike land. Det gjør etterforskningen mer arbeidskrevende enn før, og vi må sikre oss at vi har et politi med kapasitet og kompetanse til å håndtere denne utviklingen.

Politiet har aldri hatt mulighet til å forfølge all kriminalitet som skjer. Derfor er forebygging helt avgjørende for å ivareta tryggheten i samfunnet. Det aller viktigste er at hver enkelt av oss bidrar ved å unngå å sette oss selv og andre i fare, for eksempel ved å tenke på vår egen digitale sikkerhet. Også det tette samarbeidet mellom politiet og andre offentlige etater er viktig for å forebygge kriminalitet. Utviklingen av politikontaktene og politirådene har vært sentrale grep for å styrke og øke kvaliteten i samarbeidet mellom politi og kommuner. Og forebygging er og skal forbli en primærstrategi for norsk politi.

Tilliten politiet nyter i Norge kan ikke tas for gitt. Tvert imot må politiet stadig utvikle seg for å ivareta tilliten, særlig i en tid hvor kriminaliteten endrer seg og blir mer digital. Vi kan ikke nøye oss med et politi som møter gårsdagens kriminalitetsbilde, vi behøver et politi som håndterer dagens og morgendagens kriminalitet på en profesjonell og effektiv måte.

For regjeringen har det vært viktig å styrke politiet, både gjennom økt bemanning og gjennom det kvalitetsløftet politireformen har gitt. I årene fremover vil det handle enda mer om hvordan vi bruker de pengene og menneskene som til sammen utgjør politiets samlede innsats for å forebygge, avdekke, etterforske og påtale kriminalitet. I denne stortingsmeldingen inviterer derfor regjeringen Stortinget til en debatt om hvordan politiet best kan møte kriminalitetsutviklingen vi ser i Norge, og hvordan politiet bør utvikle seg i årene som kommer for å sikre at den tilliten politiet har i 2020 også skal være der i 2030 og 2040.

1.2 Befolkningen føler seg trygg og har tillit til politiet

Undersøkelser viser at befolkningen føler seg trygg og har tillit til politiet. Det er et godt utgangspunkt for videreutvikling av politiet. Det skal stilles høye krav til norsk politi. Befolkningen skal forvente at politiet er tilstede med kvalitet og kompetanse i hele landet. Det er en forutsetning for at vi fortsatt kan føle oss trygge.

Figur 1.2 

Figur 1.2

Tilliten til norsk politi er jevnt over høy, både sammenlignet med andre statlige institusjoner og sammenlignet med andre land. Siden målingene i Innbyggerundersøkelsene startet opp i 2004 har andelen som har svært eller ganske stor tillit til politiet ligget stabil på rundt 80 prosent. Politiets siste innbyggerundersøkelse viser at tilliten til politiet har økt med to prosentpoeng fra 77 prosent i 2018 til 79 prosent i 2019. Innbyggere med høy utdanning, kvinner og de som ikke har vært i kontakt med politiet har høyest tillit. Blant de som har vært utsatt for kriminalitet er tilliten lavere. Det er også forskjeller i tilliten til politiet mellom politidistriktene. Oslo og Innlandet politidistrikter har innbyggere med høyest tillit, mens tilliten er lavest i Finnmark, Sør-Øst, Vest, Trøndelag og Nordland politidistrikter.

Innbyggerundersøkelsen viser også at befolkningens oppfatning av politiets tilstedeværelse og tilgjengelighet ikke har endret seg nevneverdig i reformperioden. 55 prosent mener at politiet kommer raskt til stedet ved akutt behov for hjelp. Dette er ett prosentpoeng svakere enn i 2017, og samme resultat som i 2016. Regjeringen mener at synlighet og lokal tilstedeværelse er viktig for å opprettholde tilliten til politiet.

Et trygt samfunn er det overordnede målet for justissektoren generelt, og politiet er en helt sentral bidragsyter til det. Derfor måler vi innbyggernes trygghetsfølelse hvert år. Også på dette parameteret er resultatene i Innbyggerundersøkelsen stabilt høye. Hele 94 prosent av Norges befolkning svarte i 2019 at de føler seg trygge der de bor og ferdes.

Opplevelsen av trygghet varierer imidlertid noe mellom ulike deler av befolkningen. Innbyggere med lav utdanning er generelt mindre trygge enn de med høy utdanning. Også de som har hatt kontakt med politiet eller har vært utsatt for kriminalitet opplever seg mindre trygge. Innbyggere som ikke oppfatter at politiet er regelmessig synlig i deres lokalområde, eller at politiet ikke regelmessig er i kontakt med lokalmiljøet, opplever mindre trygghet der de bor og ferdes. Tilgjengelighet og tilstedeværelse har altså betydning for opplevelsen av trygghet, på samme måte som det ser ut til å påvirke tilliten til politiet.

Tilgjengelighet og tilstedeværelse er ikke bare fysiske møter og kontakt mellom politi og innbyggere. Innbyggerundersøkelsen 2019 viser at 88 prosent av befolkningen bruker internett daglig, en økning på 15 prosent siden 2013. Innbyggerne forventer å kunne kommunisere med det offentlige via digitale løsninger og kanaler. Covid 19-pandemien har satt fart på digitaliseringen i samfunnet. Også politiet har økt tempoet i digitaliseringen av enkelte tjenester under pandemien. Det er avgjørende at politiet forsterker synligheten og tilstedeværelsen i den digitale verden, ved å møte og kommunisere med befolkningen på internett og andre digitale plattformer.

Politiet er avhengig av tillit fra befolkningen for å kunne gjennomføre samfunnsoppdraget på en god måte. Tillit er nødvendig for at befolkningen skal dele relevant informasjon med politiet. Det er også viktig for samarbeidet med enkeltmennesker og andre myndigheter, både i normalsituasjoner og ved krisehåndtering. Høy tillit til politiet bidrar på denne måten til økt samfunnssikkerhet, både sentralt og i lokalsamfunnene.

1.3 Formål med meldingen

I meldingen beskrives utviklingen i kriminaliteten og endringene i samfunnet, og hvordan det påvirker politiet. Meldingen gir en situasjonsrapport på status i politiet i dag.

Samfunnet endrer seg. Kriminalitetsbildet endrer seg. Regjeringens perspektivmelding fra 2017 peker på viktige utviklingstrekk og hvilke utfordringer de medfører for landet. Globalisering, urbanisering og digitalisering er stikkord. Det er ikke nødvendigvis enkelt å avdekke om handlinger på nett er kriminalitet, hvem som står bak, om den er nasjonal, og om det skal håndteres av politiet. Det endrer også vår evne til å følge opp ofrene for kriminalitet. I mange tilfeller, for eksempel i nettovergrep mot barn og unge, befinner gjerningspersonen seg i Norge mens ofrene er i et annet land.

Vi skal forme morgendagens politi, med morgendagens løsninger. Regjeringen har satset på å utvikle politiet gjennom politireformen. Regjeringen presenterer status i gjennomføringen av reformen i meldingen. Reformen og tiltakene i den, er i sluttfasen. Resultatene som forventes oppnådd av reformen flere og ambisiøse, og gjenspeiles i formålet med reformen.

Vi skal ha et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte kriminalitetsutfordringene fremover.

Mye er allerede forbedret, eksempelvis ved at politiets evne til å håndtere alvorlig kriminalitet i det digitale rom er styrket, og kvaliteten i politiets arbeid er mindre avhengig av hvor i landet man bor. Oppmerksomheten fremover skal rettes mot å hente ut enda flere effektene av tiltakene.

DFØ (tidligere Difi) har evaluert reformen årlig slik Stortinget ba om, og reformen har blitt viet betydelig oppmerksomhet i media, i Stortinget gjennom skriftlige spørsmål, spørretimer og dokument 8-forslag og i samfunnet ellers. Regjeringen vil gjennomføre en sluttevaluering slik det var enighet om i forliket. Sluttevalueringen skal gjennomføres i 2022, og den vil også omfatte evaluering av tjenestestedstrukturen i politiet.

Selv om det er tatt viktige skritt i riktig retning for å utvikle politiet, gjenstår det fortsatt arbeid før alle mål er nådd. Meldingen tar opp fire overordnede tema:

  • Den beskriver hvordan kriminaliteten utvikler seg og endrer form, og hvilke utfordringer denne utviklingen gir for politiet.

  • Den beskriver nåsituasjonen i politiet og utviklingen av politiets beredskapsevne etter 22. juli 2011-angrepene.

  • Den beskriver hovedtrekkene i arbeidet med å gjennomføre nærpolitireformen.

  • Den beskriver politiets kompetansebehov fremover.

Gjennom meldingen ønsker regjeringen å invitere Stortinget til debatt om veien videre og fortsatt utvikling av politiet.

Til toppen
Til dokumentets forside