Meld. St. 29 (2019–2020)

Politimeldingen – et politi for fremtiden

Til innholdsfortegnelse

12 Kompetanse og kunnskapsutvikling

Med hele det spekteret av oppgaver som politiet har, og alle de situasjonene som må håndteres i tjenesteutøvelsen, må både ledere og medarbeidere ha et bredt repertoar av kunnskap og ferdigheter. For å kunne planlegge for fremtiden og jobbe mer strategisk med kompetanseutvikling arbeider politiet med å utvikle en kunnskaps- og kompetansestrategi. Grunnutdanningen legges gjennom utdanningen på Politihøgskolen og praksis ute i politidistriktene. Vedlikehold og videreutvikling av politimessige ferdigheter står sentralt i utdanningsvirksomheten. Politiet har brukt betydelige ressurser på å styrke etter- og videreutdanningen samt tatt i bruk nye læringsformer og digitale læringsarenaer og -plattformer.

12.1 Politiet jobber mer kunnskapsbasert

Politiets forebyggende arbeid er det planmessige og systematiske arbeidet som etaten utfører, alene eller sammen med andre, for å redusere risikoen for kriminalitet. Både samfunnsutviklingen, den teknologiske utviklingen og politiets egne strategier tilsier at det blir behov for mer kapasitet og bedre kvalitet i det forebyggende arbeidet og etterretningen. Arbeidet må være kunnskapsbasert og krever tverrfaglighet og sektorovergripende innsats. Effektiv forebygging krever at man identifiserer de bakenforliggende årsakene til kriminalitet og sikrer at det er en kobling mellom disse årsakene og tiltak. Videre må det kommuniseres godt med andre etater og aktører, blant annet om årsaker til kriminalitet.

Politiet skal levere gode tjenester og opprettholde samfunnets tillit. Begge deler krever at tjenesteutøvelsen i politiet er kunnskapsbasert. Dette innebærer at den enkelte aktivt oppsøker relevant fagkunnskap i arbeidet. En slik arbeidsform krever at den enkelte holder seg faglig oppdatert. I et moderne samfunn stilles det krav om åpenhet og mulighet til å ettergå prioriteringer og tjenesteutførelse.

PST har et særskilt ansvar for å avdekke, forebygge og etterforske trusler mot rikets sikkerhet. I denne virksomheten står etterretning og forebygging sentralt. Uavhengig av tidsperspektiv, er det avgjørende å ha et godt kunnskapsgrunnlag når beslutninger skal fattes. Kunnskapsgrunnlaget etableres særlig gjennom etterretning. Trusler og sårbarheter håndteres gjennom ulike former for tiltak.

Tilsvarende har politiets vurdering av det fremtidige trusselbildet betydning for politiets innsats både når det gjelder beredskap, forebygging og straffesaker på lokalt, distrikts- og nasjonalt nivå. I kvalitetsdelen av reformen har politiet iverksatt ulike tiltak for å gjøre politiets arbeid mer kunnskapsbasert. Etterretning og kunnskapsbasert politiarbeid er sentrale innsatsfaktorer for at politiet skal kunne jobbe mer forebyggende og målrettet.

Etterretning er etablert i alle politidistriktene som en av de seks prioriterte funksjonene, men det vil fortsatt ta noe tid før den er fullt ut implementert og integrert med de andre funksjonene og tiltakene. Etterretning skal gi et godt situasjonsbilde og god kunnskap om utfordringene lokalt, være et bærende element i kunnskapsbasert politiarbeid (KUBA) og styrke kvaliteten på politiets tjenester.

12.2 Dagens politiutdanning holder høy kvalitet

Politihøgskolen (PHS) er et særorgan underlagt Politidirektoratet. Samtidig gjelder store deler av universitets- og høyskoleloven for PHS. Skolen har derfor utviklet ulike forsknings- og undervisningstiltak i samarbeid med øvrige institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har på oppdrag fra departementet utredet en administrativ sammenslåing av PHS og KRUS, samt opprettelse av et kunnskapssenter basert på dagens lokalisering. Hovedanbefalingen (mai 2019) var å gjennomføre en sammenslåing. På bakgrunn av dette vil regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av en administrativ sammenslåing av PHS og KRUS.

Den treårige grunnutdanningen ved PHS fører fram til en bachelor-grad på høyskolenivå. Utdanningen bygger på prinsippet om at nyutdannede politifolk skal være generalister, med grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i forebyggende, kriminalitetsbekjempende og trygghetsskapende arbeid.

Sett under ett har mer enn 40 prosent av de ansatte i politi- og lensmannsetaten annen utdanning enn den alminnelige politiutdanningen. I politidistriktene er tallet om lag 33 prosent. Halvparten av de ansatte i PST har andre typer utdanning. Politiet har et bredt spekter av oppgaver, og etaten er avhengig av å ha tilgang på et bredt spekter av kompetanse.

Personer uten politiutdanning kan gis begrenset politimyndighet. Myndigheten kan gjelde for et avgrenset geografisk område, en avgrenset tidsperiode, eller være begrenset på andre måter. Undersøkelser utført av PHS viser at det er ca. 3 600 personer med begrenset politimyndighet i Norge. Omtrent 1000 av disse er ansatt i politiet uten politigrad. Dette er blant annet arrestforvarere, grensekontrollører, transportledsagere, revisorer og personell som deltar i kriminalteknisk etterforskning. Ca. 2 600 personer som er ansatt i offentlige etater utenfor politiet har fått begrenset politimyndighet. Alle utøver politimyndighet under politi- og lensmannsetatens styringsrett og kommando. Dette gjelder innenfor områder som grensevakt, naturoppsyn, spesialetterforskere og transportbetjenter. Kystvaktens tjenestemenn er gitt begrenset politimyndighet direkte i lov. PHS har spesielt innrettede studier for ansatte i politiet med begrenset politimyndighet.

PHS tilbyr lederutdanninger. Noen av dem er rettet mot generell politiledelse, og kan minne om lederutdanninger ved andre institusjoner. Utdanningsløpet «Videreutdanning i politiledelse» skal bidra til at ledere i politi- og lensmannsetaten blir bedre i stand til å lede, styre og organisere polititjenestene, og dermed sikre kvalitet og utvikling av etaten. I tillegg har Politihøgskolen lederutdanninger som er direkte rettet mot definerte ledelsesfunksjoner i politiet; «Funksjonsrettet ledelse for operasjonsledere», «Funksjonsrettet ledelse for innsatsledere» og «Funksjonsrettet ledelse for etterforskningsledere».

PHS har i samarbeid med Linné universitetet, Växjö, og Copenhagen Business School arbeidet for å tilby «Nordisk master i politiledelse». Ved annen gangs utlysing i 2019 viste det seg at det bare var påmeldinger fra norsk politi. Programmet er derfor utsatt på ubestemt tid.

12.2.1 Utdanningen ved Politihøgskolen skal videreutvikles

Bachelorutdanningen ved Politihøgskolen (PHS) skal fortsatt være grunnsteinen for rekrutteringen til politiet. Det er grunnutdanningen og etter- og videreutdanningen ved PHS, og rekruttering fra andre yrkesgrupper, som til sammen skal sikre politiet den kompetansen som kriminaliteten krever. Innholdet i utdanningen ved PHS skal vurderes med tanke på økt spesialisering gjennom masterløp og linjedeling eller spesialisering av bachelorutdanningen.

Figur 12.1 Fra vitnemålutdeling Politihøgskolen

Figur 12.1 Fra vitnemålutdeling Politihøgskolen

PHS som utdanningsinstitusjon skal videreutvikles på basis av grunnprinsipper i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning og stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning».

Opptaket til grunnutdanningen må tilpasses behovet. Antallet studieplasser ved PHS er derfor trappet ned de senere årene, jf. også Prop. 1 S (2019–2020).

Dagens opptak er om lag 400 studieplasser. Regjeringen vil fortsette å vurdere studentopptaket jevnlig slik at det til enhver tid tilsvarer politiets behov for nyutdannede. Det er lagt til grunn en befolkningsvekst i tråd med SSBs prognose.

Nye kriminalitetsutfordringer medfører krav til kompetanse ut over dagens generalistutdanning. Det må utvikles alternative måter å ivareta disse kompetansebehovene. Bl.a. må politiutdannede få tilbud om spesialisering underveis i utdanningen og mulighetene for etterutdanning som gir spesialkompetanse skal videreutvikles. Det må også vurderes om ansatte med en annen utdanning kan gis en påbygning i politifag.

Det skal utvikles et nytt masterprogram innen sikkerhet og beredskap for å sikre samarbeid og felles forståelse mellom ulike sektorer. Videre skal det vurderes om nye lederutdanninger skal opprettes ved PHS eller om det er mest hensiktmessig å benytte andre aktørers tilbud fra om lederutdanning. Det skal vurderes å videreutvikle forskerutdanningen ved skolen.

12.2.2 Videre utvikling av kompetansetilbudet for påtalejurister i politiet

Påtalejuristene i politiet er avgjørende for å sikre en hensiktsmessig, kostnadseffektiv og målrettet straffesaksbehandling.

Arbeidet som påtalejurist er faglig krevende og forutsetter høy kompetanse av ulik karakter. Påtalejuristene har viktige funksjoner i straffesaksarbeidet; blant annet som påtalemessig leder av etterforskningen, treffe beslutning om endelig påtalevedtak og aktorere saker for retten.

I Påtaleanalysen (NOU 2017: 5) er det gjort grundige vurderinger av påtalemyndighetens virksomhet. Systematisk kompetansebygging er noe av det som må til for å oppnå forbedringer.

En arbeidsgruppe nedsatt av Politihøgskolen har utarbeidet forslag til en ny, obligatorisk grunnutdanningsmodell for nytilsatte påtalejurister i politiet. Studiet skal veksle mellom nettbasert undervisning, lokal oppfølging ved veileder og sentrale samlinger. Arbeidsgruppen foreslår en forpliktende praksisveilederordning som skal erstatte dagens fadderordning. Departementet mener det er viktig med et godt kompetansetilbud på tvers av politidistriktene som kan danne grunnlaget for høy kvalitet i arbeidet som påtalejurist, og vil følge opp dette arbeidet.

I dag er det Politidirektoratet som har ansvaret for kompetanseutviklingen for påtalejuristene i politiet, mens riksadvokaten har ansvar for kompetansetilbudet til statsadvokatene. Det skal vurderes om riksadvokaten bør gis det sentrale ansvaret for kompetanseutviklingen også for påtalemyndigheten i politiet, slik Påtaleanalyseutvalget foreslo.

12.3 Det er nødvendig å styrke politiets kompetanse til å møte digital kriminalitet

IKT-kriminalitet utfordrer politiets kapasitet og kompetanse til å analysere risikobildet, forebygge hendelser, etterforske og iretteføre straffesaker. Generelt i samfunnet er det mangel på personell med digital og grunnleggende datateknisk kompetanse. Dette fører til hard konkurranse om slik arbeidskraft. Foruten å samarbeide med andre om disse oppgavene, må politiet styrke sin egen kompetanse. Særlig tre områder peker seg ut:

  • Basiskompetanse i politiet. Operativt personell i politiet har behov for generell opplæring i digitalt politiarbeid. Det er behov for basiskompetanse basert på prinsipper om bevisintegritet, sporbarhet i beviskjeden og etterprøvbarhet.

  • Spesialkompetanse, knyttet til oppgaver som datatekniske undersøkelser, taktisk etterforskning, digital etterretning, politiarbeid på internett mv.

  • Kompetanse i påtalemyndigheten. Politiadvokater og statsadvokater har behov for kunnskap om elektroniske spor mv.

Videre krever bekjempelsen av den digitale kriminaliteten at politiet styrker den grunnleggende digitale og datatekniske kompetansen hos operativt personell og påtalejuristene, og videreutvikler spesialkompetansen om dette. I tillegg må politiet rekruttere personer med annen faglig bakgrunn, herunder innenfor tekniske fag og økonomi og regnskap, som kan supplere sin utdanning med elementer fra politifagene.

12.4 Behov for å rekruttere personell med annen fagbakgrunn enn politiutdanningen

Over tid har det vært en økning i mer komplekse saker hvor politiet har behov for mer spesialisert kompetanse. En bred faglig sammensetning kan gi økt utnyttelse av ressursene.

Spesialisert kompetanse kan anskaffes ved å tilpasse dagens bachelorutdanning, ved å rekruttere personer med annen fagbakgrunn, ved å gi personer med annen fagbakgrunn tilleggspoeng ved opptak til PHS eller ved å øke tilbudet av etter- og videreutdanninger.

En arbeidsgruppe nedsatt av Politidirektoratet har anbefalt at det bør utredes nærmere om bachelorutdanningen bør linjedeles eller spesialiseres. Aktuelle spesialiseringer kan eksempelvis være innen etterretning, forebygging, etterforskning eller operative disipliner. Politidirektoratet har sluttet seg til anbefalingen om videre utredning, men legger vekt på at en slik eventuell linjedeling må bygge på et felles grunnelement i utdanningen.

Den samme arbeidsgruppen har også anbefalt at politiet øker og utvider sin kompetanse gjennom økt rekruttering fra andre utdanninger, særlig innenfor informatikk, teknologi, økonomi og analyse samt humaniora. Tilsatte med sivile utdanninger bør få tilbud om et kortere studie ved Politihøgskolen som en sidestilt inngang til polisiære kjerneoppgaver. Dette gjøres nå i Sverige, hvor opplæringen for sivilt ansatte nylig er utbedret og tilrettelagt med seks måneders obligatorisk praksis som gir de sivilt utdannede muligheten til å bli politi. Formålet er blant annet at de som gjennomfører opplæringen skal være bedre rustet for politiyrkets komplekse arbeidsoppgaver.

12.5 Fagansvaret må være tydelig plassert

Politiet har mange krevende oppgaver, mange forskjellige oppgaver og får tidvis nye oppgaver. Relevant kunnskap og kompetanse er nødvendig for å kunne å møte utfordringene i kriminalitetsutviklingen. Over tid er politiutdanningen tilpasset endringene som skjer, og det er utviklet nye etter- og videreutdanningstiltak.

Den store bredden i oppgaver krever ansatte med ulik kompetanse. I tillegg til personell med politiutdanning og full politimyndighet, har politiet, med noen unntak, mange ansatte med annen faglig bakgrunn enn politiutdanningen. Noen har begrenset politimyndighet, men de fleste har ikke det. Norsk politi arbeider målrettet med kompetanseutviklingen. Kompetansestrategien vil være en viktig del av politiets virksomhetsstrategi «Politiet mot 2025». Her har politi- og lensmannsetaten presentert et eget fremtidsbilde for et moderne og kompetent politi.

Politiet er avhengig av kvalifiserte og motiverte medarbeidere for å kunne yte tjenester med høy kvalitet. Den enkelte medarbeider må selv ta ansvar for egen kompetanse- og karriereutvikling og for at egen kompetanse er relevant og oppdatert. Samtidig må det legges til rette for kompetanse- og karriereutvikling for medarbeiderne. Ledere og medarbeidere har et felles ansvar for å sikre nettverk, arenaer og møteplasser for kompetanseoverføring og dialog og skape en kultur der kunnskapsdeling oppmuntres og belønnes.

En av forutsetningene for en systematisk faglig utvikling, er at fagansvaret for ulike fagområder plasseres tydelig internt i politiet. Fagansvaret må blant annet omfatte kontinuerlig utvikling og oppdatering av arbeidsformer og beste praksis, og bidrag til å etablere hensiktsmessige nasjonale standarder. Departementet legger til grunn at politiet sørger for at det er tydelig hvem som har fagansvar, hva som ligger i dette fagansvaret og hvem som har ansvar for koordinering der fagansvarsområdene overlapper hverandre.

12.6 Behov for relevant forskning på justisområdet

Det er viktig med statistikk og realistiske analyser og vurderinger om kostnader og nytte av ulike tjenester. Foruten å gi grunnlag for god intern styring og rapportering, er det viktig at interne og eksterne forsknings- og analysemiljøer skal kunne frembringe relevant kunnskap om politiet.

Samlet sett har Norge en godt utbygget forskningssektor. Samtidig er det påpekt i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 at flere av områdene i justis- og beredskapssektoren må betegnes som forskningssvake. Blant annet gjelder dette for kriminalitetsbekjempelse. En velfungerende og kunnskapsbasert justissektor er viktig for alle i samfunnet, og for demokratiet. For at justispolitikken skal bli treffsikker, er det behov for god og relevant forskning.

I tillegg må rammene for den fremtidige kunnskaps- og kompetanseutviklingen i politiet trekkes opp, og kunnskapsbasen for politiarbeid styrkes. Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 danner grunnlag for dette arbeidet. I denne planen har regjeringen pekt ut fem langsiktige prioriteringer. Én av disse er «Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden». Temaet er særlig relevant for justissektoren. Departementet vil legge til rette for et samarbeid med relevante institusjoner for utvikling av relevante forskningsprosjekter.

Justis- og beredskapsdepartementet har igangsatt et samarbeid med Norges forskningsråd for å analysere hvilke tiltak som gir størst effekt med sikte på å styrke forskningsinnsatsen rettet mot politiet. Dette dreier seg blant annet om å ta mer aktivt i bruk ordninger og tiltak som forskningsrådet har i sin portefølje. Departementet vil omtale dette i den FoU-strategien som skal utvikles for perioden 2020–2023.

Til dokumentets forside