Meld. St. 29 (2019–2020)

Politimeldingen – et politi for fremtiden

Til innholdsfortegnelse

7 Digital kriminalitet får nye utslag og må møtes på nye måter

Politiet må i dag håndtere mer kompleks kriminalitet enn tidligere. Dette gjelder særlig digital kriminalitet og seksuallovbrudd på internett, men også større bedragerisaker og saker med internasjonale forgreininger eller opprinnelse. Selv om antall lovbrudd i henhold til statistikken har gått ned, har andelen av denne typen saker økt. Kapasitetsundersøkelsen på etterforskning viser at disse sakene er mer ressurskrevende å etterforske enn mange andre mindre alvorlige lovbrudd.

Myndighetene, næringslivet og allmennheten for øvrig rammes av den kriminaliteten som begås i eller gjennom internett. Etterretning og avdekking, forebygging, metode- og regelverksutvikling, samt etterforskning og iretteføring av digital kriminalitet forutsetter en effektiv intern organisering av arbeidet i politiet, og tett samarbeid med andre relevante aktører i samfunnet.

7.1 Digital kriminalitet skal bekjempes gjennom etterretning, forebygging, metodeutvikling og etterforskning

Med digitale tjenester og stor aktivitet på internett utsettes innbyggerne for risiko for digital kriminalitet. Det er behov for tydelig informasjon om at lover og regler også gjelder på internett, samt større bevissthet og mer kunnskap blant brukerne for å redusere risiko og sikre egne verdier på nett. Særlig behøver barn og unge informasjon om hva som er ulovlig nettaktivitet, og om konsekvenser av straffbare handlinger.

Som en oppfølging av Meld. St. 38 (2016–2017) har Stortinget bedt regjeringen legge fram en plan knyttet til politiets arbeid med IKT-kriminalitet. Regjeringen følger opp dette arbeidet i flere spor. Arbeidet omfatter blant annet kompetanse for digitalt politiarbeid, og organisering av ressursmiljøer nasjonalt og i distriktene. Etterretning, avdekking, forebygging, metodeutvikling og etterforskning er også sentrale elementer i arbeidet. Dette er arbeid som fordrer samarbeid med andre tjenester, og med private aktører.

Regelverksutvikling vil bidra til å sikre at politiet har de rette verktøyene for å håndtere den teknologiske utviklingen innenfor digital kriminalitet, samtidig som personvern og rettssikkerhet ivaretas. Videre legger Justis- og beredskapsdepartementet til rette for nødvendig samordning på departementsnivå, også når det gjelder kriminalitetsrelaterte utfordringer i det digitale rom.

Forebygging, avdekking og håndtering av digital kriminalitet kan likevel ikke rammes inn av nasjonale grenser. Behovet for et tett internasjonalt samarbeid på området blir derfor stadig viktigere.

Regjeringen viser til at mye arbeid er gjort, og at man er i ferd med å videreutvikle politiets arbeid med IKT-kriminalitet. Ettersom kriminalitetsbildet i det digitale rom endrer seg over tid, vil politiets arbeid med IKT-kriminalitet kreve videreutvikling og kontinuerlig oppfølging fremover. Dette gjelder både kriminalitet som utøves i det digitale rom eller ved hjelp av IKT, og kriminalitet som utøves mot IKT-utstyr eller IKT-systemer.

Kunnskap om det digitale trussel- og risikobildet kommer fra nasjonale og internasjonale samarbeidsaktører. Felles Cyberkoordineringssenter (FCKS), samarbeidsorganet som består av representanter fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Etterretningstjenesten, PST og Kripos, bidrar til at det foreligger et oppdatert og helhetlig trussel- og risikobilde som grunnlag for beslutninger. Politiet må bidra til, og trekke veksler på, slike samarbeid så langt det lar seg gjøre. Også politiets eget etterretningsarbeid, herunder vurderingene fra Kripos og Økokrim, er relevant for arbeidet.

Det nasjonale cyberkrimsenteret (NC3) ved Kripos står sentralt i politiets arbeid mot digital kriminalitet. Politiets NC3 samarbeider også med NSMs Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC). Begge sentrene ble etablert i 2019. Justis- og beredskapsdepartementet vil evaluere de to sentrene når de har virket en periode. Evalueringen av NCSC vil gjøres i samarbeid med Forsvarsdepartementet. Politidistriktenes enhet for digitalt politiarbeid skal utgjøre et faglig tyngdepunkt i distriktene, og sørge for et effektivt samspill mellom det enkelte distrikt og nasjonale spesialistressurser.

Kunnskap er et viktig element i forebyggingsarbeidet. Det er et behov for større bevissthet og mer kunnskap om digital kriminalitet, både i næringslivet og generelt i befolkningen. I politiets forebyggende virksomhet legges det vekt på å informere om risiko for og konsekvenser av digital kriminalitet. Andre aktører, som eksempelvis Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Norsk senter for informasjonssikring (NorSiS), utarbeider informasjonsmateriell som kan gjøre innbyggerne bedre i stand til å håndtere risiko på internett (www.norsis.no og www.ung.no). NorSIS er en del av regjeringens satsing på digital sikkerhet i Norge, og bidrar blant annet med råd og veiledning til den som er utsatt for krenkelse på nettet.

Kriminelle handlinger på eller ved hjelp av internett har ofte et vesentlig større antall ofre enn mer tradisjonell kriminalitet. Dette stiller både etterforskning og iretteføring overfor helt nye utfordringer, særlig med tanke på omfanget av sakene og mengden av bevis som må sikres. Departementet vurderer et forslag fra riksadvokaten om å åpne for å avgrense etterforskningen i større saker og å innføre et nytt straffebud om serieovergrep.

Det er viktig for politiet å kunne ta i bruk nye teknologiske muligheter for å forebygge, avdekke og stoppe kriminalitet og kriminelle handlinger. Elektroniske spor og bevis er i økende grad relevant i straffesaker, og inngår i dag i de fleste saker. Digitale spor er flyktige, og ved en hendelse er det kritisk med rask reaksjonstid. Eksempelvis har politiet behov for tilgang til abonnementsdata og informasjon om IP-adresser for å kunne identifisere gjerningspersoner og ofre. Stortinget har bedt regjeringen utrede om det rettslige handlingsrommet for generell lagring av IP-adresser og relevante trafikkdata bør utvides. Det tas sikte på å sende på høring et forslag om å innføre en plikt for tilbydere av ekomtjenester å lagre IP-adresser slik at politiet kan få tilgang til IP-adressene for å bekjempe kriminalitet.

Departementet vil ta initiativ til at flere departementer sammen kan vurdere om dagens innsats for å redusere risiko for internettrelatert kriminalitet er tilstrekkelig samordnet og effektiv. Arbeidet skal se hen særlig til utfordringer knyttet til barn og unge. For å forhindre overgrep er det viktig å rette forebyggende oppmerksomhet mot mulige gjerningspersoner. Denne oppgaven hviler på flere aktører enn politiet. Helsevesenets arbeid med behandlingstilbud til personer med seksuelt skadelig atferd er eksempel på en slik innsats.

7.2 Digital kriminalitet krysser nasjonale grenser

Mer enn noen gang påvirkes Norge av internasjonale forhold. Mye av den organiserte kriminaliteten har internasjonale forgreninger. Forebygging og bekjempelse av kriminalitet lokalt er i økende grad avhengig av at Norge bidrar til og drar nytte av samarbeid med internasjonale organisasjoner og at disse er effektive. Kriminalitetsbekjempelse er særlig krevende når en server, eieren av serveren, kriminalitetsutøverne og ofrene er lokalisert i ulike land. Analyse, forebygging og bekjempelse av digital kriminalitet krever derfor ofte et tett internasjonalt samarbeid. Relevante nasjonale myndigheter må ha tilgang til rett informasjon til rett tid.

Lovverk og rettsvesen er ulikt organisert fra land til land, og samarbeid mellom ulike land er preget av ulike tradisjoner og rammer. Straffesaker med utstrakt internasjonalt samarbeid tar ofte lang tid. Det er derfor viktig å etablere gode internasjonale kontaktpunkter når det gjelder støtteanmodninger og informasjonsbehov. Forenkling og standardisering av samarbeidet mellom utenlandske myndigheter og tjenesteleverandører vil være viktige tiltak.

Regjeringen vil videreføre og videreutvikle eksisterende internasjonale samarbeid på dette området. Eksempelvis deltar Norge i Europarådets utarbeidelse av en tilleggsprotokoll til Budapestkonvensjonen om samarbeid om cyberkriminalitet og tilgang til elektroniske bevis. Norge følger også EUs arbeid om forenklet prosedyre for å innhente og sikre elektroniske bevis over landegrensene, og om tiltak for forenkling av rettslig bistand i straffesaker. Norge bidrar også i arbeidet i FN, herunder i samarbeidet mellom FN og INTERPOL.

Til dokumentets forside