Meld. St. 29 (2019–2020)

Politimeldingen – et politi for fremtiden

Til innholdsfortegnelse

4 Nåsituasjonen – bemanning, organisering, budsjett og IKT

4.1 Bemanning

Av de rundt 2 800 årsverkene som er tilført, er rundt 1 700 politiutdannede, 180 jurister og 1 000 sivilt ansatte1 Av de 1 700 politiårsverkene er om lag 1 500 tilsatt i politidistriktene.

Årsverk

31.03.2020

Endring 31.12.2013 – 31.03.2020

Politi

Øvrige

SUM

Politi

Øvrige

SUM

Politidirektoratet

62

267

329

32

98

131

Nasjonalt ID-senter

0

41

41

0

7

7

Politiets fellestjenester (PFT)

4

339

343

3

235

238

Politiets IT-tjeneste (PIT)

8

513

521

7

305

312

Grensekommissariatet

0

5

5

0

0

0

Namsfogden i Oslo

0

0

0

0

-113

-113

Sum andre enheter

12

898

910

10

434

444

Oslo

2199

1024

3223

344

65

409

Øst

1212

721

1934

233

128

362

Innlandet

591

303

894

107

27

134

Sør-Øst

1054

484

1537

54

-28

27

Agder

495

209

704

85

23

108

Sør-Vest

796

391

1187

140

16

157

Vest

891

424

1315

121

14

135

Møre og Romsdal

414

159

574

103

-9

94

Trøndelag

708

323

1031

106

31

137

Nordland

448

202

650

85

-3

82

Troms

319

166

485

75

18

93

Finnmark

257

159

416

55

34

89

Sum politidistrikter

9383

4566

13949

1508

318

1827

KRIPOS

288

313

601

85

31

116

Politihøgskolen

103

315

418

-12

15

3

Økokrim

41

117

158

8

5

13

Utrykningspolitiet (UP)

17

49

66

-12

27

16

Politiets utlendingsforvaltning (PU)

191

360

550

28

81

108

Sum særorganer

640

1154

1793

98

159

256

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

293

272

565

25

91

117

SUM

10390

7155

17544

1673

1100

2774

Figur 4.1 Antall årsverk ekskl. PST i perioden 2013 til 2020.

Figur 4.1 Antall årsverk ekskl. PST i perioden 2013 til 2020.

Som følge av økningen i antall politiårsverk, har politidekningen økt de siste årene.

Figur 4.2 Politidekning 2015–2019

Figur 4.2 Politidekning 2015–2019

4.2 Organisering

Som en del av politireformen er de tidligere 27 politidistriktene omorganisert til 12. Hvert distrikt har en operasjonssentral med vesentlig større bemanning og kompetanse enn før omorganiseringen. Hvert politidistrikt har organisert oppgaver i funksjonelle driftsenheter (FDE) og geografiske distriktsenheter (GDE). Antall lensmannskontor- og politistasjoner (tjenestestedene) er redusert fra 340 til 225.

Tjenestestedet er det stedet hvor polititjenesten utføres fra. Typiske arbeidsoppgaver ved både lensmannskontor og politistasjoner er vakt- og patruljeberedskap, forebygging og bekjempelse av kriminalitet, etterforskning og påtale, i tillegg til en rekke forvaltningsoppgaver som blant annet utstedelse av pass og sivil rettspleie på grunnplanet. Det er store variasjoner i oppgavene som utføres ved tjenestestedene, avhengig av antall innbyggere, geografi og kriminalitetsbilde.

Geografiske driftsenheter (GDE) har ansvar for politioppgavene innenfor et geografisk område. En GDE kan omfatte flere tjenestesteder (lensmannskontor og politistasjoner).

Tilsatte ved funksjonelle driftsenheter (FDE) bidrar til faglig utvikling i samarbeid med tilsvarende enheter i andre distriker, og støtter polititjenesten i de geografiske driftsenhetene med fagdialog, rådgivning, spesialistkompetanse og ev. bruk av spesielle verktøy. FDE etterforsker de mest alvorlige og krevende sakene i et politidistrikt. Tilsatte ved FDE bistår også politiet ved GDE med kapasitetsforsterkninger.

4.3 Budsjett

Figur 4.3 Budsjettutvikling i politi- og lensmannsetaten

Figur 4.3 Budsjettutvikling i politi- og lensmannsetaten

Kilde: Saldert budsjett i nominelle kroner. Samlede utgifter utgjør hele kap. 440, mens driftsutgifter utgjør post 01 Driftsutgifter.

Siden regjeringen tiltrådte i 2013 har politiets budsjett hatt en realvekst på 4,4 mrd. kroner, hvorav 3,3 mrd. kroner er kommet på politiets driftsbudsjett. Midlene har blant annet gått til kraftig oppbemanning i politiet, gjennomføring av politireformen, styrking av beredskapen og samfunnssikkerheten, returarbeid, modernisering og IKT-sikkerhet, samt arbeid mot vold og overgrep mot barn. Samtidig som politiet har fått en markert økning i budsjettet, er det også satt krav om effektivisering og gjennomføring av store utviklingsprosjekter som innføring av nye pass og ID-kort. Det har i perioden blant annet blitt satt krav til effektivisering av anskaffelser i politiet og innføring av digital post. I tillegg har regjeringen gjennomført avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Reformen har gitt insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Den årlige overføringen til fellesskapet er 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet, også politiets driftsbudsjett. Reformen har blant annet muliggjort satsing på særskilte områder i politiet. Det er videre lagt til grunn økonomiske gevinster av nærpolitireformen som hittil er utsatt.

Fordeling av driftsutgifter

Driftsutgiftene til politiet er fordelt på de fem utgiftsgruppene personell, eiendom, bygg og anlegg (EBA), materiell, tjenester og diverse. Personellutgiftene utgjorde 82 prosent av de samlede driftsutgiftene i politidistriktene i 2019, se figur 4.5. Denne andelen er 7 prosentpoeng høyere enn for etaten samlet. Andelen EBA-utgifter i politidistriktene utgjorde 9 prosent i 2019. Som det fremgår i figur 4.4 økte de relative personellkostnadene og EBA-kostnadene på bekostning av materialkostnader i perioden 2017–2019.

Figur 4.4 Fordeling av politidistriktenes driftsutgifter. Prosent. 2017–2019

Figur 4.4 Fordeling av politidistriktenes driftsutgifter. Prosent. 2017–2019

Kilde: Politidirektoratet

Personellutgifter

Utgifter til personell er den største utgiftsposten for politiet. I politidistriktene er denne andelen høyere og utgjorde 82 prosent av de samlede driftsutgiftene i 2019. Andelen varierer mellom politidistriktene, fra 79 prosent i Finnmark og Troms politidistrikt til 86 prosent i Sør-Vest politidistrikt.

Figur 4.5 Personellutgiftenes andel av driftsutgiftene i politidistriktene. Prosent. 2019

Figur 4.5 Personellutgiftenes andel av driftsutgiftene i politidistriktene. Prosent. 2019

Kilde: Politidirektoratet

Regjeringen har de siste årene satset på økt bemanning i politiet. Økte bevilgninger til politiet har vært øremerket til nye stillinger for å nå regjeringens målsetning om to polititjenestepersoner per 1000 innbyggere innen 2020. Andelen av totalbudsjettet benyttet til lønn har derfor økt i perioden 2014–2019. Andre innsatsfaktorer har ikke fått den samme økningen i perioden. Når en stor andel av budsjettet er bundet opp i lønn og faste og variable tillegg til ansatte, reduserer dette fleksibiliteten i budsjettet og gjør det mer krevende å drive effektivt.

Politiet har redusert antall overtidstimer med 19 prosent per årsverk fra 2015 til 2019. Dette er en positiv utvikling som det kan være flere forklaringer til, blant annet bedre planlegging og styring, etablering av felles tjenestestruktur og flere medarbeidere å dele arbeidsbyrden på.

Utgifter til eiendom, bygg og anlegg (EBA)

Politiet skal ha lokaler som er tilgjengelig for innbyggerne og som samtidig oppfyller flere krav, inkludert sikkerhet.

Utgiftene til eiendom, bygg og anlegg (EBA-utgifter) utgjorde om lag 1,8 mrd. kroner i 2019, dvs. ni prosent av de totale driftsutgiftene. Husleie er den største utgiftsgruppen i EBA-utgiftene og utgjorde om lag 81 prosent av de totale EBA-utgiftene i 2019.

Tabell 4.1 EBA-utgifter i politidistrikt, særorgan og andre enheter. 2019

EBA-utgifter

Politidistrikt

Særorgan

Andre enheter

Totalsum

Prosent av

totale utgifter

Husleie

1 048 817 332

131 927 982

242 194 469

1 422 939 783

81 %

Energi

83 798 073

10 511 039

16 578 835

110 887 947

6 %

Drift

69 635 112

4 872 733

24 983 810

99 491 655

6 %

Div

64 117 076

3 656 359

21 468 094

89 241 528

5 %

Vedlikehold

36 817 353

1 502 967

4 803 832

43 124 152

2 %

Kilde: Politidirektoratet

EBA-utgiftene i politiet har økt de senere år, særlig i politidistriktene. I flere politidistrikter har man flyttet inn i nye politibygg med et betydelig høyere gjennomsnittlig prisnivå. Økningen er bl.a. et resultat av at leiepriser per kvadratmeter for næringseiendom øker. I tillegg har det de senere år kommet ulike tekniske og sikkerhetsmessige krav, både lovpålagte og internt fastsatte krav, som gjør nye bygg mer kostbare og dermed gir økt leiepris.

Det er store variasjoner mellom politidistriktene i hvor mye som benyttes til EBA. Dette skyldes bl.a. at antall lokasjoner det er behov for og pris per kvadratmeter varierer. Samtidig har det vært naturlig at EBA-utgiftene øker som følge av økt antall ansatte.

Det er behov for å gjennomgå EBA-utgiftene i etaten. Målet er mer effektiv drift. Politidirektoratet er i gang med en slik gjennomgang.

Tabell 4.2 Utgifter til husleie per politidistrikt. Faste mill. 2019-kroner. 2015–2019

Enhet

2015

2016

2017

2018

2019

Agder

49,3

54,9

53,5

49,5

54,9

Finnmark

26,3

26,7

25,9

26,5

27,8

Innlandet

60,3

61,0

61,5

60,8

62,5

Møre og Romsdal

40,7

36,7

39,3

40,1

42,8

Nordland

55,6

56,5

53,3

47,3

46,8

Oslo

247,9

230,5

253,1

251,2

256,2

Sør-Vest

39,8

64,6

69,5

68,6

70,7

Sør-Øst

114,1

113,3

115,4

124,1

127,5

Troms

24,8

32,6

39,1

42,6

48,3

Trøndelag

70,7

72,2

72,5

70,2

77,9

Vest

90,2

92,0

96,9

94,7

97,2

Øst

125,2

123,0

127,2

129,8

136,3

Totalsum

945,0

963,9

1007,2

1005,4

1048,8

Kilde:  Politidirektoratet

Tabell 4.3 Transportutgifter i politidistrikt, særorgan og andre enheter. Tall i mill. kroner. 2019

Transportutgifter

Politidistrikt

Særorgan

Andre enheter

Totalsum

Prosent av totale utgifter

Bil

314

37

12

363

56 %

Helikopter

21

0

201

222

34 %

Båt

27

0

0

27

4 %

Andre transportmidler

13

0

12

26

4 %

Div

5

0

6

11

2 %

Fly

0

0

0

0

0 %

Totalt

380

38

231

648

100 %

Kilde: Politidirektoratet

4.4 IKT

I perioden 2013–2020 er det investert store beløp i å forbedre politiets IKT kapabiliteter. Formålet er å

  • Forbedre IKT-drift og -infrastruktur. Eksempler er etablering av senter for overvåking og support, nye datasentre og innføring av nasjonalt begrenset nett

  • Skifte ut og erstatte foreldede IKT-løsninger. Eksempler er løsninger innenfor kommunikasjonskontroll, biometri, grensekontroll, kart-/GIS2, internasjonal samhandling, saksbehandling/arkivering, intranett-/internettløsninger og nye løsninger for produksjon av ID-dokumenter

  • Understøtte politiets arbeidsprosesser. Eksempler er nye løsninger for responstidregistrering, støtteverktøy for etterforskning, avvikshåndtering, læringsportal, støttesystem for håndtering av bygg- og eiendomsmassen og støttesystem for kriminalteknisk laboratorium

Til sammen brukte politiet 1,5 mrd. kroner på IKT i 2019. Det består av både IKT-materiell og IKT-tjenester inklusive årlige vedlikeholdsavgifter og supportavtaler, telefoni og internett mv. Utgifter til IKT-materiell per årsverk i politidistriktene varierte fra 18 000 kroner i Vest politidistrikt til 31 000 kroner i Troms politidistrikt. Utgiftene vil variere fra år til år avhengig av for eksempel innkjøp av et nytt system. IKT-tjenester består i hovedsak av utgifter tilknyttet kjøp og bruk av konsulenttjenester for drift og forvaltning av politiets IKT-systemer. Det er Politiets IKT-tjenester som står for 73 prosent av politiets samlede IKT-tjenesteutgifter.

Figur 4.6 IKT- utgifter i politiet, 2014–2019

Figur 4.6 IKT- utgifter i politiet, 2014–2019

Politiets utviklingsportefølje

Politidirektoratet har en utviklingsportefølje som er omfattende, og består av prosjekter som følger av internasjonale forpliktelser, krav fra departementet og prosjekter initiert av politiet selv. Prosjektene er mange og forskjellige, innenfor grensekontroll, ID-forvaltning, objektsikring, IKT-sikkerhet, beredskap, forvaltning og andre virksomhetsutviklingsprosjekter. Porteføljen utgjør en stor andel av driftsutgiftene. I 2019 ble det brukt om lag 770 mill. kroner på denne porteføljen, en økning fra 547 mill. kroner i 2018. Utgiftene blir utgiftsført primært hos Politidirektoratet og Politiets IKT-tjenester, noe som innebærer at disse enhetenes totale driftsutgifter også omfatter utgifter tilknyttet felles investeringer for hele etaten. Prosjektene «Nye helikoptre», «Nye datasentre» og «Programmet Nye pass og ID-kort» utgjorde tilsammen 71 prosent av utgiftene til utviklingsporteføljen i 2019. Utgiftene til prosjekter i porteføljen er i overkant av 700 mill. kroner i 2020.

Nye prosjekter er i planleggingsfasen. Behovet for trygge ID-tjenester i samfunnet forventes å øke fremover, både nasjonalt og internasjonalt. Som medlem i Schengen-samarbeidet må Norge utvikle og implementere de nye IT-systemene på justis- og innenriksområdet de neste årene. Også eksisterende systemer må i samme periode utvides med ny funksjonalitet. Systemene er sentrale for å styrke den indre sikkerheten på Schengen-territoriet. Kravene til utvikling på disse områdene vil være krevende for politiet fremover. Justis- og beredskapsdepartementet legger opp til samarbeid med andre berørte departementer og etater.

Det er i tillegg et stort potensial for å digitalisere arbeidsprosesser, og å utvikle og styrke publikums kontakt med politiet gjennom digitale løsninger. Politiet har blitt hengende etter i den digitale transformasjonen av organisasjonen og etterslepet er fremdeles stort. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5.4.

Alt i alt er det er et stort behov for å gjennomføre utviklingsprosjekter i politiet. Erfaringene har vist at prosjektene har vært flere og mer krevende enn etaten har hatt kapasitet til og evner å gjennomføre. Politidirektoratet vurderer at risikonivået i porteføljen er for høyt, for enkeltprosjekter og for porteføljen samlet sett. Prosjekter har derfor blitt utsatt i tid og dyrere enn planlagt. Ett eksempel er innføringen av nye pass og ID-kort.

Det er vesentlig at politiet evner å gjennomføre prosjekter på tid og innenfor budsjett. For fremtiden skal det planlegges for prosjekter som har kortere varighet, avgrensede leveranser og hvor hvert prosjekt er mindre omfattende. Det er viktig for å begrense risikoen i utviklingsporteføljen. IKT-systemer må utvikles stegvis og med hyppige leveranser, og det må styres etter verdi og kontinuerlig læring. Departementet vil for framtidige prosjekter legge større vekt på planleggingen av prosjekter, både enkeltvis og samlet.

Politidirektoratet gjennomfører tiltak for å styrke eierstyringen og IKT-styringen i politiet. Politidirektoratet har definert dette som et satsingsområde i årene fremover for å kunne håndtere det digitale etterslepet i etaten. Bedre styring er et vesentlig risikoreduserende tiltak.

Fotnoter

1.

Dette er de ansatte i politietaten som ikke har gått politihøgskolen og tatt grunnutdannelsen for politi, og som ikke er jurister. Enkelte oppgaver som ikke kan betraktes som politioppgaver er likevel polisiær virksomhet, og ivaretas av sivilt ansatte. Et eksempel på det er kontrollvirksomhet av vaktselskaper. («Sivile i politiet» av Beate Kristin Røneid. Masteravhandling i kriminologi Institutt for kriminologi og rettssosiologi Det juridiske fakultet, UiO høsten 2013.)

2.

GIS – Geografiske infomasjonssystemer

Til dokumentets forside