Meld. St. 29 (2019–2020)

Politimeldingen – et politi for fremtiden

Til innholdsfortegnelse

10 Nasjonal sikkerhet

Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker også nasjonal sikkerhet. Økende uforutsigbarhet, økt kompleksitet, og større gråsoner mellom fred og konflikt medfører nye utfordringer for forebygging og håndtering av trusler og hendelser. Politiet og særlig Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har viktige roller i å forebygge, avdekke og håndtere de mest alvorlige truslene mot nasjonens sikkerhet. PST viser i sin trusselvurdering for 2020 til at de mest alvorlige truslene er spionasje, digital kartlegging og sabotasje av kritisk infrastruktur, og terrorangrep utført av enkeltpersoner motivert av høyreekstrem eller ekstrem islamistisk ideologi. Stadig mer av trusselaktiviteten rettet mot grunnleggende nasjonale interesser foregår i det digitale rom. Dette er en utvikling som påvirker trusselbildet på alle PSTs ansvarsområder.

Arbeidet med nasjonal sikkerhet krever tett samarbeid mellom PST og de andre etterretnings- og sikkerhetstjenestene. Deler av arbeidet krever også et svært tett samarbeid med politiet for øvrig, for eksempel innenfor beredskap og terrorbekjempelse. Samarbeid med Kripos, eksempelvis innenfor rammen av Felles cyberkoordineringssenter (FCKS), er sentralt for å håndtere digitale hendelser der det kan være utfordrende å vite med sikkerhet hvem som står bak. Samarbeidet mellom PST-enheten og de funksjonelle og geografiske driftsenhetene i det enkelte politidistrikt styrker kunnskapsgrunnlaget for det lokale forebyggende arbeidet innenfor samfunnssikkerheten. Dette gjelder innenfor terrorbekjempelsen, i arbeidet mot spionasje og sabotasje, og i beskyttelsen av myndighetspersoner.

For å lykkes med PSTs oppgaver knyttet til nasjonal sikkerhet er det en forutsetning at PST har et tilpasset hjemmelsgrunnlag. I en tid der trusselaktørene, teknologien og samfunnsutviklingen stadig endres, vil regelverksutvikling være sentralt.

10.1 Forebygge og håndtere fremmede staters etterretningsvirksomhet

Fremmede staters etterretningsvirksomhet er aktivitet fra statlige aktører som kan utgjøre en trussel mot norsk sikkerhet, selvråderett, demokrati og handlefrihet. Aktiviteten kan omfatte både tradisjonell etterretning som spionasje og digital kartlegging, økonomiske virkemidler, og påvirkning. Fremmede etterretningstjenester tar i økende grad i bruk et bredt virkemiddelapparat i sine operasjoner rettet mot Norge og norske interesser. Dette kan også inkludere aktivitet som i utgangspunktet er å anse som lovlig, men som kan ha betydelig skadepotensial for Norges interesser på kort og lengre sikt.

PSTs arbeid bidrar til å imøtegå denne utviklingen. Et mer komplekst og sammensatt trusselbilde fordrer tett samarbeid mellom flere aktører. PST har derfor også videreutviklet sitt samarbeid både med norske og internasjonale aktører. Samarbeid for å forebygge og motvirke spionasje og sabotasje i det digitale rom er sentralt.

Regjeringen vil videreutvikle arbeidet med samordnet innsats for å forebygge, avdekke og motvirke fremmede staters etterretningsvirksomhet. Dette arbeidet omfatter hele bredden av staters virkemiddelbruk, fra ulovlig etterretning til oppkjøp og påvirkningsforsøk.

10.2 Forebygge og håndtere terror

Over flere år har ISIL og fremmedkrigere fått særlig stor oppmerksomhet. Det vurderes fremdeles som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2020. Det siste året har det vært en økt bekymring knyttet til høyreekstreme miljøer og enkeltpersoner med høyreekstreme holdninger. Gjennom 2019 så vi flere eksempler på angrep utført av personer med høyreekstreme og innvandringsfiendtlige holdninger i andre land, og i Norge med et rasistisk motivert drap og angrepet mot en moské i Bærum. PST vurderer det som like sannsynlig at høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2020, som at ekstreme islamister vil gjøre det samme. Den globale utviklingen har betydning også for utfordringsbildet på nasjonalt og lokalt nivå. Fremmedkrigere og angrepet i Christchurch (New Zealand) i 2019 illustrerer dette. Økt polarisering, fremmedfrykt, hatretorikk og et hardere debattklima i det offentlige rom er særlige utfordringer.

Regjeringen vektlegger arbeidet med å forebygge og håndtere terror. Også 2020 har regjeringen lagt betydelige ressurser i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, i et bredt samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet og øvrige departementer, etater, kommuner, forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner. Det mangeårige samarbeidet mellom PST og Etterretningstjenesten videreutvikles kontinuerlig.

Når politiets nye beredskapssenter står ferdig i 2020, vil arbeidet med oppfølgning av 22. juli-kommisjonens anbefalinger være fullført, likevel slik at en del av oppfølgingsarbeidet vil være løpende. Justis- og beredskapsdepartementet vil fortsette å utvikle politiets beredskapsressurser ved å fastsette nye strategiske mål og overordnede planer. Dette er en viktig del av regjeringens arbeid med å forebygge og bekjempe terror.

Siden stortingsmeldingen om terrorberedskap (Meld. St. 21 (2012–2013)) ble lagt frem av Stoltenberg II-regjeringen i 2013 har både samfunnet og truslene vi står ovenfor blitt mer digitalisert og globalisert. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer uforutsigbar og kompleks. Modus og mål for terror endrer seg raskt, og det kan være krevende å avdekke hvem som står bak de ulike truslene. Endringer i utfordringsbildet og en erkjennelse av at morgendagens trusler ikke nødvendigvis er de samme vi står ovenfor i dag, krever en overordnet og samlet tilnærming fra myndighetene og samfunnet.

Justis- og beredskapsdepartementet legger derfor opp til å videreutvikle og fornye arbeidet med å forebygge og håndtere terror i Norge. Arbeidet vil involvere flere departementer og samfunnsaktører. I dette ligger det en erkjennelse av at terror ikke kan bekjempes av enkelte samfunnsaktører alene, men krever en samlet strategisk tilnærming. Det legges opp til at arbeidet vil innrettes som et strategisk rammeverk som bl.a. vil omfatte forebyggingsarbeid, beredskap og krisehåndtering, samarbeid nasjonalt og internasjonalt, samt forskning og utvikling.

10.3 Masseødeleggelsesvåpen, eksportkontroll og trusler mot myndighetspersoner

Andre viktige elementer i PST og det øvrige politiets innsats for nasjonal sikkerhet er knyttet til arbeidet mot spredning av masseødeleggelsesvåpen, eksportkontroll og trusler mot myndighetspersoner.

Det kreves et godt forebyggende arbeid for å forhindre at terrororganisasjoner og fremmede stater av bekymring får tilgang til kunnskap, kompetanse, personell og utstyr som kan utnyttes i utviklingen av våpenprogrammer i strid med Stortingets forutsetninger og internasjonale konvensjoner. PST bidrar med kunnskapsgrunnlag, rådgivning og opplæring på området. PST gjennomfører også tiltak, alene eller i samarbeid med Utenriksdepartementet, Tolletaten og Etterretningstjenesten, for å hindre slik eksport. Videre har PST ansvar for etterforskning, påtale og eventuelt iretteføring av overtredelser av straffebestemmelsene på området.

Norske myndighetspersoner er sentrale for utøvelsen av de øverste statsorganers virksomhet. Trusler mot myndighetspersoner og andre politikere handler i ytterste konsekvens om demokratibeskyttelse. Slike trusler kan medføre at en person lar være å stille til valg, slutter i politikken eller blir påvirket til å ta beslutninger de ellers ikke ville tatt. Trusler og hets kan også resultere i at folkevalgte avstår fra å delta i offentlig debatt. PST utarbeider trusselvurderinger og gir sikkerhetsråd til myndighetspersoner. PST og politiet forebygger trusler og angrep mot de samme. I forbindelse med valg, som for det kommende valget i 2021, vil politiet og PST bruke mye ressurser på å bidra til en trygg valggjennomføring.

Til dokumentets forside