2 Utviklingstrekk

Kriminalitetsutviklingen de siste årene forsterker behovet for et politi som har kompetanse og kapasitet til å forebygge og bekjempe alvorlig og komplisert kriminalitet.

2.1 Sentrale trender i kriminalitetsutviklingen fremover

I løpet av de siste 15 årene har det totalt vært en nedgang på rundt 25 prosent i antall anmeldelser, som i stor grad skyldes en kraftig nedgang i eiendomstyveri. Nedgangen avspeiler trolig en reell nedgang i denne typen vinningskriminalitet ettersom andelen av befolkningen som rapporterer om å ha blitt utsatt for tyveri har falt kraftig, til omtrent 4 prosent av befolkningen i 20181. Nedgangen i tradisjonell vinningskriminalitet er godt dokumentert i mange land. En underliggende årsak er trolig knyttet til lavere markedspriser for forbruksvarer på tvers av land og økte investeringer i private sikkerhetstiltak2.

Seksuallovbrudd har størst prosentvis økning med rundt 1,5 ganger flere anmeldelser i 2018 enn i 2003. Den kraftige økningen etter 2014 henger i stor grad sammen med lovbrudd relatert til barn og unge som ofre. For de andre hovedgruppene av lovbrudd har utviklingen vært mer stabil. Andelen av den voksne befolkningen som oppgir å ha vært utsatt for vold eller trusler om vold har ligget stabilt mellom 2–3 prosent siden starten av 1980-tallet3. Drapsraten har også ligget stabilt rundt 0,5 drap per 100 000 innbyggere over lang tid, og de aller fleste drap oppdages og oppklares. Drapsraten i Norge er blant de aller laveste av europeiske land.

Det har vært en nedgang i anmeldelser av rusmiddellovbrudd, også for grove narkotikaovertredelser. Samtidig har forbruket av cannabis, kokain, amfetamin og ecstasy blant unge voksne i befolkningen ligget stabilt over svært lang tid, og det samme har også antallet narkotikautløste dødsfall4. Det har vært en svak økning i andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har brukt cannabis de siste årene, fra 2,6 prosent i 2015 til 3,8 prosent i 2018. For elever på videregående skoler har det vært en økning fra 11 til 14 prosent av guttene som har brukt cannabis og en økning fra 9 til 11 prosent av jentene i samme periode5.

Økt digitalisering av kriminaliteten

I tråd med digitaliseringen av økonomien og samfunnslivet øker insentivene for potensielle lovbrytere til å vri vinningskriminalitet over til digitale plattformer. På samme måte som formålet med tradisjonell vinningskriminalitet er å skaffe seg ulovlige inntekter er også formålet med digital vinningskriminalitet å skaffe seg ulovlige inntekter. Økt digitalisering av kriminaliteten medfører at kriminalitet treffer oss uansett tid og hvor vi bor.

Kunnskapsgrunnlaget om det reelle omfanget av digital vinningskriminalitet er imidlertid svakt. Omtrent 37 prosent av private og offentlige virksomheter ble i 2017 utsatt for en eller flere digitale sikkerhetshendelser. Det vanligste var virusinfeksjoner (21 prosent) og sosiale manipuleringsangrep (18 prosent), mens mer alvorlige sikkerhetshendelser som datainnbrudd (5 prosent) var mer uvanlig. Omtrent 7 prosent av virksomhetene opplevde sikkerhetshendelser som førte til økonomisk tap eller svekket markedsposisjon. I enkelte tilfeller er likevel de økonomiske tapene betydelige6. I 2019 oppga omtrent 5 prosent av befolkningen av de har opplevd svindel og bedrageri på internett og 1 prosent av befolkningen har opplevd identitetstyveri.7 Begge andelene har vært forholdsvis stabile de siste årene.

Det er grunn til å anta at anmeldelsestilbøyeligheten for digital vinningskriminalitet er lav, og henger antakelig sammen med størrelsen på økonomiske tap og oppfatninger om politiets etterforskningsevne. Det innebærer at anmeldte lovbrudd ikke representerer det reelle omfanget av digital vinningskriminalitet. Det er også uklart i hvilken grad endringer i relevante lovbrudd er uttrykk for økt bruk av digitale fremgangsmåter, for eksempel i anmeldelser av bedrageri og utpressing. Siden midten av 2000-tallet har det vært en gradvis økning i anmeldelser av bedrageri som i sum gjør at omfanget av bedrageri er forholdsvis stort. I 2018 var det rundt 22 500 anmeldelser av bedrageri. Det har også vært en viss økning i anmeldelser av utpressing de siste årene, men dette omfatter mange ulike typer av saker. Anmeldelser av dokument- og ID-tyverier og inntrengning i data- og kommunikasjonssystemer har ligget mer eller mindre stabilt siden midten av 2000-tallet.

En viktig endring i narkotikamarkedet har vært fremveksten av kryptomarkeder på det såkalte mørke nettet8. Dette er digitale markedsplasser for kjøp og salg av narkotiske stoffer. På 2010-tallet vokste kryptomarkedene for narkotika, men utgjør fortsatt en liten del av det totale narkotikamarkedet.

SSB 2020, tabell 08484

Endringer innenfor alvorlig kriminalitet

Det forventes ikke en generell økning i den alvorlige kriminaliteten. For sentrale lovbrudd med forholdsvis høy anmeldelsestilbøyelighet har det vært en klar nedgang i grove lovbrudd siden midten av 2000-tallet. Grovt tyveri har falt kraftig i løpet av denne perioden, og utgjorde i 2018 bare rundt 7 prosent av alle tyverier. Den samme utviklingen er tilfelle med grovt ran. Fra starten av 2000-tallet til 2018 falt andelen grove ran fra rundt 30 prosent til 20 prosent av alle ran. Siden midten av 2000-tallet har det vært en økning i antallet voldslovbrudd generelt, men en nedgang i grove voldslovbrudd9

Det klareste unntaket fra trenden mot mindre alvorlig kriminalitet er økningen i grovt bedrageri. Det kan tyde på at det har oppstått nye former for alvorlig kriminalitet knyttet til bedrageri, for eksempel digital vinningskriminalitet. Andelen oppklarte saker av alle ferdig etterforskede saker om bedrageri har også blitt lavere siden midten av 2000-tallet. Det viser behovet for å fortsette vektleggingen av alvorlig kriminalitet.

Grensekryssende kriminalitet og migrasjon

Nasjonale og internasjonale konflikter, klimaendringer, terror og annen alvorlig kriminalitet rammer enkeltmennesker og destabiliserer lokalsamfunn, regioner og land og påvirker kriminalitetsbildet i Norge. En rapport fra Global Initiativ Against Transnational Organized Crime fra 2018, viser at 22 av 54 av Sikkerhetsrådets resolusjoner i 2018 refererer til en eller annen form for organisert kriminalitet. Interpol, Europol og UNODC har over tid sett hvordan transnasjonal organisert kriminalitet utvikler seg i ustabile områder, påvirker sikkerhetssituasjonen i land og regioner og blir stadig mer kompleks. Kriminelle utnytter ustabile områder med svak lovgivning og rettshåndhevelse til sin fordel, og på en måte som truer grunnleggende strukturer for stabilitet og utvikling.

Det er grunn til å tro at denne utviklingen fortsetter. Økonomisk integrasjon mellom land og økt migrasjon av mennesker skaper insentiver også for kriminelle personer, til å begå grensekryssende kriminalitet og utvikle kriminelle nettverk på tvers av land. Selv om strengere regelverk og grensekontroll reduserer omfanget av migrasjon, vil store inntektsforskjeller mellom land fortsette å skape sterke insentiver for migrasjon.

Siden starten av 2000-tallet har andelen siktede med utenlandsk statsborgerskap økt fra rundt 13 prosent til 23 prosent i 2018. Økningen i andelen med utenlandsk statsborgerskap var særlig stor for eiendomstyveri og annet vinningslovbrudd fra midten av 2000-tallet. En del av den registrerte kriminaliteten speiler politiets aktivitet så vel som den faktiske kriminaliteten.

Kilde: SSB 2020, tabell 09421

Fortsatt trend mot lavere barne- og ungdomskriminalitet?

De aller fleste lovbrudd har en klar aldersprofil med toppunkt blant unge personer. Det er veldig godt dokumentert en sammenheng mellom alder og kriminalitet på tvers av land og tid – den såkalte alder-kriminalitetskurven10. De aller fleste lovbrudd i Norge har også en tydelig alderskurve med et toppunkt i overgangen til 20-årene og deretter en gradvis eller kraftig nedgang etter alder.

Samtidig har antallet anmeldelser og siktelser blitt kraftig redusert siden starten av 2000-tallet, og det er blant ungdom at nedgangen er størst. Fra starten av 2000-tallet økte antall siktelser gradvis fram mot 2007 da i overkant av 4000 personer på 18 år ble siktet for et lovbrudd. Etter 2007 falt imidlertid antallet siktelser mot denne aldersgruppen kraftig, og i 2018 var det rundt 2500 siktelser mot personer på 18 år. Det er med andre ord fortsatt en tydelig alderskurve for siktelser for lovbrudd, men antallet siktelser av ungdom har falt kraftig siden starten av 2000-tallet. De fleste hovedgrupper av lovbrudd har en tilsvarende utvikling i alderskurven siden starten av 2000-tallet.

Kilde: SSB 2020, tabell 09415

Det klareste unntaket fra nedgangen i den registrerte ungdomskriminaliteten er økningen i siktelser for seksuallovbrudd. Aldersprofilen for antall siktede personer for seksuallovbrudd hadde lenge et tydelig toppunkt i 30-årene, men de siste årene har det vært en kraftig vekst i antall siktelser blant dem som er under 18 år. Det kan tyde på reelle endringer i former for seksuallovbrudd, for eksempel gjennom en stadig bedre tilgang til digitale enheter og arenaer.

Seksuallovbrudd med barn og unge som personofre

Det har også vært en kraftig vekst i antall personofre for seksuallovbrudd som er barn og unge. Det har lenge vært en overvekt av personofre under 20 år for anmeldte seksuallovbrudd, men siden midten av 2000-tallet har det vært en kraftig vekst i antall personofre som er barn og unge. Antall personofre for seksuallovbrudd under 16 år økte fra omtrent 1900 til i overkant av 3150 fra 2014 til 2018. Økningen i antall anmeldelser kan komme av en reell økning i overgrep, trolig primært på internett. Men det kan også antas at politiet avdekker flere ofre og saker ved hjelp av elektroniske spor, og at ofre for seksuallovbrudd i større grad enn tidligere anmelder forholdet til politiet. Mørketallene for seksuallovbrudd antas likevel å være høye.

Kripos mottar tips fra ulike kilder om straffbar nettrelatert seksuell aktivitet i Norge. En hovedkilde er amerikanske NCMEC (National Center for Missing and Exploited Children). Øvrige kilder er Europol, Interpol og politimyndigheter i andre land samt tips fra norske aktører. Fra 2014 og frem til 2018 har det vært enorm vekst i antall tips om straffbar nettrelatert seksuell aktivitet i Norge, fra 50 tips i 2014 til 10445 tips i 2018, fra NCMEC. I 2019 gikk antall tips fra NCMEC uventet ned til 6816. Samtidig øker andelen tips som generer oppfølging. I 2018 ble 13 % av rapportene fulgt opp, mens denne andelen steg til 28 % i 2019.

Nylige gjennomførte undersøkelser viser at barn i Norge bruker mer tid på internett enn andre europeiske barn, med 3,6 timer sammenlignet med 2,8 timer i gjennomsnitt.

Kilde: SSB, tabell xx

Økonomisk kriminalitet

ØKOKRIMS trusselvurdering for 2020 fremhever at globalisering, virtualisering og digitalisering av samfunnet skaper nye rom for kriminalitet.

Økonomisk kriminalitet utført digitalt har global rekkevidde og kriminelle aktører kan enkelt ramme et stort antall fornærmede.

Anmeldte lovbrudd innenfor økonomisk kriminalitet tyder på mindre kriminalitet. Antall anmeldte brudd på arbeidsmiljølovgivningen har i stor grad vært stabilt, mens det har vært en kraftig reduksjon i anmeldelser av skatte- og avgiftsunndragelser, fra rundt 3000 anmeldelser i 2003 til i underkant av 1000 anmeldelser i 2018. Næringslivs- og økonomilovbrudd omfatter mange ulike typer av lovbrudd, men viser også i hovedsak en nedgang siden 200311. For heleri har det vært en nedgang fra rundt 4500 anmeldelser i 2003 til under 2200 i 2018, og henger trolig sammen med den kraftige nedgangen i tradisjonell vinningskriminalitet. Det er mer uklart hva som ligger til grunn for endringen av anmeldelser av hvitvasking. I dag er antallet anmeldelser på et svært lavt nivå.

Det er imidlertid uklart i hvilken grad nedgangen i registrert økonomisk kriminalitet avspeiler reelle endringer i kriminalitetsbildet. I mange tilfeller har ikke økonomisk kriminalitet veldefinerte ofre ved at konsekvensene bæres av alle konkurrentene i markedet. I andre tilfeller er anmeldelsestilbøyeligheten lav. Det gjør at anmeldelser av økonomisk kriminalitet i stor grad er uttrykk for kontrollutøvelsen til ulike statlige myndigheter. Studier som har beregnet omfanget av lovbrudd knyttet til arbeidsmarkedet tyder heller på økninger enn nedganger siden starten av 2000-tallet.

Antallet rapporter om mistenkelige finansielle transaksjoner fra banker og andre rapporteringspliktige til ØKOKRIM har steget betydelig de siste årene, fra 4 715 i 2015 til 11 564 i 2019. Det er likevel ikke gitt at dette er et uttrykk for økt kriminalitet. Det økende antallet rapporter henger antakelig også sammen med en høyere bevissthet hos de rapporteringspliktige om viktigheten av å følge med på og rapportere om mistenkelige transaksjoner.

2.2 Samfunnsmessige faktorer bak kriminalitetsutviklingen

Det vil alltid være knyttet usikkerhet til hvordan kriminalitetstrendene vil utvikle seg i årene fremover. Det er mange samfunnsfaktorer som kan påvirke den fremtidige kriminalitetsutviklingen. Samtidig blir den faktiske kriminalitetsutviklingen også påvirket av hvilke virkemidler som iverksettes for å motvirke de ulike utviklingstrekkene.

På bakgrunn av Perspektivmeldingen fra 2017, Politidirektoratets rapport fra 2017 Politi- og lensmannsetatens kapasitets- og kompetansebehov de kommende ti-årene (Lystad-rapporten), nasjonale trussel- og risikovurderinger fra etterretnings- og sikkerhetstjenestene samt politiet, vil flere viktige samfunnsmessige faktorer kunne påvirke kriminalitetsutviklingen:

• Teknologisk utvikling. Digitalisering og ny teknologi medfører både muligheter og trusler. Covid 19-pandemien har vist hvordan ny teknologi gjør det mulig å gjennomføre arbeidsprosesser og levere tjenester selv om de fysiske rammebetingelsene begrenses. Men digitalisering åpner også for nye former for kriminalitet og økt sårbarhet. Digitale trusler og digital sårbarhet forventes å øke kraftig.

• Kriminalitets- og trusselutvikling. Det skjer stadig en profesjonalisering av kriminalitetsutøvelsen, blant annet i jakten på mer profitt og mindre risiko. Både terrortrusselen og trusselen fra fremmede stater vil påvirke nasjonal sikkerhet fremover, i stadig mer uforutsigbare og komplekse sikkerhetspolitiske omgivelser.

• Befolkningsmengdeog -sammensetning. Befolkningsøkning, økte forskjeller i levekår og forventet økt sentralisering vil også påvirke kriminalitetsutviklingen.

• Klima- og miljøutvikling. Ekstremvær, flom, skred og skogbrann øker. Det har effekter både i form av flere og mer omfattende akutte hendelser, og i form av langsiktige utviklingstrekk globalt som økte migrasjonsstrømmer, endrede bosettingsmønstre mv. Økt miljøbevissthet fører til ytterligere regulering og mer tilhørende straffeforfølging av miljøskadelig virksomhet enn i dag.

• Økte krav om effektiv ressursbruk. Flere ulike samfunnsøkonomiske faktorer og utviklingstrekk skaper behov for effektivisering av offentlig sektor.

• Kriminalpolitisk utvikling. Det er vanskelig å vite hvilke kriminalpolitiske endringer som vil komme. Eksempelvis vil ytterligere rettsliggjøring av samfunnet og utvikling av rettighetssamfunnet gi økt arbeidsbyrde og spesialiseringsbehov for politietaten, mens en eventuell legalisering av tidligere kriminelle forhold kan for noen typer saker dra i motsatt retning.

2.3 Konsekvenser av Covid 19-pandemien

Det er for tidlig med sikkerhet å fastslå de langsiktige konsekvensene av pandemien. Samtidig er det observert enkelte utviklingstrekk som vil kunne ha betydning for politiets håndtering på kort og mellomlang sikt.

Etter innføringen av smitteverktiltakene som følge av koronaviruset i uke 11 var det en kraftig nedgang i antall anmeldelser. I ukene 11–21 er det registrert 18 prosent eller 11 689 færre saker enn på samme tid i fjor. Med unntak av kriminalitetstypen skadeverk, er det fall innen alle kriminalitetstyper.

I stor grad må fallet i antallet anmeldelser tilskrives pandemitiltakenes effekt på samfunnet. Oppfordringen om å holde avstand og redusert tilbud innen kultur og servering har gitt færre tyverier fra person på offentlig sted, færre ordensrelaterte overtredelser og mindre vold i det offentlige rom. Antall trusler har også blitt redusert under pandemien, og det er et markant fall innen (mindre) tyverier fra butikker. Fallet innen voldtekt kan trolig i noen grad tilskrives færre festvoldtekter og overfallsvoldtekter. Samlet utgjør fallet i disse sakstypene 5627 saker. Stengte grenser gir også redusert antall overtredelser av utlendingsloven og færre som påtreffes etter utvisning.

Enkelte områder synes lite påvirket av pandemien på kort sikt. Antallet saker innen mishandling i nære relasjoner er omtrent på samme nivå som i fjor, og det til tross for at muligheten til å avdekke denne typen saker har vært redusert ved stengning av bl.a. barnehager og skoler.

Den videre utviklingen vil trolig i stor grad følge pandemiens utvikling og myndighetenes smitteverntiltak for å møte denne. I uke 19 var det registrert det høyeste antall anmeldelser under pandemien. Dette kan dels skyldes gjenåpningen av samfunnet, herunder at politiets publikumsmottak er i prosess mot normalisert drift for å ta imot anmeldelser, og at flere typer saker nå kan anmeldes over internett.

Forskning om langsiktige konsekvenser trekker i retning av økt kriminalitet dersom pandemien og smitteverntiltakene vedvarer over tid. Fra forskning er det godt dokumentert at arbeidsledighet og inntektsnivå har effekter på kriminalitetsutviklingen12. Det gjelder særlig for unge menn med lav utdanning, men også nyutdannede er i en sårbar økonomisk situasjon. Store økonomiske problemer skaper større effekter for kriminalitetsutviklingen, særlig dersom ledigheten øker i ungdomsarbeidsmarkedet. I følge NAV var det ved utgangen av mai registrert rundt 355 000 helt arbeidsledige, delvis arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak, noe som utgjorde 12,6 prosent av arbeidsstyrken. Dette er på nivå for historiske anslag på arbeidsledigheten under depresjonen på 1930-tallet. Analyser viser også at personer med lav utdanning og inntekt er særlig rammet.13

En sannsynlig konsekvens av økt grensekontroll og reisebegrensninger er forstyrrelser av internasjonale forsyningskjeder for narkotikamarkedet. Det kan føre til mindre innførsel av narkotika. Samtidig er det godt dokumentert i forskning en sterk sammenheng mellom voldskriminalitet og narkotikamarkedet14. Dersom smitteverntiltakene fører til en reduksjon av tilbudssiden er det risiko for økt voldskriminalitet mellom aktører i det norske narkotikamarkedet. På den annen side skaper smitteverntiltakene insentiver både for selgere og kjøpere til å vri sine aktiviteter til det mørke nettet på det som ofte kalles for kryptomarkeder for narkotika. De er imidlertid små sammenlignet med det totale narkotikamarkedet.

Forskning tyder også på at partnervold og vold i familier øker i kriser15. Smitteverntiltakene innebærer at de som lever med vold må være inne i boligen med voldsutøveren døgnet rundt. Flere studier viser at voldsutsatte ofte strekker seg langt for å holde familien i gang og skjerme barna, men nå har disse mulighetene blitt mindre. Studier av voldsutøvende fedre i behandling viser at disse fedrene skårer lavt på tester av foreldreferdigheter, og viser liten forståelse for barns behov og følelser. Isolering og karantene har dessuten en rekke negative helsekonsekvenser, og arbeidsledighet kan føre til økt alkohol- og rusmisbruk. Begge deler gir økt risiko for vold. Det er imidlertid ikke gitt at voldsutsatte vil oppsøke hjelp mens smitteverntiltakene er på sitt strengeste. Erfaringer kan tyde på at hjelpeapparatet vil få økt pågang først når tiltakene blir mindre strenge.

I tillegg har personer som utøver seksuelle overgrep mot barn i nære relasjoner fått økt handlingsrom og redusert risiko for å bli oppdaget på grunn av smitteverntiltakene, særlig stengte skoler og barnehager, hjemmeisolering og redusert aktivitet hos helse- og rettsinstanser. Samtidig er barn også skjermet fra mange situasjoner og arenaer der seksuelle overgrep finner sted, slik som i tilknytning til besøk hos slektninger eller andre, fritidsaktiviteter, skolesammenheng og annen sosial omgang. Av samme grunn er trolig også mange voksne mindre utsatt for seksualforbrytelser, ikke minst ved at utelivsarenaen og annen relasjonell aktivitet er sterkt redusert som følge av smitteverntiltakene.