Del II – Samfunnskonsekvenser av klimaendringer i Norge

4 Metoder og forutsetninger

4.1 Utvalgets tilnærming

Ekspertutvalget legger et samfunnsøkonomisk rammeverk til grunn for å vurdere konsekvenser av klimaendringene. I økonomifaget analyseres konsekvenser gjennom forhold som påvirker menneskers levekår, livskvalitet og materielle grunnlag, som samlet sier noe om påvirkning på velferd (nytte). Klimaendringer vurderes dermed ikke bare som fysiske eller naturvitenskapelige fenomener, men som forhold som påvirker økonomisk aktivitet, helse, goder fra naturen og andre samfunnsgoder.

I den internasjonale litteraturen om samfunnskonsekvenser av klimaendringer er det gjennomgående konsekvenser for produksjonen i primærnæringene, helseutfall og dødelighet, arbeidsproduktivitet, energiproduksjon og -forbruk, konflikt, konsum eller samlet økonomisk aktivitet (for eksempel BNP) som blir trukket frem og studert. Slike utfallsmål fanger opp sentrale deler av de økonomiske virkningene av klimaendringer, men gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av alle velferdseffekter.

Samfunnets velferd blir også påvirket av andre størrelser som er vanskeligere å måle og verdsette, som trivsel, trygghet og livskvalitet. Disse virkningene blir forsøksvis belyst som ikke-prissatte virkninger, eller med estimert verdsetting. Tap av naturmangfold, naturgoder (økosystemtjenester) og irreversible miljøendringer er også viktige klimakonsekvenser som er vanskelig å oversette til økonomiske verdier.

Begrepet total samfunnsøkonomisk verdi kan brukes for å identifisere de ulike virkningene av klimaendringer for samfunnet. NOU 2013: 10 forklarer begrepet som verdien for samfunnet av en endring i kvaliteten eller mengden av et miljøgode eller en økosystemtjeneste. Total samfunnsøkonomisk verdi rommer både bruksverdier og ikke-bruksverdier, se Figur 4.1. Bruksverdier er ofte omsatt i eller knyttet til eksisterende markeder og er derfor som regel enklere å kvantifisere og prissette. Ikke-bruksverdier kan prissettes ved hjelp av verdsettingsmetoder basert på uttrykte preferanser blant dem som blir berørt.

Figur 4.1 Total samfunnsøkonomisk verdi

Kilde: NOU 2013: 10 og TEEB (2010), bearbeidet av ekspertutvalget om klimatilpasning.

Det er betydelig faglig usikkerhet knyttet til både omfanget og tidsaspektet av fremtidige klimakonsekvenser i Norge. Usikkerheten gjelder både klimautviklingen i seg selv og hvordan økosystemer og menneskeskapte systemer vil respondere. Økosystemenes og samfunnets evne til å tilpasse seg avhenger av tilstand, naturgitte forhold, institusjonelle rammer og økonomiske ressurser. Videre avhenger tilpasningsevne av hvordan andre forhold endrer seg over tid, eksempelvis arealbruk, forurensning, demografiske endringer og teknologisk utvikling, og hvordan disse samvirker med hverandre og med klimaendringer (OECD, 2025b). Klimakonsekvenser vil ikke skje isolert, men være et resultat av den samlede utviklingen for naturtilstanden og samfunnslivet i Norge.

4.1.1 Avgrensing og identifikasjon av samfunnsområder

Klimaendringene vil påvirke alle deler av naturmiljøet og samfunnet. I en analyse av konsekvensene av klimaendringer er det nødvendig å avgrense analysen til de områdene som er særskilt relevante. I litteraturen om konsekvenser og tilpasning finnes det flere måter å avgrense og dele inn samfunnet på. Noen tilnærminger tar utgangspunkt i geografi, andre i de fysiske klimavirkningene, mens enkelte avgrenser analysen etter konsekvenser som er relevante for ulike beslutningsnivåer.

Utvalgets utgangspunkt for å strukturere analysen er å gruppere utsatte samfunnsområder, som i mandatet er omtalt som utsatte samfunnssektorer og næringer. For å identifisere utsatte områder har utvalget benyttet en framgangsmåte i tre steg (se Figur 4.2). Utgangspunktet for utvelgelsen er en bruttoliste over relevante områder basert på hovedkategorier av næringer og sektorer i nasjonalregnskapet. Utvalget har vurdert i hvilken grad hvert område vil bli påvirket av klimaendringer gjennom sin avhengighet av økosystemtjenester, infrastruktur og bygg, og internasjonal handel. Områder som enten er direkte eller indirekte avhengig av disse ble klassifisert som utsatt, oppsummert i Figur 4.2. Klassifiseringen av utsatte samfunnsområder samsvarer med forskning og erfaringer, se for eksempel oppfatning av klimarisiko i norske bedrifter i Boks 4.1.

Økosystemene er skilt ut som et eget samfunnsområde. I kapittel 5.2 drøfter utvalget konsekvenser av klimaendringer for økosystemene i samspill med andre menneskeskapte påvirkningsfaktorer, som arealbruk og arealinngrep, overhøsting, forurensning og introduksjon av fremmede arter.

Figur 4.2 Utvalgets utvelgelse av utsatte samfunnsområder

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning.

4.2 Metoder og modeller

Det eksisterer flere typer metoder og modeller for å vurdere samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer. Valget av metode eller modell avhenger av analysens formål og omfang (Figur 4.3). Et hovedskille går mellom makroøkonomiske analyser og partielle analyser. Se vedlegg 1 for en nærmere beskrivelse og vurdering av metoder og modeller for å vurdere samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer.

Figur 4.3 Valg av modell og metode er avhengig av formål og omfang

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning.

4.2.1 Makroøkonomiske analyser

Makroøkonomiske analyser studerer økonomien som helhet for å forstå strukturelle sammenhenger mellom blant annet økonomisk vekst, arbeidsledighet, investeringer og inflasjon. Makroøkonomiske modellstudier benytter forenklede matematiske modeller av økonomien som helhet for å fremstille og forstå slike sammenhenger, se vedlegg 1. Makroøkonomiske modeller kan analysere hvordan virkninger av eksterne sjokk (som klimaendringer og prissjokk) og politikkendringer (som endringer i skatter og avgifter) slår ut i den samlede økonomien.

Generelle likevektsmodeller (CGE-modeller) er en utbredt type makroøkonomisk modell. De beskriver hele økonomien i et land eller en region, og simulerer hvordan husholdninger, bedrifter og myndigheter tilpasser seg endringer, og hvordan sjokk (som klimaendringer) sprer seg gjennom økonomien. Adferden til aktørene i modellen er basert på mikroøkonomisk teori. Relevante resultater fra slike modeller er typisk endring i velferd (målt som endring i husholdningenes nytte), endring i verdiskaping og produksjon både på sektornivå og for hele økonomien, samt endring i arbeidsledighet og offentlige budsjetter.

Makroøkonomiske modeller er godt egnet til å vurdere økonomiske ringvirkninger, analysere hvordan sjokk i en sektor forplanter seg til andre, sammenligne kostnader og gevinster på tvers av sektorer og tiltak, samt til analyse av samlede makroøkonomiske effekter og velferd.35

4.2.2 Partielle analyser

Partielle analyser vurderer de økonomiske konsekvensene av klimaendringer eller klimatilpasning innenfor avgrensede sektorer, geografiske områder eller tiltak. Det inkluderer prosjektspesifikke analyser, direkte kostnadsberegninger og sektormodeller.

Prosjektspesifikke analyser vurderer samfunnsøkonomisk lønnsomhet av konkrete klimatilpasningsløsninger, typisk på lokalt nivå. Direkte kostnadsberegninger kobler observerte eller modellerte fysiske endringer som følge av klimaendringer med økonomisk verdsetting for å anslå samfunnsøkonomiske kostnader og nytteverdier av klimaendringer for et virkningsområde eller en sektor. Sektormodeller, også kalt partielle modeller, er detaljerte modeller som representerer en avgrenset del av økonomien eller et spesifikt marked eller sektor, som for eksempel jordbruk, energi eller transport.

Utvalget benytter direkte kostnadsberegninger for å vurdere konsekvenser av klimaendringer for utsatte samfunnsområder i kapittel 5. Fordeler med direkte kostnadsberegninger er at de gir konkrete anslag på kostnadene for spesifikke sektorer og virkningsområder. Analysene er enkle og transparente, og egnet til å sette en økonomisk verdi på konsekvenser av observerte eller modellerte fysiske klimaeffekter, verdsetting på sektornivå og som input til makroøkonomiske analyser. Ikke-prissatte effekter kan inkluderes eksplitt der det finnes kvantitative anslag for verdi. Analysen omtaler totalt 79 virkninger, hvorav 27 er prissatt.

4.2.3 Fordeler og ulemper ved ulike tilnærminger

Både makroøkonomiske og partielle analyser har ulike fordeler og ulemper. Makroøkonomiske modeller er mindre egnet til å fange opp variasjoner innad i sektorer, regioner eller mellom sesonger. Siden konsekvensene av klimaendringer og behovet for klimatilpasning ofte er lokale, har makroøkonomiske modeller begrenset egnethet for å analysere konkrete tilpasningsløsninger på lokalt nivå (Wei & Aaheim, 2022). Videre er modellene avhengige av at anslag for de direkte effektene av klimaendringene finnes og legges inn som eksterne inngangsdata. Ulempene med partielle analyser er at de ikke tar hensyn til ringvirkninger eller samspill mellom sektorer, eller overordnede ressursbegrensninger. Aktørenes adferd modelleres heller ikke alltid eksplisitt, og ulikhet i metode og antagelser kan gjøre det vanskelig å sammenligne resultater.

4.2.4 Koblingen mellom partielle analyser og makroanalyser

Utvalget mener at bruken av flere tilnærminger gir bedre innsikt i problemstillingen, gitt metodenes fordeler og ulemper. Utvalget har valgt å benytte en myk kobling mellom de partielle analysene og den makroøkonomiske analysen. Å koble analysene innebærer at resultater fra én modell eller analyse brukes som input i en annen, og prosessen kan gjentas for å sikre konsistente resultater. Fordelen er at modeller og analyser fra ulike fagområder kan kombineres uten forenkling. Ulempen er at prosessen kan være tidkrevende, siden informasjonsflyten ikke er automatisert.36 Konkret er utvalgets egne analyser av klimaendringenes forventede virkninger for ulike samfunnsområder brukt til å legge inn et «klimasjokk» i en makroøkonomisk modell, se vedlegg 2 for disse anslagene.

4.2.5 Makroanalyse med den generelle likevektsmodellen SNOW-NO

På oppdrag fra utvalget har SSB gjennomført en analyse av makroøkonomiske konsekvenser av klimaendringer for norsk økonomi mot 2050 og 2100 (Bye mfl., 2026). Analysen er gjennomført med SSBs generelle likevektsmodell for Norge, SNOW-NO.

SNOW-NO er en numerisk, generell likevektsmodell (CGE-modell) for analyser av utslippsutvikling og klimapolitikk i Norge. Modellen brukes til analyser av energi-, klima- og miljøpolitikk, både for forvaltningen og i forskningsprosjekter, samt av Finansdepartementet til langsiktige framskrivinger av norsk økonomi og utslipp.

I SNOW-NO modelleres Norge som en liten og åpen økonomi. Verdensmarkedsprisene tas for gitt, mens aktørene tilpasser seg relative prisendringer gjennom endringer i import, eksport, innenlandsk produksjon og konsum. I modellen kan importerte varer erstatte norskproduserte varer, og omvendt, og produsenter kan vri salget mellom eksportmarkedet og hjemmemarkedet.37

Det er tre typer aktører i modellen: bedrifter, husholdninger og offentlig sektor. Bedriftene produserer varer og tjenester ved bruk av arbeidskraft, kapital og andre innsatsfaktorer, og tilpasser produksjonen etter priser og etterspørsel. Den representative husholdningen tilbyr arbeidskraft og mottar all nasjonal inntekt fra arbeid, kapital og overføringer. Offentlig sektor inngår gjennom offentlig produksjon av tjenester (som helse, skole, vann og avfall), offentlig konsum og offentlige investeringer.

Samfunnsøkonomisk velferd måles ved endringer i nytten til den representative husholdningen. Nytte er dermed et modellbasert mål på velferd, og omfatter konsum av varer og tjenester, verdien av fritid og sparing til fremtidig konsum.

Resultatene fra analysen måles som avvik fra en referansebane, altså uten klimapåvirkningene som legges inn i modellen. Referansebanen tar utgangspunkt i Nasjonalbudsjettet 2025 (Meld. St. 1 (2024–2025)). Det foreligger ikke offisielle framskrivinger av norsk økonomi lenger enn til 2060. SSB har derfor valgt en forenklet framskriving av norsk økonomi til 2100 som en forlengelse av 2050-scenarioet. Alle eksogene variabler i 2050 holdes uendret frem til 2100, bortsett fra petroleumsressursene. SSB legger inn en antagelse om at petroleumsressursene faller i tråd med Sokkeldirektoratets vurderinger.

Klimaendringenes virkninger er lagt inn som skift i produktivitet, produksjon, etterspørsel eller investeringsbehov. Analysen omfatter virkninger for jordbruk, skogbruk, fiske og havbruk, kraftsektoren, bygninger og transportinfrastruktur. Anslag på sektorvise virkninger av klimaendringer er fremskaffet av utvalget, og baserer seg på litteratur, observasjoner i data og egne beregninger, se vedlegg 2.

Analysen omfatter ikke alle klimaendringer. Resultatene må derfor tolkes som effektene på økonomien av virkningen som er inkludert i modellen, ikke som et anslag for de samlede samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringer. Begrensninger og sensitivitetsanalyser er nærmere omtalt i kapittel 6.3.4.

4.2.6 Risikomodell fra Norsk Regnesentral

Økonometriske modeller bruker statistiske metoder og historiske data for å analysere sammenhenger mellom klimaendringer og økonomiske utfall. Slike analyser kan gjennomføres på makronivå, for eksempel hvordan temperaturendringer påvirker BNP, eller for mer avgrensede virkningsområder som flomskader på bygg.

Sistnevnte er tilnærmingen Norsk Regnesentral (NR) bruker i oppdraget de har utført for ekspertutvalget (Kolstø mfl., 2026). NR bruker en statistisk risikomodell for vannskader på bygninger etter overvannsflom i Norge. Modellen består av to sammenkoblede statistiske modeller, en for skadefrekvens og en for skadebeløp. Modellen kobler forsikringsdata fra Gjensidige sammen med nedbørdata fra Meteorologisk Institutt (seNorge) og annen lokal eksponeringsinformasjon (topografi, bygningenes kvaliteter). Modellen brukes til å tallfeste den relative endringen i skadebeløp fra nåtid til fremtid, under tre ulike klimascenarioer, på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå.

4.2.7 Kausale virkninger av naturhendelser på husholdninger

Espegren (2026) viser til en studie av de økonomiske konsekvensene av alvorlige naturhendelser for norske husholdninger. Studien undersøker hvordan husholdningenes konsum, inntekt og formue påvirkes når kommunen de bor i rammes av en større naturhendelse. Analysen bygger på en økonometrisk analyse der utviklingen for husholdninger i rammede kommuner sammenlignes med utviklingen for tilsvarende husholdninger i kommuner som ikke har opplevd tilsvarende hendelser. Formålet er å identifisere den kausale effekten av naturhendelsen på husholdningenes økonomi.

4.2.8 Utvalgets partielle analyser

Utvalget har gjennomført partielle analyser for å vurdere konsekvenser av klimaendringer for utvalgte samfunnsområder i kapittel 5. Analysene bygger hovedsakelig på direkte kostnadsberegninger i tilgjengelig litteratur, der anslag på fysiske klimaendringer kombineres med økonomisk verdsetting for å beregne konsekvenser for ulike sektorer og virkningsområder.

Resultatene fra de partielle analysene brukes til å belyse direkte virkninger innenfor de enkelte samfunnsområdene. Der det ikke finnes anslag på økonomisk verdsetting, inkluderes også en vurdering av ikke-prissatte virkninger.

4.3 Referansescenario

For å vurdere samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer er det nødvendig å etablere et referansescenario (nullalternativ). Referansescenarioet brukes for å skille virkninger av klimaendringer fra andre utviklingstrekk i samfunnet.

Tabell 4.1 illustrerer et forenklet rammeverk med to klimatilstander (dagens og fremtidens klima) og to samfunnstilstander (dagens og fremtidens økonomi og økosystemer).38 Dette gir fire mulige kombinasjoner.

Tabell 4.1 Rammeverk for å isolere konsekvenser av klimaendringer fra referanse

Ved å sammenligne ulike kombinasjoner kan analysene belyse ulike problemstillinger. Noen analyser undersøker hvordan dagens samfunn påvirkes av fremtidens klima, mens andre analyser vurderer klimaendringer i et samfunn som samtidig utvikler seg over tid. De ulike analysene i rapporten benytter derfor ulike referansescenarioer.

Tilstanden definert i Ø₁ er en tenkt størrelse som er nødvendig å definere hvis man ønsker å isolere virkninger som skyldes klimaendringene alene. Vi omtaler beskrivelsen av Ø₁ som et samfunnsscenario, se vedlegg 3. De to tilstandene Ø₀ og Ø₁, inkluderer relevant vedtatt politikk og ukorrigerte markedssvikt som eksisterer i dag.39 Eksempler på faktorer som vi antar påvirker økonomien uavhengig av fysiske klimavirkninger er befolkningsvekst og -sammensetning, bosetningsmønstre og sentralisering, transportbehovet og prognoser for økonomisk vekst. Anslaget på økonomisk vekst påvirker betalingsvillighet og verdien av et statistisk liv i fremtiden, se vedlegg 3.

Situasjonen i Ø₁ skal også inneholde en forventet utvikling av tilstanden i økosystemene, som påvirkes av blant annet pressfaktorer fra menneskelig aktivitet, som arealbruk, høsting, forurensning og tilfang av fremmede arter, uavhengig av klimaendringer i Norge. Det finnes framskrivinger for den økonomiske utviklingen, men for tilstanden i økosystemene er dette enda ikke utviklet. Det gjør det utfordrende å vurdere konsekvenser av klima på fremtidens økosystemer.

Anvendelse

Med de fire situasjonene over kan vi definere følgende effekter ut fra velferdsforskjellen W mellom to tilstander:

W( Ø ₀ , K ₁ ) –W(Ø₀, K₀) Den isolerte effekten av klimaendringer gitt dagens tilstand på økonomi og økosystemer.

W( Ø ₁ , K ₁ ) –W(Ø₀, K₁) Konsekvenser som skyldes endringer i økonomien og økosystemene alene.

W( Ø ₁ , K ₁ ) –W(Ø₀, K₀) Konsekvenser av klimaendringer, gitt samtidige endringer i økonomien og økosystemene.

W( Ø ₁ , K ₁ ) –W(Ø₁, K₀) Den isolerte effekten av klimaendringer gitt en fremtidig tilstand på økonomi og økosystemer.

De ulike metodiske vurderingene av konsekvenser bruker forskjellig tilnærming til referansescenario.

Analysen til Norsk Regnesentral tar utgangspunkt i W(Ø₀, K₁)–W(Ø₀, K₀), som uttrykker den isolerte effekten av klimaendringer gitt dagens økonomi og økosystemer (Kolstø mfl., 2026). Analysen tester dagens bygningsmasse mot fremtidens klima, uten å ta hensyn til endringer i blant annet befolkningsstørrelse eller bosetningsmønster. Den fanger derfor ikke opp endringer i overvannsskader som skyldes samfunnsutvikling, som at befolkningen får dyrere eiendeler, investerer mer i tilpasning eller endrer bosetningsmønster. Utvalgets partielle analyse av naturskader på bygg bruker den samme tilnærmingen.

Den makroøkonomiske analysen til SSB tar utgangspunkt i W(Ø₁, K₁)–W(Ø₀, K₀), der klimaendringene analyseres i en økonomi som samtidig utvikler seg over tid (Bye mfl., 2026).

I utvalgets egne partielle analyser varierer tilnærmingen mellom samfunnsområdene, avhengig av datagrunnlag og muligheten for å fremskrive utviklingen i økonomien og økosystemene. Hovedtilnærmingen har vært å analysere W(Ø₁, K₁)–W(Ø₀, K₀), der både klimavariabler og samfunnsutvikling fremskrives mot midten og slutten av århundret. Dette er blant annet gjort i analysen av samferdsel, der befolkningsvekst inngår i framskrivingene. Verdien av et statistisk liv i analysen for husholdninger og befolkning er også fremskrevet med antagelser om økonomisk vekst. For enkelte samfunnsområder har det ikke vært grunnlag for å fremskrive økonomien eller økosystemtjenestene. I disse analysene benyttes derfor W(Ø₀, K₁)– W(Ø₀, K₀). Denne tilnærmingen er for eksempel brukt i analysen av bygg og jordbruk.

5 Analyse og resultater

Figur 5.1 Utvalgets inndeling av samfunnsområder

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning.

5.1 Innledning

Dette kapitlet oppsummerer utvalgets funn om konsekvenser av klimaendringene for utsatte samfunnsområder på tvers av metoder. De utsatte samfunnsområdene vises i Figur 5.1. Se også kapittel 4.1.1 for mer om avgrensing av samfunnsområdene. Metodikken for analysene er beskrevet i vedlegg 1, inngangsdata til den makroøkonomiske analysen er dokumentert i vedlegg 2 og beregningene i utvalgets partielle analyser for samfunnsområdene er dokumentert i vedlegg 3. Kapitlene bygger på følgende utredninger som utvalget har innhentet:

• Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge – Litteraturgjennomgang (Rosnes mfl., 2025)
• Makroøkonomiske konsekvenser av klimaendringer for norsk økonomi (Bye mfl., 2026)
• Fremtidige skadebeløp etter overvannsflom for bygninger i Norge (Kolstø mfl., 2026)
• Hvem bærer naturskaderisiko? Effekter av naturhendelser på norske husholdninger og risikodeling i naturskadeforsikringen (Espegren, 2026),
• Utredning om klimatilpasning av natur i Norge (Oslo Economics , 2026b)
• Klimaendringer i Sápmi – erfaringer og perspektiver på konsekvenser og mulige tiltak for samisk kultur, næring og samfunn (Sundnes mfl., 2026).

5.2 Økosystemer

Ifølge mandatet kan utvalget gi anbefalinger om hvordan myndigheter og andre best kan forebygge negative virkninger av klimaendringene på mennesker, samfunn og miljø. Utvalget vurderer konsekvenser og tiltak for mennesker og samfunn i gjennomgangen av de øvrige utsatte samfunnsområdene. Der det er relevant, belyser utvalget samfunnsområdenes avhengighet og påvirkning på natur og miljø, og hvordan det endrer seg i et endret klima og med klimatilpasningstiltak.

Ekspertutvalget behandler natur og økosystemer prinsipielt annerledes enn de andre utsatte samfunnsområdene utvalget tar for seg i denne rapporten. Utvalget knytter spørsmålet om hvordan myndigheter og andre kan forebygge negative virkninger av klimaendringer på miljø til det oppdaterte nasjonale målet for klimatilpasning; samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses klimaendringene, se omtale i kapittel 2. Som et grunnlag for å besvare dette punktet i mandatet ga utvalget et konsortium i oppdrag å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om hva som skal til for å nå målet om å forberede og tilpasse økosystemene til klimaendringene (Oslo Economics, 2026b). Konsortiet ble ledet av Oslo Economics og bestod i tillegg av Vestlandsforsking, NIVA, Kristin Magnussen (KM – Miljø og ressursøkonomi), Høgskulen på Vestlandet, Miljøfaglig Utredning og Biofokus. Utredningen inneholder en grundig problembeskrivelse av tilstanden i hovedøkosystemene og sentrale påvirkningsfaktorer. På grunnlag av problembeskrivelsen anbefaler konsortiet en rekke statlige tiltak for klimatilpasning av økosystemene. Tiltakene er omtalt i kapittel 9.2. Utvalget har også mottatt innspill fra Den Norske Turistforening (DNT), NORCE og WWF Verdens naturfond.

Utvalgets tilnærming til å vurdere konsekvenser av klimaendringene for økosystemer og tiltak for tilpasning er illustrert i Figur 5.2. På kort sikt kan klimaendringene tas for gitt. Utviklingen i andre negative påvirkningsfaktorer på økosystemene har betydning for hvor godt økosystemene vil tåle endringer i temperatur, nedbør, snødekke og andre vær- og naturgitte forhold. I tillegg til klimaendringer er de viktigste negative påvirkningene på norsk natur arealinngrep, overhøsting, forurensning og introduksjon av fremmede arter.

De samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringenes påvirkning på natur vil gi seg utslag i den formelle økonomien direkte og indirekte, gjennom endringer i økosystemtjenester som næringene er avhengige av. For næringer som jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk vil endringer i blant annet biomasseproduksjon, sykdomsregulering og vannhåndtering merkes direkte. Tradisjonelle urfolksnæringer står i en særstilling grunnet det nære samspillet med naturen gjennom alle årstider. Andre næringer vil påvirkes indirekte, som reiseliv, vann og avløp, samferdsel, kraftproduksjon og samfunnssikkerhet og beredskap. For befolkningen vil endringer i økosystemtjenester som rekreasjon og forsyning av mat og materialer ha en direkte påvirkning på velferden. Virkningene omtalt over er nærmere gjennomgått i delkapitlene nedenfor.

Klimaendringene har også mange konsekvenser for økosystemene som ikke gir utslag som virkninger i den formelle økonomien. Slike konsekvenser fanges ikke opp av samfunnsøkonomiske rammeverk og modeller. I dette kapitlet gir utvalget en overordnet gjennomgang av konsekvensene av klimaendringer for Norges hovedøkosystemer. Påvirkningen fra klimaendringer sees i sammenheng med andre sentrale påvirkningsfaktorer for økosystemenes tilstand som har betydning for hvor godt eller dårlig de er rustet til å tåle klimaendringene. Fokuset her er på økosystemene i seg selv.

Figur 5.2 Utvalgets tilnærming til å vurdere konsekvenser av klimaendringer for økosystemene

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning.

5.2.1 Økosystemenes tilstand – i dag og frem mot 2100

Det er flere kilder til kunnskap om tilstanden i norske økosystemer. Rødlistene for arter (2021) og naturtyper (2025) viser hvilke arter og naturtyper som har risiko for å dø ut i Norge. Naturindeksen måler tilstand og utvikling for naturmangfoldet på en skala fra 0 til 1, basert på en rekke ulike indikatorer. En verdi nær 1 betyr at naturmangfoldet er slik man kan forvente i et intakt naturlig økosystem, eller et semi-naturlig økosystem i god hevd. Naturindeksen inngår i fagsystemet for økologisk tilstand og naturregnskapet, som er under utvikling. Naturindeksen viser tilstanden i sju hovedøkosystemer: hav, kystvann, ferskvann, våtmark, skog, fjell og åpent lavland. Åpent lavland kan deles i naturlig og semi-naturlig åpent lavland, der sistnevnte er formet av menneskelig bruk i flere hundre år gjennom for eksempel slått og beite. Tabell 5.1 gir en oversikt over tilstanden for naturmangfoldet i sju hovedøkosystemer, ifølge rødlistene for arter og naturtyper40 og Naturindeksen. Samlet sett står én av fem arter som lever i Norge i dag på rødlista for arterog 44 prosent av naturtypene står på rødlista for naturtyper.

Tabell 5.1 Tilstand i norske økosystemer ifølge tre kunnskapskilder

€ Data ikke tilgjengelig. * De samlede tallene blir for høye, siden en del arter opptrer i flere økosystem. Totalt antall truede arter for Norge var 2 752 i 2021. ** Naturindeks skiller ikke mellom semi-naturlig natur og naturlig åpen natur i åpent lavland, og indeksverdien viser derfor samlet utvikling.

Kilde: Tabell 3-1 i Oslo Economics (2026b), justert av ekspertutvalget om klimatilpasning.

I Norge er skogen det mest artsrike av hovedøkosystemene. Oversikten viser at skog også er økosystemet med lavest verdi på naturindeksen og med flest truede arter. Deretter følger åpent lavland (naturlig og semi-naturlig). Fjell er hovedøkosystemet med flest truede naturtyper og det økosystemet der klimaendringer bidrar mest til å trekke ned naturindeksen, se Figur 5.3. Figuren viser reduksjonen i naturindeksen fra en verdi på 1. Reduksjonen er fordelt på de fem påvirkningsfaktorene FNs naturpanel har identifisert som de viktigste årsakene til naturtap globalt: arealbruk og inngrep, forurensning, klimaendringer, beskatning og høsting, og fremmede arter.

Figur 5.3 Bidrag fra ulike påvirkningsfaktorer til reduksjonen i naturindeks

Kilde: Figur 9.2 i Nater og Eriksen (red.) (2025).

Arealbruk og arealinngrep er den påvirkningsfaktoren som er årsak til at flest arter og naturtyper er truet. I overkant av 1 500 truede arter er negativt påvirket av arealendringer. Arealendringer innebærer fysiske inngrep eller annen sterk påvirkning på areal og arealbruk. Arealinngrep og endret arealbruk fører til forringelse eller ødeleggelse av naturtyper gjennom reduksjon i utbredelse. Fragmentering av leveområder gjør sammenhengen i landskapet dårligere, og forringer den økologiske tilstanden.

Det finnes foreløpig ikke offisielle framskrivinger av tilstanden i norske økosystemer frem mot midten og slutten av århundret, men fagfeltet er i utvikling. Aarønæs mfl. (2025) har vurdert ulike datakilder, metoder og modeller for å både lage framskrivinger med scenarioer og redusere usikkerhet knyttet til disse. De presenterer et konseptuelt rammeverk som beskriver en overordnet tilnærming til utvikling av scenarioer for norsk natur, på ulike nivåer og økosystemer. Forfatterne konkluderer med at mangel på data er en barriere for kunne utvikle framskrivinger og analyser for natur, og anbefaler en rekke grep for å redusere denne barrieren.

5.2.2 Klimaendringenes påvirkning på økosystemene

Klimaendringene påvirker tilstanden i økosystemene direkte, og i samspill med de andre påvirkningsfaktorene beskrevet i kapittel 5.2.1.

Klimaendringer er ikke noe nytt, og gjennom evolusjon har arter alltid måtte tilpasse seg endringer i sine levemiljøer. Samtidig er tempoet i de menneskeskapte klimaendringene mye høyere enn det planeten har opplevd på millioner av år. Mange arter i Norge tåler et varmere klima som kan gi større populasjoner og økt biomasse for disse artene, i hvert fall på kort sikt. Dette vil igjen føre til mer konkurranse i økosystemene, og nye, mer konkurransedyktige arter kan etablere seg i områder de tidligere ikke fantes, på bekostning av mindre konkurransedyktige arter. Internasjonal forskning viser at naturens respons på klimaendringer allerede er i gang, men at endringene skjer langt mer gradvis enn de raske klimatiske skiftene skulle tilsi (Grytnes, 2026).

I Norge er skoggrensa en av de tydeligste økologiske grensene, og temperatur er en avgjørende faktor. I rødlistevurderingene av naturtyper i fjell, legger Artsdatabanken til grunn et forsiktig anslag på at skoggrensa vil heve seg 50 meter de neste 50 årene. Det tilsvarer at om lag 32 prosent av det åpne landskapet over skoggrensa vil gro igjen (Grytnes, 2026). Arter som lever i fjelløkosystemene vil dermed få mindre leveområder, mens artene som trives i det øverste skogbeltet vil få større leveområder.

Endringer i mengde, hyppighet, sesong og intensitet av nedbør vil også påvirke naturtyper og arter. Økt nedbør kan føre til økt produktivitet i økosystemer som i dag er tørkeutsatte. Erosjon og avrenning vil endre naturtyper langs bekker og vann. For de marine naturtypene fører økende havtemperatur, smelting av havis, endringer i havstrømmer og saltholdighet til store økologiske endringer. Mange arter vil forflytte seg nordover eller dypere ned i vannet for å finne mer egnede forhold. Endringer i næringstilgang, oksygenforhold og algeoppblomstring vil også påvirke de marine økosystemene (Grytnes, 2026).

Klimaendringene samspiller med de andre menneskeskapte påvirkningsfaktorene på natur, og gjør økosystemene mer sårbare for virkninger av arealinngrep, overhøsting, forurensning og introduksjon av fremmede arter. Samtidig gjør de nevnte påvirkningsfaktorene økosystemene mindre robuste i møtet med klimaendringer. I noen tilfeller kan påvirkningsfaktorene motvirke hverandre. I andre tilfeller øker påvirkningsfaktorene faren for at vi taper arter og naturtyper og at økosystemer når vippepunkter, der de tipper over i en annerledes og potensielt irreversibel tilstand.

Det er fortsatt kunnskapsmangler om hvordan klimaendringer samspiller med andre påvirkningsfaktorer. Oslo Economics (2026b) har laget et rammeverk med eksempler for å identifisere mulige negative samspillseffekter mellom klimaendringer og de andre påvirkningsfaktorene på naturmangfold, se Figur 5.4. De nederste boksene i figuren viser eksempler på samspillseffekter mellom klimaendringer og hver av de andre påvirkningsfaktorene. Den negative virkningen kan bli ytterligere forsterket når flere påvirkningsfaktorer virker sammen.

Figur 5.4 Rammeverk med eksempler for å identifisere negative samspillseffekter mellom påvirkningsfaktorer

Kilde: Oslo Economics (2026b).

Note: *Inkluderer veier og annen infrastruktur, boliger, fritidsboliger og næringsbygg. **Ekskludert energiproduksjon. *** Fra landbruk, avløp og havbruk.

5.2.3 Samlet vurdering

Klimaendringene påvirker allerede naturen i Norge, særlig i økosystemer knyttet til fjell, kystvann og hav. Forsinkelser i økologiske prosesser gjør at endringene i mange tilfeller er mindre enn oppvarmingen skulle tilsi. Selv om det ikke finnes framskrivinger av økosystemenes tilstand, er det forventet at «responsgjelden» fra klimaendringene gradvis blir hentet inn i løpet av de neste tiårene. Når det skjer, vil mange av dagens naturtyper og arter ha endret sin utbredelse og karakter (Grytnes, 2026).

Dagens klimaendringer er resultatet av historiske utslipp. Oppvarmingen vil derfor fortsette, selv om de globale utslippene går drastisk ned. På kort og mellomlang sikt er det ikke mulig å hindre at klimaendringene påvirker økosystemene. Klimaendringene samvirker med andre menneskeskapte påvirkningsfaktorer som bidrar til tap og forringelse av natur og økosystemer. Samspillseffektene er ikke fullt ut forstått, og er et tema for mye pågående forskning. Behovet for å styrke forskning på samspillseffekter mellom påvirkningsfaktorene på natur blir blant annet påpekt i OECDs rapport (2025) om den tredoble planetære krisen relatert til naturtap, klimaendringer og forurensning.

5.3 Husholdninger og befolkning

Et hovedformål med samfunnsøkonomiske analyser er å bidra til at vi får mest mulig velferd for befolkningen ut av samfunnets knappe ressurser. Dette oppnås gjennom effektiv ressursbruk. Alt som i vesentlig grad påvirker ressursbruken eller velferden til noen i samfunnet, skal derfor tas med i en samfunnsøkonomisk analyse (DFØ, 2023). Dette underkapitlet samler de viktigste virkningene av klimaendringer på befolkningens velferd som ikke er dekket av analysene av de andre samfunnsområdene, se kapittel 5.2 og 5.4–5.13. Utvalget har mottatt relevante innspill fra Den Norske Turistforening (DNT), Finans Norge, Huseierne, LO, NITO, Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Naturskadepool, Norsk Takst, Tekna og Virke.

5.3.1 Husholdninger og befolkning – i dag og frem mot 2100

En rekke kjennetegn ved den norske befolkningen i dag og fremover har betydning for hvordan klimaendringene vil påvirke oss. Det gjelder blant annet befolkningen og husholdningenes størrelse, befolkningens alder, velstand, utdanning og helse.

I SSBs hovedalternativ vil befolkningen være på om lag 6,15 millioner i 2050 og 6,24 millioner i 2100. Det betyr at flere blir berørt av klimaendringer og klimatilpasningstiltak i fremtiden. Framskrivingene tar ikke høyde for eventuell innvandring og migrasjon grunnet klimaendringer i andre land.

I SSBs hovedalternativ vil alderssammensetningen endre seg betydelig ved at andelen personer i arbeidsfør alder (definert her som 15–74 år) faller, mens andelen eldre vil øke mot slutten av århundret.

Finansdepartementet anslår at disponibel realinntekt per innbygger vil øke med i gjennomsnitt 0,1 prosent per år frem mot 2060, mens bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger anslås å øke med 0,5 prosent per år i samme periode (Meld. St. 31 (2023–2024)).

Om lag 76 prosent av norske husholdninger eier sin egen bolig, og med det eier husholdningene om lag 50 prosent av den samlede kapitalbeholdningen i bygg og anlegg i Norge (SSB, 2023; SSB, 2025c). Primærbolig utgjør den klart største andelen av husholdningenes nettoformue41 (SSB, 2026e).

5.3.2 Klimaendringenes påvirkning på husholdninger og befolkning

Så å si alle konsekvenser av klimaendringer i Norge vil påvirke befolkningen.42 I dette kapitlet er fokus på klimaendringenes påvirkning på befolkningen gjennom tre hovedkanaler: virkninger på natur og kulturmiljø som påvirker verdier og aktiviteter av betydning for husholdningene, virkninger på kapital og inntekt og virkninger på helse. Virkningene ekspertutvalget har vurdert er oppsummert i Tabell 5.2.

Tabell 5.2 Oppsummering av virkninger av klimaendringer for husholdninger som ekspertutvalget har vurdert

Note: * For skader fra skred, flom og storm er kostnaden beregnet som forsikringsutbetalinger, og for skader fra havnivåstigning legger utvalget byggekostnader til grunn. ** For overvannsskade er kostnaden beregnet som forsikringsutbetalinger. *** Makroanalysen viser til Bye mfl. (2026).

Den samlede samfunnsøkonomiske virkningen av klimaendringer på befolkningens velferd avhenger ifølge Vennemo & Rasmussen (2010) av blant annet 1) i hvilken grad klimaendringer påvirker aktiviteter og verdier av betydning for husholdningene, og 2) hvor mye husholdningene er i stand til å betale for aktivitetene og verdiene som blir påvirket.

5.3.2.1 Befolkningens preferanser for natur og kulturmiljø

Naturen er grunnlaget for menneskenes liv, helse og velferd. Klimaendringenes virkninger på natur og kulturmiljø vil påvirke bruksverdier og ikke-bruksverdier i befolkningen, slik det fremgår av begrepet total samfunnsøkonomisk verdi, se Figur 4.1. Selv med et lavt utslippsscenario vil klimaendringene føre til endringer i utbredelse av og artssammensetning og -mangfold i terrestriske og marine økosystemer. En del av disse endringene vil være irreversible, som at arter dør ut, isbreer forsvinner, isdekke og permafrost tiner og havet forsures. Endringer i økosystemene vil påvirke naturens bidrag til befolkningen (økosystemtjenester)43.

Klimaendringene øker påkjenningene på kulturmiljø gjennom brå hendelser som flom, skred og storm og gjennom gradvise endringer i temperatur og nedbør samt havnivåstigning (Riksantikvaren, 2026). Klimaendringer kan føre til irreversible tap av kulturarv.

Prissatte virkninger

Virkninger av klimaendringer på natur- og kulturmiljø er vanskelige, og i mange tilfeller, ikke mulige å prissette. Det skyldes både mangel på kunnskap om virkningene (omfang og retning) og mangel på verdiestimater. Et av utvalgets bidrag til å framskaffe mer kunnskap om konsekvensene av klimaendringer for norsk natur er utredningen fra Oslo Economics (2026b).

Skisesong

Et eksempel på en prissatt virkning ved endring i kulturelle økosystemtjenester (opplevelsestjenester) som følge av klimaendringer er at befolkningen kan oppleve et nyttetap som følge av en kortere skisesong. Skiaktiviteter er noe mange nordmenn verdsetter. Isolert sett er dette én virkning av mange virkninger på regulerende, forsynende og kulturelle økosystemtjenester, men beregningen er illustrerende fordi det finnes en verdsettingsstudie som er overførbar, se Tabell 5.3.

Beregningene viser endringer i befolkningens nytte sammenlignet med referanseperioden 1990–2020. Befolkningen vil få et nyttetap i alle scenarioer, og tapet tiltar utover århundret og med høyere klimascenarioer, i takt med at lengden på skisesongen blir kortere. I høyt klimascenario i slutten av århundret er den beregnede nedgangen i befolkningens nytte 547 millioner kroner. Beregningen tar ikke høyde for at folk i fremtiden kan ha endrede preferanser for skiaktiviteter, at de kan erstatte skiaktivitet med fullverdige alternativer eller ringvirkningene i resten av økonomien (omsetning av skiutstyr, reiseliv mv.). Se detaljer i vedlegg 3.

Tabell 5.3 Endring i befolkningens nytte som følge av kortere skisesong (2025-kroner)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Ikke-prissatte virkninger

Klimaendringene vil gjennom virkninger på natur og kulturmiljø ha virkninger for befolkningens velferd som utvalget ikke har hatt grunnlag for å prissette. Dette er på grunn av manglende informasjon om klimaendringenes påvirkning, manglende verdsettingsestimater, eller begge deler, se Tabell 5.4. Disse virkningene kan likevel ha betydelig påvirkning på husholdningenes velferd.

Tabell 5.4 Ikke-prissatte virkninger på husholdningers velferd (natur og kulturmiljø)

Note: ↑ positiv virkning, ↓ negativ virkning, ~ tvetydig virkning

Friluftsliv og rekreasjon

Naturrisikoutvalget pekte på betydningen av friluftsliv, høsting, jakt og fiske samt rekreasjon som viktige bidrag fra naturen til befolkningens velferd, som ikke er omfattet av den formelle økonomien (NOU 2024: 2). Slike kulturelle økosystemtjenester vil bli påvirket av klimaendringer på flere måter. Friluftslivet er værutsatt, og gradvise klimaendringer vil redusere muligheten for å drive med snøbaserte aktiviteter. Samtidig kan varmere temperaturer gi økte muligheter for sommeraktiviteter. Flom, skred og ras kan påvirke friluftslivsmuligheter lokalt, blant annet som følge av skader på friluftslivets infrastruktur (stier, broer mv.).

Klimaendringer kan ha en betydelig påvirkning på befolkningens rekreasjonsverdi fra ulike økosystemer. Studier av rekreasjonsverdier fra blant annet skog, bær- og soppsanking, fritidsfiske og bading i dagens klima kan summeres opp til flere milliarder kroner (Lindhjem & Magnussen, 2012; Chen mfl., 2019). Endret bruk av naturen som følge av klimaendringer kan dessuten påvirke de betydelige positive mentale og fysiske helseeffektene knyttet til rekreasjon i naturen (Helsedirektoratet, 2021).44

Naturarv

I tillegg til bruksverdier som rekreasjon og opplevelser, vil klimaendringer påvirke befolkningens ikke-bruksverdier knyttet til blant annet naturarv, uavhengig av om de faktisk brukes. Eksempelvis kan deler av befolkningen oppleve et velferdstap som følge av at isbreer trekker seg tilbake og forsvinner, fordi verdien av at isbreen eksisterer forsvinner (eksistensverdi), eller at andre mennesker eller kommende generasjoner ikke får mulighet til å se/oppleve dem (hhv. altruistisk verdi og arveverdi).

Landskap og kulturlandskap

Klimaendringer vil også endre landskap og kulturlandskap, og dermed påvirke verdiene befolkningen tillegger disse. Gjengroing av kulturlandskap grunnet opphør av tradisjonelle driftsformer kan forsterkes av forlenget vekstsesong som følge av klimaendringene. Det vil påvirke både kulturmiljøverdier og naturmangfoldet negativt (Bruvoll mfl., 2025). Menon Economics (2023a) anslår det totale tapet av rekreasjonsverdi på grunn av gjengroing av innmark til 0,4–2,3 milliarder kroner per år.

Regulerende økosystemtjenester

Naturen bidrar med økosystemtjenester som kan dempe virkningene av klimaendringene på husholdningene og samfunnet ellers. Karbonopptak i økosystemer på land og i havet absorberer om lag halvparten av globale utslipp av CO₂. Skog, våtmark og innsjøer bidrar til flomdemping. Det samme gjør elve- og bekkeløp, og kantsoner med vegetasjon hindrer erosjon. Natur i og rundt urbane områder bidrar til å dempe avrenning og flom, og til lokal temperaturregulering som er av betydning for helse og arbeidsproduktivitet. Den kan også være viktig for å sikre vannforsyning av tilstrekkelig kvalitet og omfang. Andre eksempler er vernskog som forebygger erosjon og skredfare og tareskog som demper dønninger og beskytter strender mot erosjon.

Kulturmiljø og kulturminner

Klimaendringene øker påkjenningene på kulturmiljø, både gjennom brå hendelser som flom, skred og storm og gjennom gradvise endringer i temperatur og nedbør samt havnivåstigning (Riksantikvaren, 2026). Kulturmiljø under vann, i nordområdene og i høyfjellet er særlig utsatt for klimaendringer. Kystnære kulturminner og kulturmiljøer er ekstra utsatt for havnivåstigning og stormflo. Vedlikeholdsbehovet vil øke for kulturminner som er utsatt for fukt, råte, skadedyrangrep og ekstremvær, og noen vil sannsynligvis gå tapt (Riksantikvaren, 2026).

Stavkirkene er eksempler på uerstattelige kulturminner. Kartlegginger viser at stavkirkene vil bli utsatt for økt biologisk nedbryting (mugg, sopp og råte), og at åtte av ti stavkirker har en middels stor risiko for å bli utsatt for flom, mens en fjerdedel har høy risiko for skred som følge av klimaendringene (Bertolin & Sesana, 2023). For husholdningene vil skade og tap av kulturmiljø og kulturminner blant annet redusere muligheten for læring og påvirke stedsidentitet samt ikke-bruksverdier som arveverdi og eksistensverdi. Tap og forringelse av kulturmiljø og kulturminner kan dessuten få ringvirkninger for lokalsamfunn og næringsliv der disse er besøksmål.

Klimaendringene kan også føre til at det dukker opp nye kulturminner og kulturmiljøer, for eksempel når isbreer smelter og gjenstander som ble frosset inn i isen lenge før moderne tid smelter frem (Riksantikvaren, 2026). Slike gjenstander kan gi oss ny kunnskap om fortiden og bidra til å utvide vår felles hukommelse. Så fort gjenstandene har smeltet frem fra isen, begynner nedbrytningsprosessene. Det haster derfor med å samle inn, dokumentere og konservere slike funn.

Den immaterielle kulturarven, det vil si språk, kunnskap, tradisjoner og praksiser som blir overført mellom mennesker og til nye generasjoner, blir også påvirket av klimaendringene. Snøens betydning i norsk nasjonsbygging med polferder og birkebeinerne er et eksempel. Tradisjonell naturkunnskap knyttet til værtegn og årstider, eksempelvis om fisketider, beite- og høstingsområder, kan miste sin relevans når økosystemene endrer seg. Samtidig kan tradisjonell kunnskap, ferdigheter og skikker vise vei til tilpasning i et endret klima.

5.3.2.2 Befolkningens kapital og inntekt

Klimaendringene påvirker allerede husholdningenes kapital og inntekt, men virkningene er kvantifisert i varierende grad.

Av de ti største naturhendelsene siden 1980 (målt i forsikringsutbetalinger), har sju inntruffet etter 2010, og fire av dem i perioden 2020–2025. Samlede forsikringsutbetalinger til vær- og naturskader i femårsperioden 2021–2025 var 26,2 milliarder kroner, mot 16,1 milliarder kroner i perioden 2016–2020. Det tilsvarer en økning på om lag 63 prosent (Finans Norge, 2026).

Tilgangen på data har vært avgjørende for hvilke virkninger utvalget har kunnet prissette. Virkninger av natur- og vannskader på eiendom er godt dokumentert i Finans Norges historiske databaser for erstatningsutbetalinger som følge av naturfarehendelser (NASK) og vannskader (VASK). Utvalget bruker historiske forsikringsdata for å tallfeste fremtidige økonomiske virkninger av ekstremvær. For fremtidige virkninger av overvann har utvalget kombinert historiske forsikringsdata med beregninger fra Kolstø mfl. (2026).

For virkninger på inntekt har utvalget ikke gjort egne beregninger, men innhentet utredninger fra SSB (Bye mfl., 2026) og Espegren (2026).

Prissatte virkninger

Naturskade på bygg

Skred, flom og storm er ikke noe nytt i Norge, og naturhendelser forårsaket skade også i et førindustrielt klima. Hyppigheten og omfanget av naturfarehendelser er forventet å øke med klimaendringer, og dermed også skader på bygg og infrastruktur, inkludert boliger og privat eiendom i fremtiden. Havnivåstigning kan i deler av landet føre til tap av eiendomsareal og skader på private bygg og installasjoner som brygger og naust.

Ekspertutvalget anslår fremtidige forsikringsutbetalinger som følge av skred, flom og storm på grunnlag av historiske utbetalinger og forventede endringer i omfang og hyppighet av slike hendelser i de nasjonale klimaframskrivingene (Dyrrdal mfl., 2025) og NVE (Lawrence, 2016). Utvalget beregner den årlige forventede skaden fra skred, flom og storm i høyt klimascenario ved slutten av århundret til 836 millioner kroner, se Tabell 5.5.45 Sentrale begrensninger for beregningene er omtalt i Boks 5.1 og beregningene er nærmere beskrevet i vedlegg 3.

Tabell 5.5 Beregnet årlig skade på private bygg fra skred, flom og storm, endring fra referanseperioden 1991–2020 (2025-kroner)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Note: *Utvalget har ikke hatt grunnlag for å beregne fremtidige skader fra skred i lavt klimascenario. Prosentvis endring i beregnet samlet skade i lavt klimascenario omfatter derfor kun flom og storm, og er beregnet med en referanseverdi på 375 millioner kroner.

Utvalget har også anslått fremtidige skader på private bygg som følge av havnivåstigning, basert på data fra Kartverket om antall eksponerte bygg ved ulike returnivåer, det vil si hvor ofte en stormflo er forventet å inntreffe (Kartverket, 2026). Skadekostnadene fra havnivåstigning på bygg er basert på nøkkeltall i NVEs interne kost-nytteverktøy som utvalget har fått tilgang til.

Som det framgår av Tabell 5.6, er beregnede fremtidige skader fra havnivåstigning betydelige, og klart større enn skadene fra skred, flom og storm. En viktig metodisk forskjell og årsak til at skader fra havnivåstigning er høyere per tilfelle, er at skadekostnadene er basert på byggekostnad og innboverdier fra NVEs interne kost-nytteverktøy, og ikke historiske forsikringsdata som de andre naturfarene.

Tabell 5.6 Beregnede totale årlige reparasjonskostnader for private bygg ved havnivåstigning og stormflo (2025-kroner)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Overvannsskade på bygg

Overvannsskader stod for 46 prosent av erstatningsutbetalinger etter natur- og værrelaterte hendelser i perioden 2016–2025 (Finans Norge, 2026)46. Utvalget ga Norsk Regnesentral (NR) i oppdrag å beregne utviklingen i forventede skadekostnader på bygninger fra overvannsflom i norske kommuner frem mot midten og slutten av århundret (Kolstø mfl., 2026). Klimaframskrivingene fra KSS ligger til grunn for arbeidet, som er en videreutvikling av en statistisk risikomodell for forekomsten av vannskader på bygninger (Heinrich-Mertsching mfl., 2023). Modellen er kalibrert på forsikringsdata fra Gjensidiges portefølje for perioden 2010–2025, for privateide hus og hytter, landbruksbygg og næringsbygg, samt borettslag og boligsameier. Beregningsresultater fra oppdraget er tilgjengelige i Excel-format på utvalgets hjemmeside.

NR estimer den prosentvise endringen i erstatningsutbetalinger på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå ved midten og slutten av århundret, sammenlignet med referanseperioden 1991–2020. Utvalget har brukt de nasjonale medianverdiene fra NRs modellsimuleringer og historiske erstatningsutbetalinger for perioden 2016–2025 på fylkesnivå for å beregne fremtidige skadebeløp i kroner, se Tabell 5.7. Beregningene viser en gjennomsnittlig årlig økning i skader fra 185 millioner kroner i lavt klimascenario ved midten av århundret, til 646 millioner kroner i høyt klimascenario ved slutten av århundret. Det tilsvarer en årlig økning i erstatningsutbetalinger på henholdsvis 65 og 222 kroner per husholdning.47 Som forventet er økningen størst i høyt utslippsscenario, og i middels og høyt utslippsscenario er det en tydelig økning i totalt skadebeløp fra midten til slutten av århundret. I lavt scenario stabiliserer økningen seg på om lag 10 prosent.

Tabell 5.7 Beregnet endring i årlig skadebeløp fra overvannsflom sammenlignet med referanseperioden 1991–2020 (2025-kroner)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Forventet skadebeløp varierer mellom ulike typer bygninger. NRs rapport viser at borettslag og sameier vil se den største økningen i totalt skadebeløp ved midten av århundret. Ved slutten av århundret er forskjellen mellom borettslag, sameier og private boliger liten, og forskjellene mellom middels og høyt utslippsscenario er betydelige.

Forventet endring i fremtidige skadebeløp viser betydelig geografisk variasjon. Figur 5.5 viser prosentvis endring i skadebeløp i norske kommuner ved slutten av århundret, sammenlignet med referanseperioden 1991–2020, for tre klimascenarioer. I de aller fleste kommuner øker erstatningsutbetalingene (rødtoner), mens noen få kommuner får en nedgang (blåtoner). De største prosentvise økningene er beregnet for kommuner i Finnmark og deler av fjelltraktene i Sør-Norge, som er områdene med størst økning i svært kraftig nedbør under et høyt utslippssenario (Dyrrdal mfl., 2025).

Figur 5.5 Skadebeløp på kommunenivå ved slutten av århundret, prosentvis endring fra 1991–2020

Kilde: Kolstø, Vandeskog, & Haug (2026).

Aggregert til fylkesnivå viser beregningene at skadekostnadene øker i alle fylker ved slutten av århundret sammenlignet med referanseperioden 1991–2020. Den prosentvise endringen er størst i Finnmark. Utvalgets beregninger viser samtidig at de fylkene som har størst skadekostnader i dag, også vil ha det i fremtiden. Oslo er det fylket som i alle scenarioer forventes å ha de høyeste skadekostnadene som følge av overvann. For nærmere beskrivelse av modellresultatene se Kolstø mfl. (2026), og vedlegg 3 for utvalgets beregninger.

Konsum, fritid og sparing

SSBs makroøkonomiske analyse av klimaendringers konsekvenser for norsk økonomi undersøker hvordan klimaendringene påvirker husholdningenes samlede nytte (Bye mfl., 2026). I modellen blir de samfunnsøkonomiske kostnadene ved klimaendringer målt som endringer i nytten til en representativ husholdning. Nytten bestemmes av husholdningens fulle konsum. Det fulle konsumet består av den disponible inntektsendringen for konsumenten som kan nyttes til konsum av varer og tjenester, bruk av fritid (på bekostning av arbeidstilbud), samt sparing til konsum i senere perioder. Analysen viser at klimaendringer gir et nyttefall i nesten alle scenarioer, med unntak av lavt scenario i 2050 hvor effekten er null. Nedgangen i nytte øker mot slutten av århundret i middels og høyt klimascenario, se Tabell 5.8.

Tabell 5.8 Makroøkonomisk effekt på nytte av klimaendringer, prosentvist avvik fra referansescenario

Kilde: Bye mfl. (2026).

Den direkte effekten av klimaendringene forklarer kun rundt 40 prosent av endringen i samlet nytte. De resterende 60 prosentene skyldes samspillseffekter som oppstår når økonomiske effekter av klimapåvirkning i én sektor veltes over på andre sektorer i verdikjeden.

Når arbeidskraft og kapital flytter på seg som følge av dette, kan det oppstå ekstra tap fordi ressursene havner i sektorer med subsidier eller skattefordeler (priskiler). Fordi disse priskilene fører til en fordeling av ressurser som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom, blir velferdstapet større enn de direkte virkningene av klimaendringene.

Videre viser analysen også at et kraftig hopp i internasjonale matvarepriser vil ramme husholdningenes nytte hardt. Siden jordbruksprodukter stiger i pris, tvinges husholdningene til å redusere konsumet av mat og drikke.

Ikke-prissatte virkninger

Klimaendringene vil påvirke husholdningenes kapital og inntekt på måter som utvalget ikke har hatt grunnlag for å prissette, se Tabell 5.9. Disse virkningene kan likevel ha betydelig effekt på husholdningenes velferd.

Tabell 5.9 Ikke-prissatte virkninger på husholdningers velferd (kapital og inntekt)

Note: ↑ positiv virkning, ↓ negativ virkning, ~ tvetydig virkning

Vedlikehold av private bygg

Gradvise endringer i temperatur og nedbør vil påvirke vedlikeholdsbehovet for alle typer værutsatt kapital, inkludert boliger og annen privat eiendom. Et varmere og våtere klima vil øke risikoen for fukt, sopp og råteskader. Varmere vintre føre til færre frostskader, men der antallet nullgradspasseringer øker kan skadeomfanget også øke. Det vil være store geografiske forskjeller i hvordan klimaendringer vil påvirke husholdningenes vedlikeholdsbehov. Samlet sett vurderer utvalget at behovet for vedlikehold sannsynligvis vil øke, men virkningen er tvetydig.

Bokostnader og boligverdi

En analyse fra Norges Bank finner at om lag 13 prosent av norske boliger og 11,5 prosent av norske boligverdier ligger i områder som er særlig utsatt for naturskaderisiko og andre værrelaterte skader (Solheim & Vatne, 2025). Studien viser at økt skadeomfang som følge av ekstremvær kan føre til høyere faste bokostnader, blant annet gjennom høyere forsikringspremier og økte kommunale avgifter. Dette kan igjen påvirke boligverdier negativt og svekke husholdningenes gjeldsbetjeningsevne. Høyere faste kostnader vil redusere husholdningenes økonomiske handlingsrom, mens lavere boligverdier i utsatte områder kan redusere husholdningenes panteverdier. Økte og mer uforutsigbare bokostnader for en større del av befolkningen kan dermed utgjøre en risikofaktor for stabiliteten i det finansielle systemet. Solheim og Vatne (2025) konkluderer med at værrelaterte skader utgjør en begrenset risiko for finansiell stabilitet i dag, men at utviklingen bør følges nøye gitt økningen i forsikringsutbetalinger til værrelaterte skader de siste årene.

Norsk og internasjonal forskning viser at naturfarerisiko påvirker boligverdier. En litteraturgjennomgang av empiriske studier om klimaendringers påvirkning på banker finner at boliger i områder som er utsatt for havnivåstigning omsettes til 5–10 prosent lavere pris enn tilsvarende boliger utenfor risikosonen (de Brand mfl., 2023). Noen av studiene viser at prisavslaget øker etter en oversvømmelseshendelse. I norsk sammenheng finner Kivedal mfl. (2025) signifikante negative effekter av naturskade- og vannskaderisiko på boligpriser i fem norske byer. De finner også at spesifikke hendelser, som kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020, påvirket prisen på boliger med skredrisiko negativt i månedene etter hendelsen.

Arbeidsliv

Analysene av andre samfunnsområder i denne rapporten viser at klimaendringene kan føre til at arbeidsplasser forsvinner fra noen næringer og oppstår i andre. I et langsiktig makroøkonomisk perspektiv er slike endringer ofte av liten betydning, men for husholdningene som blir direkte berørt vil omstillingen kunne påvirke både inntekt, arbeidsmarkedstilknytning og velferd (Isaksen mfl., 2026). Klimaendringer i utlandet kan dessuten påvirke norske arbeidsplasser gjennom forstyrrelser i internasjonale verdikjeder og verdensmarkedspriser.

Den eksisterende forskningslitteraturen om klimaendringenes påvirkning på befolkningens inntekt i Norden er begrenset. På den ene siden kan inntektsnivå avgjøre hvor eksponert en husholdning er for negative virkninger av klimaendringene. En fersk litteraturkartlegging viser eksempelvis at lav inntekt, leieforhold og ugunstige levekår i bostedsområdet gjennomgående henger sammen med høyere eksponering for klimarelaterte hendelser (Johansen mfl., 2026). På den andre siden kan klimaendringer påvirke husholdningenes inntekt direkte og indirekte. Driftsstans og høye reparasjonskostnader hos arbeidsgiver etter naturhendelser kan føre til tapte inntektsmuligheter og lavere lønnsomhet i bedriftene, som igjen kan påvirke arbeidsplasser og lønninger. Skader på infrastruktur som følge av klimaendringer kan føre til forsinkelser eller at folk ikke kommer seg på jobb, som igjen kan påvirke inntekt.

Spørreundersøkelser fra forskningsinstituttet Fafo viser at natur- og værhendelser allerede påvirker norske arbeidsplasser i dag (Huseby, 2026). I 2025 oppga mer enn hver tredje av de spurte at ekstremvær har påvirket deres arbeidsplass det siste året en eller flere ganger, se Boks 5.2. Det er en liten økning fra forrige undersøkelse i 2023. Utvalget er ikke kjent med framskrivinger av klimaendringers konsekvenser på norske arbeidstakere. Funnene fra Fafo peker imidlertid i retning av at uten tiltak vil økt hyppighet av ekstremvær i fremtiden føre til at flere arbeidstakere blir berørt, og understreker betydningen av fungerende infrastruktur og transporttjenester for at folk kan komme seg til og fra jobb. Utvalgets analyser viser at klimaendringer vil forsterke denne utfordringen i fremtiden, se kapittel 5.10.

Boks 5.2 Ekstremvær påvirker norske arbeidsplasser

Forskere ved Fafo har spurt deltakere i LOs tillitsvalgtpanel om hvordan klimaendringer påvirker deres arbeidsplass. I 2025 svarte 35 prosent av de spurte at deres arbeidsplass er blitt påvirket av ekstremværhendelser i løpet av de siste to årene: 12 prosent én gang, og 23 prosent flere ganger. Av disse oppgir over halvparten at problemer med å komme til og fra arbeidsplassen som en konsekvens av værrelaterte hendelser.

Undersøkelsen viser at konsekvensene av ekstremvær varierer mellom offentlig og privat sektor, og geografisk. Tillitsvalgte i privat sektor oppgir i større grad at arbeidsplassen har blitt påvirket enn tillitsvalgte i statlig sektor. Tillitsvalgte i Trøndelag oppgir i større grad at de har blitt påvirket enn tillitsvalgte i resten av landet.

Kilde: Faktaflak om tillitsvalgtes erfaringer med ekstremværhendelser på arbeidsplassene (Huseby, 2026).

Fordelingseffekter av ekstremvær for husholdninger og kommuner

Ekstremværhendelser er ofte mest dramatisk for de som blir rammet direkte. Samtidig kan de påvirke hele lokalsamfunn gjennom skader på infrastruktur og redusert fremkommelighet, driftsavbrudd i bedrifter og endringer i det lokale boligmarkedet.

Effekten av naturhendelser på økonomien til norske husholdninger

Selv om forsikringsdekningen mot naturskader er svært høy i Norge, kan naturhendelser fortsatt påføre husholdninger betydelige økonomiske og velferdsmessige kostnader. Empirisk forskning på norske data viser at naturhendelser gir et vedvarende fall i konsumet til husholdninger i berørte områder, selv om direkte skader på bolig og innbo i stor grad er dekket av naturskadeforsikringen (Espegren, 2026). Espegren finner at selv fire år etter en naturhendelse er konsumet fortsatt lavere enn før hendelsen. Det kumulative konsumfallet gjennom disse årene tilsvarer om lag 40 prosent av de gjennomsnittlige direkte skadekostnadene av naturhendelser.

Espegrens resultater viser at naturhendelser påvirker husholdningenes velferd gjennom indirekte effekter som det er vanskeligere å forsikre seg mot, og at boligmarkedet er en viktig kanal. Lavere etterspørsel etter boliger i områder rammet av en naturhendelse kan redusere boligprisene og dermed husholdningenes boligformue og lånekapasitet. Reduksjonen i konsum er derfor størst blant boligeiere, mens leietakere i større grad opprettholder sitt konsum.

Naturhendelser gir ikke bare direkte materielle skader, men kan også fungere som lokale økonomiske sjokk som påvirker boligmarked, arbeidsmarked og økonomisk aktivitet i berørte områder.

5.3.2.3 Befolkningens helse og livskvalitet

Det er godt etablert at klimaendringer påvirker befolkningens psykiske og fysiske helse (FHI, 2022). I Norge har befolkningen generelt god helse, og helsemessig står vi relativt godt rustet i møte med klimaendringene (Miljødirektoratet, 2025a). Samtidig er forskning på direkte helsekonsekvenser av klimaendringer i Norden begrenset (Rødland mfl., 2026). Utsatte grupper vil trolig rammes hardest av helseeffektene, og en aldrende befolkning kan gjøre Norge mer utsatt i fremtiden (Johansen mfl., 2026).

Prissatte virkninger

Temperaturrelaterte dødsfall

Økte temperaturer og økt forekomst av hetebølger gir økt risiko for hjerte- og lungesykdom i befolkningen (FHI, 2022). I Norge i dag forårsaker imidlertid kulde nesten ti ganger flere dødsfall enn varme. Vázquez Fernández mfl. (2026) har fremskrevet sammenhengen mellom temperatur og dødelighet i Oslo frem mot 2100 for middels og høyt klimascenario. Utvalget bruker disse fremskrivingene til å prissette den samfunnsøkonomiske virkningen av endret dødelighet som følge av klimaendringer, se Tabell 5.10. Endringene i dødelighet er verdsatt med verdien av et statistisk liv (VSL), som representerer befolkningens totale betalingsvillighet for en risikoreduksjon som er akkurat stor nok til at man forventer å spare ett liv.

Utvalget beregner en samfunnsøkonomisk gevinst på 0,9 milliarder kroner ved midten av århundret i middels klimascenario, som følge av redusert forventet dødelighet av kulde. Mot slutten av århundret veier økt varmerelatert dødelighet opp for denne reduksjonen, og det samfunnsøkonomiske tapet er beregnet til 8,5 milliarder kroner. I høyt klimascenario dominerer økt forventet dødelighet på grunn av varme allerede ved midten av århundret.

Tabell 5.10 Samfunnsøkonomisk virkning av endring i antall årlige temperaturrelaterte dødsfall relativt til referanseperioden 2010–2019 (2025-kroner). (Endring i antall dødsfall i parentes)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Ikke-prissatte virkninger

Klimaendringene vil påvirke husholdningenes helse og livskvalitet på måter som utvalget ikke har hatt grunnlag for å prissette, se Tabell 5.11. Disse virkningene kan ha betydelig effekt på husholdningenes velferd.

Tabell 5.11 Ikke-prissatte virkninger på husholdningenes velferd (helse og livskvalitet)

Note: ↑ positiv virkning, ↓ negativ virkning, ~ tvetydig virkning

Fysisk helse

Beregninger viser at pollenallergi i dag koster det norske samfunnet opp mot 11,3 milliarder kroner årlig, på grunn av redusert livskvalitet, redusert arbeidsproduktivitet og helsetjenestekostnader (Oslo Economics, 2026a). Høyere temperatur og endrede nedbørsmønstre vil gi endrede vekstforhold og lenger vekstsesong, som kan føre til økte pollenkonsentrasjoner og lengre pollensesong. Klimaendringene kan øke den allerede høye samfunnskostnaden av pollenallergi.

Høyere temperaturer og endrede nedbørsmønstre vil påvirke den geografiske utbredelsen av både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer samt zoonoser. Vektorbårne sykdommer med for eksempel mygg og flått kan spre seg etter hvert som flere områder blir egnede som habitater. Intens nedbør kan føre til overløp fra kloakk og avrenning fra jordbruk til elver, innsjøer og kystområder, og kan føre til forurensning av drikkevann. Økt temperatur i overflatevann kan føre til oppblomstring av giftige alger og bakterier. Tørke kan også være en driver ved at vannmengden i en innsjø eller elv minker og dermed øker konsentrasjonen av bakterier fordi det er mindre vann å tynne dem ut i. Matvarer kan bli påvirket av økende temperatur, gjennom økt forekomst av mugg og uønskede mikroorganismer (Bruvoll mfl., 2025).

Økt forekomst av ekstremvær utgjør en direkte risiko for liv og helse. Antallet dødsfall i Norge som skyldes ekstremværhendelser er likevel lavt. Økt forekomst av skogbrann som følge av tørke kan føre til fare for liv og helse, inkludert luftveisplager.

Psykisk helse

Ekstremvær kan gi psykiske helseplager for de som blir rammet, inkludert posttraumatisk stresslidelse, depresjon og angst (FHI, 2022). En norsk undersøkelse med mer enn 2 000 deltakere viste at 16 prosent kjenner på frykt og 24 prosent kjenner på tristhet i forbindelse med klimaendringene (Ivarsflaten mfl., 2025). Bekymringer for konsekvenser av klimaendringer og ødelagt natur kan medføre betydelig redusert livskvalitet og kalles gjerne «økologisk sorg» (Rødland mfl., 2023). Dårligere luftkvalitet som følge av global oppvarming, kan få negative konsekvenser for vår kognitive funksjon, føre til redusert livskvalitet og også svekke kognitiv utvikling hos barn (FHI, 2022).

For bønder og andre yrkesgrupper som er avhengig av klimatiske forhold, kan klimaendringer føre til psykisk stress. Spørreundersøkelsen Landbruksbarometeret 2025 viste at 50 prosent av de som svarte opplever at klimaendringer påvirker driften, og av disse oppgir 76 prosent økt stress for å fullføre arbeid når været tillater det og 41 prosent større usikkerhet som den viktigste påvirkningen.

5.3.3 Samlet vurdering

Utvalget har vurdert samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer for husholdningene og befolkningen fra flere metodiske vinkler. Den makroøkonomiske analysen og de partielle analysene peker i samme retning, nemlig at husholdningene vil bli negativt påvirket av klimaendringene.

Den makroøkonomiske analysen viser at husholdningene vil få lavere velferd i fremtiden som følge av klimaendringene. Den negative effekten på husholdningenes nytte øker med høyere klimascenarioer og mot slutten av århundret, i takt med at klimaeffektene for norske næringer som inngår i analysen øker.

De partielle analysene belyser et stort omfang av konsekvenser av klimaendringene for husholdningene. De prissatte virkningene er i all hovedsak av negativt fortegn. De fleste virkningene på natur og kulturmiljø, kapital og inntekt og helse og livskvalitet har ikke vært mulig å prissette, men er vurdert kvalitativt, og utfra verdsettingsanslag fra litteraturen om dagens tilstand. Utvalget vurderer at de ikke-prissatte virkningene i sum vil være negative.

5.4 Tradisjonelle urfolksnæringer

I Norge omfatter tradisjonelle urfolksnæringer samisk reindrift, sjøsamisk fiske, håndverk, jakt, fangst og sanking. Tradisjonell næringsdrift har gjerne blitt kombinert med jordbruk, og i nyere tid reiseliv. Felles for disse næringene er at de foregår i samspill med naturen, og endringer i naturen får derfor direkte konsekvenser for dem. Videre er de samiske næringene, og særlig reindrift, en sentral forutsetning for opprettholdelse av samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Ekspertutvalgets vurdering av konsekvenser for tradisjonelle urfolksnæringer bygger på flere kilder til informasjon. I samarbeid med Miljødirektoratet har utvalget innhentet et utredningsoppdrag om klimaendringer i Sápmi basert på gjennomgang av nyere litteratur og medvirkning fra berørte aktører og kunnskapsbærere (Sundnes mfl., 2026). I mars 2026 var utvalget i Lakselv og Karasjok. Utvalget var på besøk i Sametinget, hvor ansvarlig sametingsråd inviterte til møte om klimaendringer der en rekke samiske organisasjoner og samfunnsaktører også deltok. Utvalget har hatt møter med Sametingets administrasjon og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).

5.4.1 Tradisjonell urfolksnæring – i dag og frem mot 2100

Samisk reindrift er den den største av de samiske næringene. Om lag 3 000 mennesker er tilknyttet den samiske reindriften, hvorav 2 200 er lokalisert i Finnmark. Selv om reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, har den stor betydning for økonomi, sysselsetting og kultur i samisk sammenheng.

Samisk reindrift utøves i nærmere 140 kommuner, hovedsakelig i fjell- og utmarksområder i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, samt deler av Sør-Trøndelag, Møre- og Romsdal og Hedmark. Antallet rein varierer fra år til år, men det finnes i dag om lag 250 000 tamrein i Norge, mer enn 185 000 av dem i Finnmark. Det gjennomsnittlige slakteuttaket er på landsbasis 33 prosent av vårflokken, om lag 85 000 rein årlig. I et normalår sendes rundt 1 100 tonn reinkjøtt ut i markedet, i form av produkter med ulik bearbeidingsgrad. Reindriftsnæringen er regulert gjennom reindriftsloven og gjennom reindriftsavtalene mellom Norske Reindriftssamers Landsforbund og staten ved Landbruks- og matdepartementet.

Flere fiskearter er tett knyttet til samisk kultur, blant annet torsk, sei, hyse, laks og røye (NIM, 2024). Sjøsamisk fiske foregår i kystnære fjordstrøk, hovedsakelig i Troms og Finnmark. I mange kystområder har fjordfiske vært kombinert med husdyrhold, småskala jordbruk og annen sesongbasert høsting og jakt. Sjølaksefiske har en sterk kulturell betydning i sjøsamiske områder (Sundnes mfl., 2026). Av den nasjonale torskekvoten avsettes det en egen kvote til kystfiskeordningen. Ordningen ble innført i 2011 med formål om å styrke næringsgrunnlaget for de minste fartøyene i samiske kyst- og fjordområder og i andre utsatte kystsamfunn. I 2023 var det om lag 750 fartøy som fisket på kystfiskeordningen. Det er ikke kjent hvor mange av disse som har samiske eiere. Ferskvannsfiske i innsjøer og elver er også en viktig del av samisk kultur og økonomi, og laksefiske er av særlig betydning (Samerådet, 2023). Laksefiske i Tanavassdraget har vært stengt på norsk side siden 2021 på grunn av svake bestander. Antallet pukkellaks har samtidig økt kraftig.

Duodji, tradisjonelt samisk håndverk, kunsthåndverk og husflid, er en sentral del av samisk kultur og livsgrunnlag. Sametinget forhandler årlig en næringsavtale for duodji-næringen, og tildeler tilskudd.

Historisk har deler av bosetningen i samiske områder hatt en sammenheng med mulighetene for å drive jordbruk, ofte i kombinasjon med andre næringsaktiviteter. Produksjonen i det samiske jordbruket er i hovedsak knyttet til melkeproduksjon og sauehold, mens en del dyrkbart areal i dag ikke er i bruk. Jordbruksforetak i samiske områder er regulert på samme måte som jordbruket for øvrig, se kapittel 5.5.

Samisk reiseliv forstås som reiseliv der samiske kulturelementer utgjør hovedelementet i virksomheten. Reiseliv drives gjerne i kombinasjon med tradisjonelle samiske næringer, og næringen omfatter aktører innen både reindrift, salg av suvenirer og håndverk (duodji), naturopplevelser og historiefortelling, servering av samisk mat og overnatting. I 2022 var det om lag 135 aktive bedrifter innenfor samisk reiseliv, med i underkant av 500 ansatte og en samlet omsetning på om lag 300 millioner kroner. (Sametinget, 2024).

Folkemengden i samiske områder48 var ved inngangen til 2026 på om lag 53 000 personer. Befolkningen har minket 18 prosent siden 1990-tallet, men nedgangen i befolkningstallet har stabilisert seg og i noen enkeltår har det vært en liten økning. SSBs regionale befolkningsframskrivinger for 2050 viser svak eller negativ vekst i de fleste kommunene i samiske områder.

Sundnes mfl. (2026) viser til studier fra hele Sápmi som belyser hvordan utviklingen av fornybar energi, gruvedrift og andre tiltak knyttet til det grønne skiftet utgjør en økende trussel mot samiske næringer, kulturutøvelse og leveveier.

Utvalget er ikke kjent med egne framskrivinger av omfang og verdiskaping i tradisjonelle samiske næringer.

5.4.2 Klimaendringenes påvirkning på tradisjonelle urfolksnæringer

Den samiske kulturen er tett knyttet til naturen og den samiske befolkningen er derfor særlig utsatt for klimaendringene. Tabell 5.12 summerer virkningene av klimaendringer på tradisjonelle urfolksnæringer som utvalget har vurdert. Utvalget har ikke hatt grunnlag for å prissette noen av virkningene. Selv der det finnes tallgrunnlag for samfunnsøkonomiske kostnader, for eksempel innenfor reindriften, er usikkerheten om den fremtidige påvirkningen fra klimaendringer stor.

Tabell 5.12 Oversikt over vurderte virkninger av klimaendringer for tradisjonelle urfolksnæringer

5.4.2.1 Ikke-prissatte virkninger

Sundnes mfl. (2026) påpeker at observerte klimaendringer og konsekvenser av disse endringene kan være vanskelige å skille tydelig fra hverandre i konteksten av tradisjonelle samiske næringer. Tabell 5.13 oppsummerer retningen på de ikke-prissatte virkningene utvalget har vurdert.

Tabell 5.13 Ikke-prissatte virkninger for tradisjonelle urfolksnæringer fra klimaendringer

Note: ↑ positiv virkning, ↓ negativ virkning, ~ tvetydig virkning

Reindrift

Reindriftsutøveren er den næringsutøveren som tydeligst og sterkest opplever klimaendringene (Meld. St. 8 (2025–2026)). Tilgang på beite er en grunnleggende ressurs i reindrift, og næringen er avhengig av fungerende økosystemer. Dyrrdal mfl. (2025) peker på at Finnmarksvidda er det området i Norge som har hatt størst økning i gjennomsnittstemperatur de siste 60 årene, med en økning på om lag 0,09 grader per tiår siden år 1900. Klimaframskrivingene viser videre at vintertemperaturen på Finnmarksvidda vil øke med 5,5 grader mot slutten av århundret. Samtidig vil dagens snøsesong på seks–åtte måneder vil minke med tre måneder langs Finnmarkskysten og en måned på vidda innen slutten av århundret. Hvis endringene i de gjenværende frosne torv- og palsmyrene i Nord-Norge fortsetter i dagens tempo, vil permafrosten i disse områdene stort sett forsvinne i løpet av dette århundret (Borge mfl., 2017). Økologiske vippepunkter i reinens beiteområder som følge av klimaendringer, for eksempel spredning av krattskog på Finnmarksvidda, kan få betydelige konsekvenser for reindriften.

Den årlige syklusen i reinøkologien bestemmer sesongens beitevirksomhet (Eira mfl., 2023). Tradisjonell reindrift opererer med åtte årstider, der hver periode kjennetegnes av bestemte værforhold, beitevekster og arbeidsoppgaver. Klimaendringene forskyver og gjør skillet mellom årstidene mindre tydelig, og får dermed direkte påvirkning på viktige aktiviteter i reindriftens årshjul, som flytting av reinflokken mellom vinter- og sommerbeiter (Holand mfl., 2024).

En av de best dokumenterte konsekvensene av klimaendringer for reindriften er dannelse av islag i snøen som fører til utilgjengelige, eller «låste», beiter (Sundnes mfl., 2026). På nord-samisk brukes begrepet goavvi (ofte oversatt til beitekrise eller uår), og er ikke noe nytt i reindriften. Gjentatte temperaturskifter skaper de vanskeligste beiteforholdene, som påvirker dyrehelsen negativt og i verste fall fører til tap av rein. Klimaframskrivingene fra KSS viser at det blir mer nedbør og flere dager med nullgradspasseringer i indre Troms og Finnmark mot midten og slutten av århundret. Hyppigheten av beitekriser kan derfor forventes å øke med klimaendringene.

Når beiteforholdene blir dårlige, vil reinen trekke mot områder med bedre tilgang til mat. Dette krever økt innsats fra reineierne for å holde flokken samlet, lede den til alternative beiteområder og eventuelt organisere tilleggsfôring. At dyrene over tid må full- eller tilleggsfôres for å overleve, kan påvirke både reinens naturlige forflytning og tilpasningsevne, den nomadiske driftsformen som er grunnlaget for den samiske reindriftskulturen og reinkjøttets posisjon i markedet som et bærekraftig produkt basert på utmarksbeite hele året (Landbruksdirektoratet, 2024a).

Økte temperaturer om høsten fører til senere islegging på elver og vann og mindre trygg is. Dette forskyver høstflyttingen av reinflokker og gjør flyttingen mer risikabel for rein og reineiere. I sør-samisk område fører dette allerede til konflikter med grunneiere og økte utgifter til gjeterarbeid. Videre opplever reineierne her at skareføre, som gir de beste forholdene for flyttingen fra vinter- til vårbeite, har blitt en sjeldenhet (Sundnes mfl., 2026).

Høyere temperaturer gir lengre vekstsesong for planter som reinen beiter på, og dermed økt næringstilgang. Samtidig får også planter som fortrenger reinens foretrukne beitevekster, bedre vekstvilkår. Vegetasjonsendringer og en skoggrense som kryper oppover kan føre til en gradvis reduksjon i kvaliteten på reinbeitene. Reinen trives dårlig i varme og forstyrres av insekter. Sommersnøflekker, som gir reinen mulighet til avkjøling, vil bli mindre og færre etter hvert som temperaturen øker. Med høyere sommertemperaturer forventes også forekomsten av temperaturavhengige sykdommer og parasitter å øke (Sundnes mfl., 2026). Endringer i vindforhold kan gjøre at reindriftsgjerder og infrastruktur bygget for bestemte vindretninger ikke er like nyttige lenger.

Fiske

Klimaendringenes konsekvenser for fiskerinæringen er nærmere omtalt i kapittel 5.7. Endringer i fiskebestander i Barentshavet vil påvirke samisk kultur, livsgrunnlag og samfunn (Samerådet, 2023). Tidligere studier har beskrevet det samiske fjordfisket som relativt lite klimasårbart. Dette begrunnes blant annet med at fisket tradisjonelt har vært fleksibelt og tilpasningsdyktig overfor variasjoner i fiskebestander (Retter, 2009). Varmere vintre kan gi gunstigere forhold for produksjon av tørrfisk i Finnmark (Samerådet, 2023).

Sannhets- og forsoningskommisjonen (2023) beskriver hvordan omfattende endringer i fiskeripolitikken har hatt store konsekvenser for videreføringen av samisk og kvensk kultur langs kysten. Kommisjonen peker på at store kapitalinteresser i form av lakseoppdrett, kvoterettigheter og (konge)krabbefiske, er viktige deler av det fiskeripolitiske bakteppet for dagens situasjon i de sjøsamiske områdene.

Økte vanntemperaturer i elver og innsjøer påvirker fiskens adferd og reproduksjon. I Neidenvassdraget har man observert vannstandsendringer, varmebølger, algeoppblomstringer og økning i pukkellaks som følge av klimaendringer (Brattland & Rybråten, 2023). Høyere temperaturer kan føre til nedgang i populasjonen av arter som gyter i kaldt vann, som ørret og røye. Senere islegging og tynnere is vi påvirke sesongen for isfiske.

Annen samisk naturbruk og næring

Bærplukking, særlig multebærplukking, er en viktig aktivitet i mange samiske lokalsamfunn, både som matauk og kulturell praksis, og som en potensiell tilleggsinntekt knyttet til salg og videreforedling (Sundnes mfl., 2026). Klimaendringer vil påvirke forekomst og kvalitet på bær. Tørre og varme somre gjør multene sure, tørker dem ut, og fører til for rask modning. I et varmere klima vil bærtuer på palsmyrer fylles med vann og synke sammen når permafrosten tiner.

Klimaendringer påvirker flere av de økologiske forholdene som lodden, tradisjonell samisk vårjakt på ender, bygger på. Mer uforutsigbar isgang påvirker når og hvor endene samler seg og gjør det vanskeligere å planlegge jakten basert på urfolkskunnskap. Andre jaktbare arter, som rype og elg, påvirkes også av klimaendringer (Sundnes mfl., 2026).

Konsekvenser av klimaendringer for jordbruk er omtalt i kapittel 5.5. For jordbruksområdene lengst nord i landet, vil klimaendringer føre til lenger vekstsesong. Økte beiteressurser kan gi økt grunnlag for grovfôrbasert husdyrproduksjon.

Duodji

Samerådet (2023) peker på at mange materialer som brukes i duodji påvirkes av klimaendringer. Eksempler er virkninger på reinens helse og dermed kvaliteten på materialer som gevir, skinn og bein, og endringer i vegetasjon og skogøkosystemer som kan redusere tilgangen på trematerialer. Sundnes mfl. (2026) viser til at når naturen endres, påvirker det ikke bare tilgangen på duodji-materialer, men også urfolkskunnskapen om hvordan materialene brukes.

5.4.3 Samlet vurdering

Tradisjonelle samiske næringer er nært knyttet til naturen, og er allerede påvirket av klimaendringene. Økende oppvarming i nordområdene vil forsterke virkninger som allerede merkes i dag, og nye virkninger vil komme til. De tradisjonelle urfolksnæringene vil bli påvirket av klimaendringene på ulike måter. Selv om de har høy tilpasningskapasitet, avhenger de samlede konsekvensene i betydelig grad av næringenes øvrige rammevilkår når de naturlige rammevilkårene endres. Særlig muligheten til å være fleksibel i utøvelsen av næring er understreket i litteraturen, og gjelder for arealbruk, materialbruk og tid.

5.5 Jordbruk

Klimaendringenes konsekvenser for jordbruket er vurdert med utgangspunkt i flere samfunnsøkonomiske metoder. Resultatene sammenfattes i dette kapitlet. Jordbruket inngår i den makroøkonomiske analysen (Bye mfl., 2026), og utvalget har gjort egne, partielle analyser dokumentert i vedlegg 3. I tillegg har utvalget fått innspill fra Norges Bondelag, TINE og NIBIO. Utvalget har hatt kontakt med arbeidsgruppen om klimaendringer i jordbruket, som spesifisert i mandatet.

5.5.1 Jordbruket – i dag og frem mot 2100

Jordbruket er den delen av primærnæringene som omfatter planteproduksjon og husdyrhold. I 2024 var det om lag 37 000 gårdsbruk i Norge (SSB, 2025a). Jordbruksareal utgjør 3,5 prosent av totalt landareal og næringen benytter i tillegg store utmarksområder som beite (Strand mfl., 2021). I 2022 stod jordbruket for om lag 0,34 prosent av BNP og 1,36 prosent av sysselsettingen i Norge (Strandrud, 2025). Selv om næringens direkte bidrag til nasjonaløkonomien er begrenset, har næringen betydning for andre næringer, som næringsmiddelindustrien og matsikkerhet, og for befolkningen, for eksempel som opplevelsesverdier fra kulturlandskap.

Norsk jordbruk er sterkt regulert. Den norske jordbrukspolitikken er utformet for å legge til rette for matproduksjon i Norge, med politiske målsetninger om produksjon over hele landet, matsikkerhet, økt verdiskaping, og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser (Meld. St. 11 (2023–2024)). Ifølge OECD ligger Norge helt i toppen når det gjelder økonomisk støtte til produksjon (OECD, 2025a).

Forhold som påvirker utviklingen i det norske jordbruket er blant annet befolkningens størrelse og preferanser, jordbrukspolitikken og priser på importerte matvarer. Det norske jordbruket er primært orientert mot innenlands konsum, og utviklingen påvirkes både av nasjonale endringer og påvirkning på verdikjeden fra utlandet (NOU 2022: 14). Utviklingen i jordbruket er i tillegg drevet av politikk. Vi har derfor ikke hatt et tilstrekkelig godt grunnlag for å fremskrive jordbrukssektoren i analysen og tar utgangspunkt i dagens størrelse.

5.5.2 Klimaendringenes påvirkning på jordbruket

Klimaendringer påvirker jordbruket både gjennom økt fotosyntese ved høyere CO₂-konsentrasjoner og gjennom endringer i temperatur, nedbør og andre værforhold (Hohle mfl., 2016). Tabell 5.14 gir en oversikt over virkningene utvalget har vurdert i de partielle analysene. Virkninger på kulturlandskap er ikke inkludert her, da disse primært påvirker befolkningens opplevelsesverdier og ikke jordbrukssektoren direkte, se kapittel 5.3.

Tabell 5.14 Oversikt over vurderte virkninger av klimaendringer for jordbrukssektoren

5.5.2.1 Prissatte virkninger

Vekstforhold i jordbruket

Dagens temperatur- og klimaforhold begrenser hvilke vekster som kan dyrkes i Norge og størrelsen på avlingene. Økt temperatur kan gi nye dyrkingsmuligheter og større avlinger (Hohle mfl., 2016). Utvalget har prissatt endringer i jordbruksproduksjonen, gitt dagens produksjonssammensetning, basert på Ducros mfl. (2024) og klimaframskrivinger fra KSS (Dyrrdal mfl., 2025), se Tabell 5.15. Se Boks 5.3 for beskrivelse av begrensninger i beregningen og vedlegg 3 for ytterligere beskrivelse.

Beregningene anslår en økning i produksjonsverdien på henholdsvis 1,2, 1,7 og 2,9 prosent i lavt, middels og høyt klimascenario ved midten av århundret. Ved slutten av århundret er den anslåtte økningen henholdsvis 0,9, 2,2 og 5,0 prosent sammenlignet med dagens nivå. Med utgangspunkt i en produksjonsverdi på om lag 47 milliarder kroner i 2025 (NIBIO, 2025), tilsvarer dette en økning i årlig produksjonsverdi på opptil 1,4 milliarder kroner ved midten av århundret og 2,3 milliarder kroner ved slutten av århundret i høyt klimascenario.

Tabell 5.15 Estimert årlig økning i verdi av norsk jordbruksproduksjon, midten og slutten av århundret (2025-kroner)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Regional fordeling

Regionalt er det Innlandet og Finnmark som får størst prosentvis påvirkning i høytscenario. Områder innenlands og i nord får generelt større påvirkning enn fylkene i vest og sør, som følge av større klimatiske endringer. Innlandet er også et av de største jordbruksfylkene, og vil få stor gevinst, mens økningen blir lavere for andre store jordbruksfylker på Vestlandet, se vedlegg 3. Vi har ikke hatt tilstrekkelig grunnlag for å fremskrive de regionale endringene i kroner.

Ekstremvær

Årlige variasjoner i vær- og klimaforhold gir variasjon i avlinger og produksjon. Ekstremvær som tørke, flom og skred kan føre til produksjonssvikt og skade på avlinger. Klimaendringer forventes å øke både hyppigheten av ekstremvær og variasjonen mellom år (Dyrrdal mfl., 2025).

Utvalget har tallfestet de samfunnsøkonomiske kostnadene av ekstremvær, gjennom produksjonssvikt og avlingsskader. Estimatene tar utgangspunkt i historiske erstatningsutbetalinger til flom og tørke fra Landbruksdirektoratet og klimaindekser beskrevet i vedlegg 3, se Tabell 5.16. Begrensinger er beskrevet i Boks 5.4.

Tabell 5.16 Estimert årlig endring i produksjonssvikt og naturskade på avling (2025-kroner)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

5.5.2.2 Ikke-prissatte virkninger

For flere virkninger av klimaendringer på jordbrukssektoren som er identifisert i litteraturen har ekspertutvalget ikke hatt grunnlag for å foreta beregninger. De fleste virkningene forventes å trekke i negativ retning, og redusere den prissatte gevinsten (Tabell 5.17).

Tabell 5.17 Ikke-prissatte virkninger på jordbrukssektoren

Note: ↑ positiv virkning, ↓ negativ virkning, ~ tvetydig virkning

Drifts-, vedlikeholds- og investeringskostnader

Jordbruk er en klimaavhengig sektor, og vær- og klimaforhold har stor betydning for drifts-, vedlikeholds- og investeringskostnader. Klimaendringer kan påvirke jordens bæreevne og porøsitet gjennom hyppigere tørre og våte perioder, noe som igjen påvirker tidspunkt for pløying, såing og innhøsting, samt hvilke maskiner og driftsformer som er egnet.

Klimaendringer kan gi behov for både tilpasninger i drift og nye investeringer, men det er krevende å tallfeste omfanget. Investeringsbehovet antas å være relativt begrenset og vil i stor grad sammenfalle med ordinær utskifting og oppgradering av maskiner og utstyr. Jordbruket er samtidig vant til å tilpasse seg vær- og sesongvariasjoner, men klimaendringer kan øke både omstillingsbehovet og usikkerheten i driften.

Det finnes lite forskning som direkte kobler værforhold til endringer i drifts-, vedlikeholds- og investeringskostnader. Med gradvis tilpasning vurderes de samlede samfunnsøkonomiske konsekvensene frem mot midten og slutten av århundret som begrensede, men omstillingen kan innebære betydelige økonomiske, fysiske og psykiske belastninger for den enkelte bonde.

Skadedyr, ugress og plantesykdommer

Økt temperatur og fuktigere forhold kan gi bedre vekstvilkår for skadedyr, ugress og plantesykdommer. NIBIO peker blant annet på at klimaendringer kan gi raskere utvikling av skadeinsekter, hyppigere livssykluser, større geografisk utbredelse mot nord og til høyere liggende områder, samt økt forekomst av fremmede invaderende arter (Krokene mfl., 2016). Både arter som allerede gjør skade i Norge og nye arter forventes å få større utbredelse i et varmere klima.

Det finnes begrenset kunnskap om hvordan de enkelte skadegjørerne vil utvikle seg, og få analyser av de samlede konsekvensene for jordbrukssektoren. Utvalget har derfor ikke hatt tilstrekkelig grunnlag for å prissette virkningen av skadedyr, ugress og plantesykdommer frem mot midten og slutten av århundret, men forventer at både omfanget av og skadene fra slike forhold vil øke med temperaturen (Krokene mfl., 2016).

Dyrehelse og dyrevelferd

Økte temperaturer som følge av klimaendringer bidrar til varmestress hos husdyr, noe som påvirker både dyrehelse og dyrevelferd, som igjen kan påvirke produksjon av både melk og kjøtt fra jordbruket. Utvalget har ikke funnet analyser av effekten av varmestress på produksjon i Norge eller dokumentasjon av denne type virkninger fra år med høye temperaturer.

En nyere studie undersøker effekten av varmestress på melkeproduksjon, basert på mer enn 320 millioner daglige observasjoner av melkeproduksjon i Israel over 12 år (Palandri mfl., 2025). Resultatene viser at ekstrem fuktig varme kan redusere daglig melkeytelse med opptil 10 prosent, og at effektene kan vare i mer enn ti dager etter at temperaturene har sunket igjen. Forskerne finner brå fall i melkeproduksjonen ved temperatur over 26 grader.

Funnene kan ikke overføres direkte til Norge, med både andre klimatiske forhold og dyr som er vant til andre forhold. Samtidig viser studien at varmestress gir betydelig utslag i melkeproduksjonen, også i en periode etter hetebølger. Med langvarig hete kan man også forvente lignende effekter på kvalitet og volum av kjøttproduksjon. Vi har ikke funnet tilstrekkelig data eller forskning for å tallfeste effekten av varmestress på husdyrproduksjon, men temperaturøkning og heteperioder kan gi negative virkninger på denne delen av jordbruket.

I Norge kan også dyrevelferd påvirkes i positiv retning gjennom forlenget beitesesong. Varmere klima og lengre vekstsesong kan utvide beitesesongen for husdyr. Beiting kan ha positiv effekt på dyrevelferd (Tveiten mfl., 2026). Denne positive virkningen kan dempe virkningen av hetestress på husdyrproduksjonen.

Drivverdig jordbruksareal

Klimaendringer kan både redusere og øke arealet som er egnet for jordbruksproduksjon. Økt temperatur og lengre vekstsesong kan gjøre nye områder egnet for dyrking, særlig i nordlige og høyereliggende områder. Samtidig kan eksisterende jordbruksarealer gå tapt eller få redusert kvalitet som følge av erosjon, overvann, flom og havnivåstigning. Nettoeffekten på drivverdig jordbruksareal er usikker og vil variere geografisk.

Vannskader fra overvann, flom og stormflo kan gjøre jordbruksarealer utilgjengelige for produksjon, midlertidig eller permanent. Tap fra skade på areal som følge av flom og overvann enkelte år er fanget opp under naturskader på avlinger, og arealene vil kunne tas i bruk igjen i påfølgende sesong. Utvalget legger derfor til grunn at flom ikke gir permanente tap av jordbruksarealer.

Havnivåstigning og økte stormflonivåer kan derimot gi permanente tap av arealer. Utvalget har ikke data for hvor mye jordbruksareal som vil gå tapt som følge av havnivåstigning, men Kartverket har beregnet økningen i areal (dekar) som vil ligge under gjennomsnittlig høyvannsnivå i et høyt klimascenario i 2100. På grunnlag av disse tallene har utvalget gjort anslag også for lavt og middels klimascenario ved midten og slutten av århundret.

Ikke alt areal som ligger under fremtidig gjennomsnittlig høyvannsnivå vil nødvendigvis gå tapt for jordbruksformål. Konsekvensene vil blant annet avhenge av arealbruk. Oversvømmelse av dyrket mark kan gi store tap i produksjon, mens beitearealer i noen tilfeller vil være mindre sårbare. I dag ligger om lag 5 000 dekar jordbruksareal under gjennomsnittlig høyvannsnivå. Med klimaendringer anslås dette arealet å øke med mellom 2 000 og 14 000 dekar, avhengig av tidsperiode og klimascenario, se Tabell 5.18. Dette utgjør 0,02–0,14 prosent av dagens jordbruksareal. For dyrket mark kan også områder som får hyppigere stormflohendelser miste sin produksjonsfunksjon, selv om arealet ikke ligger permanent under vann ved gjennomsnittlig høyvann.

Tabell 5.18 Anslag på tapt jordbruksareal som følge av havnivåstigning, dekar

Kilde: Kartverket, bearbeidet av ekspertutvalget om klimatilpasning. Tabellen viser jordbruksareal målt i dekar som vil ligge under gjennomsnittlig høyvannsnivå, og som andel av dagens jordbruksareal i parentes.

Forurensning fra gjødsling, næringsstoffer og plantevernmidler

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruket fører til forurensning i vassdrag, innsjøer og havet, som videre kan påvirke vannkvalitet og livet i vannet. Det er en tydelig sammenheng mellom nedbør og avrenning. Økende nedbørsmengder som følge av klimaendringene, både i form av mer intens ekstremnedbør og økt normalnedbør, vil forsterke dagens utfordringer med forurensning fra jordbruket (Deelstra mfl., 2011).

Vi har ikke funnet tidligere analyser som undersøker effekten av klimaendringer på utslipp og forurensning fra avrenning fra jordbruket i Norge. Det er allerede problemer med vannkvalitet og livet under vann i nedbørsfelt med mye jordbruk. KSS fremskriver økning i nedbørssum og kraftig nedbør i alle scenarioene, og konsekvenser for natur og vannkvalitet forventes å øke mot midten og slutten av århundret i fravær av tiltak (Dyrrdal mfl., 2025).

Tilgang og verdensmarkedspriser på fôr

Fôr til husdyrproduksjon stammer fra både norske og importerte råvarer, med en samlet importandel på i underkant av 20 prosent. Blant grovfôr utgjør norske råvarer hoveddelen av forbruket, mens for kraftfôr er om lag 46 prosent importert (Finci mfl., 2023). Norsk produksjon av grovfôr inngår i beregningene som er gjort av endringer i dagens produksjon som følge økt temperatur.

Klimaendringer i utlandet forventes samlet sett å redusere produktiviteten i landbruket globalt, og FNs klimapanel anslår en negativ nettoeffekt på jordbruksproduksjonen (IPCC, 2023). Dette kan føre til knapphet og høyere priser på importerte råvarer som benyttes i fôrproduksjon, og dermed påvirke norsk jordbruk negativt. Samtidig kan høyere priser på importerte matvarer øke etterspørselen etter norskproduserte alternativer og påvirke næringen positivt.

Utvalget har ikke grunnlag for å vurdere hvordan utviklingen i internasjonale priser vil slå ut sammenlignet med økt tilgang på innenlandske råvarer. Disse forholdene trekker i ulike retninger. Samtidig utgjør importandelen i fôr under 20 prosent, og de samlede virkningene vurderes derfor som begrensede sammenlignet med den beregnede gevinsten fra økt tilgang på norskproduserte fôrvarer.

5.5.3 Jordbrukssektoren i makroanalysen

I den makroøkonomiske analysen er klimaendringenes virkninger på jordbruket modellert som prosentvise endringer i produksjon som følge av endringer i temperatur og nedbør. Dette tilsvarer den første virkningen som er prissatt i de partielle analysene, se Tabell 5.14. I SNOW-modellen er alt jordbruk samlet i én felles næring. Innsatsfaktorer i jordbruksproduksjon er arealressurser kombinert med arbeidskraft, kapital, energi og vareinnsats. I SSBs modell er klimakonsekvensen representert som økt produktivitet for innsatsfaktoren arealressurser.

Den direkte effekten av klimaendringene i modellen er positiv, gjennom økt jordbruksproduksjon. Samtidig er den samlede samfunnsøkonomiske nytteeffekten lavere enn den direkte produksjonsgevinsten. Det skyldes blant annet at jordbruket er en subsidiert næring, slik at økt produksjon og sysselsetting medfører økte offentlige utgifter og flytting av ressurser fra mindre subsidierte sektorer.

Verdensmarkedspriser på jordbruksvarer

SSB har gjort en separat sensitivitetsanalyse av økte globale priser på jordbruksbruksprodukter i høyt klimascenario. Sensitivitetsanalysen viser at norsk økonomi er betydelig mer sårbar for globale prisendringer på jordbruksvarer enn for de direkte innenlandske klimapåvirkningene på jordbruk. Samtidig gir sensitivitetsanalysen begrenset utslag innad i sektoren siden innenlands jordbruksproduksjon er begrenset av arealressursene i modellen. Produksjonen og sysselsettingen i sektoren i Norge øker med om lag 0,1 prosent.

5.5.4 Samlet vurdering

I den makroøkonomiske analysen er klimaendringenes virkninger på jordbruket positive, både for sektoren og for samlet samfunnsøkonomisk nytte. Analysen omfatter kun den estimerte økningen i jordbruksproduksjon, mens flere forventede kostnader og negative virkninger som belyses i de partielle analysene ikke inngår. Nytten av subsidier i jordbruket for befolkningen, økosystemer og beredskap, utover direkte budsjettvirkninger, er heller ikke fanget opp i den makroøkonomiske analysen.

Ekspertutvalget vurderer derfor at jordbruket samlet sett kan få gevinster av klimaendringene, men at nettoeffekten trolig vil være mindre enn det produksjonsøkningen isolert tilsier. Ekstremvær med avlingstap og materielle skader, økt forekomst av sykdommer og skadedyr, samt tap eller forringelse av jordbruksarealer som følge av havnivåstigning, erosjon og avrenning trekker i negativ retning. Flere av disse virkningene er samtidig krevende å tallfeste.

Både positive og negative virkninger forventes å bli størst i områder der klimaendringene blir mest markerte. Innlandet, som er blant de største jordbruksregionene i Norge, kan få betydelige gevinster i produksjonsmuligheter, men også økt fare for skader fra ekstremvær. For flere jordbruksområder på Vestlandet forventes mindre endringer i produksjonsforholdene.

5.6 Skogbruk

Klimaendringenes konsekvenser for skogbruket er vurdert med utgangspunkt i flere samfunnsøkonomiske metoder. Resultatene sammenfattes i dette kapitlet. Skogbruket inngår i den makroøkonomiske analysen (Bye mfl., 2026), og utvalget har gjort egne, partielle analyser dokumentert i vedlegg 3. I tillegg har utvalget fått innspill og data fra NORSKOG, Norges Skogeierforbund og NIBIO.

5.6.1 Skogbruk – i dag og frem mot 2100

Skogbruk omfatter skjøtsel, hogst og annen forvaltning av skog med mål om økonomisk produksjon, herunder avvirkning av tømmer og tilknyttede tjenester. I underkant av 38 prosent av Norges landareal er dekket av skog, både produktiv og uproduktiv. Den produktive skogen, hvor det drives skogbruk med næringsformål, dekker 27 prosent av landarealet og har økt med om lag 10 prosent siden 1990. I den samme perioden har tømmervolumet tredoblet seg, i stor grad som følge av aktiv skogforvaltning (Nater & Eriksen, 2025).

Ifølge nasjonalregnskapet var verdien av skogbrukets bruttoprodukt i basisverdi om lag 7,2 milliarder kroner i 2023, tilsvarende 0,2 prosent av Fastlands-BNP (SSB, 2026b). I 2024 var om lag 6 200 sysselsatt i skogbruket, tilsvarende rundt 0,2 prosent av samlet registrert sysselsetting. Skogbruket forventes å fortsatt være en liten del av norsk økonomi, både målt etter antall sysselsatte og andel av BNP (Meld. St. 29 (2016–2017)). Skogbruket er en kapitalintensiv næring (natur og maskiner), som begrenser behovet for sysselsatte, også frem mot midten og slutten av århundret (Bye mfl., 2026).

Utviklingen av skogbruket frem mot slutten av århundret henger blant annet sammen med etterspørsel av tømmer og treprodukter nasjonalt og internasjonalt, og internasjonale priser. Skogvolumet i Norge påvirkes også av forvaltningen av skogen og politiske føringer.

5.6.2 Klimaendringenes påvirkning på skogbrukssektoren

Skogbruket påvirkes direkte av klimaendringer. Endringer i temperatur, nedbør, vind og andre klimatiske forhold kan påvirke trærnes vekst og overlevelse, blant annet gjennom endret vekstsesong og endringer i økosystemenes mikrobiologi. Klimaendringer kan også påvirke driftsformer, hvilke treslag som trives, og hvor i landet det er mulig å drive skogbruk.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) (2022) viser til at klimaendringene kan ha både positive og negative effekter for skogen. De peker på at klimaendringene vil medføre moderate økologiske endringer i norske skogøkosystemer på kort sikt (frem til 2050), og mer gjennomgripende og negative endringer på lang sikt (til 2100). Videre viser VKMs gjennomgang at mens økt gjennomsnittstemperatur og nedbør kan ha positive effekter, vil ekstremvær og klimarelaterte forstyrrelser ha store og tiltagende negative effekter på skogøkosystemet. De peker også på at klimaendringene vil medføre økt sannsynlighet for blant annet sykdom, fremmede arter og skade i skogen.

NIBIO utarbeider nasjonale framskrivinger for arealbrukssektoren basert på middelsklimascenario (RCP4.5). Framskrivingene inkluderer blant annet også endringer i hogstregime, det vil si at de ikke isolerer effekten av klimaendringene.

Tabell 5.19 oppsummerer virkningene av klimaendringer på skogbruket som utvalget har vurdert.

Tabell 5.19 Oversikt over vurderte virkninger av klimaendringer for skogbrukssektoren

5.6.2.1 Prissatte virkninger

Skogens netto primærproduksjon (biologisk vekst)

Netto primærproduksjon (NPP) er et mål på hvor raskt biomassen i skogen øker, og måles ofte i kilogram karbon per kvadratmeter. Denne måleenheten inkluderer blant annet effekten av CO₂-gjødsling. Bergkvist mfl. (2025) beregner endringer i skogens NPP i Nord- og Midt-Sverige for tre ulike klimascenarioer, og finner at NPP kan øke 5 prosent i lavt scenario og 23 prosent i høyt scenario. Studien har ikke med negative klimarelaterte virkninger i beregningen av NPP. Utvalget har ikke funnet estimater på endret NPP for de ulike klimascenarioene og begge tidsperspektiv for Norge.

Skogbrann

I perioden 2016–2023 var det i gjennomsnitt 1 200 skog- og gressbranner i året i Norge som ga om lag 2000 brente hektar. I 2018 var det en ekstremt tørr sommer i Sør- og Øst-Norge. Som et resultat var det nesten en dobling av antall skogbranner, og over en dobling av antall brente hektar. Økningen fra 2017 til 2018 førte til en merutgift på om lag 1,1 milliarder kroner til beredskap alene (Rafaqat mfl., 2025). Den prissatte virkningen tar med effekten av skogbrann fra Mohr mfl. (2025).

Vind

Det forventes noe økning i de mest ekstreme vindene. Klimaframskrivinger for Norge viser at en vindhastighet som tilsvarte en 100-års hendelse i referanseperioden (1991–2020) vil kunne opptre hvert 50. år i høytscenario etter midten av århundret (Dyrrdal mfl., 2025). Det tilsvarer en dobling i sannsynligheten for alvorlig storm fra 0,5 prosent til 1 prosent. Den prissatte virkningen tar med effekten av sterk vind fra Mohr mfl. (2025).

Barkbille

Mildere vintre, lengre vekstsesong og tørrere somre kan gi økt forekomst av skadeinsekter og insektbårne sykdommer i skogen (Vitenskapskomiteen for mat og miljø, 2022). Økt temperatur og tørkestress kan blant annet føre til hyppigere og mer alvorlige barkbilleutbrudd, særlig i granskog. Den prissatte virkningen tar med effekten av barkbilleangrep fra Mohr mfl. (2025).

Samlet beregning av prissatte virkninger

Utvalget beregner endring i skogens produksjonsgrunnlag, og legger til grunn at økning i skogvolum følger økningen i NPP (biologisk vekst) fra Bergkvist mfl. (2025), justert for skader (skogbrann, kraftig vind og barkbiller) hentet fra Mohr mfl. (2025). Beregningene viser at mulig produksjonsvolum øker som en følge av klimaendringer frem mot midten av århundret, før produktivitetsveksten gradvis avtar frem mot slutten av århundret. Dette er i tråd med funn i andre studier, som VKM (2022) og Sperlich mfl. (2020).

Utviklingen i inntekter for skogbruket henger både sammen med produksjonsvolum og markedsprisen på de ulike produktene. Siden utvalget ikke har framskrivinger av markedspriser, holder utvalget prisene fast frem til 2100. I Tabell 5.20 presenteres vekst i bruttoprodukt i basisverdi for skogbruket. Bruttoprodukt i basisverdi er brukt som en tilnærming til å prissette den økonomiske konsekvensen av endret produksjonsgrunnlag (NPP justert for skade).

Tabell 5.20 Estimert totalt bruttoprodukt i basisverdi i skogbruket per år (2025-kroner), og prosentvis endring fra referansen.

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

5.6.2.2 Ikke-prissatte virkninger

Flere viktige virkninger for skogbruket har ikke vært mulig å kvantifisere eller prissette. Disse handler i stor grad om biotiske faktorer, blant annet hvordan klimaendringene vil endre tilstedeværelse av sykdommer, sopp og skadedyr (Tabell 5.21).

Tabell 5.21 Ikke-prissatte virkninger for skogbruket

Note: ↑ positiv virkning, ↓ negativ virkning, ~ tvetydig virkning

Verdensmarkedspriser

Klimaendringer i utlandet kan påvirke verdensmarkedspriser på tømmer og treprodukter gjennom endringer i skogressurser og produksjon internasjonalt. Redusert produksjon eller økte klimaskader i andre deler av Europa og verden kan bidra til høyere priser på trevirke. Dette kan isolert sett gi økte inntektsmuligheter for norsk skogbruk, dersom produksjonen i Norge opprettholdes eller øker. Størrelsen på denne virkningen er usikker og avhenger både av den globale utviklingen i skogressurser og av norsk skogbruks evne til tilpasning.

Sykdommer, insekter og parasitter

Klimaendringene vil gi økte skader i skogen fra sykdom, sopp og insekter (Vitenskapskomiteen for mat og miljø, 2022). Endringer i klima, som økt temperatur, mer nedbør og hyppigere ekstremvær, kan føre til større belastning på trærne (NIBIO, 2016). VKM (2022) peker på at økende grad av stress og suboptimale forhold for trærne kan gjøre dem dårligere i stand til å stå imot sykdom og parasitter. For eksempel kan større temperatursvingninger og hyppige frost- og tineperioder svekke trærne. Tørkestress blir også vanligere, noe som både kan skade trær direkte og øke angrep fra insekter og sopp (NIBIO, 2016).

VKM (2022) skriver at eruptive insekter, som kan gi omfattende bestandsutbrudd, er særlig godt studert i sammenheng med klimaendringer. Økt temperatur, hyppigere tørkeperioder og mer stormfelling forventes å bidra til økt hyppighet og intensitet av for eksempel barkbilleutbrudd. Det er også indikasjoner på at utbrudd av andre insektarter, inkludert lauvetere og furuskadegjørere, vil øke i omfang og utbredelse som følge av mildere klima og økt overlevelse gjennom vinteren. Utvalget vurderer at disse virkningene er negative for skogbruket, men har ikke grunnlag for å anslå størrelsesorden. Konsekvensene for skogbrukssektoren vil også avhenge av deres tilpasning, for eksempel hvis de har mulighet til å bruke nye treslag som ikke er like utsatt for sykdommer, insekter og parasitter.

Sopp

Sopp er en viktig gruppe skadegjørere fordi de sprer seg lett med sporer over lange avstander og raskt kan etablere seg i nye områder dersom klimaet blir gunstig (NIBIO, 2016). Det forventes en økning i soppsykdommer på trær som følge av lengre vekstsesonger, høyere temperaturer og økt hyppighet av ekstremvær. Slike forhold fremmer både sporespredning og infeksjon, samt spredning via rotkontakt. Eksempler på soppsykdommer som forventes å øke er fururotkjuke og granrotkjuke. Økte jordtemperaturer kan dessuten gi bedre vekstbetingelser for enkelte sopprelaterte sykdommer, særlig i løvskog. Utvalget vurderer at dette vil ha negative konsekvenser for skogbruket, men har ikke grunnlag for å si noe om størrelsesorden av virkningen.

5.6.2.3 Regionalt perspektiv

Det er stor variasjon i hvor mye skogbruk det er i ulike regioner i Norge. Figur 5.6 viser volum avvirkning av industrivirke49 for salg i 2024, fordelt per fylke. Det går tydelig frem at Innlandet har desidert størst avvirkning, og at virkninger for skogbruket trolig har en tydelig geografisk fordeling.

Figur 5.6 Avvirkning av industrivirke for salg i 2024 fordelt per fylke, 1 000 m³

Kilde: SSB (2026c).

5.6.3 Skogbrukssektoren i makroanalysen

Klimaendringenes effekt på skogbrukssektoren i makroanalysen er basert på endringer i biologisk vekst (NPP) justert for økt risiko for skader fra skogbrann, vind og barkbiller. Dette blir representert som endret produktivitet i sektoren i SNOW (økning i total faktorproduktivitet). For skogbruket medfører dette økt produksjon og sysselsetting i alle scenarioer, med unntak av lavt klimascenario mot slutten av århundret.

Skogbruket er, i likhet med jordbruket, en subsidiert næring. Når klimapåvirkningen gir økt sysselsetting og produksjon, gir det økte samfunnsøkonomiske kostnader fordi ressurser omfordeles til næringer som allerede er subsidiert (samspillseffekt). Den makroøkonomiske analysen viser at klimaendringenes effekter på skogbruket gir økt samlet nytteverdi, men at samspillseffektene delvis oppveier de positive direkte effektene.

5.6.4 Samlet vurdering

Ressursgrunnlaget i skogbruket blir direkte påvirket av klimaendringene. I den makroøkonomiske analysen og for den prissatte virkningen er produksjonsøkningen justert for noen konkrete skader. Det er likevel flere negative effekter som ikke kommer med, blant annet alle skadelige sykdommer, parasitter, insekter (utover barkbiller) og sopp. Utvalget er derfor opptatt av at disse resultatene må ses i sammenheng med vurderingene av ikke-prissatte virkinger. Veksten i skogbruksnæringen vil trolig bli dempet av de negative virkningene. Det er også usikkerhet rundt de positive virkningene. Samlet viser utvalgets analyser at skogsbruket i Norge trolig vil bli positivt påvirket av klimaendringene, særlig på mellomlang sikt, men at det mangler kunnskap om blant annet størrelsen på en rekke sentrale virkninger.

5.7 Fiskeri

Klimaendringenes konsekvenser for fiskeri er vurdert med utgangspunkt i flere samfunnsøkonomiske metoder. Resultatene sammenfattes i dette kapitlet. Fiskeri inngår i den makroøkonomiske analysen (Bye mfl., 2026), og utvalget har gjort egne, partielle analyser dokumentert i vedlegg 3. I tillegg har utvalget fått innspill fra Norges Fiskarlag og Sjømat Norge.

5.7.1 Fiskeri – i dag og frem mot 2100

Fiskerisektoren omfatter kommersiell fangst, foredling og salg av villfisk. I 2024 var samlet verdiskaping i sektoren om lag 23 milliarder kroner, tilsvarende rundt 0,7 prosent av Fastlands-BNP (Nyrud mfl., 2025). Eksportverdien av sjømat fra fiskeri var samme år om lag 45 milliarder kroner (Norges sjømatråd, 2025).

I 2024 var i underkant av 11 000 personer registrert som fiskere på hel- eller deltid, mens om lag 8 500 personer var sysselsatt i foredlingsindustrien og 500 personer i salgsselskapene (Nyrud mfl., 2025). Fangstvolumet fra norske fartøy har i perioden 2000–2024 ligget relativt stabilt rundt 2,5 millioner tonn årlig, mens fangstverdien har økt betydelig over tid (Fiskeridirektoratet, 2025). Pelagiske arter og torskefisk utgjør størstedelen av fangstverdien.

Fiskeriene forvaltes ut fra en målsetning om økologisk bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom utnytting av de marine ressursene. Flere sentrale bestander forvaltes i samarbeid med andre land gjennom internasjonale kvoteforhandlinger.

Den økonomiske verdien av fiskeriene avhenger blant annet av fangstvolum, priser og fangstkostnader. Fiskerisektoren eksporterer fisk til et internasjonalt marked og prisen på fisk bestemmes av etterspørsel og tilbud på verdensmarkedet. Klimaendringer, markedsutvikling og teknologiske endringer gjør det usikkert hvordan sektoren vil utvikle seg frem mot midten og slutten av århundret.

5.7.2 Klimaendringenes påvirkning på fiskerisektoren

Klimaendringer kan påvirke fiskerisektoren gjennom endringer i marine økosystemer og fiskebestander. Utvalget har vurdert både prissatte og ikke-prissatte virkninger for fiskeriene, foredlingsindustrien og salgsleddet. De prissatte analysene omfatter endringer i fangstvolum og fangstverdi for sentrale fiskebestander, samt virkninger på verdiskapingen i foredling og salg. I tillegg vurderes flere ikke-prissatte virkninger, blant annet forflytting av fiskebestander og fiskefelt, etablering av nye arter, endringer i markedspriser på fisk og mer krevende driftsforhold som følge av økt ekstremvær. Tabell 5.22 gir en oversikt over virkningene av klimaendringer på fiskerisektoren som utvalget har vurdert.

Tabell 5.22 Oversikt over vurderte virkninger av klimaendringer for fiskerisektoren

Note: *Ringvirkninger som følge av endring i produktivitet fanges opp i den makroøkonomiske analysen.

5.7.2.1 Prissatte virkninger

Fangst

Klimaendringer kan påvirke produktiviteten i marine fiskebestander og dermed mulighetene for høsting og verdiskaping i fiskeriene. Et varmere klima kan blant annet påvirke fiskebestandene gjennom endringer i havtemperatur, saltholdighet, oksygeninnhold, havforsuring, vindforhold og primær- og sekundærproduksjon i havet.

De langsiktige virkningene av klimaendringer på de marine fiskebestandene er usikker. Basert på tilgjengelig litteratur og forutsetninger dokumentert i vedlegg 3, gjør utvalget grove anslag på endring i høstingsvolumer og fangstverdi fra fiskeriene ved midten og slutten av århundret, under ulike klimascenarioer. Anslagene inkluderer 20 bestander som i perioden 2010–2024 utgjorde i underkant av 80 prosent av høstingsvolumene fra norske fartøy. Målt i kroner utgjorde fangst av disse bestandene også i underkant av 80 prosent av samlet fangstverdi fra norske fartøy i 2024. Anslagene er oppsummert i Tabell 5.23.

Tabell 5.23 Anslag på endring i fangstvolum (prosent) og fangstverdi (kroner og prosent) fra fiskeriene per år, under ulike klimascenarioer ved midten og slutten av århundret (2025-kroner)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Verdiskaping i fiskeforedlingsindustrien og salgsleddet

Endringer i fiskefangst vil påvirke tilgangen på råstoff og dermed verdiskapingen i fiskeforedlingsindustrien og salgsleddet. Reduserte fangstvolumer vil isolert sett trekke verdiskapingen ned, mens økte fangstvolumer vil trekke den opp. For å anslå størrelsen på disse virkningene har utvalget kombinert beregnet endring i fangstvolum ved midten og slutten av århundret med verdiskapingstall for foredlings- og salgsleddet i 2024. Tabell 5.24 oppsummerer utvalgets anslag på virkinger i foredling- og salgsleddet ved midten og slutten av århundret for ulike klimascenarioer.

Tabell 5.24 Anslag på endret verdiskaping i foredlingsindustri og salgsledd per år under ulike klimascenarioer ved midten og slutten av århundret (2025-kroner)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

5.7.2.2 Ikke-prissatte virkninger

Utvalget har identifisert og vurdert fire ikke-prissatte virkninger i fiskerisektoren (Tabell 5.25). En av de ikke-prissatte virkingene ventes å påvirke fiskeriene negativt, en forventes å slå positivt ut og to virkninger har tvetydig effekt på sektoren. Selv om utvalget ikke har funnet grunnlag for å tallfeste disse virkingene, kan de være av vesentlig betydning for sektoren.

Tabell 5.25 Ikke-prissatte virkninger i fiskerisektoren

Note: ↑ positiv virkning, ↓ negativ virkning, ~ tvetydig virkning

Forflytting av fiskebestander og fiskefelt

Klimaendringer kan føre til at fiskebestander flytter seg til nye områder som følge av endrede miljøforhold i havet (Sjømat Norge, 2025; Norges Fiskarlag, 2025). Dersom bestandene blir mindre tilgjengelige eller mer uforutsigbare, kan fiskeflåten få økte kostnader gjennom lengre seilingsdistanser, som krever høyere drivstofforbruk og mer tidsbruk. Dette kan redusere lønnsomheten i fiskeriene.

Forflytting av bestander kan også skape utfordringer for arealforvaltning og kvoteregulering, særlig for bestander som krysser landegrenser og som forvaltes gjennom internasjonale avtaler (Norges Fiskarlag, 2025). Endringer i fordelingen av slike bestander mellom land kan påvirke norske fiskeres tilgang til kvoter og dermed inntektsgrunnlaget i næringen. Den samlede virkningen er usikker, og utvalget har ikke grunnlag for å tallfeste effekten.

Etablering av nye arter

Klimaendringer kan føre til at arter som i dag har leveområder lenger sør migrerer nordover og etablerer seg i norske hav- og kystområder. Dette kan gi nye fangstmuligheter, men også påvirke eksisterende bestander og fiskerier negativt dersom nye arter fortrenger arter som høstes i dag (Norges Fiskarlag, 2025). Den samlede samfunnsøkonomiske virkningen er tvetydig og er ikke tallfestet av utvalget.

Verdensmarkedspriser på fisk

Klimaendringer kan redusere det globale fangstpotensialet i marine fiskerier og bidra til økt knapphet på fisk internasjonalt. FAO (2018) anslår at det maksimale fangstpotensialet i de globale marine fiskeriene kan reduseres med mellom 2,8 og 5,3 prosent i 2050 og 2090, relativt til potensialet i 2000, i et lavt klimascenario (RCP2.6). I høyt klimascenario (RCP8.5) kan det maksimale fangstpotensialet reduseres med mellom 7 og 12,1 prosent i 2050 og mellom 16,2 og 25,2 prosent i 2090, relativt til år 2000.

Utsikter til økt knapphet på fisk som følge av klimaendringer vil med stor sannsynlighet drive verdensmarkedsprisene på fisk opp utover i århundret. Høyere priser vil isolert sett være positivt for fiskerinæringen gjennom økte inntekter, men negativt for konsumenter. Siden store deler av norsk fisk eksporteres, legger utvalget til grunn at nettoeffekten for norsk økonomi trolig vil være positiv.50 Virkningen er ikke tallfestet.

Ekstremvær

Fiskerinæringen er særlig eksponert for vær og vind. Mer ekstremvær kan redusere antall mulige fiskedager og øke risikoen for skader på fartøy, kai- og mottaksanlegg. Økt hyppighet av ekstremvær kan også gi økt risiko for personskader og tap av liv blant de som jobber i fiskerinæringen. Utvalget har ikke grunnlag for å tallfeste de samfunnsøkonomiske virkningene av mer ekstremvær for fiskerisektoren.

5.7.3 Fiskeri i makroanalysen

Klimaendringenes effekt på fiskerisektoren er i makroanalysen lagt inn som prosentvise endringer i fangstvolum, se Tabell 5.23. Anslaget bygger på Ma mfl. (2024), som undersøker effekten av temperaturendring på bestandsproduktiviteten i tre klimascenarioer. I SSBs makromodell er fiskeri og havbruk representert som én sektor. Forventet prosentvis endring i fiskeri og havbruk vektes etter andelen av eksportverdien i sektoren i 2024: 26 prosent for fiskeri og 74 prosent for havbruk. Resultatene for fiskeri- og havbrukssektoren omtales samlet i kapittel 5.8.3.

5.7.4 Samlet vurdering

Utvalgets analyser viser at fiskerisektoren vil bli vesentlig berørt av klimaendringer. Både i partiell og makroøkonomisk analyse gir de fleste klimascenarioene en nedgang i fiskebestandene og reduserte fangster. Reduserte fangster gir lavere inntekter for fiskerne og redusert verdiskaping i foredlings- og salgsleddet av verdikjeden.

Den partielle analysen inkluderer flere ikke-prissatte virkninger som ikke er hensyntatt i makroanalysen. De ikke-prissatte virkningene går i ulik retning. På den ene siden vil mer ekstremvær påvirke driftsforholdene i næringen negativt. På den andre siden kan klimaendringene føre til økte verdensmarkedspriser på fisk. Økte priser på fisk medfører at fangstene ved midten og slutten av århundret blir mer verdt, og vil derfor ha positiv effekt på inntektene til fiskerne. Den partielle analysen viser at fiskerisektoren også vil kunne bli påvirket av at fiskebestander flytter seg, eller at nye arter etablerer seg i norske farvann. Disse effektene kan slå både positivt og negativt ut for fiskeriene, og er derfor tvetydige.

Hverken den partielle analysen eller makroanalysen gir grunnlag for å anslå de samlede samfunnsøkonomiske virkningene for fiskerisektoren av klimaendringer.

5.8 Havbruk

Klimaendringenes konsekvenser for havbruksnæringen er vurdert med utgangspunkt i flere samfunnsøkonomiske metoder. Resultatene sammenfattes i dette kapitlet. Havbruk inngår i den makroøkonomiske analysen (Bye mfl., 2026), og utvalget har gjort egne, partielle analyser dokumentert i vedlegg 3. I tillegg har utvalget fått innspill fra Sjømat Norge.

5.8.1 Havbruk – i dag og frem mot 2100

Havbrukssektoren omfatter oppdrett, slakting, foredling og salg av oppdrettet fisk herunder laks, regnbueørret, ørret og torsk. I 2024 var verdiskapingen fra kjerneaktivitetene på området om lag 47 milliarder kroner, fordelt på 34 milliarder kroner i havbruk, 9 milliarder kroner i slakting og foredling og 4 milliarder kroner i salgsleddet. Dette tilsvarte om lag 1,3 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Kjerneaktivitetene sysselsatte samme år om lag 22 500 personer (Nyrud mfl., 2025).

Produksjon av atlantisk laks dominerer havbruksnæringen både målt i volum og slakteverdi. Utvalget avgrenser derfor den videre analysen til laks. Oppdrett av laks foregår langs hele norskekysten, hovedsakelig i åpne merder i sjøen nært kysten. Tilgang på kystområder med egnede miljøforhold er derfor en viktig innsatsfaktor i produksjonen av laks (Havforskningsinstituttet, 2024). Om lag 44 prosent av produksjonen av laks finner i dag sted i de tre nordligste fylkene.51

Havbruksnæringen har over tid hatt utfordringer knyttet til dyrevelferd, biosikkerhet og miljøpåvirkning. Høy fiskedødelighet skyldes blant annet sykdom, alge- og manetangrep, samt stress og skader ved avlusning. Den viktigste miljøutfordringen er utslipp av lakselus, som påvirker villaks negativt og reguleres gjennom trafikklyssystemet. Næringen medfører også risiko for rømming, genetisk påvirkning av villaks og utslipp av kjemikalier (Grefsrud mfl., 2025).

Regjeringen ønsker, innenfor bærekraftige rammer, å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping fra akvakulturnæringen fremover (Meld. St. 24 (2024–2025)). Sjøarealer egnet til havbruk er en knapp ressurs, med konkurrerende anvendelser. Fremtidig tilgang på egnet areal, samt utviklingen i dyrevelferds- og miljøproblematikken vil derfor ha betydning for hvordan sektoren vil se ut ved midten og slutten av århundret.

Oppdrettsnæringen eksporterer det meste av laksen til verdensmarkedet. Utfordringer med å løse problemer med lakselus og sykdom, kombinert med utsikter til fortsatt vekst i etterspørselen fremover, taler for at verdensmarkedsprisen på oppdrettslaks trolig vil øke utover århundret.

5.8.2 Klimaendringenes påvirkning på havbrukssektoren

Utvalgets gjennomgang av sektoren er i hovedsak avgrenset til virkninger som oppstår i fasen fra laksen settes ut i sjøen og til den er klar for slakting (vekstfasen). Virkninger som oppstår i vekstfasen og som forplanter seg til foredlings- og salgsleddet i verdikjeden, er også inkludert.

Oversikt over virkningene av klimaendringer på havbruk som utvalget har vurdert framgår av Tabell 5.26.

Tabell 5.26 Oversikt over vurderte virkninger av klimaendringer for havbruk

Note: *Ringvirkninger som følge av endring i produktivitet fanges opp i den makroøkonomiske analysen.

5.8.2.1 Prissatte virkninger

Produksjonsvolum

Klimaendringene vil føre til økt gjennomsnittstemperatur i sjøen og hyppigere forekomst av marine hetebølger. Økte temperaturer i sjøen har sammensatte virkinger for produksjon av oppdrettslaks.

Høyere temperaturer i sjøen påvirker fiskens vekst og dermed produktiviteten i næringen. Ifølge Nofima (2019) ligger optimal sjøtemperatur for produksjon av laks mellom 8 og 14 grader. Når sjøtemperaturen overstiger 16 grader, blir fisken stresset og spiser mindre. Redusert appetitt fører til at fisken vokser saktere. Fordi sjøtemperaturen er ulik langs norskekysten, vil endringer i temperatur slå ulikt ut på produktiviteten avhengig av hvor oppdrettsvirksomheten er lokalisert. Mens høyere temperaturer i sjøen ventes å gi redusert produktivitet i sør, vil produktiviteten i de nordlige kystområdene trolig øke fordi temperaturen her kan bli gunstigere for laksen.

Smittepress fra lakselus

Høyere temperaturer i sjøen vil også gi en økning i smittepresset fra lakselus. Sandvik mfl. (2021) anslår at en temperaturøkning på to grader (fra 9 til 11 grader) i sjøen vil kunne gi en dobling i smittepresset fra lakselus. Økt smittepress fra lakselus vil påvirke både oppdrettsfisk og vill laks negativt (Gonzalez mfl., 2025). For å ivareta hensynet til miljømessig bærekraft har myndighetene innført et trafikklyssystem som regulerer volumene i havbruksproduksjonen basert på fastsatte grenser for lakselusindusert dødelighet hos vill laks. Trafikklyssystemet deler kysten inn i 13 områder. Basert på hvor stor dødelighet lakselus påfører utvandrende villaks, avgjør myndighetene om et område får grønt, gult eller rødt lys. Fargen bestemmer om området kan øke maksimal tillatt biomasse (grønt lys), beholde dagens nivå (gult lys) eller må redusere biomassen (rødt lys). Innenfor rammene av trafikklyssystemet kan derfor økte forekomster av lakselus legge begrensninger på videre vekst i havbruksproduksjonen.

Basert på litteratur og forutsetninger, gjort nærmere rede for i vedlegg 3, kommer utvalget frem til grove anslag på hvordan endringer i produktivitet og smittepress fra lakselus samlet sett vil kunne påvirke produksjonsvolumet av oppdrettslaks ved midten og slutten av århundret, under ulike scenarioer. For å anslå den økonomiske betydningen av disse virkningene, kombineres anslagene på endring i produksjonsvolum med 2024-prisen på oppdrettslaks. Resultatene fra disse beregningene er gjengitt i Tabell 5.27 under.

Tabell 5.27 Anslag på årlig endring i inntekter ved midten og slutten av århundret, som følge av at økt sjøtemperatur påvirker produktivitet og gir økt smittepress fra lakselus (2025-kroner)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Verdensmarkedspris på laks

Utover århundret kan klimaendringene påvirke både etterspørsel og tilbud etter oppdrettsfisk. Fremtidig pris på oppdrettsfisk er usikker. Dersom klimaendringene vil påvirke landbruksproduksjon og konvensjonelle fiskerier i verden negativt, kan etterspørselen etter sjømat øke. Videre kan klimaendringene bidra til å forsterke eksisterende biologiske problemer, eller introdusere nye problemer i produksjonen av oppdrettsfisk globalt. Dette kan begrense muligheter for å utvide produksjonskapasiteten globalt. Klimaendringer trekker dermed i retning av økte verdensmarkedspriser på sjømat. Basert på prisframskrivinger i Pinnegar mfl. (2021) illustrerer utvalget betydningen av at klimaendringer kan gi økt verdensmarkedspris på sjømat. Mens økt pris på laks vil gi en gevinst for produsentene, vil forbrukerne påføres et tap. Siden det meste av laksen eksporteres til utlandet, vil den samlede negative effekten av forbrukernes tap være begrenset for det norske samfunnet. Tabell 5.28 oppsummerer anslag på effekt for produsenter av økt pris på laks, under ulike klimascenarioer.

Tabell 5.28 Anslag på årlig endring i inntekt, som følge av mulig økt verdensmarkedspris på laks for ulike klimascenarioer ved midten og slutten av århundret (2025-kroner)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Verdiskaping i foredlings- og salgsleddet

Endring i produksjonsvolum av oppdrettslaks (i gjennomgangen over) vil påvirke tilgang til råstoff og dermed kunne ha betydning for verdiskapingen i foredlings- og salgsleddet. I 2024 kom om lag 62 prosent av verdiskapingen fra havbrukssektoren direkte fra havbruk- og oppdrett. De resterende 38 prosent kom fra andre deler av verdikjeden, som slakting, foredling og salgsleddet. Med utgangspunkt i tall for verdiskaping i 2024 og at endring i verdiskaping er proporsjonal til endring i produksjonsvolumet i havbruksleddet, kommer utvalget frem til grove anslag på endret verdiskaping i fordelings- og salgsleddet ved midten og slutten av århundret, under ulike klimascenarioer (Tabell 5.29).

Tabell 5.29 Anslag på årlig endring i verdiskaping i foredlings- og salgsleddet for ulike klimascenarioer ved midten og slutten av århundret (2025-kroner)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

5.8.2.2 Ikke-prissatte virkninger

Utvalget har identifisert og vurdert fire ikke-prissatte virkninger i havbrukssektoren (Tabell 5.30). Tre av de ikke-prissatte virkingene ventes å påvirke havbruksnæringen negativt, mens en virkning forventes å slå positivt ut. Selv om utvalget ikke har funnet grunnlag for å tallfeste disse virkingene, kan de være av vesentlig betydning for sektoren.

Tabell 5.30 Ikke-prissatte virkninger i havbrukssektoren

Note: ↑ positiv virkning, ↓ negativ virkning, ~ tvetydig virkning

Sykdom og død hos fisken

Høyere temperaturer i sjøen gjør oppdrettsfisken mer eksponert for sykdom og parasitter. Varme og næringsrike vannmasser legger også til rette for introduksjon av nye arter som kan påføre laksen skade. Et eksempel på dette er perlesnormaneten, som i 2023 og 2024 forårsaket massedød av laks i flere anlegg langs kysten (Sjømat Norge, 2025).

Med klimaendringene kan vi også forvente at marine hetebølger vil øke i styrke og varighet (Havforskningsinstituttet, 2021). Perioder med vedvarende sjøtemperatur over 20 grader og lavt oksygeninnhold i vannsøylen gir økt risiko for fysiologisk svikt og massedød av oppdrettsfisk. I 2019 førte noen ukers marin hetebølge utenfor kysten av Canada til 2,6 millioner døde laks ved et av oppdrettsanleggene der (Wiik Gjerdrum, 2020).

Klimaendringene forventes å gi en økning i sykdom og dødelighet hos fisken. Dette har negative virkninger for næring og samfunn.

Produksjon av nye, sørlige arter

Med endinger i temperatur og andre miljømessige betingelser i sjøen kan klimaendringene gi grunnlag for produksjon av andre, sørlige oppdrettsarter. Falconer mfl. (2022) diskuterer kort muligheter for å diversifisere produksjonen gjennom oppdrett av flere eller nye arter, og påpeker at dette kan være utfordrende for et land som Norge hvor produksjon og tilhørende infrastruktur er veldig dominert av en art (laks). Videre peker Falconer mfl. (2022) på at utvelgelse av eventuelle nye arter det skal satses på, bør skje etter en grundig vurdering av artenes miljømessige preferanser og behov og hvordan disse kan påvirkes av fremtidige endringer i klimaet. Markedsmessige betingelser og hvordan produksjon av nye arter påvirker miljø og andre samfunnsmål er også avgjørende for om oppdrett av nye arter er lønnsomt for samfunnet.

Utvalget har ikke funnet holdepunkter for å vurdere hvor realistiske eller lønnsomme slike produksjonsmuligheter vil være for Norge. Utvalget legger likevel til grunn at mulighetene for produksjon av nye arter kan ha en positiv virkning for samfunnet.

Ekstremvær

Ekstreme værhendelser med sterk vind, røff sjø og sterk strøm kan forårsake strukturell skade på oppdrettsmerdene (havari) og at oppdrettsfisk rømmer. Rømming vil medføre direkte økonomisk tap for oppdretterne som følge av at fisk går tapt. I tillegg til de direkte økonomiske tapene for næringen kommer de miljømessige samfunnskostnadene som følger av at rømt oppdrettsfisk påvirker bestandene av vill laks negativt.

Ifølge Dyrrdal mfl. (2025) er det observert små endringer i vindklimaet i Norge i perioden 1991–2020. Fremover forventes en svak reduksjon i middelvind og kraftig vind, og noe økning i de mest ekstreme vindene. I følge Dyrrdal mfl. (2025) er de forventede endringene likevel små relativt til naturlige variasjoner.

Med forventing om noe økning i de mest ekstreme vindene vil utfordringer med havari på anlegg og rømt fisk kunne øke som følge av klimaendringer. Utvalget legger derfor til grunn at mer ekstremvær vil ha en negativ virkning for næring og samfunn.

Tilgang og verdensmarkedspriser på fôr

Om lag 90 prosent av fôret som brukes i oppdrett av norsk laks, importeres fra utlandet (Krogness, 2025). Fôret er i stor grad basert på vegetabilske ingredienser (70 prosent) og fiskemel og fiskeolje (30 prosent). Klimaendringer i utlandet forventes å påvirke produktivitet i landbruk og fiskerier negativt. Dette kan gi økt knapphet og høyere priser på de råvarene som benyttes i fôret.

Fiskefôr er den største kostnadskomponenten i oppdrett av laks. Estimert realisert fôrkostnad i 2025 var om lag 25 kroner per kg laks (Berge, 2025). For et produksjonsvolum som i 2024 (1,55 millioner tonn) vil en økning i pris på 10 prosent (fra 25 til 27,5 kroner per kg), representere en kostnadsøkning på 3,9 milliarder kroner. Regneeksempelet illustrerer at endring i pris på fôr kan ha stor betydning for kostnadene i havbruksnæringen.

Utvalget har ikke funnet grunnlag for å anslå hvor mye prisene på fôr vil kunne påvirkes ved midten og slutten av århundret under ulike klimascenarioer, men legger til grunn at økte fôrpriser vil ha en negativ virkning for næring og samfunn.

5.8.3 Havbruk i makroanalysen

I den makroøkonomiske analysen er klimaendringenes påvirkning på havbruk representert ved den prosentvise endringen i årlig produksjon relativt til 2024.

Fiskeri og havbruk er representert ved en samlet sektor i SSBs makromodell. Forventet prosentvis endring i fiskeri og havbruk vektes etter andelen av eksportverdien i sektoren i 2024: 26 prosent for fiskeri og 74 prosent for havbruk. I modelleringen av klimapåvirkning for havbruk er det kun inkludert effekt av endret temperatur på laksens vekst, og ikke effekt av økt smittepress fra lakselus. Dette er lagt inn som endringer i sektorens produktivitet. Siden makroanalysen ser bort fra negative effekter av økt smittepress fra lakselus, vil den trolig gi et for optimistisk bilde av hvordan havbrukssektoren vil påvirkes av klimaendringer. Som et resultat av at ikke alle effekter fra havbruk er inkludert, er nedgangen i produksjonen i havbruket begrenset og fallet i den samlede produksjonen drives i det høye scenarioet primært av reduksjonen i tradisjonelt fiskeri. I alle scenarioer faller produksjon og sysselsetting om lag proporsjonalt. Siden fiskeri og havbruk er en stor eksportnæring må andre konkurranseutsatte næringer ekspandere når eksportinntektene herfra faller, for å opprettholde landets modellerte driftsbalanse. Siden fisk inngår i konsumet av mat og drikke gir en reduksjon i produksjonen også høyere priser på fiskeprodukter for husholdningene, noe som bidrar til å redusere etterspørselen etter matvarer generelt.

5.8.4 Samlet vurdering

Den partielle analysen tar både høyde for at økt sjøtemperatur kan endre produktiviteten i havbruket i ulike områder langs kysten og at smittepresset fra lakselus vil øke. Når vi hensyntar begge disse effektene finner vi at produksjonsvolumene i havbruksnæringen vil påvirkes negativt i de fleste klimascenarioene. Isolert sett gir reduserte produksjonsvolumer som følge av klimaendringer et økonomisk tap for næringen.

I den partielle analysen ser vi også på effekten av mulig økt pris på oppdrettsfisk som følge av klimaendringer. Økte priser på oppdrettsfisk innebærer at hele produksjonsvolumet ved midten og slutten av århundret blir mer verdt. Analysen viser at økte priser på oppdrettsfisk kan ha stor positiv innvirkning på inntektene i sektoren. Under våre forutsetninger dominerer den positive effekten av økt pris over den negative effekten av at produksjonsvolumene reduseres.

En rekke virkninger i sektoren er ikke tallfestet eller prissatt. Disse virkningene er beskrevet kvalitativt i den partielle analysen, og trekker i hovedsak i negativ retning. Hverken den partielle analysen eller makroanalysen gir grunnlag for å anslå de samlede samfunnsøkonomiske virkningene for havbrukssektoren av klimaendringer. Likevel gir gjennomgangen av virkningene i de to analysene et godt grunnlag for å identifisere aktuelle innsatsområder for klimatilpasning i sektoren. I videre arbeid med å tilpasse sektoren til klimaendringer er det hensiktsmessig å vurdere tiltak og reguleringer som legger til rette for at de positive virkningene kan maksimeres og de negative virkningene minimeres.

5.9 Kraft

Klimaendringenes konsekvenser for kraftsektoren er vurdert med utgangspunkt i flere samfunnsøkonomiske metoder, som sammenfattes i dette kapitlet. Kraftsektoren inngår i den makroøkonomiske analysen (Bye mfl., 2026), og utvalget har gjort egne, partielle analyser. I tillegg har utvalget fått innspill og data fra NVE og Fornybar Norge. Utvalgets egne beregninger er dokumentert i vedlegg 3.

5.9.1 Kraftsektoren – i dag og frem mot 2100

Kraftsektoren omfatter produksjon, lagring og overføring av elektrisk kraft med tilhørende markeder og reguleringer. Kraft er en viktig innsatsfaktor i produksjon av varer og tjenester, og kraftsystemet er direkte og indirekte knyttet til en rekke andre næringer som leverandører til industri og tjenesteytende næringer. Analysen inkluderer også etterspørselen etter kraft, fordi kraftforbruket kan påvirkes av klimaendringer og endringene i forbruk inngår i markedsutfallene i kraftsystemet.

I et gjennomsnittlig år produserer Norge 157 TWh elektrisk kraft, og av dette utgjør vannkraft og vindkraft henholdsvis om lag 88 prosent og 10 prosent (NVE, 2026a). Fornybare energikilder gjør det norske kraftsystemet væravhengig.

Kraftnettet er en forutsetning for at kraft kan brukes andre steder enn der det produseres, og det er bygd ut over hele landet for å dekke etterspørselen etter kraft. Norge er tett knyttet til de europeiske kraftmarkedene gjennom mellomlandsforbindelser. Statnett forventer en omfattende og rask utvikling av det norske kraftsystemet fremover (Statnett, 2023; 2025).

Ifølge NVEs framskrivinger vil netto kraftforbruk i Norge øke. Grønn omstilling av transport og industri gjennom elektrifisering, utfasing av fossile innsatsfaktorer, satsing på kraftkrevende virksomhet (som blant annet datasentre) og produksjon av grønt hydrogen er de største årsakene til de framskrevne økningene i kraftforbruket (NVE, 2025b). NVE forutsetter at økt etterspørsel etter kraft fremover gjør det nødvendig å bygge ut produksjonskapasiteten frem mot 2050, hvor vindkraft på land og til havs står for den største andelen, mens solkraft og vannkraft står for en mindre del av økningen. Vannkraft er fortsatt den dominerende teknologien. Det antas at vannkraften videreutvikles med økt effektinstallasjon og pumpekraft, men dette gir svært lite økt produksjon.

Det er stor usikkerhet i fremtidig utvikling i kraftsystemet. Utviklingen av kraftproduksjon vil blant annet avhenge av utviklingen i etterspørselen, teknologiutvikling og utvikling i andre land, men også holdninger til utbygging sett opp mot naturinngrep og arealforvaltning.

5.9.2 Klimaendringenes påvirkning på kraftsektoren

Klimaframskrivinger peker på flere relevante klimaendringer som kan få konsekvenser for kraftsektoren. Klimaendringene kan på ulike måter føre til både økte og reduserte produksjonsmuligheter, økt belastning på nettinfrastruktur, og endringer i etterspørsel etter kraft til oppvarming eller nedkjøling, se Tabell 5.31.

For vindkraft har vi ikke funnet grunnlag for å vurdere endringer i kraftproduksjon eller verdi. Det er betydelig usikkerhet i anslag på klimaendringenes effekt på vind (Dyrrdal mfl., 2025) og hvordan det vil påvirke vindkraftproduksjonen. Eventuelle endringer i vindkraftproduksjon på grunn av klimaendringer vurderes samtidig som små i norsk sammenheng, siden vindkraft i dag utgjør en relativt liten andel av kraftproduksjonen sammenlignet med vannkraft. Vi forusetter at ved ny vindkraftutbygging innarbeides klimaendringenes virkninger i ressurs- og kostnadsberegningene.

Tabell 5.31 Oversikt over vurderte virkninger av klimaendringer for kraftsektoren

5.9.2.1 Prissatte virkninger

Kraftproduksjon

Økt nedbør fører til at samlet tilsig til vannkraftverk i Norge forventes å øke noe mot midten og slutten av århundret. Samtidig forventes økte temperaturer å endre sesongprofilen til tilsiget fordi mer nedbør faller som regn i stedet for snø og det blir tidligere snøsmelting (NVE, 2015a; NVE, 2019).

Utvalgets beregninger viser at gjennomsnittlig årlig vannkraftproduksjon øker som følge av klimaendringer med 1 til 1,8 prosent mot midten av århundret og 0,9 til 2,8 prosent mot slutten av århundret, avhengig av hvilket klimascenario som legges til grunn, se Tabell 5.32. Dette tilsvarer en anslått økt årlig inntekt på 0,8 til 1,5 milliarder kroner i midten av århundret og 0,7 til 2,3 milliarder kroner i slutten av århundret. Den prosentvise endringen vises relativt til en gjennomsnittlige årlige vannkraftproduksjon på 137,6 TWh, som tilsvarer om lag 85 milliarder 2025-kroner52.

Tabell 5.32 Anslått årlig verdi av volumendring i vannkraftproduksjon relativt til referanseperioden 1991–2020 (2025-kroner)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Note: Referanseverdien er beregnet basert på dagens produksjonsvolum og samme forutsetninger om pris som for de fremtidige anslagene. Se vedlegg 3 for detaljer.

En hydrologisk studie av endringer i vannkraft produksjon som følge av klimaendringer finner at årlig produksjon øker med 5,4 TWh (4,2 prosent) mot midten av århundret og 7,6 TWh (5,9 prosent) mot slutten av århundret, relativt til perioden 1989–2019 (NVE, 2019). Studien legger klimascenarioet RCP8.5 til grunn. Økningen i NVEs studie er vesentlig høyere enn utvalgets beregninger i SSP3-7.0, og gir høyere verdi. Se vedlegg 3 for nærmere omtale av beregningene.

Resultatene i Tabell 5.32 må sees i sammenheng med naturlige variasjoner i årlig tilsig og kraftproduksjon. Historisk har tilsiget variert betydelige mellom år. En oversikt for Norge i perioden 1958–2016 viser en forskjell på 76 TWh mellom året med størst og minst tilsig (NOU 2023: 3). Den beregnede klimapåvirkningen på 1–3 prosent er derfor liten, sammenlignet med den naturlig årlige variasjonen i dagens klima. Virkningen av klimaendringer gir en gradvis forskyvning av gjennomsnittlig produksjonsnivå, ikke en betydelig endring i produksjon år-for-år. Klimaendringene kan også gi vannkraftprodusentene større mulighet til å produsere kraft når kraftprisen er høy og dermed øke inntektene.

Strømbrudd

Driftsforstyrrelser og feil i kraftnettet kan føre til uforutsette strømbrudd som kan gi betydelige samfunnsøkonomiske tap, både for virksomheter og husholdninger. Flere klima- og værforandringer kan påvirke den fysiske belastingen på kraftnettet. Økte temperaturer fører til bedre vekstforhold for skog under kraftledninger, hyppigere lyn fører til ødeleggelse av master, og temperaturer rundt null fører til ising på kraftlinjer. I tillegg vil stormer og kraftige vindkast velte master og trær over kraftledninger.

Utvalget har prissatt endringene i kostnader av strømbrudd med utgangspunkt i historiske data for omfang av ikke-levert energi, og fordeling på årsaker til feil på kraftnettet. I høyt klimascenario beregnes kostnaden ved den klimarelaterte økningen i årlig ikke-levert energi til om lag 146 millioner og 203 millioner kroner i henholdsvis midten og slutten av århundret. Det tilsvarer en økning på henholdsvis rundt 23 og 33 prosent fra anslaget på klimarelaterte avbruddskostnader i dagens klima. For lavt og middels klimascenario er økningene på henholdsvis 5 og 9 prosent mot midten av århundret, og 5 og 14 prosent mot slutten av århundret, se Tabell 5.33.

Tabell 5.33 Anslått økning i årlige avbruddskostnader som følge av klimaendringer relativt til i dag (2025-kroner)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

5.9.2.2 Ikke-prissatte virkninger

Klimaendringene vil få virkninger på kraftsektoren som utvalget ikke har hatt grunnlag for å prissette, se Tabell 5.34.

Tabell 5.34 Ikke-prissatte virkninger for kraftsektoren

Note: ↑ positiv virkning, ↓ negativ virkning, ~ tvetydig virkning. Utvalget har ikke vurdert om endringen i kraftforbruket samlet sett en positiv eller negativ samfunnsøkonomisk virkning.

Skade og vedlikehold

Skade på infrastruktur i kraftsystemet som følge av ekstremvær forventes å øke med klimaendringer. Stormer, ekstremnedbør, flom, ras, skred, ising og hyppigere lynnedslag kan påvirke kostnaden for å opprettholde kraftforsyningen. Det kan for eksempel være kostnader ved reparasjon, utskiftning av komponenter og vedlikehold. Det eksisterer ikke et tilstrekkelig datagrunnlag for å tallfeste endringer i drifts- og vedlikeholdskostnader på et samlet nivå for alle klimapåvirkninger, og vurderes derfor som en ikke-prissatt virkning. Et eksempel på mulig tallfesting finnes i Boks 5.7 om kostnader ved lynnedslag.

For enkelte klimapåvirkninger finnes det informasjon som tyder på at kostnadene øker fremover. Produksjonsanlegg og annen infrastruktur tilknyttet kraftproduksjon kan også bli mer utsatt for skade på grunn av klimaendringer, spesielt med flere og kraftigere flommer. NVE (2021a) identifiserer at 625 dammer er utsatte for økte flommer, tilsvarende 45 prosent av dammer i de høyeste konsekvensklassene (2, 3 og 4). Analysen har ingen kostnadsanslag, og dammers utsatthet for flom varierer betydelig etter damtype, fundament, utforming av flomløp og luker og alder. Samtidig har det norske kraftsystemet høy teknisk standard og norske dammer har et høyt sikkerhetsnivå. Dambrudd forekommer svært sjeldent og det stilles strenge krav til sikkerhet, vedlikehold og oppgraderinger53. Boks 5.8 illustrerer kostnadsomfanget av et spesifikt lite dambrudd.

Kostnadene ved skader og vedlikehold vurderes å kunne bli av en viss størrelse, men ikke en av de dominerende samfunnsøkonomiske konsekvensene for sektoren.

Samlet sett kan klimaendringer gi økte kostnader knyttet til skader og vedlikehold. Eksemplene i boksene over viser både løpende kostnader (som lynnedslag) og enkelthendelser med relativt store negative konsekvenser (som dambrudd). Skadeomfanget er likevel usikkert og vil variere på tvers av hendelser og infrastruktur. Videre er det norske kraftsystemet robust ved at det har høy teknisk standarder og underlagt krav til vedlikehold og sikkerhet. Basert på dette vurderes økningen i kostnader forbundet med skader og vedlikehold å være av en viss størrelse, men ikke som en av de dominerende samfunnsøkonomiske konsekvensene for sektoren.

Kraftforbruk

Klimaendringenes virkninger på kraftetterspørselen ventes å primært påvirkes av høyere temperaturer. Varmere vintere vil redusere behovet for energi til oppvarming, mens varmere somre øker behovet for energi til nedkjøling.

Idsø mfl. (2024) finner at variasjoner i temperatur har stor betydning for variasjoner i kraftforbruk i Norge. De finner en negativ sammenheng mellom temperatur og kraftforbruk, som vil si at kraftforbruket faller når temperaturen stiger. Larsen mfl. (2020) finner også at høyere temperaturer gir redusert oppvarmingsbehov i Europa, samtidig som kjølebehovet øker. For Norge øker kjølebehovet fra et lavt utgangspunkt, mens redusert oppvarmingsbehov i vinterhalvåret trekker i retning av lavere kraftforbruk. Ettersom oppvarming står for en betydelig del av kraftforbruket i Norge, vurderer utvalget at økningen i kjølebehov trolig ikke vil oppveie effekten av redusert oppvarmingsbehov. Utvalget vurderer derfor at klimaendringene isolert sett bidrar til noe lavere kraftforbruk.

Forsyningssikkerhet ved ekstremværhendelser

Forsyningssikkerheten i det norske kraftsystemet er høy. Ifølge RME var leveringspåliteligheten 99,985 prosent i 2024 (RME, 2025a). Samtidig kan enkeltstående ekstremværhendelser gi store utslag hvis strøm ikke leveres til sluttbrukere. RME (2025a) viser for eksempel at ekstremværet Ingunn stod for 82 prosent av all strømmen som ikke ble levert i regional- og transmisjonsnettet i 2024.54 I et fremtidig klima kan mer ekstremvær øke risikoen for slike hendelser, og dermed også de økonomiske konsekvensene knyttet til forsyningssikkerhet og leveringspålitelighet.

De direkte avbruddskostnadene inngår i den prissatte beregningen av strømbrudd i 5.9.2.1. Her vurderes derfor først og fremst mulige tilleggseffekter som ikke fanges opp i den beregningen. Dette gjelder særlig langvarige eller geografisk utbredte strømbrudd, der konsekvensene kan være store selv om sannsynligheten for at de inntreffer er lav. Slike hendelser kan gi kostnader utover den direkte verdien av strømmen, særlig gjennom koblinger til annen virksomhet og kritisk infrastruktur. Klimaendringene kan for eksempel påvirke tjenester knyttet til elektronisk kommunikasjon (ekom). Brudd i kraftforsyningen kan føre til bortfall av ekom-tjenester, som i sin tur kan forsterke konsekvensene av strømbrudd for andre tjenester som avhenger av digital infrastruktur, som for eksempel beredskap, bank- og finanstjenester og helse- og omsorgstjenester.

Disse tilleggseffektene er krevende å tallfeste og inngår derfor ikke i de prissatte anslagene i analysen. De vurderes likevel som en relevant ikke-prissatt virkning, fordi konsekvensene kan være betydelige ved ekstremværhendelser. Disse tilleggseffektenes forventningsverdi vurderes samlet sett som begrenset, dels fordi forsyningssikkerheten i Norge er høy og dels fordi sannsynligheten for svært omfattende hendelser er lav.

5.9.3 Kraftsektoren i makroanalysen

Klimaendringer øker tilsiget til vannmagasinene, noe som i makromodellen representeres som økt produktivitet for vannressursen i kraftsektoren (Bye mfl., 2026).

Produksjon i kraftsektoren øker i alle scenarioer, både i midten og slutten av århundret. Utslagene er størst i høyt klimascenario i 2100. Strømprisen faller, selv om den dempes noe av økt kraftetterspørsel fra bygg- og anleggssektoren og fra kraftintensiv konkurranseutsatt industri. Redusert strømpris bidrar til økt elektrisitetsforbruk i husholdningene. Analysen viser også en generell substitusjon mot kraft som innsatsfaktor i produksjonssektorene.

For kraftsektoren er den direkte nytteeffekten av klimaendringer positiv. Samspillseffektene motvirker det gunstige bidraget, slik at den samlede nytteeffekten av økte vannkraftressurser faller til i underkant av en tredel av den direkte effekten. Dette skyldes at billig kraft flytter ressurser mot aktiviteter og sektorer med subsidier eller skattefordeler, slik som kraftintensive næringer og boligkonsum. Fordi disse skiftene fører til en fordeling av ressurser som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom i modellen, reduseres velferdsgevinsten av økt tilsig.

5.9.4 Samlet vurdering

Analysene viser at klimaendringer øker vannkraftproduksjonen gjennom økt tilsig, og utgjør en samfunnsøkonomisk gevinst på rundt 1 til 3 milliarder faste 2023-kroner, avhengig av klimascenario og tidspunkt. Målt opp mot den totale verdien av kraftproduksjon (samlet for alle teknologier) i dag, som ligger i størrelsesorden 60–90 milliarder kroner årlig (gitt midlere årsproduksjon på 157 TWh og en gjennomsnittspris på om lag 40–60 øre/kWh) (NVE, 2025b; 2026a), er dette en beskjeden gevinst. Dette inkluderer ikke regulerkraft- eller balansekraftmarkeder. Gevinsten er også et betydelig lavere utslag enn det som følger av naturlige variasjoner i årlig tilsig i dagens klima, se kapittel 5.9.2.

Den partielle analysen viser videre at klimaendringenes påvirkning på kraftsektoren også vil medføre økte kostnader for samfunnet i form av strømbrudd, skader på kraftinfrastruktur og til drift og vedlikehold. Ekspertutvalget har bare delvis kunne prissette disse kostnadene.

I den makroøkonomiske analysen reduseres den direkte produksjonsgevinsten av samspillseffekter. Produksjonsøkningen gir et fall i kraftprisene, slik at ressurser flytter til kraftintensive aktiviteter fra andre deler av økonomien, samtidig som kraftforbruket i husholdninger påvirkes. Den samlede samfunnsøkonomiske gevinsten blir dermed betydelig lavere enn produksjonsverdien.

Klimaendringenes påvirkning på kraftforbruket er ikke tallfestet, men ventes å være i beskjeden størrelse sammenlignet med de andre effektene som er omtalt. Det skyldes at oppvarmingsbehovet med mildere vinterklima ventes å falle, mens nedkjølingsbehovet på sommeren ventes å øke.

5.10 Samferdsel og transport

Klimaendringenes konsekvenser for samferdsel og transport er vurdert med utgangspunkt i flere samfunnsøkonomiske metoder. Resultatene sammenfattes i dette kapitlet. Transport og samferdsel inngår i den makroøkonomiske analysen (Bye mfl., 2026), og utvalget har gjort egne, partielle analyser. I tillegg har utvalget fått innspill og data fra blant annet flere fylkeskommuner, Klimaetaten i Oslo kommune og Rådgivende ingeniørers forening. Utvalgets egne beregninger er dokumentert i vedlegg 3.

5.10.1 Samferdsel og transport – i dag og frem mot 2100

Samferdselsområdet omfatter transporttjenester og transportinfrastruktur for person- og godstransport, både innenlands og over landegrensene. I tillegg til sitt direkte bidrag i økonomien, påvirker samferdselsområdet effektiviteten til andre sektorer. Sektoren er sentral for mobilitet, verdikjeder og næringsaktivitet, og har også betydning for samfunnssikkerhet og beredskap. Samferdselsområdet omfatter blant annet veitrafikk, jernbane, luftfart og sjøfart. I 2024 sysselsatte transportsektoren om lag 128 000 personer (SSB, 2026d).

Befolkningsvekst og økonomisk vekst forventes å øke transportetterspørselen fremover (Meld. St. 14 (2023–2024)). Lokalisering av boliger, arbeidsplasser og næringsaktivitet vil også påvirke etterspørselen. Transportøkonomisk institutt (TØI) anslår at personbiltransporten vil ha størst vekst frem mot 2060, mens veksten vil være lavere for fly- og sjøtransport (Madslien & Steinsland, 2022). TØI anslår videre at antall personbilturer vil øke med om lag 15 prosent fra 2020 til 2060.

For perioden etter 2060 legger utvalget til grunn SSBs befolkningsframskrivinger, som viser avtakende vekst mot slutten av århundret. Mellom 2060 og 2100 øker befolkningen med om lag 1 prosent, og denne veksten benyttes til å fremskrive persontransporten i samme periode.

TØI anslår at godstransportarbeidet frem mot 2060 vil øke med 55 prosent på vei, 35 prosent på jernbane og 12 prosent til sjøs (Madslien mfl., 2022). Det foreligger ikke framskrivinger for antall turer for godstransporten. For å fremskrive godstransporten til 2100 bruker utvalget samme forutsetninger som for persontransporten, som er basert på TØIs framskrivinger og befolkningsframskrivninger. Det samme gjelder togtrafikken.

5.10.2 Klimaendringenes påvirkning på samferdsel og transport

Klimaendringer påvirker samferdselsområdet først og fremst gjennom skader på transportinfrastruktur og forstyrrelser i transportnettet. Blant annet flom, stormflo og skred kan skade eller øke risikoen for skade på veier, broer, jernbane, rullebaner og havneanlegg. Dette kan føre til forsinkelser for person- og godstransport, samt økte kostnader til opprydding, reparasjon og gjenoppbygging.

Basert på tidligere analyser, erfaringer fra hendelser, trafikkvolum og innspill fra aktører vurderes reparasjons- og gjenoppbyggingskostnader for vei, samt forsinkelser for personer og gods på vei, som de viktigste virkningene av klimaendringer på samferdselsområdet (Tabell 5.35). Disse virkningene er så langt som mulig prissatt.

Tabell 5.35 Oversikt over vurderte virkninger for samferdsel og transport

5.10.2.1 Prissatte virkninger

Kostnader for veisektoren

Veiinfrastruktur påvirkes av klimaendringer gjennom blant annet økt forekomst av skred, flom og overvann. Økt forekomst av ulike typer skred kan gi økte kostnader knyttet til skader på infrastruktur og stengte veier (NGI, 2022). Samtidig forventes færre snøskred fremover. Flom og overvann kan skade veier gjennom erosjon, utvasking, oversvømmelse av veibanen og tetting av kulverter/stikkrenner. Broer kan bli skadet eller miste funksjon under store flomhendelser. Havnivåstigning kan også øke omfanget av stormflo og føre til oversvømmelse av veier i kystnære områder. Klimarelaterte hendelser kan gi kostnader knyttet til stengninger, redusert fremkommelighet og økt behov for reparasjon og vedlikehold. Alle former for veitransport påvirkes, herunder også beredskapstjenester som er avhengige av vei for å levere sine tjenester.

Opprydding, reparasjon og forsinkelser ved skred

Utvalget har beregnet kostnader knyttet til opprydding, reparasjon og forsinkelser for gods- og persontransport på vei som følge av skred, se Tabell 5.36. Beregningene er basert på tall fra Frauenfelder mfl. (2013) og Statens vegvesen. Kostnadene i dagens klima anslås til om lag 636 millioner 2025-kroner per år, hvor forsinkelser utgjør om lag 70 prosent. Fremtidige kostnader fremskrives til midten og slutten av århundret ved bruk av forventede endringer i skredforekomst under ulike klimascenarioer. Beregningene er dokumentert i vedlegg 3.

Tabell 5.36 Estimerte totale kostnader av skred på vei per år (2025-kroner), og prosentvis endring fra referansen

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Opprydding, reparasjon og forsinkelser ved flom

Utvalget har beregnet kostnader knyttet til opprydding, reparasjon og forsinkelse for gods- og persontransport på vei som følge av flom, se Tabell 5.37. Beregningene er basert på van Ginkel mfl. (2021). Kostnadene i dagens klima anslås til om lag 570 millioner 2025-kroner per år. Fremtidige kostnader fremskrives til midten og slutten av århundret ved bruk av en flomindikator, nærmere beskrevet i vedlegg 3.

Tabell 5.37 Estimerte totale kostnader av flom på vei per år (2025-kroner), og prosentvis endring fra referansen

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Utrygghet på grunn av skred

Utvalget har beregnet kostnader knyttet til opplevd utrygghet på ras- og skredutsatte veier (persontransport), basert på verdsettingsstudier av betalingsvillighet for redusert skredfare (Magnussen mfl., 2022), se Tabell 5.38.

Kostnadene i dagens klima anslås til om lag 1,46 milliarder 2025-kroner per år. Fremtidige kostnader fremskrives til midten og slutten av århundret ved bruk av forventede endringer i skredforekomst under ulike klimascenarioer.

Tabell 5.38 Estimert kostnad av utrygghet på vei per år (2025-kroner), og prosentvis endring fra referansen

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Reparasjon ved havnivåstigning og stormflo

Utvalget har beregnet kostnader knyttet til havnivåstigning på privat og offentlig vei, se Tabell 5.39. Beregningene er basert på fremskrevet eksponering av privat og offentlig vei fra Kartverket (2026) og gjennomsnittlige gjenoppbygningskostnader for vei i kroner per meterfra NVEs interne kost-nytteverktøy.

Tabell 5.39 Estimerte totale reparasjonskostnader ved havnivåstigning og stormflo på vei per år (2025-kroner), og prosentvis endring fra referansen

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Kostnader for jernbanesektoren

Jernbanenettet er utsatt for klima- og værrelaterte hendelser som kan føre til driftsstans, forsinkelser og behov for reparasjon og opprydding. Rapporten Kunnskapsrapport klimatilpasning (Multiconsult, 2024) viser at skred har vært den viktigste årsaken til driftsstans på jernbanen i perioden 1960–2023, mens flom og styrtregn står for størstedelen av antall timer med driftsstans. Det er samtidig store variasjoner mellom år.

Utrygghet på grunn av skred

Utvalget har beregnet kostnader knyttet til opplevd utrygghet på ras- og skredutsatte jernbanestrekninger, basert på en verdsettingsstudie, se Tabell 5.40. I referanseperioden er den beregnede kostnaden for utrygghet ved skred 63 millioner kroner per år. Utvalget fremskriver kostnaden til midten og slutten av århundret med endringer i forventet antall skred under de ulike klimascenarioene. Beregningene er dokumentert i vedlegg 3.

Tabell 5.40 Estimert total kostnad av utrygghet ved skred på jernbane per år (2025-kroner), og prosentvis endring fra referansen

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

5.10.2.2 Ikke-prissatte virkninger

For samferdsel og transport gjør manglende kunnskap og data at utvalget ikke har kunnet tallfeste flere sentrale virkninger (Tabell 5.41). Disse er knyttet til både eiere og brukere av transportinfrastruktur.

Tabell 5.41 Ikke-prissatte virkninger for samferdsel og transport

Note: ↑ positiv virkning, ↓ negativ virkning, ~ tvetydig virkning

Virkninger for veisektoren

Kjøreforhold

Klimaendringene kan påvirke kjøreforholdene på norske veier og dermed faren for ulykker, skader på kjøretøy og i verste fall personskader.

Temperaturer rundt frysepunktet gir særlig krevende kjøreforhold. Det er allerede observert en økning i antall dager med nullgradspasseringer i Norge (Tajet mfl., 2024). KSS anslår samtidig at antall dager med nullgradspasseringer samlet sett vil avta frem mot slutten av århundret, men med store geografiske forskjeller (Dyrrdal mfl., 2025). KSS anslår en reduksjon i antall dager med nullgradspasseringer langs kysten og i lavlandet, og en økning i nordlige og høyereliggende områder. I et høyt utslippsscenario viser KSS’ rapport inntil 50 dager med nullgradspassering langs kysten og i lavlandet, mens det vil øke med opptil 25 dager i Finnmark.

Kraftig nedbør, vind og overvann kan også gi vanskeligere kjøreforhold på grunn av vann på veibanen, redusert fremkommelighet og økt risiko for skader. Samlet er det krevende å tallfeste konsekvensene for kjøreforhold og ulykkesrisiko. Klimaindikatorene utvikler seg ulikt mellom regioner, og flere av virkningene trekker i forskjellige retninger. Det foreligger heller ikke framskrivinger som direkte kobler endringer i værforhold til trafikksikkerhet og ulykkesomfang på nasjonalt nivå. Utvalget har derfor ikke hatt grunnlag for å tallfeste disse virkningene.

Drift og vedlikehold

Klimaendringer vil påvirke behovet for drift og vedlikehold av norske veier. Endringer i temperatur og nedbørsmønstre kan gjøre planlegging og drift mer krevende, mens for eksempel episoder med kraftig snøfall kan gi høye driftskostnader enkelte dager (NGI, 2022).

Økt nedbør og avrenning kan øke behovet for inspeksjon og vedlikehold av dreneringssystemer, kulverter og stikkrenner. Samtidig forventes færre snø- og frostdager fremover (Dyrrdal mfl., 2025), noe som isolert sett kan redusere kostnader til brøyting, salting og strøing. Færre nullgradspasseringer og mindre telehiv kan også redusere slitasje og vedlikeholdsbehov på veinettet (Isaksen K. , 2018).

Klimaendringene kan dermed påvirke drifts- og vedlikeholdskostnadene i ulike retninger. Utvalget har ikke hatt tilstrekkelig grunnlag for å vurdere den samlede virkningen eller om den samlet sett vil være positiv eller negativ.

Virkninger for jernbanesektoren

Opprydding, reparasjon og forsinkelser ved naturskade

Jernbaneinfrastrukturen er sårbar for naturfarer som skred, flom, sterk vind og vegetasjonsbrann. Klimaendringer forventes å øke både omfanget og hyppigheten av slike hendelser, noe som kan gi skade på spor, kontaktledninger, signalanlegg og annen infrastruktur. Hendelser kan også ramme tog i trafikk og føre til materielle skader, personskader og i verste fall tap av liv.

Konsekvensene omfatter både direkte kostnader til reparasjon og gjenoppbygging og indirekte kostnader gjennom forsinkelser og innstillinger i person- og godstrafikken. Driftsstanser kan samtidig få betydelige ringvirkninger for næringsliv og samfunn. Langvarig driftsstans kan få betydelige ringvirkninger i økonomien, særlig der strekningen utgjør en viktig transportåre.

Multiconsult har på oppdrag for Jernbanedirektoratet analysert forventede klimarelaterte påvirkninger på jernbanen frem mot 2060 (Multiconsult, 2024). Rapporten vurderer vegetasjonsbrann, styrtregn, flom og jordskred basert på historiske hendelser langs ulike jernbanestrekninger. Analysene viser at flere naturfarer forventes å øke frem mot 2060. Antall skred og jordskred øker på de fleste strekninger. Antall dager med vegetasjonsbrannfare langs jernbanelinjer forventes også å øke i kystnære deler av Sør-Norge og Nordland, men reduseres i deler av Innlandet og Trøndelag. Analysen fremskriver økt flom på de fleste jernbanestrekningene, med unntak av deler av Bergensbanen og Rørosbanen, samt en økning i jordskred på alle strekninger.

Rapporten gir ikke grunnlag for å anslå fremtidige kostnader eller varighet av hendelsene (Multiconsult, 2024). Utvalget har derfor ikke hatt tilstrekkelig grunnlag for å prissette virkningene, men vurderer at klimaendringer vil føre til økte kostnader til reparasjon, vedlikehold og forsinkelser på jernbanen.

Drift og vedlikehold

Klimaendringer kan påvirke drift- og vedlikeholdsbehovet for jernbanen. Både hyppigheten og typen av vedlikeholdsoppgaver kan bli påvirket.

Økt temperatur, mer nedbør og flere episoder med styrtregn kan gi økt slitasje på spor, ballast, dreneringssystemer, broer og stikkrenner. Økt vannbelastning kan samtidig øke behovet for inspeksjon, rensk og utskifting. Klimaendringer kan også påvirke vegetasjon og grunnforhold langs jernbanen. Lengre vekstsesong og økt vegetasjon kan gi behov for hyppigere rydding for å sikre sikt, stabilitet og redusert brannfare.

Utvalget har ikke hatt tilstrekkelig grunnlag for å tallfeste hvordan drift- og vedlikeholdsbehovet vil utvikle seg over tid. Deler av kostnadene vil inngå i ordinær drift og vedlikehold, og det er krevende å isolere den delen som skyldes klimaendringer.

Virkninger for luftfart og sjøfart

Luftfart – Forhold ved letting og landing

Klimaendringer kan påvirke både rullebaner og operative forhold ved letting og landing. Flere klimakonsekvenser virker sammen og kan gi driftsforstyrrelser ved flyplasser. Havnivåstigning, stormflo og kraftig nedbør kan føre til oversvømmelse av rullebaner og tilhørende infrastruktur (COWI, 2022). Mange norske flyplasser ligger kystnært og lavt i terrenget, noe som gjør dem særlig utsatt for slike hendelser.

Temperaturforhold rundt frysepunktet kan gi glatte rullebaner og krevende forhold. Samtidig forventes færre dager med nullgradspasseringer i flere kystnære områder, noe som kan redusere enkelte vinterrelaterte utfordringer. Sterk vind og mer ustabile vindforhold kan også gjøre inn- og utflyging mer krevende gjennom økt turbulens, strengere sikkerhetsmarginer og i noen tilfeller kansellering eller omdirigering av flyvninger. Slike forhold kan påvirke både regularitet og punktlighet i luftfarten.

Klimaendringene kan dermed øke behovet for vedlikehold, reparasjoner og tilpasning av driftsrutiner ved flyplasser. De største konsekvensene kan knyttes til virkningen for reisende, i form av forsinkelser, kanselleringer og redusert forutsigbarhet. Disse kostnadene kan være betydelige, men det finnes begrenset kunnskapsgrunnlag for å tallfeste hvordan ulike klimaforhold konkret vil påvirke reisemønster, regularitet og passasjeropplevelse over tid.

Sjøfart – Ekstremvær og havnivåstinging

Ekstremvær, særlig i form av sterk vind og kraftige værhendelser, kan påvirke sjøfarten gjennom økt belastning på kaier, havneinfrastruktur, fartøy og transportruter. Norske havner og fartøy er i stor grad dimensjonert for værutsatte forhold, og de direkte konsekvensene for infrastrukturen vurderes derfor som relativt begrensede (Miljødirektoratet, 2025b).

Mer krevende værforhold kan samtidig gi operasjonelle utfordringer, som redusert fremkommelighet, midlertidige havnestengninger og endrede seilingsmønstre, særlig i utsatte kystområder. Dette kan få konsekvenser for både person- og godstransport. Norge har om lag 130 fergesamband, som i 2025 fraktet 37 millioner passasjerer (Solvoll, 2026). Ekstremvær kan føre til forsinkelser og kanselleringer, selv om infrastrukturen i seg selv tåler belastningen (Miljødirektoratet, 2025b).

5.10.3 Transportsektoren i den makroøkonomiske analysen

I den makroøkonomiske analysen er klimaendringenes virkninger på transportsektoren representert ved skader på veiinfrastruktur som følge av nedbørsutløst flom (Bye mfl., 2026)55. Analysen omfatter dermed kun direkte skader på vei fra flom56. Viktige kostnader som forsinkelser, redusert fremkommelighet og virkninger for jernbane, sjøfart og luftfart er ikke inkludert. Analysen gir derfor ikke et fullstendig bilde av klimaendringenes konsekvenser for transportsektoren.

Kostnadene er modellert som økte offentlige investeringer som erstatter klimarelaterte skader krone for krone, uten produktivitetsgevinster gjennom teknologisk utvikling, kvalitetsforbedringer eller stordriftsfordeler.

Transporttjenester er innsatsfaktorer for store deler av økonomien, og direkte skader på veiinfrastruktur reduserer derfor samlet samfunnsøkonomisk nytte. Analysen illustrerer videre at klimarelaterte skader på transportinfrastruktur kan gi bredere virkninger i økonomien gjennom økt ressursbruk til reparasjon og gjenoppbygging som øker aktiviteten og sysselsettingen i bygg- og anleggssektoren.

5.10.4 Samlet vurdering

Fremtidige virkninger på samferdselssektoren er belyst både i den makroøkonomiske analysen og i de partielle analysene. Av virkningene utvalget har vurdert i de partielle analysene, er det kun én som inngår i SNOW-modellen. Resultatene fra den makroøkonomiske analysen har derfor begrenset verdi for å belyse de samlede makroøkonomiske konsekvensene av klimaendringer for transportsektoren og ringvirkningene i økonomien for øvrig.

De partielle analysene omfatter et bredere spekter av virkninger for transportsektoren. Flere av de prissatte og ikke-prissatte virkningene som er vurdert av utvalget innebærer økte samfunnsøkonomiske kostnader i alle klimascenarioer ved midten og slutten av århundret, der forsinkelser for trafikanter er en av de største. For noen av de ikke-prissatte virkningene er det usikkert om de totalt vil øke eller redusere kostnadene. Både de som tilbyr og de som bruker transportinfrastruktur og -tjenester vil bli påvirket av de fleste virkningene.

Samlet vurderer utvalget det som sannsynlig at klimaendringene vil medføre betydelige samfunnsøkonomiske kostnader for samferdselssektoren. De forventede kostnadene vurderes å overstige eventuelle gevinster som følger av endrede drifts- og vedlikeholdsbehov.

Virkningene vil trolig være geografisk ujevnt fordelt. Dette gjelder blant annet virkninger knyttet til skred og ras, hvor skredstatistikken fra NVE viser at noen kommuner på Vestlandet og i Nord-Norge er særlig utsatt (Figur 5.7).

Figur 5.7 Fordeling av skred per kommune

Kilde: NVEs skredstatistikk (NVE, 2026b).

Note: Jo mørkere farge på kommunen, jo flere registrerte skred i NVEs skredstatistikk.

5.11 Vann og avløp

Klimaendringenes konsekvenser for vann og avløp er vurdert med utgangspunkt i partielle analyser, som er dokumentert i vedlegg 3. I tillegg har utvalget fått innspill fra klimaetaten i Oslo kommune og Rådgivende Ingeniørers Forening.

5.11.1 Vann og avløp – i dag og frem mot 2100

Samfunnsområdet vann og avløp omfatter uttak, rensing og distribusjon av drikkevann, oppsamling og behandling av avløpsvann fra husholdninger og virksomheter og håndtering av overvann. Både drikkevannsforsyning og avløpshåndtering er grunnleggende for husholdninger og næringsliv, og utgjør kritisk infrastruktur. I denne delen skiller vi mellom vannforsyning (drikkevann) og avløpshåndtering, herunder kostnader knyttet til vedlikehold, oppgradering og rensing.

Vann, avløp og renovasjon utgjorde i 2024 nær fem prosent av kommunenes brutto driftsutgifter, tilsvarende om lag 30 milliarder kroner, hvorav rundt 20 milliarder kroner gikk til tjenester relatert til vann og avløp (SSB, 2025b). Befolkningsvekst, urbanisering, fortetting og hytteutbygging øker behovet for utvidelse og oppgradering av infrastrukturen, samtidig som nye krav gjennom blant annet EUs avløpsdirektiv og taksonomi skjerper kravene til rensing og kvalitet. Arealpress og utbygging kan også redusere naturlig vannhåndtering og forsterke utfordringene med overvann og avløp, og større hytteutbygginger kan legge press på infrastrukturen i distriktene (Holthe mfl., 2025).

Det er allerede et stort behov for oppgraderinger i sektoren, uavhengig av klimaendringer. En ny rapport anslår investeringsbehovet i kommunale vann- og avløpsanlegg til om lag 416 milliarder kroner i perioden 2025–2045, hvorav 200 milliarder kroner til vannforsyning og 216 milliarder kroner til avløpsnett (Holthe mfl., 2025). Investeringer i private avløpsanlegg og stikkledninger kommer i tillegg.

5.11.2 Klimaendringenes påvirkning på vann- og avløpssektoren

Klimaendringene fører til mer, hyppigere og kraftigere nedbør. Vann- og avløpssektoren handler i utstrakt grad om håndtering av vann i ulike former, og samfunnsområdet er derfor eksponert mot klimaendringene.

Vann- og avløpsområdet har betydelige grenseflater mot andre samfunnsområder. Flere virkninger av klimaendringer i denne sektoren, som skader på bygg, vei og annen infrastruktur, samt helsevirkninger, er beskrevet andre steder i rapporten.

Økt hyppighet av kraftig nedbør som følge av klimaendringer, vil skape et ytterligere press på et allerede presset vann- og avløpssystem (Bruvoll mfl., 2025). Ved kraftig nedbør er det i dag problemer med å håndtere overvann som ledes inn i ledningsnettet og renseanlegg som ikke klarer å rense alt avløpsvannet. Dette kan videre føre til vannskader og tilbakeslag av avløpsvann i bygninger, og forurensning i lokale vannforekomster (Miljødirektoratet, 2025).

Tabell 5.42 gir en oversikt over virkningene på vann- og avløpssektoren som utvalget har vurdert.

Tabell 5.42 Oversikt over vurderte virkninger av klimaendringer for vann- og avløpssektoren

5.11.2.1 Prissatte virkninger

Rehabilitering av vann- og avløpsnettet

Det er et stort behov for oppgraderinger og investeringer for å opprettholde dagens nivå på vann- og avløpstjenestene og møte nye krav, uavhengig av klimaendringer (Holthe mfl., 2025).

Ekspertutvalget har vurdert i hvilken grad klimaendringer påvirker rehabiliteringsbehovet i vann og avløpssektoren, se Tabell 5.43. Beregningene er basert på en nylig analyse fra Norsk Vann (Holthe mfl., 2025) og framskrivinger fra KSS (Dyrrdal mfl., 2025). Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene og Boks 5.14 for begrensinger.

Analysen viser at klimaendringene reduserer investeringsbehovet i lavt og middels scenario. Besparelser som følge av økt temperatur utjevner det økte investeringsbehovet som følge av økt avrenning, og den samlede effekten av klimaendringer på investeringsbehovet er begrenset, men negativ i de fleste scenarioene.

Tabell 5.43 Estimert investeringsbehov i ledningsnettet som følge av klimaendringer (2025-kroner)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Note: Negative beløp indikerer en gevinst (redusert investeringsbehov), positive beløp tilsvarer økt kostnad (investeringsbehov). Referansen * er samlet investeringsbehov i ledningsnettet ved midten av århundret.

5.11.2.2 Ikke-prissatte virkninger

Flere virkninger som følge av tørke og kraftig nedbør har ikke vært mulig å prissette, men er vurdert som negative (Tabell 5.44). Dette vil påvirke kvaliteten på tjenestene og gi negative eksterne virkninger utover sektoren.

Tabell 5.44 Ikke-prissatte virkninger for vann og avløp

Note: ↑ positiv virkning, ↓ negativ virkning, ~ tvetydig virkning

Vannforsyning

Perioder med langvarig tørke kan redusere tilgjengelig vann i elver, innsjøer og grunnvannsmagasin, og dermed svekke både drikkevannsforsyningen og annet forbruk av vann i samfunnet (Bruaset, 2014). Tørke og vannmangel er et problem man allerede ser mange steder i verden, og en av naturfarene som pekes på som viktige globalt sett (Gebrechorkos mfl., 2025). Norge er rikt på vann og med mange etablerte vannmagasiner, og påvirkningen på vannforsyningen vil være mindre i Norge enn i mange andre land. Spesielt i Nord-Norge har hyppigheten av vintertørke og påvirkningen på vannforsyningen likevel økt (Statsforvalteren i Nordland, 2024).

Redusert vannforsyning skaper utfordringer for flere samfunnsfunksjoner. For drikkevannsforsyningen kan lave vannstander i magasiner, elver og innsjøer gi redusert råvannstilgang, noe som kan påvirke vannforbruk i husholdninger og næringsliv direkte. For industri og landbruk kan det oppstå utfordringer med drift i perioder med lite vann, og spesielt dersom det kommer krav om restriksjoner i vannuttaket. Tørke øker også risikoen for svikt i brannvannforsyningen, ettersom lave vannmagasiner og redusert trykk i ledningsnettet kan gi utilstrekkelig kapasitet ved slukking av branner.

Selv om dagens analyser ikke gir presise framskrivinger av risikoen for vannmangel i Norge, peker flere studier på at lengre tørkeperioder og endringer i nedbørsmønstre vil bli vanligere etter hvert som klimaet blir varmere. For eksempel viser kunnskapsgrunnlaget fra KSS at varigheten på både meteorologisk og hydrologisk tørke øker i alle utslippsscenarioer (Dyrrdal mfl., 2025). Økning i tørkeperioder, mer variabel nedbør og høyere temperaturer vil kunne redusere vannressursene i perioder der behovet samtidig er høyt. Samlet sett innebærer dette at både drikkevannsforsyningen, beredskapstjenester som brannslukking og vannavhengige næringer kan bli mer sårbare, og få store konsekvenser i enkelte år med langvarig tørke.

Forurensning ved økt avrenning og kraftig nedbør

Økt nedbør og mer intens ekstremnedbør øker risikoen for at forurensede masser og miljøgifter vaskes ut fra eldre avfallsdeponier, forurensede grunnområder og andre punktkilder. Når nedbørsmengdene øker, fører større vannføring og økt overflateavrenning til at tungmetaller, organiske miljøgifter og andre skadelige stoffer som tidligere har ligget relativt stabilt i grunnen, transporteres ut i vassdrag, innsjøer og kystområder (Hønsi & Jansen, 2024). Dette kan redusere vannkvaliteten og øke belastningen på økosystemene. Mye avrenning blander seg også med overvann og til slutt med avløpsslam. Dette kan senke kvaliteten på avløpsslam og dermed begrense muligheten til å utnytte dette som en ressurs, for eksempel til gjødsling. (Miljødirektoratet, 2025c)

Kraftige nedbørshendelser gir økt risiko for at kommunale avløpssystemer overbelastes. Når ledningsnett og renseanlegg ikke har kapasitet til å håndtere store vannmengder, fører det til utslipp av dårlig renset eller urenset avløpsvann direkte til vassdrag eller fjorder. Det gir både hygieniske utfordringer og risiko for forurensning fra næringsstoffer, partikler, bakterier og miljøgifter.

Det finnes lite forskning som tallfester sammenhengen mellom kraftig nedbør som følge av klimaendringer og økte utslipp og forurensning i Norge eller sammenlignbare land. KSS fremskriver økning i nedbørssum og kraftig nedbør i alle scenarioene (Dyrrdal mfl., 2025), og konsekvenser for natur og vannkvalitet forventes å øke mot midten og slutten av århundret.

5.11.3 Samlet vurdering

Vann- og avløpssektoren har et stort behov for vedlikehold av eksisterende infrastruktur, uavhengig av klimaendringene. Den beste tilgjengelige kunnskapen tyder på at klimaendringer vil virke både forsterkende og dempende på vedlikeholdsbehovet fremover. Når vi isolerer virkningen av klimaendringene trekker temperatureffekten behovet ned mens avrenning forsterker vedlikeholdsbehovet. Samlet gir dette en svak reduserende effekt på investeringsbehovet i vann- og avløpsnettet i lavt og middels scenario, og noe forsterkende effekt i høyt scenario.

Flere av virkningene på vann- og avløpssektoren har ikke vært mulige å prissette, men peker i retning av redusert kvalitet på tjenestene. I tørre perioder kan vannforsyningen svekkes, og påvirke blant annet drikkevannsforsyning og beredskapstjenester. I perioder med kraftig nedbør vil økt avrenning føre til forurensning og utslipp fra grunnområder, deponier og avløpssystemet.

Samlet sett vurderer utvalget at eksisterende problemer i sektoren kan forsterkes av klimaendringer, men at klimaendringene isolert sett har små virkninger på sektoren. Mer ekstremvær og tørke kan redusere kvaliteten på flere tjenester, men virkningene har ikke latt seg prissette.

5.12 Reiseliv

5.12.1 Reiseliv – i dag og frem mot 2100

Reiseliv og turisme omfatter aktiviteter og tjenester knyttet til personer som reiser og oppholder seg utenfor sitt vanlige bosted i forbindelse med fritid, ferie, arbeid eller andre formål i en begrenset periode. I økonomisk forstand forstås reiseliv som den samlede etterspørselen etter varer og tjenester fra norske og utenlandske turister. Næringen omfatter blant annet overnatting, servering, transport og kultur- og fritidsopplevelser.

Samfunnsområdet utgjør om lag 3 prosent av BNP for Fastlands-Norge og 6,6 prosent av sysselsettingen. Samlet turistkonsum var i underkant av 148 milliarder kroner i 2021 (SSB, 2024). I 2019 var det om lag 29 millioner overnattinger i Norge. Etter nedgangen under pandemien har overnattingstallene igjen økt og følger trenden fra før pandemien.

Reiselivet er tett knyttet til naturgitte forhold, tilgjengelighet og lokal infrastruktur. Samtidig kan økt turisme føre til trengsel, belastning på infrastruktur og offentlige tjenester, samt slitasje på natur og friluftsområder.

Utviklingen i reiselivet vil blant annet påvirkes av inntektsvekst, demografi, transport, tilgjengelighet og politiske rammebetingelser. Etterspørselen etter reiselivstjenester øker med inntekt, og framskrivinger viser videre vekst i både realinntekt og BNP per innbygger frem mot midten av århundret (Meld. St. 31 (2023–2024); SSB, 2026a). Menon Economics (2023b) anslår at omsetningen i faste priser vil øke med om lag 48 prosent fra 2019 til 2030.

Utvalget legger til grunn en referansebane med videre vekst i etterspørselen etter reiselivstjenester i Norge.

5.12.2 Klimaendringenes påvirkning på reiseliv

Klimaendringene kan påvirke reiselivet i Norge blnat annet gjennom endringer i temperatur, nedbør, snøforhold og hyppighet av ekstremvær. Virkningene kan påvirke både etterspørsel og tilbud, og vil variere mellom sesonger og geografiske områder. Klimaendringer kan også påvirke destinasjoners relative attraktivitet, ettersom klimaforholdene utvikler seg ulikt mellom regioner og land (Gössling & Scott, 2025).

Tabell 5.45 gir en oversikt over virkninger av klimaendringer på reiselivssektoren som utvalget har vurdert.

Tabell 5.45 Oversikt over vurderte virkninger av klimaendringer for reiseliv

5.12.2.1 Prissatte virkninger

Etterspørsel etter reiseliv

Utvalget beregner virkninger av klimaendringer på reiselivet ved å kombinere anslag på endringer i etterspørsel fra internasjonal litteratur med norske nivådata for turistvolum, forbruk og verdiskaping

Analysen bygger på estimater fra JRC av klimaendringenes virkninger på etterspørselen etter reiseliv i Europa (Matei mfl., 2023). Siden studien ikke har egne anslag for Norge, benyttes et gjennomsnitt av effektene for sammenlignbare nordiske land.

Resultatene viser at det er en positiv sammenheng mellom økt global temperatur og reiseliv i Norge, se Tabell 5.46. Klimaendringer kan dermed bidra til å gi økt turistvolum og omsetning, særlig mot slutten av århundret. Se vedlegg 3 for en nærmere beskrivelse av metode og forutsetninger. Referansenivået på turistvolum er satt til 33 millioner overnattinger, tilsvarende gjennomsnittlig årlig antall overnattinger i perioden 2016–2025, ekskludert pandemiårene 2020 og 2021. Prosentvis endring i antall overnattinger og omsetning er beregnet fra dette nivået.

Tabell 5.46 Anslag på klimaendringenes virkning på antall overnattinger og omsetning (2025-kroner)

Kilde: Ekspertutvalget om klimatilpasning. Se vedlegg 3 for beskrivelse av beregningene.

Note: Verdsettingen avhenger av antakelser om utviklingen i omsetning per overnatting i analyseperioden. Referanseverdien er beregnet basert på dagens volum og samme prisantakelse som for de fremtidige anslagene.

5.12.2.2 Ikke-prissatte virkninger

Klimaendringer påvirker reiselivet både direkte og indirekte. Den forventede økningen i turisme i Norge innebærer økt omsetning, men kan også forsterke eksisterende virkninger av turisme på samfunnsområder som må absorbere den økte turismen, som eksempelvis natur, infrastruktur og lokalsamfunn. Disse effektene er vanskelige å tallfeste, og drøftes som ikke-prissatte virkninger nedenfor.

Tabell 5.47 Ikke-prissatte virkninger for reiseliv

Note: ↑ positiv virkning, ↓ negativ virkning, ~ tvetydig virkning

Naturbelastning og slitasje

Norges reiseliv er i stor grad naturbasert, og funn fra undersøkelser tyder på at naturen er en viktig grunn til at turister vurderer Norge som reisemål (NOU 2023: 10).

Økt ferdsel i norske naturbaserte reisedestinasjoner kan medføre slitasje, erosjon og belasting på økosystemer, særlig for allerede pressede destinasjoner. Det kan forsterke effekten av at klimaendringer i seg selv belaster naturen.

Videre vekst i etterspørselen etter reiselivstjenester i Norge kan samtidig forsterke eksiterende utfordringer knyttet til trengsel, kapasitetsbegrensninger og naturbelastning i enkelte destinasjoner. I enkelte fylker, som i Vestland og Troms, diskuteres utfordringer med besøksforvaltning og det arbeides med å definere tålegrenser (Løseth mfl., 2025; Spor Natur og Reiseliv AS , 2026).

Utvalget vurderer denne virkningen som moderat og betydelig på nasjonalt nivå, sett i lys av naturens sentrale plass i norsk reiseliv. Naturbasert reiseliv er ujevnt fordelt geografiske, og naturbelastningsvirkningen ventes å være større på destinasjoner som allerede aktivt bruker attraktive og severdige naturområder til reiselivsaktivitet. Flere slike områder opplever naturbelasting fra turisme allerede med dagens klima, og i fravær av målrettede tiltak vil denne belastningen opprettholdes eller forverres med klimaendringene, i takt med økt turistvolum.

Trengsel og lokalsamfunn

Økt turisme som følge av klimaendringer kan også bli en større utfordring ved at det skaper trengsel og belastning på lokale tjenester. Lokalbefolkningens velferd kan påvirkes negativt gjennom at enkelte tjenester blir et knappere gode. Eksempelvis kan det tenkes at boligmarkedet påvirkes gjennom høyere leiepriser.

Utvalget vurderer at virkningen er begrenset på nasjonalt nivå, men at den kan være betydelig for enkeltkommuner. Størrelsen på effekten avhenger av lokal kapasitet. Effekten ventes derfor å ha størst effekt på byer og små lokalsamfunn i nærheten av populære turistdestinasjoner.

Driftsbelastning, beredskap og sikkerhet

Økt turisme kan medføre økt belastning på beredskap, sikkerhet og drift av frilufts- og transportinfrastruktur. Flere besøkende i fjellet kan gi økt behov for redningsinnsats og forebyggende tiltak. Samtidig kan ustabile værforhold og ekstreme værhendelser medføre risiko for flere ulykker. Et nylig avsluttet FoU-prosjekt viser at både antall redningsaksjoner i fjellet øker, og at ulykker med steinsprang kan knyttes til varmeperioder, som indikerer at tinende permafrost også i Norge kan bidra til mer utrygge fjell, noe som også er godt dokumentert i Alpene. Samvirkningen av flere turister og mer ustabile fjell kan sette fjellredningstjenesten under press (Lunde mfl., 2026). En økning i antall En økning i antall nullgraderspaseringer kan også føre til flere bilulykker på glatte veier for turister uten erfaring med vinterforhold.

Økning i ekstremværhendelser kan i seg selv medføre større behov for vedlikehold av stier, hytter og annen infrastruktur i tilknytning til friluftslivet. Vedlikeholdsbehovet kan ytterligere forstekes av at økt ferdsel gir økt slitasje på denne infrastrukturen.

Samlet sett vurderes disse effektene som mindre sammenlignet med de prissatte omsetningseffektene, men lokalt kan de være betydelige. Størrelsen på effekten avhenger av utviklingen i turistvolum, klimascenario og lokal kapasitet.

5.12.3 Reiseliv i makroanalysen

I den makroøkonomiske analysen er klimaendringenes påvirkning på reiseliv lagt inn som anslått prosentvis produksjonsendring, se Bye mfl. (2026). Siden SNOW-modellen mangler en egen reiselivssektor, fordeles denne påvirkningen proporsjonalt på næringer som leverer reiselivstjenester, slik som rekreasjon, kultur, hotell, restaurant og transport. Modelleringen forutsetter at utenlandsturistenes andel holdes fast på 12,6 prosent, mens den resterende veksten skyldes at nordmenn vrir sitt ferieforbruk fra utlandet til Norge.

Den positive virkningen av klimaendringer på norsk reiseliv bidrar til økt samlet nytte i lav- og middels klimascenario i makroanalysen mot midten og slutten av århundret. I høyt klimascenario er derimot effekten på samlet nytte negativ. Dette skyldes samspillseffekter i økonomien der fritiden øker på bekostning av arbeidstilbudet, noe som isolert sett reduserer produksjonsnivået og velferden.

SSB påpeker at denne metoden medfører usikkerhet om den faktiske nytteøkningen fanges opp.

Klimaendringene kan gjøre Norge mer attraktivt som reisemål, slik at utenlandsk betalingsvillighet for norske reiselivstjenester øker. Dette kan gi en gevinst for norsk økonomi gjennom økt eksport og bedre bytteforhold med utlandet. I SSBs modellering gir ikke den økte etterspørselen en slik gevinst. I stedet fortrenger reiselivsproduksjonen annen innenlandsk aktivitet. Effekten på nytten i SSBs rapport er derfor sannsynligvis lavere enn den ville vært dersom disse gevinstene hadde vært med.

5.12.4 Samlet vurdering

Den makroøkonomiske analysen viser at klimaendringene bidrar til økt aktivitet i reiselivet, og at dette resulterer i økt samlet nytte. Samspillseffektene bidrar derimot negativt til den samlede nytten. I høyt scenario vil samspillseffektene dominere, slik at samlet nytte faller i midten og slutten av århundret.

Den partielle analysen viser også at klimaendringene gir økt etterspørsel etter reiselivstjenester, særlig som følge av endret relativ attraktivitet. Samtidig viser analysen at eksisterende utfordringer knyttet til slitasje og press på natur og infrastruktur kan forsterkes av at klimaendringene gir økt turistvolum. Disse virkningene er ikke prissatt.

Samlet sett vurderer ekspertutvalget at klimaendringer kan gi en positiv etterspørselseffekt for norsk reiseliv, som isolert sett gir en samfunnsøkonomisk gevinst. Størrelsen på nettoeffekten er likevel usikker, og avhenger av en rekke faktorer, deriblant klimascenario og hvordan samfunnet håndterer problemer knyttet til trengsel og belastning.

5.13 Samfunnssikkerhet og beredskap

5.13.1 Samfunnssikkerhet og beredskap – i dag og frem mot 2100

I samfunnsikkerhetsinstruksen (2017) defineres samfunnssikkerhet som:

«samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger»

Samfunnssikkerhet og beredskap er et fellesgode hvor både det offentlige, befolkningen, samt privat næringsliv og frivillige aktører har en rolle i å bidra til forsyningen. Gjennom fastsettelse av styrende prinsipper, regelverk og krav, plassering av ansvar og finansiering over offentlige budsjetter, spiller staten en viktig koordinerende rolle for samfunnssikkerhet og beredskap.

Hovedformålet med samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet er å skape et trygt og robust samfunn for innbyggerne i Norge. Mye av arbeidet handler om å planlegge og innrette samfunnet på en måte som gjør det mulig å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ta vare på liv, helse og grunnleggende behov for innbyggerne under ulike former for påkjenninger, som for eksempel klimarelaterte vær- og naturhendelser (se for eksempel NOU 2010: 10, s.83).

Samfunnsområdet inkluderer arbeid med forebygging, beredskap, håndtering og gjenoppretting av viktige funksjoner i samfunnet. En viktig del av samfunnsområdet handler om å ivareta og beskytte kritisk infrastruktur som leverer viktige tjenester til innbyggerne, næringsliv og myndigheter. Kritisk infrastruktur omfatter anlegg og systemer som er nødvendige for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner som for eksempel transport, forsyning av mat, drikkevann, drivstoff og elektrisk energi (se også Tabell 5.50).

Rammene for arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er nedfelt i fire styrende prinsipper, som er innarbeidet i beredskapsplaner på tvers av sektorer, forvaltingsnivåer og aktører (NOU 2023: 17);

• Ansvarsprinsippet innebærer at den aktøren som har ansvar for et samfunns- eller fagområde i en normalsituasjon også har ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for håndtering av ekstraordinære hendelser (kriser) på området.
• Nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig organisatorisk nivå. Ettersom visse typer kriser og krisehåndtering kan kreve spesiell fagkompetanse og beslutninger på høyere nivå, kan nærhetsprinsippet medføre at sentrale myndigheter er riktig nivå for krisehåndteringen.
• Likhetsprinsippet har som utgangspunkt at den organisasjonen man opererer med under kriser, skal være mest mulig lik den organisasjonen man har til vanlig.
• Samvirkeprinsippet innebærer at myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Den spredte rolle- og ansvarsfordelingen i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, og at arbeidet i stor grad foregår som en integrert del av aktørenes virksomhet for øvrig, gjør det krevende å få oversikt over hvor mye ressurser samfunnsområdet binder opp årlig.

Hvordan samfunnsområdet vil utvikle seg fremover i tid henger tett sammen med utviklingen i faktorer som medfører risiko og sårbarhet. Disse faktorene er i stadig endring, noe som gjør det krevende å forutse hvordan samfunnsområdet vil se ut ved midten og slutten av århundret. I et 10–20-års perspektiv peker Totalberedskapskommisjonen på økt stormaktrivalisering, teknologisk utvikling og utstrakt digitalisering, utvikling i befolkning og demografi og klimaendringer som faktorer av særlig betydning for norsk beredskap (NOU 2023: 17).

5.13.2 Klimaendringenes påvirkning på samfunnssikkerhet og beredskap

Utvalgets gjennomgang av virkninger er avgrenset til hvordan klimaendringer, herunder (i) utviklingen i ekstreme værhendelser, (ii) smeltende havis i Arktis og (iii) klimakonsekvenser i utlandet som forplanter seg via internasjonale verdikjeder, vil kunne påvirke samfunnskritisk infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner (Tabell 5.48). Tilnærmingen til gjennomgangen og viktige avgrensinger er beskrevet i Boks 5.15.

Tabell 5.48 Oversikt over vurderte virkninger av klimaendringer for sikkerhet og beredskap

5.13.2.1 Ikke-prissatte virkninger

Utvalget har identifisert og vurdert fire ikke prissatte virkninger (Tabell 5.49). Alle virkningene vurderes å påvirke sikkerhet og beredskap negativt.

Tabell 5.49 Ikke-prissatte virkninger for samfunnssikkerhet og beredskap

Note: ↑ positiv virkning, ↓ negativ virkning, ~ tvetydig virkning

Kritisk infrastruktur

Med klimaendringene vil det trolig bli flere og mer omfattende ekstremværhendelser utover århundret. I tillegg vil smelting av isdekket på Grønland og i Antarktis føre til at havnivået stiger. Med en økning i ekstremvær og havnivå vil det oppstå økt fare for skade på kritisk infrastruktur. Hyppigere skade på kritisk infrastruktur som veier, kraftforsyning, elektronisk/digital kommunikasjon, finansielle tjenester og vann og avløp vil føre til at aktørene i samfunnet oftere mister tilgangen på viktige tjenester i kortere eller lengre perioder. Midlertidig tap av tilgangen på slike tjenester vil kunne ha store kostnader for samfunnet.

Når større ekstremværhendelser oppstår blir beredskapstjenestene satt på prøve. Samfunnets behov for mange av disse tjenestene er ofte ekstra høyt når større vær- og naturhendelser oppstår. For eksempel vil en stor hendelse med ekstremnedbør, flom og ras kunne føre til at flere innbyggere trenger øyeblikkelig hjelp, sammenlignet med en normalsituasjon. Dersom det samtidig oppstår skade på kritisk infrastruktur som følge av hendelsen, kan dette påvirke mulighetene samfunnet har til å yte nødvendig bistand til innbyggerne (evakuering, redning, helsehjelp osv.). For eksempel vil skade på veier eller utfall av kraftforsyning og elektronisk/digital kommunikasjon kunne være til hinder for at beredskapstjenestene kan løse samfunnsoppdraget sitt på en effektiv måte. Skade på kritisk infrastruktur som følge av ekstremværhendelser vil dermed kunne redusere samfunnets evne til å opprettholde et gitt eller ønsket nivå av samfunnssikkerhet og beredskap i situasjoner hvor behovet for slike tjenester er særlig stort.

Skade på kritisk infrastruktur og redusert evne til å opprettholde samfunnskritiske funksjoner kan også føre til økt opplevd utrygghet i befolkningen eller større tap av helse og liv når en ekstremværhendelse oppstår. Dette har negative virkninger for samfunnet.

Kapasitet i beredskapstjenestene

Med en økning i antall og omfang av ekstremværhendelser forventer vi at behovet for beredskapstjenester vil øke utover århundret. Når det oppstår ekstremvær eller akutte naturfarer, vil politi, helse-, brann- og redningstjenester og andre beredskapskapasiteter midlertidig binde opp store ressurser for å håndtere hendelsen. Eksempler på slike hendelser kan være ekstremnedbør, flom og ras eller skogbrann. Håndtering av slike hendelser vil gå på bekostning av andre oppgaver som beredskapstjenestene er satt til å utføre. Økte behov som følge av flere og mer omfattende ekstremværhendelser kan derfor utfordre kapasiteten i beredskapstjenestene.

Press på kapasiteten i beredskapstjenestene er kanskje særlig aktuelt dersom klimaendringene fører til økt forekomst av sammenfallende hendelser. Eksempler på sammenfallende hendelser kan være ekstremnedbør kombinert med flom og ras, eller langvarig tørke kombinert med hetebølge og skogbrann. Sammenfallende hendelser inkluderer også muligheten for at klimarelaterte ekstremværhendelser skjer samtidig med andre kritiske hendelser som ikke er relatert til klimaendringer. Dersom større uønskede hendelser inntreffer i ulike eller større deler av landet samtidig, kan tilgangen på knappe nasjonale beredskapsressurser (for eksempel brann- og redningshelikopter eller nasjonal kriseledelse) komme under press, og dermed kreve harde prioriteringer.

Press på kapasitet i beredskapstjenestene kan også føre til økt opplevd utrygghet i befolkningen og at samfunnet påføres større skader enn nødvendig når en ekstremværhendelse skjer.

Smeltende havis

I 2025 var utbredelsen av havisen i Arktis 34 prosent under normalnivået (Energi og Klima, 2025). Ifølge FNs klimapanel er det sannsynlig at Arktis vil være mer eller mindre fritt for is i september, minst ett av årene før 2050 (IPCC, 2021). Under de høyeste scenarioene vil perioder med helt isfritt Arktis komme hyppigere.

Redusert havisutbredelse kan gjøre nye seilingsruter i nordområdene tilgjengelige over lengre perioder av året. Dersom dette fører til økt internasjonal skipsfart, kan aktiviteten øke i områder hvor dagens beredskap og infrastruktur i liten grad er dimensjonert for omfattende maritim trafikk. Økt trafikk under krevende værforhold kan øke sannsynligheten for ulykker og andre uønskede hendelser, med mulige konsekvenser for liv, helse, natur og miljø.

Samtidig kan økt strategisk aktivitet og tilstedeværelse i Arktis fra andre stater skape nye sikkerhetspolitiske utfordringer og øke behovet for overvåking, etterretning og beredskap i nordområdene.

Smeltende havis i Arktis kan slik forventes å bidra med negative virkninger på samfunnssikkerhet og beredskap.

Klimaendringer i utlandet

Norge er en liten åpen økonomi med utstrakt handel og integrasjon i internasjonale verdi- og forsyningskjeder. Klimaendringer i andre land kan påvirke deres produksjon av varer og tjenester negativt, skade infrastruktur og redusere tilgangen på naturressurser. Slike virkninger kan forplante seg gjennom internasjonale handels- og verdikjeder og få konsekvenser for norsk økonomi.

For eksempel kan ekstremvær og gradvis degradering av økosystemer i viktige produsentland føre til avlingssvikt og redusert matproduksjon internasjonalt (HM Government, u.d.). Dette kan igjen gi knapphet på varer i internasjonale markeder, redusert tilgang på import til Norge og høyere priser på matvarer.

Klimaendringer kan også bidra til økt politisk ustabilitet og konflikt i områder som allerede er preget av knapphet på naturressurser eller sårbare mat- og vannsystemer. Tørke, flom og andre klimarelaterte hendelser kan forsterke eksisterende spenninger gjennom svekket matsikkerhet, redusert tilgang på vann og tap av levebrød. I noen tilfeller kan dette bidra til økte migrasjonsstrømmer mot land som vurderes som tryggere og mer stabile.

Store eller raske endringer i migrasjonsmønstre kan legge press på mottakssystemer, bosettingskapasitet, helse- og sosialtjenester og kommunale beredskapsressurser. Samlet innebærer dette at klimaendringer i utlandet kan få konsekvenser for samfunnssikkerhet og beredskap i Norge, både gjennom økonomiske, geopolitiske og humanitære kanaler.

5.13.3 Samlet vurdering

Utvalgets gjennomgang underbygger at klimaendringene vil kunne påvirke samfunnskritisk infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner negativt. Slik påvirkning kan ha betydelige negative konsekvenser for samfunnet, på tvers av sektorer og forvaltingsnivåer. Utvalget har ikke funnet grunnlag for å tallfeste disse virkningene. På generelt grunnlag vurderer utvalget at belastningen på samfunnskritisk infrastruktur og funksjoner forventes å øke betydelig med omfanget av klimaendringer.

Tabell 5.50 Kritiske samfunnsfunksjoner og klimaendringer.

Note: De tre første kolonnene gjengir Justis- og beredskapsdepartementets kategorisering av kritiske samfunnsfunksjoner. De tre siste kolonnene kobler de kritiske samfunnsfunksjonene til påvirkning fra og relevans for klimaendringer, og er basert på utvalgets vurderinger.

6 Utvalgets vurderinger

6.1 Samlet vurdering per samfunnsområde

I det følgende gis en kort sammenfatning av utvalgets vurderinger av hvordan klimaendringer kan påvirke ulike samfunnsområder. Nærmere omtale av konsekvenser finnes i kapittel 5 og i vedlegg 3.

6.1.1 Økosystemer

Klimaendringene vil endre arters leveområder, konkurranseforhold og sammensetningen av økosystemer. Klimaendringene påvirker allerede norske økosystemer, særlig i fjellområder, kystvann og hav. Mange økologiske prosesser har en forsinket respons på klimaendringene, men det forventes at virkningene vil tilta frem mot midten og slutten av århundret. Virkningene skjer i samspill med andre menneskeskapte påvirkninger, som arealbruk, høsting, forurensning og spredning av fremmede arter. Samspillet kan øke faren for tap av arter og irreversible endringer i økosystemene. Økosystemenes tilpasning til endrede klimaforhold er i stor grad uunngåelig, mens belastningen fra annen menneskelig aktivitet kan påvirkes gjennom politikk. Kunnskapen om hvordan klimaendringer virker sammen med andre menneskeskapte påvirkninger er fortsatt begrenset. I tillegg mangler det framskrivinger av fremtidig økosystemtilstand.

6.1.2 Husholdninger og befolkning

Klimaendringene vil påvirke husholdningene gjennom virkninger på natur, kulturmiljø, helse, kapital og inntekt. Den makroøkonomiske analysen viser redusert nytte for den representative husholdningen over tid, særlig i høyt og middels scenario. De partielle analysene viser et bredt spekter av virkninger, hvor de prissatte effektene i hovedsak er negative. Mange virkninger har ikke vært mulig å verdsette økonomisk, men utvalget vurderer at disse samlet sett trekker i negativ retning. Utvalget omtaler også fordelingsvirkninger av ekstremværhendelser på husholdninger og kommuner.

6.1.3 Tradisjonelle urfolksnæringer

Tradisjonelle samiske næringer er nært knyttet til naturgrunnlaget og er allerede påvirket av klimaendringer. Økende oppvarming i nordområdene vil forsterke eksisterende utfordringer. Samlede konsekvenser vil avhenge både av klimaendringene og av øvrige rammevilkår for næringene. Fleksibilitet i arealbruk, materialbruk og drift fremheves som særlig viktig for tilpasningsevnen.

6.1.4 Jordbruk

Klimaendringene kan gi økt jordbruksproduksjon gjennom lengre vekstsesong og bedre produksjonsforhold i enkelte regioner. Samtidig forventes økte kostnader knyttet til ekstremvær, sykdommer, skadedyr, erosjon og tap av jordbruksarealer. Utvalget vurderer at jordbruket samlet sett kan få gevinster av klimaendringene, men at nettoeffekten sannsynligvis vil være mindre enn produksjonsøkningen isolert tilsier. Jordbruk påvirker også andre samfunnshensyn, og klimaendringer kan påvirke dyrevelferd og føre til økt avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler til vannmiljøet.

6.1.5 Skogbruk

Klimaendringene vil gi skogbruket både muligheter og utfordringer. Et varmere klima øker produksjonsmulighetene i skogbruket, blant annet gjennom lengre vekstsesong. På lang sikt vil trolig større arealer bli egnet for skogbruk, men hvilke tresorter som trives vil endres. Flere klimarelaterte virkninger vil også kunne påvirke næringen negativt, for eksempel insekter, sykdommer, storm og skogbrann. Utvalgets analyse peker i retning av økt produksjon, særlig mot midten av århundret, mens flere ikke-prissatte virkninger vurderes som negative. Det er betydelig usikkerhet rundt størrelsesorden og nettoeffekt.

6.1.6 Fiskeri

Fiskerisektoren forventes å bli vesentlig påvirket av klimaendringene. Middels og høyt klimascenario viser reduserte bestander og lavere fangst, noe som trekker inntektene ned. Samtidig kan høyere verdensmarkedspriser på fisk bidra positivt til fangstverdien. Klimaendringene kan også føre til at fiskebestander flytter seg eller at nye arter etablerer seg i norske farvann.

6.1.7 Havbruk

Klimaendringene påvirker havbruket både gjennom endret produktivitet og økt smittepress fra lakselus. Analysene viser at produksjonsvolumene kan bli redusert i de fleste klimascenarioene, særlig når økt smittepress tas hensyn til. Samtidig kan høyere priser på oppdrettsfisk bidra positivt til næringens inntekter. Flere virkninger er ikke tallfestet, og de ikke-prissatte effektene vurderes i hovedsak å trekke i negativ retning.

6.1.8 Kraft

Klimaendringene forventes å øke vannkraftproduksjonen gjennom høyere tilsig, noe som isolert sett gir en samfunnsøkonomisk gevinst. Samtidig vil sektoren få økte kostnader knyttet til strømbrudd, skader på infrastruktur og drift og vedlikehold. Den makroøkonomiske analysen viser at samspillseffekter reduserer den samlede gevinsten, blant annet gjennom isolerte prisvirkninger i kraftmarkedet og omfordeling av ressurser i økonomien. Samlet vurderes nettoeffekten som moderat positiv.

6.1.9 Samferdsel og transport

Klimaendringene forventes å gi kostnader for samferdselssektoren. Økt nedbør, flom, ras og skred vil føre til mer skade på infrastruktur og høyere kostnader til blant annet reparasjon og som følge av forsinkelser. Samtidig kan reparasjon og gjenoppbygging bidra til økt aktivitet i andre deler av økonomien. Analysen får ikke belyst hvordan virkningene blir geografisk ujevnt fordelt, blant annet for virkninger knyttet til skred.

6.1.10 Vann og avløp

Vann- og avløpssektoren står allerede overfor et stort vedlikeholdsbehov, uavhengig klimaendringene. Isolert sett forventes klimaendringene å både kunne forsterke og dempe enkelte deler av dette behovet. Utvalget finner en liten effekt i form av redusert investeringsbehov. Kostnader for andre samfunnsaktører ved overløp i avløpsnettet er ikke inkludert i beregningen. Flere virkninger har ikke vært mulig å prissette, men samlet peker analysene i retning av redusert kvalitet på tjenestene dersom tilpasning uteblir.

6.1.11 Reiseliv

Klimaendringene kan gi økt etterspørsel etter norske reiselivstjenester, blant annet som følge av endret relativ attraktivitet sammenlignet med andre regioner. Samtidig kan økt turistvolum forsterke eksisterende utfordringer knyttet til slitasje på natur og infrastruktur. Samlet vurderer utvalget at klimaendringer kan gi positive etterspørselseffekter for norsk reiseliv, men størrelsen på nettoeffekten er usikker og avhenger blant annet av hvordan utfordringer knyttet til trengsel og belastning håndteres. Økt aktivitet i reiselivsnæringen kan få ringvirkninger på andre deler av økonomien, overnattings- og serveringsvirksomheter og transportnæringer.

6.1.12 Samfunnssikkerhet og beredskap

Klimaendringene vil kunne påvirke samfunnskritisk infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner negativt. Slike virkninger kan få betydelige konsekvenser på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Virkningene har ikke vært mulig å tallfeste, men forventes å øke i takt med omfanget av klimaendringene.

6.2 Internasjonal litteratur

Den internasjonale samfunnsøkonomiske litteraturen om konsekvenser av klimaendringer legger i stor grad vekt på de samme samfunnsområdene som utvalget har identifisert som «utsatte». Internasjonalt er det særlig redusert arbeidsproduktivitet og økt dødelighet som følge av høyere temperaturer som trekkes frem som sentrale negative konsekvenser. Utvalget vurderer disse virkningene som mindre fremtredende i norsk sammenheng.

De virkningene utvalget har identifisert er i hovedsak konsistente med større internasjonale studier, som for eksempel PESETA IV som analyserer økonomiske konsekvenser av klimaendringer i Europa på tvers av sektorer (se Boks 6.3). Studien viser at konsekvensene i de nordiske regionene er mer sammensatte enn i Sør-Europa, med både positive og negative virkninger. Klimaendringer kan gi lengre vekstsesong og potensielt høyere jordbruksproduksjon i Norden.

Studien peker på at energisektoren vil påvirkes både av redusert oppvarmingsbehov om vinteren og endrede nedbørsmønstre som kan påvirke vannkraftproduksjonen positivt. I motsetning til store deler av Europa forventes ikke tørke og vannmangel å bli en like stor belastning i Norden. Økt nedbør kan tvert imot bidra til god vanntilgang i mange områder.

Når det gjelder helseeffekter av varme, er de negative konsekvensene generelt svært små i Nord-Europa sammenlignet med Sør-Europa, selv om flere hetebølger også vil kunne påvirke sårbare grupper i Norden.

Samtidig viser PESETA IV at de nordiske landene ikke er skjermet for betydelige kostnader. Økt nedbør og mer intense nedbørhendelser gir høyere risiko for flom og overvannsskader, særlig i tettbygde områder. Kystregioner kan bli mer utsatt for havnivåstigning og stormflo, selv om landheving i deler av Norden demper nettoeffekten sammenlignet med mange andre europeiske regioner.

Det er samtidig viktig å merke seg at økt produksjon i sterkt subsidierte næringer ikke nødvendigvis representerer en entydig samfunnsøkonomisk gevinst. Økt jordbruksproduksjon som følge av et mer gunstig klima må blant annet vurderes i lys av eksisterende støtteordninger og hvordan disse påvirker ressursbruken i økonomien.

Velstående land har generelt større kapasitet til å investere i klimatilpasning og dermed redusere skade eller utnytte nye muligheter. For Norge, som en liten og åpen økonomi, kan indirekte og grenseoverskridende virkninger av klimaendringer få vel så stor betydning som de direkte effektene innenlands. Norge er tett integrert gjennom handel med regioner som forventes å bli hardt rammet av klimaendringer, særlig Sør-Europa. Økt tørke og vannmangel kan bidra til høyere priser på importerte matvarer, mens mer helseskadelige sommertemperaturer kan påvirke reiseliv og annen økonomisk aktivitet i disse områdene. Globale klimarelaterte hendelser kan også påvirke priser, handel og finansmarkeder, og dermed gi øke kostnader for norske husholdninger og bedrifter.

Boks 6.3 Klimakonsekvenser i Europa

PESETA er et forskningsprogram ledet av EU-kommisjonens Joint Research Centre som analyserer økonomiske konsekvenser av klimaendringer i Europa på tvers av sektorer. Den nyeste rapporten, PESETA IV, kombinerer klimascenarioer og sektorvise modeller for å anslå konsekvenser under ulike oppvarmingsnivåer. Figur 6.1 oppsummerer anslåtte kostnader på tvers av områdene helse, landbruk, energi, flom, tørke (vannmangel), skogbrann og kystpåvirkning. Et hovedfunn er at konsekvensene er sterkt geografisk differensierte: Sør- og Sørøst-Europa er gjennomgående mer utsatt for negative effekter enn Nord- og Nordvest-Europa. Et annet sentralt funn er at økt dødelighet utgjør en stor del av de anslåtte kostnadene i enkelte deler av Europa, særlig i Sør- og Sørøst-Europa.

Figur 6.1 Anslåtte kostnader under ulike oppvarmingsnivåer, fordelt på sektor og region (prosent av BNP)

Kilde: Feyen mfl. (2020).

Boks 6.4 Internasjonal litteratur om konsekvensene av klimaendringer

Omfanget av empiriske studier av klimaendringenes konsekvenser har økt kraftig de siste ti årene. En stor del av forskningen er publisert de aller siste årene, og har gitt mer kunnskap om hvordan ulike sektorer, regioner og befolkningsgrupper påvirkes av klimaendringer. Studiene viser at konsekvensene er sterkt heterogene, både geografisk og sosialt.

Figur 6.2 Publiserte studier om klimaendringenes konsekvenser fra 1980 til 2023

Kilde: Hogan og Sclenker (2024).

Note: Artikkeltellinger fra tre internasjonale siteringsdatabaser: Dimensions AI, Scopus og Web of Science. Tallene er justert slik at årene kan sammenlignes.

I Internasjonal litteratur legges det vekt på konsekvenser innenfor følgende områder:

• Landbruk: Jordbruk og skogbruk er blant de mest klimafølsomme sektorene. Temperatur og nedbør påvirker avlinger og produksjon, med særlig store effekter i allerede varme områder.
• Helse: Det foreligger omfattende dokumentasjon på at temperatur påvirker dødelighet og sykdom, spesielt ved ekstrem varme og kulde. Effektene varierer betydelig med inntektsnivå og tilgang til helsetjenester.
• Arbeid og produktivitet: Høy temperatur reduserer arbeidsproduktivitet, særlig i fysisk krevende og utendørs yrker.
• Energietterspørsel: Temperatur påvirker energietterspørselen ikke-lineært. Økt varme gir høyere etterspørsel etter kjøling, mens mildere vintre reduserer oppvarmingsbehovet. Nettoeffekten avhenger av geografisk plassering og energisystem.
• Konflikt og sosial uro: Flere studier finner statistiske sammenhenger mellom ekstreme vær- og naturhendelser og økt risiko for konflikt, migrasjon og sosial uro, særlig i institusjonelt svake stater.
• Økonomisk vekst: Et sentralt og omdiskutert spørsmål er hvordan klima påvirker samlet økonomisk aktivitet. Flere studier finner at høyere temperatur reduserer økonomisk vekst i varme land.
• Fordeling: Skadevirkningene er systematisk større i lavinntektsland og for lavinntektsgrupper. Dette skyldes både høyere eksponering, større avhengighet av klimafølsomme sektorer og lavere tilpasningskapasitet.

Kilde: Hogan og Schlenker (2024).

6.3 Makroøkonomiske virkninger og usikkerhet

I SSBs makroøkonomiske analyse inngår noen direkte klimaendringsvirkninger for syv deler av økonomien: reiseliv, kraftproduksjon, jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk, bygninger og transportinfrastruktur. Virkningene er lagt inn i modellen på noe ulike måter, men hovedsakelig som prosentvise endringer i produktivitet relativt til dagens økonomi (dagens økonomi er satt til 2024). Det vil si at klimaendringene påvirker hvor mye produksjon som kan oppnås med en gitt ressursbruk. En positiv klimapåvirkning betyr at en sektor kan produsere mer med samme innsats, mens en negativ påvirkning betyr at det kreves mer ressurser for å opprettholde produksjonsnivået. Når disse endringene legges inn i modellen, vil aktørene i økonomien tilpasse seg de nye forholdene. Dette skaper ringvirkninger i hele økonomien, i rapporten omtalt som samspillseffekter. Virkninger for norsk økonomi som følge av klimaendringer i utlandet er ikke med.

6.3.1 Samlede makroøkonomiske virkninger

Tabell 6.1 viser at de inkluderte klimakonsekvensene har relativt liten påvirkning på sentrale makroøkonomiske størrelser. I lavscenarioet i 2050 er BNP om lag uendret sammenlignet med nullalternativet, mens BNP i de øvrige scenarioene øker med rundt 0,1 prosent relativt til nullalternativet. Økningen må ses i sammenheng med at klimaendringene gir høyere produksjon i jordbruk og kraftsektoren. I tillegg fører skader på bygninger og infrastruktur til økt aktivitet knyttet til reparasjon, vedlikehold og gjenoppbygging. Dette bidrar positivt til BNP gjennom økt aktivitet i bygg- og anleggssektoren. Slik aktivitet representerer ressursbruk til å erstatte eller reparere skadet kapital, og bør ikke tolkes som en velferdsgevinst.

Klimaendringene påvirker også økonomien gjennom endringer i relative priser og omfordeling av ressurser mellom sektorer. Sysselsettingen øker svakt i middels og høyt scenario, mens reallønnen er tilnærmet uendret. Samtidig faller kapitalprisen og de private investeringene.

Modellens velferdsindikator, samlet nytte, benyttes til å vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringene. Endringen i samlet nytte omfatter endringer i konsum, fritid og sparing.

Resultatene viser at samlet nytte faller i middels og høyt scenario, selv om BNP øker noe. Klimaendringene gir dermed et samfunnsøkonomisk tap i disse scenarioene. Dette skyldes dels at de negative virkningene for fiskeri og havbruk, bygninger og transportinfrastruktur er større enn de positive direkte virkningene for jordbruk, skogbruk, vannkraft og reiseliv, og dels at samspillseffektene forsterker tapene. Samspillseffekter kommer av at aktørene i modellen vil tilpasse seg de direkte klimapåvirkningene, blant annet ved at arbeidskraft, kapital og andre ressurser flyttes mellom sektorer. Slike samspillseffekter kan enten dempe eller forsterke de direkte virkningene, avhengig av hvordan tilpasningene virker sammen med skatter, avgifter, subsidier og andre virkemidler som skaper priskiler i ulike markeder. I SSBs analyse bidrar samspillseffektene samlet sett til å forsterke fallet i samlet nytte.

Tabell 6.1 Makroøkonomiske endringer (i prosent fra nullalternativet)

Kilde: Bye mfl. (2026).

6.3.2 Virkninger på samlet nytte fordelt på samfunnsområder

Figur 6.3 viser hvordan både direkte klimapåvirkninger og samspillseffekter (CGE-effekter) påvirker samlet nytte i høyt scenario i midten av århundret, fordelt på de ulike samfunnsområdene og samlet i en simultansimulering. De direkte klimapåvirkningene viser kostnadene og gevinstene som er lagt inn i modellen, mens samspillseffektene viser hvordan disse virkningene forsterkes eller dempes når aktørene i økonomien tilpasser seg og tilpasningene virker sammen med eksisterende priskiler i økonomien.

Figur 6.3 Direkte effekter, samspillseffekter og samlede nytteeffekter i høyt scenario i 2050, enkeltkategorier og simultansimulering

Kilde: Bye mfl. (2026).

Note: Direkte virkninger viser de eksogene klimapåvirkningene som er lagt inn i SNOW. Størrelsen på disse effektene er ikke nødvendigvis sammenlignbare med anslagene i de partielle analysene i kapittel 5.

I høyt klimascenario i midten av århundret er samlet nytte som en følge av klimapåvirkningene beregnet til å falle med 6,8 milliarder 2018-kroner, og samspillseffektene samlet sett står for en stor del av fallet i samlet nytte. Makroanalysen viser at fallet i samlet nytte på grunn av klimapåvirkningene tiltar mot slutten av århundret. I høyt scenario i 2100 er samlet nytte i simultansimuleringen beregnet til om lag 19,8 milliarder

Størrelse og retning på virkningene varierer mellom samfunnsområdene. For flere samfunnsområder går de direkte virkningene og samspillseffektene i motsatte retninger. For vannkraft, reiseliv, jordbruk og skogbruk er de direkte virkingene positive, mens samspillseffektene er negative. For fiskeri og havbruk, bygninger og transportinfrastruktur er det motsatt. At samspillseffektene samlet sett er negative skyldes blant annet at ressursene omfordeles til sektorer som er påvirket av støtteordninger, skatterabatter eller andre virkemidler. SSB finner også at samspill på tvers av samfunnsområdene er av liten betydning sammenlignet med samspillet mellom det enkelte samfunnsområdet og eksisterende politikkvirkemidler.

Resultatene i Figur 6.3 er ikke alltid sammenlignbare med de prissatte virkningene i de partielle analysene i kapittel 5. Det skyldes at virkningene i makroanalysen er tilpasset SNOW og basert på kilder som passet formatet i SNOW, som i noen tilfeller innebærer andre beregningsmåter eller variabler enn i de partielle analysene. For eksempel er beregningen av virkningen av flom på vei basert på to ulike kilder i den partielle analysen og makroanalysen. Som en følge av dette er den direkte virkningen for transport som vist i figuren over vesentlig høyere enn funn fra den partielle analysen i kapittel 5.10. Utvalget har ikke forutsetninger for å konkludere om eller hvor mye anslagene i den makroøkonomiske analysen overestimerer virkningen eller den partielle analysen underestimerer.

6.3.3 Resultater for øvrige sektorer

Makroanalysen inneholder også resultater for sektorer hvor det ikke er lagt inn direkte klimakonsekvenser. En forutsetning i SNOW er at driftsbalansen overfor utlandet opprettholdes. Når ressurser flyttes fra eksportrettede næringer, som fiskeri og havbruk, til næringer som i stor grad leverer til det innenlandske markedet, må annen konkurranseutsatt virksomhet ekspandere for at denne forutsetningen skal oppfylles. I SNOW består konkurranseutsatt industri i hovedsak av kraft- og kapitalintensive industrinæringer, blant annet metallindustri, mineralske produkter, petroleumsprodukter og papirprodukter, samt internasjonal skipsfart (se appendiks A i Bye mfl. (2026)). Lavere pris på kapital og kraft bidrar til lavere kostnader i kapital- og kraftintensive næringer, og dermed til økt produksjon og eksport fra disse næringene.

Produksjonen fra olje- og gassektoren bestemmes i stor grad av ressursmengden og verdensmarkedspriser som alle er gitt i modellsimuleringene. Ingen av de modellerte klimapåvirkningseffektene i SSBs analyse påvirker produksjonen og eksporten av olje og gass i særlig stor grad.

6.3.4 Usikkerhet, avgrensninger og sensitivitetsanalyser

SSB skriver at resultatene fra den makroøkonomiske analysen må tolkes med forsiktighet, fordi flere aspekter ved metoden og analysen er usikre. Flere virkninger er ikke inkludert, enten fordi det mangler datagrunnlag, fordi virkningene ikke lot seg implementere innenfor rammen av analysen eller fordi de er vanskelige å tallfeste. SSB har gjennomført sensitivitetsanalyser for å belyse betydningen av enkelte viktige usikkerheter.

6.3.4.1 Avgrensninger

En viktig avgrensning er at modellen ikke inkluderer utenlandseffekter, det vil si virkningen på norsk økonomi av at klimaendringer påvirker andre land. Dette er en betydningsfull utelatelse fordi Norge er en liten og åpen økonomi, som i stor grad påvirkes av utviklingen i internasjonal økonomi. Økonomiske virkninger av klimaendringer i utlandet kan derfor påvirke norsk økonomi, blant annet gjennom endringer i verdensmarkedspriser, som direkte påvirker norske import- og eksportpriser og dermed bytteforholdet i norsk økonomi (NOU 2018: 17; Bye mfl., 2026). Selv om klimaendringer globalt vil påvirke verdensmarkedspriser for varer Norge eksporterer og importerer, er disse ikke tallfestet i makroanalysen på grunn av manglende datagrunnlag. SSB har supplert med en sensitivitetsanalyse av økte verdensmarkedspriser på jordbruksvarer for å belyse størrelseseffekten og påvirkningskanalene av et lite utvalg av utenlandseffektene (se kapittel 6.3.4.3).

SNOW-modellen er spesielt utviklet for langsiktige studier og ser på langsiktige likevekter. Analysen ser mange tiår fremover, og det kan være rimelig å anta at økonomien da vil ha funnet sin nye likevektstilstand etter klimapåvirkningene. Samtidig vil både klimaet og tilpasningene endre seg gradvis over tid. Modellen inkluderer ikke spesifikke tregheter i priser eller konjunkturer, og den ser bort fra overgangskostnader som midlertidig arbeidsledighet eller uutnyttet kapital i en omstillingsfase. I modellen ligger det også en forutsetning om at både arbeidskraft og kapital umiddelbart og kostnadsfritt kan flyttes mellom ulike sektorer i økonomien. I likevektstilstanden forutsetter modellen at alle ledige ressurser får en alternativ anvendelse, slik at økonomien alltid opererer med full kapasitetsutnyttelse. I virkeligheten kan omstillinger på kort sikt likevel medføre kostnader, for eksempel gjennom arbeidsledighet eller nedleggelse av bedrifter, men slike effekter inngår ikke i modellberegningene.

Flere ikke-markedsbaserte verdier er utelatt fra analysen. Det gjelder for eksempel virkninger på helse, natur, økosystemtjenester og immaterielle verdier. Slike virkninger kan være av stor samfunnsøkonomisk betydning, men inkluderes ikke fordi de er svært vanskelig å tallfeste og implementere i en makroøkonomisk modell.

Enkelte klimavirkinger på sektornivå er utelatt fordi informasjonen ikke var tilgjengelig på en form som passet modellen. Av den grunn er for eksempel ikke effekter av lakselus eller smittepress i havbruk inkludert. Tidskostnadene for trafikanter av skader på infrastruktur er også utelatt fra de kvantitative modellsimuleringene. Denne kostnaden er anslått til å stå for 70 prosent av kostnadene forbundet med skader på transportinfrastrukturen (se vedlegg 2). Som en følge av at det er stor usikkerhet rundt anslagene for sektorvise klimapåvirkninger er det gjennomført en sensitivitetsanalyse hvor de negative klimapåvirkningene dobles i høyt klimascenario mot 2050.

6.3.4.2 Metodiske forutsetninger

Modellen forutsetter perfekte markeder for varer og innsatsfaktorer, som betyr at markedssvikter, som markedsmakt eller eksterne virkninger på for eksempel helse, natur og miljø ikke er modellert. Likevel er det slik at eksisterende markedssvikter i mange tilfeller er møtt med offentlige virkemidler eksempelvis skatter og subsidier. Slike virkemidler kan skape kiler mellom produsent- og konsumentpriser i mange markeder, som kan samspille med klimaendringenes økonomiske virkninger. Det innebærer at samspillseffektene i modellen må tolkes med varsomhet. Noen priskiler kan reflektere virkemidler som er innført for å korrigere markedssvikter som ikke er modellert. I slike tilfeller kan modellen vise en kostnad ved priskilen, uten samtidig å fange opp gevinsten av at virkemiddelet korrigerer en markedssvikt. Resultatene gir derfor ikke nødvendigvis et fullstendig riktig uttrykk for den samfunnsøkonomiske verdien av eksisterende politikk, men viser hvordan de modellerte klimapåvirkningene samspiller med de priskilene som ligger inne i modellen.

En annen viktig forutsetning gjelder offentlige investeringer til reparasjon og gjenoppbygging etter skader på bygninger og transportinfrastruktur. I SSBs analyse finansieres slike økte offentlige utgifter gjennom ikke-vridende overføringer fra husholdningene. Det innebærer at finansieringsformen ikke i seg selv skaper nye effektivitetstap i modellen. I praksis kan økte offentlige utgifter måtte finansieres gjennom skatter, avgifter eller omprioriteringer som kan gi egne samfunnsøkonomiske kostnader.

Videre er de prosentvise sektoreffektene omregnet til absolutte størrelser basert på økonomiens størrelse i 2024, målt som volumendringer i 2018-kroner. Disse volumendringene holdes deretter faste over tid i analysene for 2050 og 2100, mens sektorene ellers utvikler seg i tråd med referansebanen. For sektorer som vokser over tid, vil klimaeffektene dermed utgjøre en relativt mindre andel av produksjonen, mens de vil utgjøre en større andel i sektorer som blir mindre. Dette har særlig betydning for sektorer med store endringer i produksjonsnivå frem mot 2050 og 2100. En alternativ tilnærming ville vært å holde de prosentvise klimaeffektene faste over tid, se Feyen mfl. (2020). SSBs sensitivitetsanalyse for kraftsektoren viser at klimaeffekten blir om lag 10 prosent større når sektorens størrelse holdes konstant.

6.3.4.3 Sensitivitetsanalyser

Høyere direkte klimakostnader

Usikkerheten knyttet til anslagene for klimapåvirkningene er stor. SSB har derfor gjort en sensitivitetsanalyse for å belyse hvordan høyere direkte klimakostnader i sektorene som blir negativt påvirket vil slå ut for økonomien som helhet. For transportinfrastruktur peker SSB i tillegg på at siden forsinkelseskostnader grunnet klimaskader på transportinfrastruktur er utelatt i analysen, er disse kostnadene underestimert i hovedanalysen.

I sensitivitetsanalysen dobles de negative direkte klimakostnadene for fiskeri og havbruk, bygninger og transportinfrastruktur i høyt klimascenario i midten og slutten av århundret. Positive direkte klimakonsekvenser for jordbruk, skogbruk, vannkraft, og reiseliv holdes uendret.

Sensitivitetsanalysen viser at de samfunnsøkonomiske kostnadene øker når de negative klimapåvirkningene blir større. Samlet nytte faller med henholdsvis 0,2 og 0,4 prosent i midten og slutten av århundret sammenlignet med hovedanalysen. Fallet i materielt konsum, fritid og sparing ligger bak reduksjonen i samlet nytte.

En ytterligere økning i skader på bygninger og transportinfrastruktur gir økt behov for reparasjon og gjenoppbygning, og dermed økt aktivitet i bygg og anlegg. Samtidig vil økte offentlige utgifter til reparasjon og gjenoppbygging som følge av mer skader på bygninger og transportinfrastruktur fortrenge mer private investeringer i sensitivitetsanalysen enn i simultansimuleringen. De økte offentlige investeringsutgiftene bidrar til økte samfunnsøkonomiske kostnader. For fiskeri og havbruk gir sensitivitetsanalysen særlig store utslag, med betydelig fall i både produksjon og sysselsetting, særlig mot slutten av århundret.

Ifølge SSB kan sensitivitetsanalysen derfor tolkes som relevant for en føre-var-betraktning.

Endret verdensmarkedspris på jordbruksprodukter

Makroanalysen inkluderer som nevnt ikke virkninger av klimaendringer i andre land gjennom verdensmarkedspriser og internasjonal handel. For å belyse størrelsesorden og påvirkningskanaler for et lite utvalg av utenlandseffektene, har SSB supplert med en sensitivitetsanalyse av økte verdensmarkedspriser på jordbruksprodukter, se omtale i kapittel 5.5.3. I sensitivitetsanalysen øker prisen på jordbruksvarer med 30 prosent i 2050, og 50 og 100 prosent i 2100 sammenlignet med prisen i nullalternativet. Prisendringene som benyttes er hentet fra scenarioer der prisøkningen skyldes global klimapolitikk, ikke klimaendringer.

Resultatene viser at økningen i verdensmarkedspriser har betydelige negative effekter på norsk økonomi. SSB beregner et årlig nyttetap på mellom 10,1 og 30,6 milliarder 2018-kroner, avhengig av scenario og år. Bytteforholdet overfor utlandet forverres, og jordbruksprodukter stiger betydelig i pris for husholdningen og innenlandske produsenter av matvarer som benytter importerte jordbruksvarer som innsatsfaktor.