NOU 2009: 21

Adopsjon – til barnets beste— En utredning om de mange ulike sidene ved adopsjon

Til innholdsfortegnelse

Del 8
Økonomiske og administrative konsekvenser

23 Økonomiske og administrative konsekvenser

Adopsjonsutvalget har i utredningen hatt effektivisering og kortere saksbehandlingstid som sentrale målsettinger i sitt arbeid. Utvalget mener det er mulig å oppnå store effektiviseringsgevinster dersom forslagene gjennomføres – samtidig som forslagene er nødvendige for å oppnå en adopsjonsprosess der både barneperspektivet og søkerne ivaretas bedre enn i dag.

Adopsjonsutvalget redegjør nedenfor for de økonomiske og administrative konsekvensene knyttet til utvalgets sentrale forslag.

Adopsjonsutvalget foreslår at adopsjonsmyndighetene skal kunne avslutte enkelte adopsjonssaker på et langt tidligere stadium enn det som er tilfellet i dag. I dag synes det å være slik at også klare avslagssaker følger samme prosess som klare innvilgelser. Adopsjonsutvalget mener at myndighetene må gjøre en innledende vurdering av saken basert på skriftlige dokumenter. Der det er klart at saken ikke kan føre frem, bør den av hensyn til søkerne avslås på et tidligst mulig stadium.

I dag skjer utredning av adoptivsøkere i kommunene, mens utvalget foreslår at denne oppgavens ivaretas av Bufetat region.

I 2008 ble det registrert 489 nye søknader om internasjonal adopsjon av ukjent barn. Videre ble det gitt drøyt 100 stebarnadopsjoner samt drøyt 10 fosterbarnadopsjoner av barn under 18 år. Utredning av adoptivsøkere skjer i landets 430 kommuner, men slik at utredning i Oslo, Bergen Trondheim, Stavanger og Ålesund skjer i de enkelte bydelene. Dette innebærer at de rundt 600 sakene som gjelder adopsjon av mindreårige utredes i over 450 utredningsenheter. Det vil gå år mellom hver gang enkelte av disse mindre utredningsenhetene utreder en adopsjonssak. Bufetat holder kurs for alle landets kommuner om adopsjon og utarbeiding av sosialrapport.

Adopsjonsutvalget foreslår at Bufetats 5 regioner utreder adopsjonssaker og slik at disse kan dra veksler på regionens fagteam ved behov. Forslaget har også som konsekvens at det frigjøres kapasitet i kommunenes barneverntjenester, som i dag har ressursmangel, slik at det oppnås en samfunnsøkonomisk gevinst ved dette forslaget.

Utvalget mener at statens resurser heller skal brukes til å utvikle den kompetanse som Bufetat region allerede besitter, og som inkluderer fagteam, fremfor å drive opplæring av et stort antall barnevernansatte i kommunene.

Utvalget viser til at statlig overtagelse av utredningsoppgaven vil gi en innsparing. Bufetat region må imidlertid styrkes noe for å kunne overta utredningsoppgaven fra kommunene. I dag består adopsjonsenhetene i Bufetat region som hovedregel bare av 1–2 sosialfaglig ansatte, mens kun 3 regioner helt eller delvis har egne jurister. Unntaket her er Bufetat region øst som har en større adopsjonsenhet. Det er ikke forsvarlig at vedtak i adopsjonssaker fattes av små enheter som ikke innehar den brede kompetanse som kreves for å fatte vedtak i adopsjonssaker. Utvalget har av kapasitetsmessige grunner ikke hatt anledning til å gå inn i enkeltsaker fra regionene, og utvalget presiserer derfor at forslaget er forankret i prinsipielle hensyn og ikke i konkrete erfaringer med Bufetat regions saksbehandling og skjønnsutøvelse.

Adopsjonsutvalget foreslår at det etableres to kollegiale organer som skal fatte vedtak i adopsjonssaker, 5 regionsråd og ett Adopsjonsråd. Adopsjonsrådet vil blant annet være klageinstans over vedtak fattet i regionsrådene. Disse enhetene vil ikke være nye forvaltningsorganer, men inngå i Bufetat og således være underlagt departementet. Bufetat region og Bufdir vil være sekretariat for henholdsvis regionsrådene og Adopsjonsrådet. Adopsjonsutvalget viser til at forslaget innebærer at behovet for å engasjere personer utenfor Bufetat, herunder regionene, Bufdir og fagteam, ikke er vesentlig. Det må også tas i betraktning her at utvalget foreslår at Faglig utvalg, som består av 3 medlemmer, i sin nåværende form nedlegges.

Faglig utvalgs oppgaver vil ivaretas av regionsrådene og Adopsjonsrådet.

Adopsjonsutvalget foreslår en ny utrednings- og godkjenningsprosess for adopsjon av ukjent barn. Som nevnt ble det registrert 489 nye søknader om internasjonal adopsjon av ukjent barn i 2008. Det er registrert 31 søkere til nasjonal adopsjon av ukjent barn. 1 Utvalget foreslår at Bufetat region gjør en vurdering av om søkerne oppfyller krav i fase 1, i hovedsak på grunnlag av skriftlige dokumenter i saken. Dette innebærer at klare avslagssaker – der søkerne ikke oppfyller krav til alder og noen minstekrav til helse, vandel, bolig, økonomi og ekteskapets varighet – kan avsluttes i fase 1. Disse søkerne vil da slippe å gå gjennom en tidkrevende adopsjonsprosess, samtidig som den offentlige ressursbruken kan reduseres.

Adopsjonsutvalget foreslår at det skal være mulig å gjennomføre en spesialistundersøkelse av søkers helse der opplysninger i saken tilsier at det er behov for dette, noe som alltid må vurderes av rådgivende lege. Søker må medvirke til slik undersøkelse og utvalget foreslår at søker selv betaler for dette. Utvalget legger til grunn at det bare rent unntaksvis vil være behov for spesialistundersøkelse i adopsjonssak. Forslaget har ingen økonomiske konsekvenser for det offentlige.

Adopsjonsutvalget foreslår at adopsjonsforberedende kurs inngår som obligatorisk del av ny utrednings- og godkjenningsprosess i fase 2 når det gjelder adopsjon av ukjent barn. Utvalget foreslår at søkerne betaler for adopsjonsforberedende kurs. Konsekvensene av dette blir innsparing for det offentlige.

Utvalget foreslår at myndighetene tar større ansvar i alle tildelingssaker, det vil si tildeling av foreldre til ukjent barn. Dette vil få noen administrative og økonomiske konsekvenser. Det foreslås videre at søker skal få tilbud om samtale med spesialister innen medisin ved tilbud om tildeling og at Bufdir får ansvar for å legge til rette for dette.

Utvalget viser til utredningen kapittel 16 flg. om myndighet og saksbehandling, hvor det redegjøres nærmere for forslagene som er konsekvensutredet ovenfor.

Utvalget finner at organisasjonene ikke har gode nok rammevilkår til at de kan utføre sine primæroppgaver på en forsvarlig måte. Utvalget foreslår at organisasjonenes rammevilkår bedres. Mange av utvalgets forslag til bedrede rammevilkår har ingen økonomiske konsekvenser, men utvalget foreslår også å øke driftsstøtten til organisasjonene. Støtten til organisasjonene var uendret fra 1991 til 2007, men ble justert i 2008 til 1,6 millioner. Adopsjonsutvalget viser til at driftsstøtten i dag ikke relateres til de myndighetsoppgaver som organisasjonene ivaretar på vegne av staten og sentralmyndigheten etter Haagkonvensjonen, ei heller til andre andre oppgaver som organisasjonene ivaretar. Utvalget foreslår at nivået på driftstøtten fastsettes i samsvar med de oppgaver organisasjonene utfører på vegne av det offentlige. Se nærmere om dette i kapittel 12.8.5.

Adopsjonsutvalget legger frem flere forslag som tar sikte på å øke informasjonen om adopsjon og sikre at adopsjonssaker utredes og avgjøres på et kunnskapsbasert og forsvarlig grunnlag. Disse forslagene har små administrative og økonomiske konsekvenser. Utvalget foreslår at det etableres en digital Adopsjonsportal i Bufetat hvor adopsjonsmyndighetene skal gjøre tilgjengelig informasjon og veiledning til allmennheten om adopsjon. Dette kan være informasjon om blant annet situasjonen i samarbeidslandene, ventetider, forskning og søkernes erfaringer. Videre foreslår utvalget at vedtakene i Adopsjonsrådet og eventuelt andre prinsipielle saker legges ut på Adopsjonsportalen i anonymisert resyméform.

Adopsjonsutvalget mener at kunnskapen om adopsjon må styrkes hos utredere, beslutningstakere og andre som kommer i kontakt med adoptivbarn og deres familier.

Det foreligger allerede et Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern som samler og tilgjengeliggjør relevant kunnskap innen disse områder og gir tilgang til blant annet fagtidsskrifter, forskningsrapporter, rettskilder, samt veiledninger og råd utarbeidet av anerkjente fagmiljøer. Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern skal være et sentralt og viktig verktøy for å nå målene om et kunnskapsbasert barnevern. Adopsjonsutvalget foreslår at adopsjon også omfattes av dette etablerte tiltaket. Ved at tiltaket allerede er etablert, antar utvalget at dette kan utvides uten store kostnader.

Utvalget viser til kapittel 20 og 21 hvor forslag knyttet til tiltak før og etter adopsjon samt kompetanseutviking er behandlet.

Adopsjonsutvalget foreslår at Bufetat region skal behandle alle saker om innsyn i adopsjonssak. I dag behandles disse sakene dels av Bufdir og dels av de ulike fylkesmannsembeter. Det vil være av verdi for adoptivbarnet å kunne henvende seg ett sted i alle adopsjonssaker – «én dør inn» – samtidig som det ikke vil bety nevneverdige økonomiske merkostnader for det offentlige at Bufetat region overtar disse oppgavene.

Adopsjonsutvalget foreslår i denne utredningen at saksbehandling når det gjelder innsyn i internasjonal adopsjonssak langt på vei likestilles med den som gjelder ved nasjonal adopsjon. Det innebærer at Bufetat region må tilby den adopterte et møte i saken samt oversette dokumenter før disse utleveres slik at innsynsretten gjøres reell. Dette vil få administrative konsekvenser samt noen økonomisk konsekvenser, men utvalget understreker at forslaget er nødvendig av hensyn til våre internasjonale forpliktelser.

Biologisk opphav og innsyn i adopsjonssak er nærmere behandlet i kapittel 22.

Adopsjonsutvalget foreslår endelig at det tilbys rådgivning til adopterte og deres familier i tiden etter adopsjonen, et forslag som gjelder både internasjonal og nasjonal adopsjon av ukjent barn. Se nærmere i kapittel 20.3.2.1.

Fotnoter

1.

23 av disse har også søkt om internasjonal adopsjon idet det kan søkes parallelt.

Til dokumentets forside