NOU 2009: 21

Adopsjon – til barnets beste— En utredning om de mange ulike sidene ved adopsjon

Til innholdsfortegnelse

Litteraturliste

Følgende litteratur er henvist til i denne NOU

Til kapittel 2.5, Kunnskap og forskning

Bohman, M. (1995). De svenska adoptivbarnen: Det sociala arvet i ett historisk perspektiv. Socialmedicinsk tidsskrift, nr. 8.

Bohman, M. & Sigvardsson, S. (1990). Outcome in adoption. Lessons from longitudinal studies. D. Bordzinsky (red.). The Psychology of Adoption. New York: Oxford University Press.

Botvar, P. K. (1999). Norsk i sinn, utenlandsk i skinn. Unge adoptertes levekår og livsforhold. Oslo: Diakonhjemmet Høgskolesenter.

Brodzinsky, D. (1990). A Stress and Coping Model of Adoption Adjustment. D. Brodzinsky og M.D. Schechter (red.), The Psychology of Adoption, Oxford University Press, New York, Oxford.

Brodzinsky, D., Radice, M., Huffman, L. og Merkler, A. (1987). Prevalence of clinical significant symotomatology in a nonclinical sample of adopted and nonadopted children. Journal of Clinical Psychology. Vol. 16, 4: 350–356.

Brodzinsky, D. og Pallacio, J. (2005). Psychological issues in Adoption: Research and Practice, New York: Praeger.

Brottveit, Å. (1999). «Jeg ville ikke skille meg ut»– identitetsutvikling, ekstern kategorisering og etnisk identitet hos adopterte fra Colombia og Korea. Oslo: Diakonhjemmets Høgskolesenter.

Cederblad, M. (1982). Utländska adoptivbarn som kommit till Sverige efter tre års ålder: Anpassningsprocessen under det första året i familjen. Stockholm: Statens Nämnd för Internationella Adoptivfrogor (NIA).

Cederblad, M. (1989). Utländsfödda adoptivbarn – anpassningsproblem i tonåren. Rapport. Lunds Universitet: Institutionen för barn- och ungdomspsykiatri.

Cederblad, M., Irhammer, M. Mercke, A.M. og Norlander, I. (1994). Identitet och anpassning hos utlandsfödda adopterade. Forskning om barn och familj nr. 4, Instuitutionen for barn- och ungdomspsykiatri, Lunds Universitet, Sverige.

Cederblad, M., Höök, B., Irhammar, M. og Mercke, A.M. (1999). Mental health in international adoptees as teenagers and young adults: an epidemiological study. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 40: 1239–48.

Dalen, M. (1995). Learning difficulties among inter-country adopted children. Nordisk Pedagogik, vol. 15, nr. 4.

Dalen, M. (2001). School Performances Among Internationally Adopted Children in Norway. Adoption Quarterly, Vol. 5 (2): 39–58.

Dalen, M. (2005). International Adoptions in Scandinavia: Research Focus and Main Results. D. Brodzinsky og J. Palacios (Eds.). Psychological Issues in Adoption. (Chapter 10: 211–231.)

Dalen, M., Lindblad, F., Odenstad, A., Rasmussen, F., Vinnerljung, B., Hjern, A. (2008). Educational attainment and cognitive competence in adopted men - A study of international and national adoptees, siblings and a general Swedish population. Children and Youth Services Review . 30: 1211–1219.

Dalen, M. og Rygvold, A.L. (1999). Hvordan går det på skolen? En analyse av utenlandsadopterte elevers skolekompetanse. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Dalen, M. og Rygvold, A.L. (2006). Educational achievement in adopted children from China. Adoption Quarterly. Vol 9, nr. 4: 45–58.

Dalen, M. og Rygvold, A.L. (2008). Internasjonale adopsjoner i Norge. E. Befring og R. Tangen (red.): Spesialpedagogikk (kap. 27: 622–639). Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.

Dalen, M. og Sætersdal, B. (1992). Utenlandsadopterte barn i Norge. Tilpasning – Opplæring – Identitetsutvikling. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo.

De Geer, B. (1992). International Adopted Children in Communication. A developmental Study. Doktoravhandling, Lund University, Department of Linguistica.

Elmund, A., Lindblad, F., Vinnerljung, B. og Hjern A. (2007). Intercountry adoptees in out-of-home care – a national cohort study. Acta Paediatrica, 96: 437–442.

Feigelman, W. og Silverman, A. (1983). Chosen children: New patterns of adoption relationships. New York: Praeger.

Follevåg, G. (2002). Adoptert identitet. Oslo: Spartacus Forlag.

Follevåg, G. (2007). Biologsentrisme. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen.

Gardell, I. (1979). Internationella adoptioner Stockholm: Allmänna Barnhuset.

Gindis, B. (2005). Cognitive, Language, and Educational Issues on Children Adopted from Overseas Orphanages. Journal of Cognitive Education and Psychology, vol. 4, nr. 3: 290–315.

Glennen, S. (2005). New Arrivals: Speech and Language Assessment for Internationally Adopted Infants and Toddlers within the First Months Home. Seminars in Speech and Language, vol. 26, nr. 1: 10–21.

Glennen, S. og M.G. Masters (2002): Typical and Atypical Language Development in Infants and Toddlers Adopted from Eastern Europe. American Journal of Speech-Language Therapy, Vol 11: 417–433.

Grov, L. og Shapiro, D. (1974). Black children – white parents: a study of transracial adoptions. New York: CWLA.

Hene, B. (1987). De utlandska adoptivbarnen och deras språkutveckling. Sprins rapport 36. Göteborg; Institutionen för Lingvistik, Göteborgs Universitet.

Hjern, A., Lindblad, F. og Vinnerljung, B. (2002). Suicide, psychiatric illness, and social maladjustment in intercountry adoptees in Sweden: A cohort study. The Lancet, Vol 360: 443–448.

Hodges, J. og Tizard, B. (1989). IQ and behavioural adjustment of ex-institutional adolescents. Journal of Child Psychology and Psychiatry. Vol. 30, nr. 1: 53–75.

Hoksbergen, R., ter Laak, J., van Dijkum, C., Rijk, K. og Stoutjesdijk, F. (2003). Attention deficit, hyperactivity disorders in adopted Romanian children living in The Netherlands. Adoption Quarterly , Vol. 6, nr. 4: 59–73.

Howell, S. (2001). «En vanlig familie»: Utenlandsadopsjon i Norge, et stadig voksende fenomen. S. Howell og M. Melhus (red.). Blod tykkere enn vann? Betydninger av slektskap i Norge. Oslo: Fagbokforlaget.

Howel, S. (2007). The Kinning of Foreigners. Transnational Adoption in a Global Perspective. USA: Oxford.

Irhammer, M. og Bengtsson, H. (2004). Attachment in a Group of Adult International Adoptees. Adoption Quarterly. Vol. 8 (2): 1–25.

Juffer, F. og van IJzendoorn, M. H. (2005). Behaviour Problems and Mental Health Referrals of International Adoptees. A Meta-analysis. JAMA. Vol. 293, nr. 20: 2501–2515.

Kirk, H. D. (1964). Shared fate: A theory and method of adoption relationships. New York: Free Press.

Kirk, H. D. (1981). Adoptive kinship: A modern institution in need of reform. Toronto: Butterworths.

Kvifte-Andresen, I. L. (1992). Behavioral and school adjustment of 12-13 year old internationally adopted children in Norway . Journal of Child Psychology and Psychiatry 33: 427–439.

Lindblad, F., Hjern, A. og Vinnerljung, B. (2003). Inter-country adopted children as young adults - A Swedish cohort study. American Journal of Orthopsychiatry , 73: 190–202.

Lindblad, F., Dalen, M., Rasmussen, F., Vinnerljung, B. og Hjern, A. (2009). School Performance of International Adoptees Better than Expected from Cognitive Test Results. European Child & Adolescent Psychiatry , 18: 301–8.

Maughan, B., Collishaw, S. og Pickles, A. (1998). School Achievement and Adult Qualifications among Adoptees: A Longitudinal Study. Journal of Psychology and Psychiatry. Vol. 39, nr. 5: 669–685.

McGuinness, T.M. og Pallansch, L. (2000). Competence of Children Adopted from the Former Soviet Union. Family Relations, 49 (4): 457–464.

Mc Roy, R. (1983). A comparative study of the self-concept of transracially and inracially adopted black children . Doktorgrad. USA: Austin.

Neiss, M. og Rowe, D. C. (2000). Parental Education and Child’s Verbal IQ in Adoptive and Biological Families in the National Longitudinal Study of Adolescent Health. Behaviour Genetics. Vol. 30, nr. 6: 487–495.

Nicolaysen, J. (1998). Når eplet faller langt fra stammen. Norsk Skoleblad, 22: 26–28.

Nilson, R. (2005). Når veier møtes. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Odenstad, A., Hjern, A., Lindblad, F., Rasmussen, F., Vinnerljung, B. og Dalen, M. (2008). Does age at adoption and geographic origin matter? A national cohort study of cognitive test performance in adult intercountry adoptees. Psychological Medicine, 38: 1803–14.

Pollock, K. E. (2005). Early Language Growth in Children Adopted from China: Preliminary Normative Data. Seminars in Speech and Language. Vol. 26, nr. 1: 22–2.

Ramm, A. (2007). Adoptert. Oslo: Gyldendal.

Roberts, J.A., Pollock, R. & Krakov, R. (2005). Continued Catch-Up and Language Delay in Children Adopted from China. Seminars in Speech and Language. Vol. 26, nr 1: 76–85.

Rutter, M. (2005). Adverse Preadoption Experiences and Psychological Outcomes. D. Brodzinsky og J. Palacios (red.). Psychological Issues in Adoption. (Kap. 4: 67–92).

Rutter, M., Beckett, C., Castle, J., Colvert, E. Kreppner, J., Mehta, M., Stevens, S. og Sonuga-Barka, E. (2009). Effects of Profound Early Institutional Deprivation: An Overview of Findings from UK Longitudinal Study of Romanian Adoptees. G. M. Wrobel og E. Neil (red.). International Advances in Adoption Research for Practice. UK: Wiley-Blackwell.

Rygvold, A.L. (1998). Utenlandsadopterte elever – dagligspråk og skolespråk. Språk og hjerne, Odense: Audiopedagogisk Forening.

Rygvold, A.L. (1999). Better or Worse? Intercountry adopted children’s language. A. Rygvold, M. Dalen og B. Sætersdal (red.), Mine - yours - ours and theirs. Adoption, changing kinship and family patterns. Report from International Conference, Oslo, juni, 1999.

Rørbech, M. (1989). Mit land er Danmark. Socialforskningsinstitutet, Rapport 89: 14, København.

Seltzer, M. (1977). Transracially adopted marginal and non-marginal adolescents and young adult in Norwegian society. Upublisert manuskript. Oslo: Sosialdepartementet.

Simon, R. J. og Alstein, H. (2000). Adoption Across Borders. USA: Rowman & Littlefield.

Sætersdal, B. og Dalen, M. (1999). Hvem er jeg? Adopsjon, idenitet og etnisitet. Oslo: Akribe Forlag.

Tizard, B. og Phoenix, A. (1995). The identity of mixed parentage adolescents. Journal of Child Psychology and Psychiatry. Vol. 36, nr. 8: 1399–1410.

Triseliotis, J. (1999). Inter-country adoption. Global Trade or Global Gift? A. L. Rygvold, M. Dalen og B. Sætersdal (red.), Mine - yours - ours and theirs. Adoption, changing kinship and family patterns, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

van IJzendoorn, M. H., Juffer, F., og Klein Poelhuis, C. W (2005). Adoption and Cognitive Development: A Meta-Analytic Comparison of Adopted and Nonadopted Children's IQ and School Performances. Psycholigical Bulletin. Vol. 131: 301–316.

Verhulst, F.C., Althaus, M. og Verluis-den Bierman, H. (1990). Problem behavior in International Adoptees. Journal of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry , nr. 29: 94–103.

Til kapittel 2.6, Barns utvikling – utviklingsoppgaver de første leveår

Ainsworth, M.D.S. (1973). The development of mother-infant interaction. B. Caldwell og H. Ricciuti (red.), Review of child development research: bd. 3. Chicago: University of Chicago Press.

Gopnik, A., Meltzoff, A. og Kuhl, P (2004). Den lille, store forskeren. Pedagogisk Forum.

Koole, S. L. (2008). Does Emotion Regulation Help or Hurt Self-Regulation? The Sidney symposium of social psychology. New York: Psychology Press.

Nordhov, Solveig Marie (2007). Tiden leger ikke alle sår. Dagens Medisin.

Myhre, A. M., Gjevik, E. og Grøholt, B. (2006). Livet setter sine spor. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 126: 909–11.

Perry, B. D. (2009). Examining Child Maltreatment Through a Neurodevelopmental lens. Journal of Loss an Trauma, 14: 240–255.

Perry, B.D. (2001). The neuroarcheology of childhood maltreatment. The neurodevelopmental costs of adverse childhood events. K. Franey, R. Geffner, og R. Falconer (red.), The cost of maltreatment: Who pays? We all do: 15–37). San Diego: Family Violence and Sexual Assault Institute.

Roseby, V., et al. 2005. A Safe Place to Grow. New York: Haworth Press

Rutter, M. (1998). Developmental catch-up, and deficit, following adoption after severe global early privation. English and Romanian Adoptees (ERA) Study Team. J Child psychiatry, 39 (4), 465–476.

Smith, L. (2002). Tilknytning og barns utvikling. Høyskoleforlaget.

Sprang, R. et al. (2009) A Response From the Field: Translating Neurosciece to Clinical Practice. Journal of Loss and Trauma, 14: 315–346.

Walker, R. (2009). Translating Neurodevelopment to Practice: How to go from fMRI to a Home Visit. Journal of Loss and Trauma, 14: 256–265.

Til kapittel 20, Støtte og tiltak før og etter adopsjon

Dalen, M. (2005). Vi hentet våre barn i Kina. Foreldres fortellinger om adopsjoner fra Kina. Forskningsrapport. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Gunset, T. og Krogstad, S. (2009). En hjelpende hånd for adoptivforeldre. Foreldrenes vurdering av adopsjonsforberedende kurs. Masteroppgave, institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Herland, M. D. (2009). Statsautoriserte foreldre. En analyse av adoptivforeldres fortellinger om godkjenningsprosessen mot foreldreskap. Masteroppgave i sosialt arbeid, Høgskolen i Oslo.

Til øvrige kapitler

Bendiksen, L. R. L. (2008). Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer – foreldreansvar og adopsjon. Fagbokforlaget.

Hognestad og Steenberg. (2000). Adopsjonsloven kommentarutgave.

Smith, Lucy, barnekonvensjonen, barns rettigheter i Norge, Universitetsforlaget 2008.

Statistisk sentralbyrås publikasjoner, herunder Dette er Norge (revidert 2009), Samfunnsspeilet (2008), nr. 5, Samfunnsspeilet (2004), nr. 3. Lappgård, T. (2002). Den globale fruktbarheten på vei ned. Publisert på SSBs nettsider. (28. februar 2002.)

Til dokumentets forside