NOU 2010: 06

Pensjonslovene og folketrygdreformen I— Utredning nr. 23 fra Banklovkommisjonen

Til innholdsfortegnelse

0 Sammendrag

0.1 Sammendrag

0.1.1 Innledning

Banklovkommisjonens Utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I inneholder forslag til tilpasning av innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven, lov om individuell pensjonsordning og lov om obligatorisk tjenestepensjon til ny alderspensjon i folketrygden.

Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) ble det vedtatt nye regler for opptjening og beregning av alderspensjon i folketrygden. Det ble også fastsatt nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon. I brev av 7. juli 2009 ba Finansdepartementet om at Banklovkommisjonen skulle utrede og foreslå endringer i pensjonslovene for å tilpasse disse til endringene i folketrygdloven. Finansdepartementet ba om at Banklovkommisjonens utredning avgis innen utgangen av april 2010. Mandatet er gjengitt i utredningens kapittel 1. I brev av 22. januar 2010 har Finansdepartementet også bedt Banklovkommisjonen vurdere problemstillinger knyttet til konkurranseutsetting av retten til å utstede fripoliser og pensjonskapitalbevis. Departementet har bedt om at Banklovkommisjonen, om det er tidsmessig mulig, behandler denne saken i utredningen som avgis senest 30. april 2010.

For å få et best mulig grunnlag for sin behandling og vurdering av hvordan pensjonslovene best kan tilpasses den nye folketrygden, har Banklovkommisjonen overlatt det forberedende arbeidet til en arbeidsgruppe bestående av blant annet deltakere fra de store pensjonsinnretningene, Finans­næringens Fellesorganisasjon, Arbeidsdepartementet, Finansforbundet, Landsorganisasjonen, Akademikerne, Unio, Næringslivets Hovedorganisasjon og forsikringsmegler innenfor livsforsikring.

Banklovkommisjonens sekretariat har i tillegg underveis i arbeidet avholdt to informasjonsmøter om det pågående arbeidet i Banklovkommisjonen. Inviterte til disse møtene har vært næringsorganisasjoner og pensjonsinnretninger som har tegnet pensjonsordninger i det norske markedet og som ikke har vært representert i arbeidsgruppen. Etter oppfordring fra Banklovkommisjonens sekretariat har disse også levert innspill til Banklovkommisjonen underveis i arbeidet utenom informasjonsmøtene.

0.1.2 Opplegget for arbeidet

Endringene i folketrygdloven og ny AFP-ordning er beskrevet nærmere i utredningens kapittel 2. Her er det også gitt en nærmere beskrivelse av hvordan de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses ny folketrygd. I kapittel 3 har Banklovkommisjonen gitt en beskrivelse av pensjonslovene i privat sektor og de særskilte egenskaper som kjennetegner de enkelte typer pensjonsordninger i forhold til hverandre. Banklovkommisjonen har videre gått nærmere inn på enkeltelementene i pensjonsordningene og hvordan disse eventuelt er tilknyttet eller samordnet med gjeldende bestemmelser i folketrygden.

Banklovkommisjonen konkluderer i kapittel 4 og 5 med at tilpasningen til ny folketrygd i innskuddspensjonsloven vil kreve en del endringer, men at løsningene ikke vil være særlig kompliserte. Det samme gjelder for lov om individuell pensjonsordning. For lov om obligatorisk tjenestepensjon er det kun behov for noen mindre justeringer i loven. For ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger er bildet et helt annet. Banklovkommisjonen legger til grunn at det vil være langt vanskeligere å tilpasse de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene og foretakspensjonsloven til den nye folketrygdloven enn det som er tilfelle for innskuddspensjonsordningene. Dette skyldes at utformingene av pensjonsplanene, premieberegningen og pensjonsytelsene i de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene i dag er nært koblet til beregningen av den alderspensjonen som den enkelte arbeidstaker vil motta fra folketrygden. Endringene i folketrygden medfører at alderspensjonen fra folketrygden blir en variabel størrelse beroende på en rekke valg fra arbeidstakernes side. Disse forholdene gjør det svært vanskelig å skulle videreføre ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger slik de er utformet i dag. Tilpasningen av ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger til den nye folketrygden krever vurderinger som går lenger enn en rent lovmessig tilpasning til de nye bestemmelsene i folketrygden. Banklovkommisjonen legger til grunn at det i dette arbeidet bør ses på, og vurderes, en rekke ulike modeller for utforming av ytelsesbaserte og forsikringsbaserte ordninger tilpasset ny folketrygd, der elementene fra dagens ytelsesbaserte foretakspensjonsordning inngår i større eller mindre grad. Hybridmodellen som er beskrevet i NOU 2009: 13 Brede pensjonsordninger og som er nevnt i Banklovkommisjonens mandat, er én av modellene som er aktuelle å se på i en slik analyse.

Finansdepartementet har i mandatet åpnet for at Banklovkommisjonens vurdering av det samlede saksområdet, om hensiktsmessig, kan deles i to utredninger. Banklovkommisjonen konkluderer med at en slik todeling av arbeidet vil gi det beste resultatet på sikt. I denne utredningen (arbeidet del I) fremmes det derfor utkast til lovendringer i pensjonslovene som innebærer en nødvendig tilpasning av lovene til ikrafttredelse av reglene i ny alderspensjon i folketrygdloven 1. januar 2011. Det er utarbeidet utkast til endringer i pensjonslovene som innebærer en tilpasning til fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år. Det er videre utarbeidet utkast til endringer i innskuddspensjonsloven, lov om individuell pensjonsordning og lov om obligatorisk tjenestepensjon slik at disse tilpasses øvrige hovedprinsipper i den nye alderspensjonen i folketrygden. For de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene etableres det en overgangsordning som innebærer en tilpasning til fleksibelt uttak av alderspensjon, men at dagens beregningsregler for øvrig videreføres som i dag. Dette medfører at eksisterende ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger kan videreføres inntil det er foretatt en gjennomgang og avklaring av hvordan ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger i privat sektor bør tilpasses den nye folketrygden i framtiden (arbeidet del II).

0.1.3 Banklovkommisjonens vurderinger og forslag

Reglene for ny alderspensjon i folketrygden innebærer en fleksibilitet for arbeidstaker med hensyn til uttakstidspunktet for alderspensjonen. Alderspensjon vil normalt kunne tas ut fra vedkommende fyller 62 år. Det innføres også fleksibilitet med hensyn til pensjonsgrad og mulighet til å ta ut pensjon samtidig med at man fortsetter i arbeid og opptjener rett til pensjon.

I pensjonslovene i dag ligger det allerede fleksibilitet med hensyn til pensjonsgrad. Arbeidstaker kan velge å utsette uttaket av alderspensjon helt eller delvis. Banklovkommisjonen legger til grunn at denne fleksibiliteten bør opprettholdes samtidig som det åpnes for at arbeidstaker kan ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Utkastet til endringer i pensjonslovene innebærer langt på vei at det innføres den samme fleksibilitet for arbeidstaker som i folketrygden, men det er foreslått forenklinger og begrensninger i arbeidstakers og kunders valgmuligheter der disse ikke vurderes å være sentrale for vedkommendes totale pensjonstilpasning og for styrking av arbeidslinjen. Av kostnadshensyn og et ønske om å begrense behovet for administrative ressurser, er det foreslått begrensninger i arbeidstakers rett til å gjøre endringer i uttaket etter oppstartet uttak av alderspensjonen.

Det er lagt til grunn at foretaket ikke skal kunne kreve at arbeidstakere tar ut alderspensjon fra folketrygden samtidig med et uttak av alderspensjon fra pensjonsordningen. Det er videre lagt til grunn at foretaket ikke kan kreve at arbeidstakeren ikke er i arbeid for å kunne kreve uttak av pensjon. Når det gjelder uttak av alderspensjon fra innskuddspensjonsordning eller foretakspensjonsordning i de tilfeller hvor arbeidstakere mottar uførepensjon, er det foreslått begrensninger i lovene som innebærer at arbeidstaker ikke skal kunne ta ut en samlet pensjon som overstiger en pensjonsgrad på 100 prosent.

Når det gjelder minstekravene til utbetalingstid ved opphørende pensjoner, opprettholdes kravet i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven til minst ti års utbetalingstid. Ved tidlig uttak av pensjon må imidlertid pensjonen uansett løpe fram til 77 år.

Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon medfører at pensjonsalder ikke lenger vil utgjøre et klart skjæringstidspunkt og utgangspunkt for beregninger av tidsfrister og lignende i pensjonslovene. Banklovkommisjonen foreslår at pensjonsalder i disse tilfeller erstattes med 67 år. Det understrekes at dette ikke er uttrykk for en oppfatning om at 67 år er, og bør være, det foretrukne tidspunktet for uttak av alderspensjon også etter innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Dette er kun en praktisk løsning som innebærer små endringer i forhold til dagens regler og beregninger i pensjonsinnretningene.

I den nye folketrygden er det innført levealdersjustering som ved bruk av forholdstall (for arbeidstakere med opptjening etter folketrygd­loven kapittel 19) og delingstall for arbeidstakere med opptjening etter loven kapittel 20. Formålet med bruken av forholdstall og delingstall er blant annet å justere alderspensjonen i forhold til utviklingen i leveralder over tid og sikre at alderspensjonen er nøytral i forhold til ulike uttakstidspunkt i perioden 62 til 75 år. Banklovkommisjonen kan som utgangspunkt ikke se at det er behov for, eller grunnlag for, å innføre forholdstall eller delingstall for innskuddspensjonsordninger eller ytelsesbaserte fortakspensjonsordninger. Ved beregning av ytelsene, vil pensjonsinnretningene bygge på tariffer hvor det er gjort forutsetninger om gjenstående levetid. Forsikringsproduktene er allerede i dag produkter basert på dødelighets- og overlevelsesrisiko. Denne risikoen påvirkes ikke av endringene i folketrygden. Under enhver omstendighet vil imidlertid dette spørsmålet måtte behandles under arbeidet del II.

Når det gjelder spørsmålet om hvilken betydning ny AFP-ordning bør ha i forhold til pensjonslovene, har Banklovkommisjonen kommet til at den beste løsningen vil være ikke å ta hensyn til AFP-ordningen ved tilpasningene av pensjonslovene til ny folketrygd. Dette blant annet fordi det vil være en god del arbeidstakere som ikke er dekket av en AFP-ordning eller som ved tidspunktet for uttak av alderspensjon ikke vil ha opparbeidet seg rett til AFP.

I kapittel 6 i utredningen har Banklovkommisjonen beskrevet de konkrete forslagene til endringer i innskuddspensjonsloven nærmere. Utkastet til endringer i loven er tatt inn i slutten av kapitlet. Det samme gjelder merknader til de enkelte bestemmelsene.

Banklovkommisjonen har forsøkt å gjennomføre alle nødvendige endringer i innskuddspensjons­loven i denne utredningen med tanke på at flere runder med endringer ikke er praktisk verken for pensjonsinnretningene, foretakene eller kundene. Dette har det imidlertid ikke vært mulig å gjennomføre fullt ut. Banklovkommisjonen er bedt om å vurdere blant annet knekkpunkt og maksimale innskuddssatser i innskuddspensjonsordninger som følge av ny folketrygd. Banklovkommisjonen ser at en samkjøring av knekkpunktene for beregning av maksimale innskudd i innskuddspensjonsloven og grensen for opptjening på 7,1 ganger grunnbeløpet i ny folketrygd, vil være en fordel på sikt. Knekkpunktet henger imidlertid nær sammen med de forskriftsfastsatte maksimalgrensene for innskudd, og det bør ikke skje en endring av knekkpunktet uten at det samtidig skjer en endring av de maksimale innskuddssatsene. Markedssituasjonen er i dag slik at det er et press for omdanning av ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger til innskuddspensjonsordninger. En heving av de maksimale innskuddsatsene for innskuddspensjonsordninger kan etter Banklovkommisjonens vurdering bidra til at flere foretak velger en slik omdanning uten at det samtidig er klarlagt hvordan ytelsesbaserte og forsikringsbaserte pensjonsordninger vil se ut i framtiden. Banklovkommisjonen mener derfor at det er viktig at en heving av de maksimale innskuddsatsene og endring av knekkpunkt samordnes med en avklaring av hvordan ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger bør se ut i framtiden, dvs. i del II av Banklovkommisjonens arbeid.

Når det gjelder de konkrete forslagene til tilpasninger i innskuddspensjonsloven til ny folketrygd utover innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, foreslår Banklovkommisjonen at det skal innbetales innskudd for arbeidstakere i en innskuddspensjonsordning så lenge vedkommende er i arbeid. Dette gjelder selv om vedkommende skulle fortsette å arbeide etter fylte 75 år. Når arbeidstaker slutter i foretaket, skal det i en innskuddspensjonsordning utstedes pensjonskapitalbevis uansett om arbeidstaker slutter med straks begynnende rett til alderspensjon eller uten å ha en slik rett. Det foreslås en klargjøring og en justering av kostnadsansvaret knyttet til administrasjon og forvaltning av pensjonskapitalbevis.

Innskuddspensjonsloven § 7-3 fastsetter i dag at det i regelverket for pensjonsordningen skal fastsettes om pensjonskapitalen skal utbetales ved spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikring ved uttaket av pensjon. Dette har blant annet betydning for forholdet mellom innskuddenes størrelse for kvinner og menn. Banklovkommisjonen foreslår at dette prinsippet opprettholdes, men mener at det kan ha enkelte uheldige konsekvenser for den enkelte arbeidstaker at foretaket på forhånd har fastsatt om kapitalen skal konverteres til forsikring ved utbetaling eller forbli en pensjonsspareavtale. Det foreslås derfor at arbeidstakeren, uavhengig av hva som er fastsatt i regelverket for pensjonsordningen, på tidspunktet for uttak av pensjon skal kunne bestemme om pensjonskapitalen skal utbetales i form av pensjonsforsikringsavtale eller pensjonsspareavtale.

De konkrete forslag til endringer i lov om individuell pensjonsordning er nærmere beskrevet i utredningen kapittel 7. Tilpasningen til ny folketrygd for individuell pensjonsordning begrenser seg i all hovedsak til en innføring av rett til fleksibelt uttak av alderspensjon som følge av at ordningen med individuell pensjon utover bruken av pensjonsalder, stort sett er bygget opp uavhengig av, og uten tilknytning til, folketrygden. Utkastet til endringer i loven og merknader til de enkelte bestemmelser er inntatt til slutt i kapittel 7.

I utredningen kapittel 8 er de konkrete forslagene til en overgangsordning for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger ved endringer i foretakspensjonsloven nærmere beskrevet. En ytelsesbasert foretakspensjonsordning krever at det fastsettes et beregningsmessig skjæringstidspunkt for når premiereserven for den enkelte arbeidstaker skal være fullt oppbygget for å dekke pensjonsplanens ytelser. Banklovkommisjonen foreslår at det innføres et begrep, «opptjeningsalder» i foretakspensjonsloven, for å erstatte en forhåndsfastsatt pensjonsalder i beregningsmessig sammenheng. Opptjeningsalderen skal fastsettes i regelverket for pensjonsordningen og kan være 67 år eller høyere. Ut over dette opprettholdes gjeldende regler for beregning av premien og opptjent pensjon. Dette innebærer at gjeldende regler om beregnet folketrygd i foretakspensjonsloven § 5-5 opprettholdes på grunnlag av gjeldende folketrygdlov. Når arbeidstakeren velger å ta ut sin alderspensjon, skal ytelsene omregnes til alderen på uttakstidspunktet basert på premiereserven som foreligger på dette tidspunktet.

Banklovkommisjonen foreslår regler som sikrer en arbeidstaker videre opptjening av alderspensjon ved arbeid ut over den fastsatte opptjeningsalderen og fram til uttaket av alderspensjon, eller fram til 75 år.

Banklovkommisjonen er bedt om å vurdere konkurranseutsetting av utstedelse av fripoliser og pensjonskapitalbevis. Hensikten med konkurranseutsettingen er at foretakene kan spare kostnader ved at det blir konkurranse om nivået på administrasjonsreserven som skal tilknyttes fripolisen. Et annet ønske kunne være at foretakene skal kunne bruke sin forhandlingsstilling til å kunne oppnå lavere kostnader og bedre vilkår for forvaltning og administrasjon av fripolisene for arbeidstakere som fratrer stillingen. Banklovkommisjonen har vært usikker på hvordan dette kan løses på best mulig måte. Ved en gjennomgang av hvordan de ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger bør utformes i framtiden (arbeidet del II), vil det være et spørsmål om systemet med utstedelse av fripoliser slik vi ser det i dag, fortsatt vil være aktuelt. Dersom det foreslås større endringer i dette systemet, vil spørsmålet om konkurranseutsetting av utstedelse av fripoliser kun være av tidsbegrenset interesse. Banklovkommisjonen er derfor kommet til at spørsmålet om konkurranseutsetting av utstedelse av fripoliser bør vurderes i sammenheng med arbeidets del II.

I forhold til fripoliser har imidlertid Banklovkommisjonen foreslått at fripoliser skal omfatte en andel av tilleggsavsetningene i pensjonsordningen. I dag omfatter fripolisen kun premiereserve og administrasjonsreserve, selv om kapitalen som knyttes til fripolisen vil ha generert en andel av tilleggsavsetningene i pensjonsordningen. Ved tildeling av en andel av tilleggsavsetningene vil overskuddstildelingen knyttet til fripolisene kunne økes.

Utkastet til endringer i loven og merknader til de enkelte bestemmelser er inntatt til slutt i kapittel 8.

Banklovkommisjonen foreslår at endringene i pensjonslovene trer i kraft 1. januar 2011. Siden tidsrommet mellom vedtakelse av endringene i pensjonslovene og ikrafttredelse i så tilfelle vil bli svært begrenset, foreslås det for foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger at pensjonsinnretningene skal kunne foreta utbetalinger av pensjon i samsvar med reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon senest med virkning fra og med 1. juni 2011. Det foreslås en overgangsregel for arbeidstakere som slutter i foretaket med AFP etter gjeldende regler med hensyn til rett til å fortsette å være medlem av pensjonsordningen. Banklovkommisjonen har ikke sett behov for overgangsregler utover dette.

0.2 Summary

0.2.1 Introduction

The Banking Law Commission’s Report No. 23, «The Pension Acts and the National Insurance Reform I», includes proposals for adaptation of the Defined-Contribution Pensions Act, the Defined-Benefit Pensions Act, the Act on Individual Pension Schemes and the Act on Mandatory Occupational Pension to the new old-age pension in the National Insurance scheme.

Act No. 32 of 5 June 2009 on Amendments to the National Insurance Act (New Old-Age Pension) introduced new rules for earning and calculation of old-age pension in the National Insurance scheme. New rules for flexible drawing of old-age pension have also been promulgated. In its letter of 7 July 2009 the Ministry of Finance asked the Banking Law Commission to report on and propose amendments to the pension acts so as to adapt these to the changes in the National Insurance Act. The Ministry of Finance asked the Banking Law Commission to make its report by the end of April 2010. The terms of reference are reproduced in Chapter 1 of the report. In its letter of 22 January 2010 the Ministry of Finance also asked the Banking Law Commission to consider problems related to competitive outsourcing of the right to issue paid-up policies and pension capital certificates. The Ministry has asked the Banking Law Commission, if it is possible given the time available, to consider this case in the report made no later than 30 April 2010.

In order to achieve the best possible basis for its consideration and evaluation of how the pension acts can best be adapted to the new National Insurance scheme, the Banking Law Commission has entrusted the preparatory work to a working party consisting of, inter alia, members of the big pension schemes. Finance Norway ( FNO ), the Ministry of Labour, the Finance Sector Union of Norway ( Finansforbundet ), the Norwegian Confederation of Trade Unions ( LO ), the Federation of Norwegian Professional Associations ( Akademikerne ), Unio, the Confederation of Norwegian Enterprise ( NHO ) and life assurance brokers.

During the work, the Banking Law Commission’s secretariat has in addition held two information meetings about the ongoing work of the Banking Law Commission. The invitees have been business organisations and pension funds who have subscribed to pension schemes on the Norwegian markets but who were not represented in the working party. At the request of the Banking Law Commission’s secretariat, these have also submitted input to the Banking Law Commission along the way but outside the information meetings.

0.2.2 The structure of the work

The amendments to the National Insurance Act and new Contractual Early Retirement ( AFP ) scheme are described in greater detail in Chapter 2 of the report. That chapter also provides a more detailed description of how the public service pension schemes are adapted to the new National Insurance scheme. In Chapter 3 the Banking Law Commission provides a description of the pension acts in the private sector and the special qualities that characterise the individual types of pension schemes in relation to one another. The Banking Law Commission has furthermore considered the individual elements of the pension schemes and whether and how these are connected to or coordinated with applicable provisions of the National Insurance scheme.

In Chapters 4 and 5 the Banking Law Commission concludes that the adaptation to the new National Insurance system in the Defined-Contribution Pensions Act will demand some changes, but that the solutions will not be particularly complicated. The same applies to the Act on Individual Pension Schemes. For the Act on Mandatory Occupational Pension, there is only a need for some minor adjustments. For defined-benefits pension schemes the picture is quite different. The Banking Law Commission finds that it would be much more difficult to adapt the defined-benefits pension schemes and the Defined-Benefit Pensions Act to the new National Insurance Act than is the case for the defined-contribution pension schemes. This is due to the fact that the design of the pension plans, the premium calculation and the pension benefits in the defined-benefits pension schemes are currently closely connected to the calculation of the old-age pension that the individual employee will receive from the National Insurance scheme. The changes to the National Insurance scheme mean that the old-age pension from the National Insurance system will become a variable figure dependent on a number of choices on the part of the employees. These facts make it very difficult to continue defined-benefit company pension schemes as they are structured today. The adaptation of defined-benefits and insurance-based service pension schemes to the new National Insurance scheme demands consideration that goes further than a pure statutory adaptation to the new provisions of the National Insurance scheme. The Banking Law Commission finds that in this work a number of different models for defined-benefits and insurance-based schemes adapted to the new National Insurance scheme, in which the elements from the present defined-benefits pension schemes are included to a greater or lesser degree, should be looked at and evaluated. The hybrid model described in NOU 2009: 13, «Broad pension schemes» and mentioned in the Banking Law Commission’s terms of reference is one of the models that are worth looking at in such an analysis.

In the terms of reference the Ministry of Finance has consented to the Banking Law Commission’s evaluation of the total case area being made in two reports, if found expedient. The Banking Law Commission concludes that, all things considered, such a twofold division of the work would yield the best result. Part I of this work will therefore promote draft statutory amendments to the pension acts that involve a necessary adaptation of the Acts to the entry into force of the rules on new old-age pensions in the National Insurance Act of 1 January 2011. Draft amendments to the pension acts have been prepared that involve an adaptation to flexible drawing of old-age pension from the age of 62. In addition, draft amendments to the Defined-Contribution Pensions Act, the Individual Pension Schemes Act and the Mandatory Occupational Pensions Act have been prepared, so that these can be adapted to the other main principles of the new old-age pension in the National Insurance scheme. For the defined-benefits company pension schemes, a transitional arrangement is established that involves an adaptation to flexible drawing of old-age pension, but the present calculation rules being otherwise continued as today. This means that existing defined-benefits company pension schemes can be continued until a review and clarification has been made regarding how defined-benefits and insurance-based service pension schemes in the private sector should be adapted to the new National Insurance system in the future (Part II).

0.2.3 The Banking Law Commission’s consideration and proposals

The rules for new old-age pension in the National Insurance system involve flexibility for the employee with regard to the drawing date for the old-age pension. The old-age pension will normally be taken out from the person’s 62nd birthday. Flexibility is also introduced with regard to pension level and the opportunity to withdraw pension at the same time as one remains in work and earns the right to pension.

Today’s pension acts already contain flexibility with regard to pension level. The employee can then choose to postpone the drawing of his old-age pension, wholly or in part. The Banking Law Commission finds that this flexibility should be maintained, at the same time as the employee should be allowed to draw his old-age pension from his 62nd birthday. The draft amendments to the pension acts mean that much the same flexibility is introduced for employees as in the National Insurance scheme, but simplifications and restrictions in the employee’s and customer’s freedom of choice is proposed where these are not considered vital to the individual’s total pension adaptation and to the strengthening of the «work-before-welfare» policy. For costs reasons and a wish to limit the need for administrative resources, it is proposed to restrict the employee’s right to make changes to the disbursement time and the pension level after commencement of drawing of the old-age pension.

It has been decided that the undertaking shall not be able to demand that employees draw their old-age pension from the National Insurance scheme at the same time as they draw their old-age pension from the pension scheme. It has also been decided that the undertaking cannot demand that the employee is no longer in work before he can demand to draw his pension. As regards drawing of old-age pension from a defined-contribution pension scheme or company pension scheme in those cases where employees receive disability pension, restrictions are proposed in the Acts that mean that an employee shall not be able to draw a total pension that exceeds a pension level of 100 percent.

As regards the minimum requirements for disbursement time of terminating pensions, the requirement of the Defined-Benefit Pensions Act and the Defined-Contribution Pensions Act of at least ten years’ disbursement is maintained. In the case of drawing of an early pension, however, the pension must in any case run to the age of 77.

The introduction of flexible drawing of old-age pensions means that pensionable age will no longer constitute a clear cut-off point and point of departure for calculation of deadlines and so forth in the pension acts. The Banking Law Commission proposes that in these cases, pensionable age be replaced by the age of 67. It is emphasised that this does not constitute an expression of an opinion that 67 is, and ought to be, the preferred date for drawing of an old-age pension also after the introduction of flexible drawing of old-age pension. This is merely a practical solution that involves small changes in relation to present-day rules and calculations in the pension schemes.

The new National Insurance scheme introduces actuarial adjustments such as use of proportionate figures (for employees with pension earning under the National Insurance Acts Chapter 19) and division figures for employees with pension earning under Chapter 20 of the Act. The purpose of the use of proportionate figures and division figures is to adjust the old-age pension in the same ratio as the trends in life expectancy over time and to ensure that the old-age pension is neutral in relation to various drawing dates in the period from 62 to 75 years. The Banking Law Commission cannot see that there is any need for, or basis for, the introduction of proportionate figures and division figures for defined-contribution pension schemes or defined-benefit pension schemes. In the calculation of the benefits, the pension schemes will employ tariffs that make assumptions on remaining life expectancy. Even today, the insurance products are based on mortality and survival risk. This risk is not affected by the changes to the National Insurance system.

As regards the question of what significance the new AFP scheme ought to have in relation to the pension acts, the Banking Law Commission has concluded that the best solution would not to take account of the AFP scheme in the adaptation of the pension acts to the new National Insurance scheme, inter alia because there will be a good many employees who are not covered by an AFP scheme or who at the time for drawing of old-age pension will not have earned the right to an AFP.

In Chapter 6 of the report the Banking Law Commission describes the concrete proposals for amendments to the Defined-Contribution Pensions Act in greater detail. The draft amendments to the Act are included at the end of the chapter. The same applies to comments on the individual provisions.

The Banking Law Commission has endeavoured to implement all the necessary amendments to the Defined-Contribution Pensions Act in this report for the reason that several rounds of amendments are not practical for the pension schemes, the undertakings or the customers. It has not, however, proved possible to implement this in full. The Banking Law Commission has been asked to evaluate inter alia the breaking-point of maximum contribution rates in defined-contribution pension schemes in consequence of the new National Insurance scheme. The Banking Law Commission sees that coordination of the breaking-points for the calculation of maximum contributions in the Defined-Contribution Pensions Act, and the earning limit of 7.1 times the baseline figure in the new National Insurance system, will in the long run be an advantage. The breaking-point, however, is closely linked to the maximum limits, stipulated in statutory regulations, for contributions, and the breaking-point ought not to be changed unless together with a change to the maximum contribution rates. The current market situation is such that there is pressure for conversion of defined-benefits pension schemes into defined-contribution pension schemes. A raising of the maximum contribution rates for defined-contribution pension schemes can, in the Banking Law Commission’s opinion lead to more undertakings choosing such a conversion without there being at the same time a clarification of what defined-benefits and insurance-based pension schemes will look like in the future. The Banking Law Commission therefore considers that it is important that raising of the maximum contribution rates and change in the breaking-point be coordinated with how defined-benefits and insurance-based service pension schemes ought to look in the future, that is, in Part II of the Banking Law Commission’s work.

As regards the specific proposals for adaptations in the Defined-Contribution Pensions Act to the new National Insurance system over and above the introduction of flexible drawing of old-age pension, the Banking Law Commission proposes that contributions for employees in a defined-contribution pension schemes shall be paid as long as they are in work. This applies even if the person concerned should continue to work after reaching the age of 75. When an employee leaves the undertaking, in a defined-contribution pension scheme pension capital certificates shall be issued, regardless of whether an employee quits work with an immediately commencing right to old-age pension or without having such a right. A clarification and an adjustment of the costs liability related to administration and management of pension capital certificates is proposed.

Section 7-3 of the Defined-Contribution Pensions Act currently stipulates that it be laid down in the regulatory system for the pension scheme whether the pension capital is to be paid out as a savings agreement or be converted to pension insurance with drawing of pension. This is significant inter alia for the ratio between the contributions of women and men. The Banking Law Commission proposes that this principle be maintained, but considers that it may have some undesirable consequences for the individual employee that the undertaking has in advance determined that the capital is to be converted into an insurance policy on disbursement or will remain a pension savings agreement. It is therefore proposed that the employee, regardless of what is laid down in the regulatory system for the pension scheme, shall at the time of drawing of pension be able to decide whether the pension capital is to be disbursed in the form of a pension insurance or a pension savings agreement.

The concrete proposals for amendments to the Individual Pension Schemes Act are described in greater detail in Chapter 7 of the report. The adaptation to the new National Insurance scheme for individual pension schemes is limited mainly to an introduction of a right to flexible drawing of old-age pension in consequence of the fact that the scheme for individual pension over and above use of pensionable age, is by and large structured independently of, and without connection to, the National Insurance system. The draft amendments and comments on the individual provisions are to be found at the end of Chapter 7.

Chapter 8 of the report provides a more detailed description of the specific proposals for a transitional arrangement for defined-benefits pension schemes in relation to amendments to the Defined-Benefit Pensions Act. A defined-benefits pension scheme demands that a calculation-related cut-off point be stipulated for when the premium reserve for the individual employee is to be fully built-up so as to cover the benefits of the pension scheme. The Banking Law Commission proposes that a term, «earning age», be introduced into the Defined-Benefit Pensions Act, in order to create an advance-stipulated pensionable age in a calculation context. The earning age shall be stipulated in the regulatory system for the pension scheme and may be 67 years or higher. Over and above this, current rules for calculation of the premium and earned pension are to be maintained. This means that the current rules on calculated national insurance in Section 5-5 of the Defined-Benefit Pensions Act are to be maintained on the basis of the current National Insurance Act. When the employee chooses to draw his old-age pension, the benefits shall be converted to the age at the date of drawing, on the basis of the premium reserve that exists at that date.

The Banking Law Commission proposes rules that secure an employee further earning of old-age pension by work over and above the stipulated earning age and until the drawing of the old-age pension, or up to the age of 75 years.

The Banking Law Commission has been asked to consider competitive outsourcing of the issue of paid-up policies and pension capital certificates. The purpose of competitive outsourcing is that the undertakings can save costs in that there is competition regarding the level of administration reserve to be associated with the paid-up policy. Another desideratum might be that the undertakings can use their negotiating position to achieve lower costs and better terms for management and administration of the paid-up policies for employees who leave their posts. The Banking Law Commission has been unsure how this can be resolved in the optimum manner. A review of how the defined-benefits and insurance-based occupational pension schemes should be designed in the future (Part II of the work) will generate questions whether the system of issue of paid-up policies as we see it today, will still be relevant. If major changes are proposed in this system, the question of competitive outsourcing of the issue of paid-up policies will be of interest only for a limited period. The Banking Law Commission has therefore concluded that the question of competitive outsourcing of the issue of paid-up policies should be considered in connection with Part II of the work.

The Banking Law Commission has, however, proposed that the paid-up policy embrace a share of the supplementary provisions in the pension scheme. Today the paid-up policy covers only the premium reserve and administration reserve, even if the capital related to the paid-up policy will have generated a share of the supplementary provisions in the pension scheme. If a share of the supplementary provisions can be allocated, the surplus allocation related to the paid-up policies can be increased.

The draft statutory amendment and comments on the individual provisions will be found at the end of Chapter 8.

The Banking Law Commission proposes that the amendments to the pension acts enter into force on 1 January 2011. Since the gap between the passing of the amendments in the pension acts and entry into force will then be very short, it is proposed for the defined-benefit pension schemes and defined-contribution pension schemes that the pension schemes be allowed to continue disbursement of pensions in accordance with the rules on flexible drawing of old-age pension with effect from and including 1 June 2011 at the latest. A transitional rule is proposed for employees who leave their jobs in the undertaking with AFP under current rules with regard to the right to continue to be a member of the pension scheme. The Banking Law Commission has not seen any need for transitional rules over and above this.

0.3 Banklovkommisjonens sammensetning

Banklovkommisjonen har ved avgivelsen av denne utredning følgende 24 medlemmer:

  • Professor dr. juris Erling Selvig, leder (Universitetet i Oslo)

  • Juridisk direktør Olav Breck (Sparebankforeningen i Norge)

  • Banksjef Ottar Dalsøren (Sparebanken Sogn og Fjordane/Finans­forbundet)

  • Direktør Sverre Dyrhaug (Finansnæringens Fellesorganisasjon)

  • Rådgiver Anne Nesheim Egeberg (Forbrukerrådet)

  • Seksjonssjef Kjersti Elvestad (Finanstilsynet)

  • Økonomisk rådgiver Eystein Gjelsvik (Landsorganisasjonen i Norge)

  • Advokat Arnhild Dordi Gjønnes (Næringslivets Hovedorganisasjon)

  • Avdelingsdirektør Jacob Hanssen (Arbeidsdepartementet)

  • Konsulent Øivind Fegth Knutsen, Bærum

  • Administrerende direktør Anne-Lise Løfsgaard (Finansieringsselskapenes forening)

  • Avdelingsdirektør Øystein Løining (Finansdepartementet)

  • Direktør Per Melsom, Oslo

  • Autorisert regnskapsfører Solveig Nordkvist (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon)

  • Seniorrådgiver Astrid Nyberget (Konkurransetilsynet)

  • Sjeføkonom Erik Orskaug (Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede)

  • Avdelingsdirektør Erling G. Rikheim (Finansdepartementet)

  • Seniorrådgiver Egil Rokhaug (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

  • Direktør Marius Ryel (Norges Bank)

  • Generalsekretær Rolf A. Skomsvold (Pensjonskasseforeningen)

  • Generalsekretær Tove Storrødvann (Akademikerne)

  • Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud (Eiker, Modum og Sigdal tingrett)

  • Advokat Hilde J. Vihovde (DnB NOR ASA)

  • Seksjonssjef Bente Øverli (Forbrukerombudet)

Ved brev av 30. september 2009 fra Finansdepartementet ble seniorrådgiver Egil Rokhaug oppnevnt som medlem i Banklovkommisjonen. På samme tidspunkt ble tidligere medlem seniorrådgiver Per Anders Stalheim fritatt for vervet som medlem i Banklovkommisjonen.

I brev av 25. august 2009 åpner Finansdepartementet for å oppnevne representanter fra flere arbeidstakerorganisasjoner som medlemmer av Banklovkommisjonen mens kommisjonen utreder endringer i lovreglene for private tjenestepensjoner mv. Akademikerne er representert ved generalsekretær Tove Storrødvann. Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio) er representert ved sjeføkonom Erik Orskaug. I tillegg oppnevnte Finansdepartementet seniorrådgiver Jacob Hanssen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (nå Arbeidsdepartementet) som medlem av Banklovkommisjonen. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) er allerede representert i kommisjonen.

Sekretariatet har, ved utarbeidelsen av denne utredningen, bestått av:

  • Seniorrådgiver Lise Ljungmann Haugen, hoved­sekretær.

  • Juridisk rådgiver Jørgen Keiserud.

  • Bankrådgiver Kari Lærum.

Til dokumentets forside