NOU 2010: 06

Pensjonslovene og folketrygdreformen I— Utredning nr. 23 fra Banklovkommisjonen

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Tilpasninger i pensjonslovene

6 Innskuddspensjonsloven

6.1 Hovedpunkter i tilpasningen

Innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon innebærer for det første en innføring av valgfritt tidspunkt for uttak av alderspensjon. Banklovkommisjonen legger til grunn at tidligste mulige tidspunkt for uttak bør være fylte 62 år, det samme som i folketrygden. Ved innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon, bortfaller «pensjonsalder» slik det brukes i dag, nemlig som et forhåndsfastsatt tidspunkt da alderspensjonen vil utbetales med mindre arbeidstakeren gjør noe spesielt for å utsette utbetalingen helt eller delvis. Når arbeidstakeren bestemmer at vedkommende ønsker at pensjonskapitalen opptjent i innskuddspensjonsordningen skal komme til utbetaling, skal pensjonsinnretningen på samme måte som i dag utstede et pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende utbetaling av pensjon.

Arbeidsdepartementet har ennå ikke vurdert behovet for, og eventuelt omfanget av, særaldersgrenser for enkelte yrkesgrupper etter innføringen av retten til fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden. Banklovkommisjonen har valgt å utforme utkastet til endringer i innskuddspensjonsloven slik at det tas høyde for at slike særaldersgrenser fortsatt kan være aktuelt etter innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Det legges imidlertid til grunn at behovet vil være langt mindre enn i dag, når alle vil få en rett til å ta ut alderspensjon fra 62 år.

I gjeldende lov om individuell pensjonsordning § 2-5 tredje ledd, er det åpnet for at en kunde kan ta ut pensjonskapitalen i form av en uføreytelse før nådd pensjonsalder dersom vedkommende har uføreytelse fra folketrygden. Banklovkommisjonen har vurdert om det er grunn til, og vil være hensiktsmessig, å innføre en tilsvarende adgang i innskuddspensjonsloven. Dette kunne tenkes å øke den økonomiske sikkerheten for den enkelte arbeidstaker dersom det skulle oppstå uførhet. På den annen side vil en slik adgang i loven kunne svekke foretakenes insentiv til å etablere særskilt sikring for arbeidstakerne i form av uførepensjonsforsikringer og lignende. En rett til tidlig uttak av pensjonskapitalen i tilfelle uførhet, kan også tenkes å redusere utnyttelse av restarbeidsevne som følge av at pensjonsinntekten vil øke ved uførheten. Banklovkommisjonen har derfor kommet til at det ikke bør innføres noen tilsvarende adgang i innskuddspensjonsloven. For individuell pensjonsordning er stillingen en annen som følge av at det dreier seg om egne innbetalte midler.

Gjeldende bestemmelser i innskuddspensjonsloven har ikke gjort utbetaling av alderspensjon avhengig av at man har rett til, eller at man mottar, alderspensjon fra folketrygden. Dette er imidlertid det vanlige som følge av at alderspensjonen i folketrygden har kommet til utbetaling ved 67 år. Ved innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon, er det et aktuelt spørsmål om det skal kreves at en arbeidstaker tar ut alderspensjon fra folketrygden samtidig med uttak av pensjon fra innskuddspensjonsordningen. Innskuddspensjon er imidlertid en nettoordning som ikke er avhengig av, eller tilknyttet, folketrygden på en slik måte at det er en nødvendig sammenheng mellom utbetaling fra folketrygden og pensjonsordningen. Etter Banklovkommisjonens vurdering vil en kobling mellom utbetaling fra folketrygden og innskuddspensjonsloven ikke ha noen særlig betydning med hensyn til å holde arbeidstakere lenger i arbeid. Det vil heller ikke etter det Banklovkommisjonen kan se, kunne gi andre positive effekter som tilsier en begrensning i arbeidstakernes fleksibilitet til å sette sammen sitt pensjonsuttak på en for dem best mulig måte til enhver tid. Dette kan innebære at man velger å ta ut alderspensjon fra innskuddspensjonsordningen på et tidligere tidspunkt enn alderspensjonen fra folketrygden. Banklovkommisjonen har også vurdert om det er noen grunn til at en arbeidsgiver skal kunne kreve at arbeidstakeren ikke er i arbeid i foretaket eller hos annen arbeidsgiver da alderspensjon tas ut. Dette vil imidlertid kunne være et hinder for at eldre arbeidstakere utnytter sin arbeidskapasitet. Det foreslås derfor at det klart fastsettes i loven at et slikt krav ikke kan stilles i regelverket for pensjonsordningen.

Fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden innebærer videre en rett til å ta ut deler av alderspensjonen i stedet for hele, og uttaket av alderspensjon kan kombineres med deltidsstilling eller heltidsstilling hos samme arbeidsgiver man har hatt tidligere eller en ny arbeidsgiver. I ny folketrygd har dette vært vurdert som viktig for å gi den enkelte best mulig sjanse til utnytte sin arbeidskapasitet så lenge som mulig. Av samme grunn er det i folketrygden gitt muligheter for å endre uttaksgraden forholdsvis hyppig (én gang i året), jf. folketrygdloven § 20-14. Uttak kan skje i intervaller på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Endring til uttak av full pensjon kan skje til ethvert tidspunkt.

Innskuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd fastsetter i dag at en arbeidstaker som etter oppnådd pensjonsalder fortsatt mottar lønn, kan kreve at pensjon ikke skal utbetales i den utstrekning arbeidstakeren mottar lønn. Banklovkommisjonen har drøftet om det er noen grunn til å begrense adgangen til å ta ut bare deler av alderspensjonen. Dette kunne virke kostnadsbegrensende og begrense behovet for administrasjon tilknyttet utbetaling av alderspensjon. Det kan i denne sammenheng argumenteres med at en arbeidstaker har tilstrekkelig fleksibilitet i muligheten for å kunne ta ut folketrygden gradert. Man kan videre tenke seg mellomløsninger hvor man kunne velge mellom å ta ut halvparten eller full pensjon fra pensjonsordningen. Dette vil imidlertid innebære en begrensning i forhold til hva arbeidstaker kan velge i dag. Banklovkommisjonen har derfor valgt ikke å foreslå noen begrensninger i adgangen til å ta ut gradert alderspensjon.

For å begrense kostnadene, foreslår Banklovkommisjonen i stedet at det skjer en begrensning i arbeidstakers adgang til å endre uttaket sitt av alderspensjon. Hyppige endringer i uttaket vil øke pensjonsinnretningenes behov for administrative ressurser. Dette synes unødvendig kostnadskrevende i forhold til det som arbeidstaker oppnår ved, og har behov for, hva gjelder adgang til å endre uttaket av pensjon. Ved behov for endringer av uttaket, vil arbeidstaker uansett kunne tilpasse og gjøre endringer i uttaket i folketrygden som tillater endring én gang i året. Det foreslås derfor at uttaket av pensjon ikke kan endres før ved 67 år og deretter i samsvar med hva som fastsettes i pensjonsordningens regelverk. En endring til fullt uttak av alderspensjon kan skje når som helst.

På samme måte som i dag, legger Banklovkommisjonen til grunn at en arbeidstaker skal være medlem av innskuddspensjonsordningen og det skal innbetales innskudd for disse så lenge, og i den grad, de er i arbeid. Dette gjelder også arbeidstakere som fortsetter å jobbe etter 67 eller 70 år. Banklovkommisjonen kan ikke se at det er noen grunn til å begrense opptjening av rett til alderspensjon i innskuddspensjonsordning for arbeidstakere som fortsetter å jobbe helt til 75 år eller lenger. I den nye folketrygden er det satt en begrensning for rett til opptjening av alderspensjon til fylte 75 år. Dette er gjort som følge av at den årlige pensjonen etter dette tidspunktet ellers ville bli uforholdsmessig stor. Banklovkommisjonen kan ikke se at tilsvarende hensyn gjør seg gjeldende for innskuddspensjonsordninger.

I praksis innebærer gradert uttak at det utstedes et pensjonskapitalbevis for den delen av pensjonskapitalen som skal tas ut i form av alderspensjon. Den øvrige delen av kapitalen forblir en del av innskuddspensjonsordningen som forvaltes i samsvar med regelverket for pensjonsordningen. Eventuell videre opptjening i form av innbetalt innskudd vil bli tilført den delen av pensjonskapitalen som inngår i pensjonsordningen. En kunne tenke seg en løsning der videre opptjening skulle bli tilført pensjonskapitalen under utbetaling, helt eller delvis, og medføre en løpende justering av det beløpet som utbetales. Etter Banklovkommisjonens vurdering vil en slik løsning være unødvendig komplisert og kostnadskrevende.

For en del arbeidstakere vil den opptjente pensjonskapitalen ved fylte 62 år kunne være forholdsvis beskjeden. I innskuddspensjonsloven § 7-3 tredje ledd er det i dag fastsatt at pensjonens løpetid kan settes ned til det antall år som er nødvendig for at samlet årlig pensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Dette er blant annet begrunnet i at små utbetalinger vil bli uforholdsmessige kostbare. «Om lag» er anvendt fordi folketrygdens grunnbeløp vil endre seg over tid. Retten til fleksibelt uttak av alderspensjon i form av tidlig pensjon før 67 år eller gradert uttak av alderspensjon, kan tenkes å medføre en økning av små og forholdsvis kostnadskrevende utbetalinger. Banklovkommisjonen foreslår derfor begrensninger i innskuddspensjonsloven på flere punkt som innebærer at pensjonskapitalen ikke kan kreves utbetalt i form av årlige utbetalinger som er lavere enn om lag 20 prosent av grunnbeløpet. Konsekvensen er at arbeidstakeren enten må utsette uttaket av alderspensjon eller ta ut en større del av kapitalen ved gradert uttak. Banklovkommisjonen mener at disse begrensningene er viktige for å øke effektiviteten i tjenestepensjonssystemet.

Minstekravet til utbetalingstid i innskuddspensjonsloven er i dag ti år fra pensjonsalder, det vil si normalt fra 67 år. Utbetalingstiden skal fastsettes i regelverket for pensjonsordningen. En videreføring av et minstekrav på ti års utbetaling etter innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon, vil ved uttak fra 62 år kunne medføre at alderspensjonen opphører ved 72 år. Dette vil kunne innebære at flere alderspensjonister vil måtte leve på alderspensjonen fra folketrygden alene over et lengre tidsrom enn hva som er tilfelle i dag. Utbetaling av høy pensjon i den første delen av pensjonstiden, vil heller ikke være med på å styrke arbeidslinjen og holde arbeidstakere som har mulighet til det, lengre i arbeid. Banklovkommisjonen foreslår derfor at minstekravet til utbetalingstid på ti år opprettholdes, men at alderspensjonen uansett skal løpe til fylte 77 år. Dette er i overensstemmelse med gjeldende utbetalingsregler i lov om individuell pensjonsordning. Selv om det i regelverket for pensjonsordningen er fastsatt at utbetaling av pensjonen bare skal skje i ti år eller fram til 77 år, bør arbeidstaker ha rett til å velge en lenger utbetalingstid for pensjonen på det tidspunktet uttak av pensjonen starter opp.

Adgangen til å korte ned utbetalingstiden der pensjonskapitalen er begrenset, opprettholdes på samme måte som i dag. Banklovkommisjonen har vurdert hensiktsmessigheten ved en eventuell adgang til å foreta engangsutbetalinger av pensjonskapitalen der pensjonskapitalen er begrenset, i stedet for å kreve at utbetaling skal skje i form av årlige ytelser. Både av hensynet til arbeidslinjen og av skattemessige hensyn, mener imidlertid Banklovkommisjonen at det ikke er riktig å innføre noen slik adgang i innskuddspensjonsloven.

Etter gjeldende regler i innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd kan pensjonskapitalen ved uttak av alderspensjon enten utbetales i form av spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikringsavtale. Om det skal skje en konvertering til pensjonsforsikringsavtale eller ikke, skal fastsettes i regelverket for pensjonsordningen. Loven § 5-3 annet ledd fastsetter at i de tilfeller hvor regelverket for pensjonsordningen fastsetter at det skal skje en konvertering til forsikring, skal det fastsettes et høyere innskudd for kvinner enn for menn, som følge av at kvinner statistisk sett lever lengre enn menn. For arbeidstakerne innebærer dette at det på forhånd er fastsatt av foretaket om deres pensjon skal utbetales som forsikring eller spareavtale. En forsikring har den fordel at arbeidstaker kan sikres en livsvarig pensjonsutbetaling. Spareavtalen har den fordel at eventuelt gjenstående pensjonskapital ved arbeidstakerens død, utbetales til etterlatte eller dødsboet. Det er svært få innskuddspensjonsordninger som i dag fastsetter at pensjonskapitalen skal konverteres til pensjonsforsikringsavtale ved utbetaling.

Ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon vil konsekvensene av foretakets valg for den enkelte arbeidstaker øke avhengig av på hvilke tidspunkt alderspensjonen tas ut. Særlig ved uttak av alderspensjonen i høy alder, vil den enkelte arbeidstaker kunne vurdere en konvertering av pensjonskapitalen til pensjonsforsikringsavtale som lite hensiktsmessig. Blant annet som følge av at eventuelt gjenstående pensjonskapital ikke kan komme vedkommendes etterlatte til gode. Den enkelte kan oppfatte dette som en urimelig binding og at dette er en avgjørelse som ikke burde ligge til foretaket, men være opp til den enkelte arbeidstaker.

Banklovkommisjonen er enig at det kan gi uheldige konsekvenser for enkelte arbeidstakere at foretaket på forhånd skal fastsette om kapitalen skal konverteres til forsikring, eller ikke, ved utbetaling eller forbli en pensjonsspareavtale. Samtidig er det viktig å beholde det likestillingshensynet som ligger i at kvinner skal ha rett til større innskudd enn menn ved konvertering til forsikring, slik at de sikres de samme årlige pensjonsytelser som menn ved livsvarig ytelse. Banklovkommi­sjonen foreslår derfor at det fortsatt skal fastsettes i regelverket om pensjonskapitalen skal utbetales ved spareavtale eller om det skal skje en konvertering til forsikring, men at den enkelte arbeidstaker på tidspunktet for uttak av alderspensjon skal ha en selvstendig adgang til å vurdere dette. Dette innebærer at en arbeidstaker kan velge å ta ut pensjonen ved spareavtale ved uttak av alderspensjonen, selv om det i regelverket har fastsatt at det skal skje en konvertering til forsikring, eller omvendt. Ved konvertering til pensjonsforsikring legges beregningsgrunnlaget på konverteringstidspunktet til grunn og det oppstår derfor ikke særlige forsikringsmessige spørsmål ved at arbeidstakeren før konvertering skjer gis rett til å velge utbetalingsperiode før utbetalingen påbegynnes.

Skjer det en konvertering til pensjonsforsikringsavtale, vil etterfølgende endringer i uttakstidspunkt, utbetalingstid osv. fra arbeidstakerens side kreve en forsikringsteknisk omregning av alderspensjonen blant annet som følge av endret risikovurdering. Banklovkommisjonen har derfor foreslått en hjemmel for en slik omregning i utkastet til endringer i innskuddspensjonsloven. Av hensyn til fare for antiseleksjon, foreslås det at arbeidstaker ikke skal kunne endre en livsvarig pensjonsytelse til opphørende pensjon.

6.2 Beregning av innskudd

Som det fremgår av Banklovkommisjonens vurdering ovenfor i avsnitt 5.2.3, er Banklovkommisjonen av den oppfatning at det er riktig å utsette en vurdering av heving av de maksimale innskuddsgrensene og endring av knekkpunktet fra 6 G til 7,1 G til arbeidets del II og samtidig med en avklaring av hvordan ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger bør se ut i framtiden.

Gjeldende innskuddspensjonslov inneholder imidlertid ytterligere en grense. Som det er beskrevet ovenfor i avsnitt 3.1.3.5, er det i § 7-3 fjerde ledd fastsatt at årlig utbetaling fra innskuddspensjonsordningen ikke kan overstige differansen mellom 10,2 G og beregnet folketrygd (grunnpensjon satt lik grunnbeløpet) for lønnsgrunnlag lik 12 G. Hvis pensjonskapitalen gir grunnlag for større årlige utbetalinger enn dette, skal utbetaling av alderspensjon fordeles over flere år. I praksis har denne bestemmelsen ikke hatt betydning som følge av at maksimalgrensene for innskudd har vært satt såpass lave i forskriften til innskuddspensjonsloven. Videre er de eksisterende innskuddspensjonsordningene såpass unge som følge av at loven ble vedtatt i 2000, at pensjonskapitalen for arbeidstakere som har gått av, eller som nærmer seg pensjonsalder, foreløpig er relativt begrenset. Bestemmelsen om maksimal utbetaling av årlig pensjon virker også kompliserende i forholdet til innføringen av ny folketrygd som følge av at dette er det eneste punktet i innskuddspensjonsloven der samlet pensjon, inkludert beregnet folketrygd, er avgjørende. Dessuten bryter den nye AFP-ordningen med tankegangen som disse maksimumsreglene er bygget på. Banklovkommisjonen legger til grunn at skal en slik bestemmelse opprettholdes i loven, må det etableres et nytt grunnlag for beregning av grensene for den årlige utbetalingen som ikke er basert på folketrygden.

Banklovkommisjonen er kommet til at siden begrensningen i årlig utbetalt pensjon ikke har praktisk betydning og det virker kompliserende i forhold til en tilpasning til ny folketrygd, bør denne oppheves. Banklovkommisjonen kan ikke se at dette vil ha provenymessige virkninger eller virkninger på for eksempel insentivene i lovgivningen til å få folk til å stå lenger i arbeid. I forhold til innskuddspensjonsordninger vil kontrollen med pensjonsnivåene måtte skje via regler om maksimumssatser for innskudd, og slike regler kan også fastsettes med utgangspunkt i provenymessige hensyn.

Banklovkommisjonen har videre vurdert om det er grunn til å endre gjeldende grenser for arbeidstakernes medlemsinnskudd i innskuddspensjonsordningene. I dag fastsetter innskuddspensjonsloven § 5-6 at det i regelverket for pensjonsordningen kan fastsettes at medlemmene skal betale et innskudd hvert år. Medlemsinnskuddet kan ikke settes høyere enn fire prosent av medlemmets lønn. Innskuddet kan heller ikke overstige innskuddet som foretaket betaler for det enkelte medlem i henhold til innskuddsplanen. Dersom maksimalgrensene for innskudd heves, kan det være en aktuell problemstilling om grensen for medlemsinnskudd på fire prosent også kan eller bør heves. Med gjeldende innskuddsgrenser, som Banklovkommisjonen har lagt til grunn skal bli stående inntil del II av Banklovkommisjonens arbeid er sluttført, synes fire prosentsgrensen for medlemsinnskudd å være høy nok. Det legges derfor til grunn at det ikke bør skje noen endring i innskuddspensjonsloven på dette punktet i denne omgang, men at det eventuelt bør skje en ny vurdering av dette dersom det anbefales en betydelig heving av maksimalgrensene for innskudd. En aktuell problemstilling kan i den sammenheng også være muligheter for arbeidstakerne på frivillig basis å foreta tilleggsinnbetalinger til tjenestepensjonsordning. Dette må ses i sammenheng med løsningene for individuell pensjonssparing.

6.3 Medlemskapsbestemmelsene og kostnadsansvar

6.3.1 Gjeldende regelverk om administrasjonskostnader knyttet til pensjons­kapitalbevis

Banklovkommisjonen har funnet grunn til å se på reglene for administrasjonskostnader knyttet til pensjonskapitalbevis og ansvaret knyttet til disse. Dette har nær sammenheng med gjeldende medlemskapsbestemmelser i innskuddspensjonsordningene. Dagens regler synes å være lite konsekvente i de ulike situasjonene hvor det skjer en utstedelse av pensjonskapitalbevis.

Regelverket vedrørende administrasjonskostnader knyttet til pensjonskapitalbevis er plassert flere forskjellige steder i lovgivningen. De finnes dels i innskuddspensjonsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon, forsikringsvirksomhetsloven, forskrift 30. juni 2006 nr. 870 om innskuddspensjonsordninger som skal oppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon (otp-forskriften) og forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsloven (livsforsikring mv.) (livsforsikringsforskriften).

Pensjonskapitalbevis skal i henhold til innskuddspensjonsloven utstedes i to forskjellige situasjoner. For det første utstedes pensjonskapitalbevis i de tilfeller hvor en arbeidstaker slutter i foretaket før vedkommende tar ut eller har rett til å ta ut alderspensjon, jf. innskuddspensjonsloven § 6-2. Disse pensjonskapitalbevisene beskrives ofte som pensjonskapitalbevis uten rett til straks begynnende pensjon. Kun i tilfeller hvor arbeidstaker slutter i foretaket som følge av uførhet, vil vedkommende forbli medlem av pensjonsordningen og i medhold av lov om obligatorisk tjenestepensjon skal det fortsatt innbetales innskudd for arbeidstakeren i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet.

Det andre tilfellet der det etter innskuddspensjonsloven skal utstedes pensjonskapitalbevis, er når arbeidstakeren fratrer sin stilling for å ta ut alderspensjon, jf. innskuddspensjonsloven § 7-2. Pensjonskapitalbeviset skal omfatte arbeidstakerens opptjente pensjonskapital og denne pensjonskapitalen vil etter utstedelsen av pensjonskapitalbeviset ikke lenger inngå som en del av pensjonsordningens midler, jf. innskuddspensjonsloven § 8-1.

Systematisk sett må det videre skilles mellom pensjonskapitalbevis hvor det er gitt garanti som for eksempel ved alminnelig forvaltning (pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser) og pensjonskapitalbevis med individuell forvaltning. Dekningen av kostnadene vil videre avhenge av om det er snakk om kostnader knyttet til utstedelsen av pensjonskapitalbeviset eller kostnader knyttet til den løpende forvaltningen og administrasjonen av pensjonskapitalen.

6.3.2 Administrasjon av innskuddspensjonsordning og forvaltningen av pensjonskapitalen

Av lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4 tredje ledd, følger det at det er foretaket som bærer kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen i tillegg til innskuddene. Arbeidsgiverens kostnadsansvar etter lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4 tredje ledd er nærmere regulert i otp-forskriften § 7 første og annet ledd.

Arbeidsgivers kostnadsansvar er kun begrenset i forhold til kostnader knyttet til endring av investeringsporteføljen der arbeidstakerne har individuelt investeringsvalg, jf. lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4 tredje ledd annet punktum og otp-forskriften § 7 tredje ledd. Slikt vederlag for selve utførelsen av investeringsvalget skal belastes arbeidstakers pensjonskonto eller dekkes gjennom innbetaling fra arbeidstaker.

I forhold til prissettingen av administrasjon og forvaltning av pensjonsordninger følger det av forsikringsvirksomhetsloven § 9-3 annet ledd at forsikringsselskapet skal ha pristariffer som skiller blant annet mellom pris for forvaltning av midler, pris for forvaltning av midler i særskilte investeringsporteføljer med investeringsvalg og pris for administrative tjenester.

6.3.3 Kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbevis

Kostnadene knyttet til selve utstedelsen av pensjonskapitalbevis skal bæres av foretaket. Dette anses som en del av forvaltningen og administrasjonen av pensjonsordningen, og følger indirekte av lovverket ved at de særlige kostnadsreglene for fripoliser og pensjonskapitalbevis først kommer til anvendelse når fripolisen eller pensjonskapitalbeviset er utstedt slik at det har oppstått et særskilt kontraktsforhold mellom pensjonsleverandøren og arbeidstakeren. Hovedreglene om kostnadsansvar i lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4 vil derfor gjelde (se ovenfor i avsnitt 6.3.2).

Av livsforsikringsforskriften § 5-2 følger det at det ved utstedelse av fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser skal foretas avsetning til administrasjonsreserve. Denne administrasjonsreserven skal dekke fremtidige kostnader knyttet til fripolisen eller pensjonskapitalbeviset. Avsetningen skal foretas uten fortjenesteelement, og i henhold til livsforsikringsforskriften § 2-7 skal institusjonen ha særskilt tariff for forvaltning av og administrasjon av fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser. Denne tariffen skal anvendes ved beregningen av administrasjonsreserven som skal knyttes til fripolisen/pensjonskapitalbeviset ved utstedelsen.

Det følger av innskuddspensjonsloven § 8-1 tredje ledd at pensjonskapitalen knyttet til pensjonskapitalbevis ikke lenger vil utgjøre en del av pensjonsordningens midler idet utstedelse av pensjonskapitalbeviset finner sted. Pensjonskapitalbeviset vil etter utstedelse utgjøre et særskilt rettsforhold mellom utstederen av pensjonskapitalbeviset og kontohaveren.

6.3.4 Administrasjons- og forvaltnings­kostnader knyttet til utstedte pensjonskapitalbevis

Når det gjelder dekning av de løpende administrasjons- og forvaltningskostnader knyttet til fripoliser og pensjonskapitalbevis, er reglene forskjellige for henholdsvis fripoliser/pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser og pensjonskapitalbevis med investeringsvalg for kontohaveren. Ved vedtakelsen av innskuddspensjonsloven valgte man å legge de samme kostnadsprinsipper til grunn for pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsette ytelser som det man hadde for fripoliser i foretakspensjonsloven. For pensjonskapitalbevis med særskilt investeringsvalg for kontohaveren valgte man derimot en annen løsning. Administrasjonsreserven som avsettes ved utstedelse av fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser skal dekke kostnadene knyttet til forvaltning og administrasjon av fripolisen/pensjonskapitalbeviset i hele dens levetid. Innehaveren av fripolisen/pensjonskapitalbeviset skal således ikke belastes ytterligere kostnader med mindre det dreier seg om flytting eller sammenslåing som innehaveren iverksetter. Kostnadene skal fremkomme av de årlige kontoutskriftene.

Som en konsekvens av dette har pensjonsleverandøren rett til inntil 20 prosent av overskuddet på avkastningen, etter at eventuelt underskudd på risiko er dekket, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd. Andelen av overskuddet skal dekke selskapets finansrisiko som følge av den avkastningsgarantien som er knyttet til fripolisen/pensjonskapitalbeviset med kontraktsfastsatte ytelser. Hvor stor andel av overskuddet som hvert år tilbakeholdes hos pensjonsleverandøren, kan variere blant annet mellom ulike grupper av fripoliser/pensjonskapitalbevis.

For pensjonskapitalbevis med særskilt investeringsvalg for arbeidstakeren er situasjonen en annen. Av otp-forskriften § 7 fjerde ledd følger det at pensjonsleverandøren kan kreve årlig vederlag for administrative tjenester av kontoinnehaveren. Prisen for de administrative tjenestene knyttet til pensjonskapitalbeviset skal følge av en egen tariff som skal fastsettes i medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 9-3 fjerde ledd første punktum, jf. livsforsikringsforskriften § 2-7 annet ledd. For slike pensjonskapitalbevis vil tilført overskudd tilfalle kontohaveren i sin helhet ved at det tilføres pensjonskapitalen med unntak av negativt risikoresultat som kan komme til fradrag, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-13 annet ledd.

6.3.5 Mulig justering av kostnadsreglene om pensjonskapitalbevis

Det bør etter Banklovkommisjonens vurdering skje en opprydding og en klargjøring av ovennevnte bestemmelser. Dette har også sammenheng med medlemskapsbestemmelsene i innskuddspensjonsloven som kan forenkles dersom man foretar en endring av bestemmelsene om kostnadsansvar knyttet til utstedte pensjonskapitalbevis.

For pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser, foreslås det at det ved utstedelse før fylte 67 år, skal etableres en administrasjons­reserve ved utstedelsen av pensjonskapitalbeviset som rekker til dekning av kostnadene fram til 67 år. Foretaket vil måtte bære kostnadene ved etableringen av denne administrasjonsreserven. Siden størrelsen på reserven vil være avhengig av om og eventuelt hvor lang tid før 67 år fratredelsen skjer, vil det praktiske være at oppbyggingen av administrasjonsreserven skjer ved en engangspremie som belastes foretaket og ikke i form av løpende innbetalinger som har vært valgt i en del tilfeller hittil. Skulle arbeidstaker velge å ta ut alderspensjon i henhold til pensjonskapitalbeviset før fylte 67 år, skal den delen av administrasjonsreserven som ikke er brukt opp overføres til pensjonskapitalen.

Kostnadene knyttet til forvaltning av pensjonskapitalbeviset med kontraktsfastsatte ytelser og utbetaling av pensjon i henhold til dette beviset skal etter 67 år dekkes av kontoinnehaveren (arbeidstakeren). Dette kan tenkes å skje enten i form av direkte innbetalinger fra kontoinnehaveren (noe som kanskje er lite praktisk), som årlig belastning av pensjonskapitalen eller ved at det skilles ut en særskilt administrasjonsavsetning fra pensjonskapitalen som skal dekke kostnadene knyttet til forvaltning og utbetaling av pensjonskapitalen for den utbetalingsperioden som er valgt i samsvar med forsikringsselskapets beregninger.

Som en konsekvens av at kontoinnehaveren skal belastes kostnadene ved pensjonskapitalbeviset etter 67 år, skal avkastningen på pensjonskapitalen tilføres pensjonskapitalen med unntak av den delen av overskuddet som pensjonsinnretningen beholder i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd.

For pensjonskapitalbevis med særskilt investeringsvalg for kontohaveren opprettholdes gjeldende regler ved at kontoinnehaveren er ansvarlig for kostnadene knyttet til de administrative tjenestene både før og etter pensjonen kommer til utbetaling.

Medlemskapsbestemmelsene i innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k kan etter dette endres slik at det kun er arbeidsgiver og arbeidstakere som det innbetales innskudd for som skal forbli medlemmer av pensjonsordningen, herunder arbeidstakere som har sluttet i foretaket som følge av uførhet og som det innbetales innskudd for i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet. Etter det Banklovkommisjonen kan se, vil ikke utmeldingen av innskuddspensjonsordningen få andre konsekvenser for arbeidstakeren enn det kostnadsmessige.

6.4 Ikrafttredelse og overgangsregler

Banklovkommisjonen legger til grunn at endringene i innskuddspensjonsloven skal tre i kraft 1. januar 2011. Siden tiden mellom vedtakelse av lovendringene og ikrafttredelsen blir svært begrenset, ser Banklovkommisjonen at pensjonsinnretningene kan få svært begrenset tid til å bygge opp systemer og administrasjon tilpasset tidlig uttak av alderspensjon fra ikrafttredelsesdatoen. Pensjonsinnretningene vil derfor kunne ha behov for noe tid til å tilpasse seg de nye reglene før utbetalinger kan gjennomføres. Det foreslås derfor at pensjonsinnretningene skal kunne foreta utbetalinger av pensjon i samsvar med bestemmelsene om fleksibelt uttak av alderspensjon (utkastet til endringer i §§ 7-1 til 7-5) senest med virkning fra og med 1. juni 2011.

Overgangsreglene for den nye AFP-ordningen fastsetter som nevnt ovenfor i avsnitt 2.3.2, at for arbeidstakere som er født i 1948 eller tidligere, og som starter uttak av AFP før 1. desember 2010, gjelder gjeldende AFP-ordning. Dette innebærer at man fram til utgangen av 2015 kan ha arbeidstakere som har sluttet i foretaket samtidig som de bare tar ut AFP etter gjeldende regler. Etter gjeldende bestemmelser i innskuddspensjonsloven § 4-4 annet ledd kan det i regelverket i pensjonsordningen være fastsatt at slike arbeidstakere fortsatt skal være medlem av pensjonsordningen etter å ha sluttet i foretaket fram til 67 år og uttak av alderspensjon. Banklovkommisjonen foreslår en endring av § 4-4 annet ledd som innebærer at det ikke lenger skal være åpning for at regelverket kan bestemme at de som slutter i foretaket og som mottar AFP uten samtidig å ta ut alderspensjon fra innskuddspensjonsordningen, skal være medlem av pensjonsordningen, se ovenfor i avsnitt 5.2.6.

Dette medfører at det for arbeidstakere som slutter i foretaket og som tar ut AFP etter gjeldende AFP-ordning før 1. desember 2010, og som er medlem av en pensjonsordning der det er fastsatt at arbeidstakere som mottar AFP skal være medlem av pensjonsordningen, er behov for en overgangsregel som gir disse en adgang til å fortsette som medlemmer av pensjonsordningen.

Banklovkommisjonen har ikke sett at det er behov for andre overgangsregler.

6.5 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1-2

Medlemskapsdefinisjonen i § 1-2 første ledd bokstav k omfatter i dag tre forskjellige grupper. For det første omfattes arbeidsgiveren og de arbeidstakere som oppfyller opptaksvilkårene for pensjonsordningen (ofte benevnt «aktive medlemmer»), og for det andre omfattes alderspensjonister som har sluttet i foretaket ved oppnådd pensjonsalder og uførepensjonister som er blitt uføre mens de jobbet i foretaket. Videre kan arbeidstakere som har sluttet i foretaket og som mottar AFP, være medlem i pensjonsordningen dersom regelverket for pensjonsordningen fastsetter dette. Det samme gjelder andre førtidspensjonerte, jf. § 4-4.

Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon og adgangen til å ta ut pensjon samtidig med videre arbeid og etableringen av en helt ny ordning for avtalefestet pensjon i privat sektor, kompliserer bildet og spørsmålene knyttet til medlemskap. For å forsøke å forenkle dette, foreslås det at medlemskapsdefinisjonen skal omfatte arbeidsgiver og arbeidstakere som oppfyller opptaksvilkårene for pensjonsordningene. Dette omfatter alle arbeidstakere i den grad de jobber i foretaket, herunder ansatte som har passert «vanlig» pensjonsalder, men som fortsetter å jobbe. De skal være medlem av pensjonsordningen selv om de jobber deltid og selv om de samtidig tar ut alderspensjon i henhold til adgangen til fleksibelt uttak av alderspensjon.

Videre skal arbeidstakere som er blitt uføre mens de var i foretakets tjeneste og som det derfor innbetales innskudd for i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet, være medlem av innskuddspensjonsordningen. Det vises til at plikten til å tegne forsikring for innskuddsfritak ved uførhet følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon. Det kan tenkes situasjoner der en arbeidstaker har sluttet i et foretak og begynt å arbeide i et nytt foretak, for deretter å bli ufør som følge av en latent uførhet som forelå allerede på det tidspunktet han var arbeidstaker hos tidligere arbeidsgiver. Det kan i slike og lignende situasjoner reise seg spørsmål om vedkommende har krav på innskudd i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet hos tidligere arbeidsgiver. Slike spørsmål vil måtte løses i henhold til alminnelige forsikringsrettslige prinsipper og det er ikke grunnlag for å gå nærmere inn på disse forholdene i denne utredningen. I lovutkastet foreslås det at plikten til å innbetale innskudd i henhold til forsikring av innskuddsfritak, skal løpe fram til 67 år. Det vises til forslaget til endringer i § 2-4 annet ledd, sammenholdt med § 4-4.

Endringen i medlemskapsdefinisjonen innebærer at alle som slutter i foretaket for å ta ut alderspensjon (alderspensjonister) ikke lenger skal være medlem av innskuddspensjonsordningen. Disse vil, i henhold til bestemmelsene i loven kapittel 7, få utstedt et pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende alderspensjon som omfatter opptjent pensjonskapital. Denne pensjonskapitalen vil ikke lenger utgjøre en del av pensjonsordningens midler, jf. innskuddspensjonsloven § 8-1 tredje ledd. Alderspensjonistene skal dermed meldes ut av pensjonsordningen på samme måte som arbeidstakere som slutter i foretaket før uttak av alderspensjon. I forhold til arbeidstakere med pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte forpliktelser, vil dette medføre enkelte endringer i forhold til kostnadsansvaret og retten til overskudd etter at pensjonskapitalbeviset er utstedt. Det vises til avsnitt 6.3 ovenfor om administrasjonskostnader knyttet til pensjonskapitalbevis. Arbeidstakere som slutter i foretaket før uttak av alderspensjon, vil i henhold til loven § 6-2 få utstedt bevis for opptjent pensjonskapital (pensjonskapitalbevis uten rett til straks begynnende pensjon) som utgjør et eget rettsforhold mellom pensjonsinstitusjonen og arbeidstakeren. Unntaket gjelder selvfølgelig de som slutter i foretaket som følge av uførhet og som får innskudd i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet.

Heller ikke de som slutter i foretaket og som samtidig tar ut avtalefestet pensjon (AFP), skal etter forslaget være medlem av pensjonsordningen. Disse vil få utstedt pensjonskapitalbevis når de slutter i foretaket. Det samme gjelder de som slutter i foretaket med annen type førtidspensjon, se ovenfor i avsnittene 5.2.6 og 6.3.5.

Som følge av at innføringen av obligatorisk tjenestepensjon har medført at forsikring av innskuddsfritak ved uførhet er blitt en pliktig dekning i tjenestepensjonsordningene, vil pensjonskapitalen også omfatte innskudd innbetalt i medhold av slik forsikring i de tilfeller hvor uførhet har oppstått. Det foreslås derfor at bokstav l første punktum som gir en definisjon av pensjonskapital, justeres slik at dette fremgår av loven.

Definisjonen av pensjonskapital i innskuddspensjonsloven omfatter i dag andel av kursreguleringsfond, jf. bokstav l annet punktum. Dette foreslås strøket slik at pensjonskapitalen omfatter andel av tilleggsavsetningene i tillegg til innskudd og tilført avkastning. Denne endringen er en konsekvens av innføringen av de nye virksomhetsreglene for livsforsikring i forsikringsvirksomhets­loven § 9-20. Etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 tredje ledd, skal ikke kursreguleringsfondet tilordnes kontraktene i kollektivporteføljen. Først ved flytting av tjenestepensjonsordningen som sådan, vil en andel av kursreguleringsfondet kunne følge med til den nye pensjonsinnretningen. Det vises videre til tilsvarende forslag til endringer i blant annet § 3-5 første og annet ledd og § 8-1 første ledd.

Definisjon av «regelverket» i bokstav o foreslås justert slik at alternativet «eller i vedtektene for en pensjonskasse» strykes. Etter vedtakelsen av innskuddspensjonsloven er det gitt virksomhetsregler for pensjonskasser i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7. I opplistingen av kravene til innholdet i vedtektene for pensjonskasser i forsikringsvirksomhetsloven § 7-4, inngår ikke regler om medlemskapsbestemmelser og lignende for pensjonsordningene. Slike regler skal fremgå av avtalen mellom foretaket og pensjonskassen. Det etableres dermed et klarere skille mellom vedtektene for pensjonskassen som en stiftelse, og regelverket for de pensjonsordningene som pensjonskassen administrerer. Dette bør også fremgå av definisjonen i innskuddspensjonsloven.

Til § 2-2

Gjeldende oversikt over hvilke pensjonsleverandører som kan tilby innskuddspensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven § 2-2 første ledd, omfatter bare pensjonskasser og ikke innskuddspensjonsforetak, jf. første ledd bokstav a. Dette skyldes manglende konsekvensendringer av loven etter åpningen for etablering av innskuddspensjonsforetak i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8. En justering av ordlyden her til også å omfatte innskuddspensjonsforetak, vil være en ren lovteknisk oppfølging av de endringer som er gjort i forsikringsvirksomhetsloven. Tilsvarende endring foreslås i bokstav b.

Bokstav c er en særlig bestemmelse om pensjonskasser etablert i annen stat innenfor EØS-området. Denne bestemmelsen ble fastsatt før vedtakelsen av EUs pensjonskassedirektiv (Dir. 2003/41/EC). Behovet for å gi forskrifter om dette er dekket av forskriftshjemmelen i forsikringsvirksomhetsloven § 7-3 fjerde ledd og bokstav c foreslås derfor opphevet.

Til § 2-3

Annet ledd gjelder adgangen for selvstendig næringsdrivende og frilansere til å etablere innskuddspensjonsordning. I fjerde punktum fastsettes det et maksimalt årlig innskudd for denne gruppen på fire prosent av den samlede beregnede personinntekt. For alminnelige lønnsmottakere følger innskuddsgrensene av forholdsmessighetsprinsippet i § 5-2 og av grensene for maksimalt innskudd fastsatt i medhold av loven § 5-4. Det ble ikke tatt inn noen prosentangivelse for maksimalt innskudd i loven for disse, under henvisning til at det blant annet kunne være behov for å justere grensene som følge av renteutvikling mv. og at slike justeringer var mer hensiktsmessig å foreta i forskrift. Det fremstår som lite hensiktsmessig at det er to forskjellige lovmessige systemer for de to gruppene hva gjelder innskuddenes maksimale størrelser. Etter Banklovkommisjonens vurdering bør det så langt som mulig etableres like grenser og like bestemmelser for disse to gruppene. Det foreslås derfor at det i § 2-3 annet ledd tredje punktum fastsettes at grensene for årlig innskudd skal fastsettes etter § 5-4.

I dag fremgår det videre av tredje punktum at innskuddet for selvstendig næringsdrivende bare kan beregnes av personinntekt mellom 1 G og 12 G. Når det gjelder bunnfradraget for lønnsinntekt, fremgår ikke dette av innskuddspensjonsloven, men av minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon og forskrift til innskuddspensjonsloven. Systematikken bør her være den samme slik at det kun er den øvre grensen på 12 G som fremgår av loven, jf. utkastet til fjerde punktum.

Til § 2-4

Annet punktum i første ledd om frilansere foreslås strøket og reguleringen av frilansere og foretak som omfattes av § 2-3 annet ledd foreslås samlet i et eget tredje ledd.

Av gjeldende første ledd første punktum fremgår det at uføre- og etterlatteytelser i tilknytning til en innskuddspensjonsordning kan dekkes ved en uføre- og/eller etterlatteforsikring i samsvar med bestemmelsene i foretakspensjonsloven. Forsikringer tegnet i samsvar med foretakspensjonsloven kapittel 6 og 7 kan tegnes både med og uten fripoliseoppbygging. Skjer det en fripoliseoppbygging, vil arbeidstakeren opparbeide seg rett til uføre-/etterlattepensjon gjennom tjenestetiden sin. Dersom arbeidstakeren fratrer sin stilling før pensjonsalder, vil det utstedes en fripolise som dekker den opparbeidede rett til uføre-/etterlattepensjon. Dette innebærer at dersom den fratrådte arbeidstakeren blir ervervsufør på et senere tidspunkt, vil den opptjente retten til uføre-/etterlattepensjon gi rett til utbetaling.

Uføre- og etterlatteforsikringer etter foretakspensjonsloven kapittel 6 og 7 kan også tegnes som risikoforsikringer som gir rett til ytelser dersom uførhet og død inntreffer innenfor en fastsatt periode og som ikke gir rett til opptjening av fripolise. Dette er lagt til grunn av Finansdepartementet i brev av 19. april 2001 til Kredittilsynet (nå Finanstilsynet). Disse risikoforsikringene fremstår for foretaket som gunstigere kostnadsmessig enn hva som er tilfelle for uføre-/etterlattepensjonsforsikringer med fripoliseoppbygging. Dette som følge av at livsforsikringsselskapet bare dekker risiko knyttet til et begrenset tidsrom og det ikke skjer en oppbygging av rettigheter som kan medføre utbetaling i et lengre og ukjent tidsrom.

Uføre- og etterlattedekninger for medlemmer av en innskuddspensjons­ordning kan imidlertid tenkes dekket på andre måter enn ved forsikringer etter foretakspensjonsloven kapittel 6 og 7, tilknyttet pensjonsordningen. Slike dekninger som bare dekker risiko innenfor en tidsbegrenset periode, stort sett for ett år, kan tegnes som kollektivforsikring, som for eksempel gruppelivsforsikring, eller det kan tenkes andre typer årlige risikodekninger som kan brukes for å sikre medlemmer av en innskuddspensjonsordning uføre- og/eller etterlatteytelser. Det ble i forarbeidene til innskuddspensjonsloven forutsatt at dette skulle være mulig. Banklovkommisjonen har vurdert om dette er informasjon som bør fremgå klart av lovens ordlyd. Dette kunne blant annet tenkes å være nyttig informasjon som kunne fremme foretakenes etablering av uføre- og etterlattedekninger for arbeidstakerne. Banklovkommisjonen er imidlertid kommet til at det ikke bør tas inn i lovteksten fordi det da kan reises spørsmål om den skattemessige behandlingen av slike forsikringer som ikke er knyttet til pensjonsordningen.

Annet ledd gjelder innskuddsfritak ved uførhet. Dette har til nå vært en «kan» regel etter innskuddspensjonsloven, selv om det følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon at foretaket har en plikt til å tegne slik forsikring. Ordlyden er derfor foreslått endret til en «skal» bestemmelse, jf. første punktum. Uavhengig av om innskuddsfritaket tegnes som en forsikring med årlig risikoytelse (som både kan tegnes som livsforsikring og skadeforsikring) eller en forsikring med oppsparing, må det fastsettes en tidsgrense for hvor lenge en arbeidstaker skal dekkes av en slik forsikring i form av innbetaling av premie og innskudd når forsikringstilfellet har inntruffet. Dette skjæringstidspunktet er satt til 67 år, se nytt annet punktum. Det vises til avsnitt 5.2.1 ovenfor.

Gjeldende annet punktum om frilansere er flyttet til nytt tredje ledd.

Bestemmelsene om frilansere er samlet i et eget nytt tredje ledd. Det er presisert at dette leddet gjelder for alle som faller inn under loven § 2-3 annet ledd som åpner for etablering av innskuddspensjonsordning for en del foretak og næringsdrivende som i utgangspunktet ikke faller inn under lovens minstekrav til foretak som kan etablere innskuddspensjonsordning. Frilansere og selvstendig næringsdrivende er ikke omfattet av plikten til å etablere pensjonsordning i lov om obligatorisk tjenestepensjon, og derved heller ikke av plikten til å tegne forsikring om innskuddsfritak ved uførhet. Banklovkommisjonen mener imidlertid at også disse bør ha plikt til å tegne forsikring om innskuddsfritak ved uførhet dersom de velger å tegne tjenestepensjonsordning etter innskuddspensjonsloven.

Til § 2-5

Nytt annet ledd stiller krav om at det i regelverket skal fastsettes om pensjonskapitalbevis i utbetalingsperioden skal forvaltes i spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikring. Bestemmelsen er flyttet fra gjeldende § 7-3 første ledd som følge av at dette er en regelverksbestemmelse og ikke en bestemmelse som har direkte sammenheng med bruk av pensjonskapitalen til alderspensjon. Bestemmelsen må ses i sammenheng med §§ 5-2 annet ledd, 5-3 annet ledd og nytt første ledd i § 7-3. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene nedenfor.

Nåværende annet og tredje ledd i § 2-5, blir nytt tredje og fjerde ledd.

Til § 2-10

Gjeldende § 2-10 annet ledd bokstav b fastsetter at aldersgrensen for parallelle pensjonsordninger skal være den samme.

Med bakgrunn i at fleksibelt uttak av alderspensjon vil bli innført både for innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger, vil kravene til alder ved uttak av alderspensjon bli den samme ved parallelle pensjonsordninger. Annet ledd bokstav b er derfor i realiteten uten mening og foreslås strøket. Gjeldende bokstav c og d blir bokstav b og c.

Til § 3-2a

Tredje ledd fastsetter at den kollektive investeringsporteføljen kan deles i ulike porteføljer. Delingen skal i tilfelle skje på bakgrunn av medlemmenes alder og antall år igjen til pensjonsalder. Et visst antall år, minst syv, før pensjonsalderen, skal arbeidstakerens pensjonskapital flyttes over i en portefølje som er sammensatt slik at pensjonskapitalen blir forvaltet på en særlig betryggende måte. Ved innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon blir det vanskelig å konkretisere et bestemt tidspunkt i lovverket for når pensjonskapitalen bør overføres til en slik «lavrisiko»-portefølje. Etter Banklovkommisjonens vurdering er det mer hensiktsmessig at dette konkretiseres i regelverket for den enkelte pensjonsordning. På denne måten kan man hensynta «vanlig» uttaksalder for pensjon i foretaket og risikoprofilen som foretaket har valgt for investeringsporteføljene. Med dette som bakgrunn foreslås det en betydelig forenkling av lovteksten i tredje ledd.

Det bemerkes at når pensjonskapital er flyttet over til en «lavrisiko»-portefølje skal den forbli der også i de tilfeller hvor arbeidstakeren fortsetter i arbeid etter det som kan vurderes som normal alder for uttak av pensjon.

Til § 3-4

Ved forskrift 17. desember 2007 nr. 1457 § 4-2, er det fastsatt særlige bestemmelser om sammensetningen av særskilte investeringsporteføljer og forvaltningen av disse. Denne forskriften ble senest endret i 2009. I forskriften henvises det blant annet til verdipapirfondsloven §§ 4-6 til 4-9 følgende. Det bør derfor foretas en lovteknisk justering av annet ledd i samsvar med endringene i forsikringsvirksomhetslovgivningen.

Til § 3-5

I både første og annet ledd foreslås det at kursreguleringsfond strykes. Dette er en konsekvensendring i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 9-20. Det vises til merknadene ovenfor til loven § 1-2 bokstav l.

Videre foreslås det at annet ledd annet punktum strykes. Det fastsettes der at pensjonskapitalen skal omfatte en andel av tilleggsavsetningene på samme måte som i første ledd annet punktum. Imidlertid gjelder annet ledd bare pensjonsordninger der pensjonskapitalen forvaltes med investeringsvalg. Ved investeringsvalg vil ikke tilleggsavsetninger være aktuelt. Det vises til forsikringsvirksomhetsloven § 9-15 tredje ledd.

For øvrig vises det til at «innskudd som er innbetalt for medlemmet» vil omfatte innskudd som innbetales i samsvar med forsikring av innskuddsfritak ved uførhet. Slike innskudd vil også anses som pensjonskapital. Det vises til forslag til endring av loven § 1-2 bokstav l og merknadene ovenfor i denne sammenheng.

Til § 4-2

Første ledd første punktum fastsetter at alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år skal være medlem av innskuddspensjonsordningen. I ny folketrygd er det lagt til grunn at man kan opptjene pensjonsrettigheter fra og med det året man fyller 13 år. Det er ikke foreslått noen endring av innskuddspensjonsloven på dette punktet som følge av endringen i folketrygden. Det bemerkes at en endring av den nedre aldersgrensen i innskuddspensjonsloven på hvem som skal være medlem av pensjonsordningen, vil påvirke minstekravene til hvem som skal være med i en pensjonsordning og som skal oppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Ved arbeidstakere under 20 år, vil det ofte dreie seg om ferievikarer og lignende som kun er ansatt i foretaket i korte tidsrom. Dersom foretaket har faste ansatte som er under 20 år, kan foretaket fastsette i regelverket for pensjonsordningen en lavere aldersgrense enn 20 år.

Med bakgrunn i at folketrygden har satt en grense for opptjening av alderspensjon fra folketrygden på 75 år, er det som et nytt tredje punktum i første ledd foreslått en adgang for foretaket til å holde arbeidstakere eldre enn 75 år utenfor pensjonsordningen slik at de ikke skal opptas som nye medlemmer av innskuddspensjonsordningen. Begrunnelsen for å fastsette en slik øvre aldersgrense i folketrygden, var at de årlige utbetalingene ved senere uttak av alderspensjon og fortsatt opptjening ellers ville bli altfor store. De samme hensyn gjør seg nødvendigvis ikke gjeldende for tjenestepensjonsordningene. Adgangen til å holde disse arbeidstakerne utenfor en innskuddspensjonsordning er derfor gjort frivillig. Det understrekes at arbeidstakere som er medlem av pensjonsordningen, skal forbli medlemmer av pensjonsordningen så lenge de fortsetter å ha en deltids- eller heltidsstilling i foretaket. Det skal således fortsatt betales innskudd for en ansatt som arbeider etter fylte 75 år.

Til § 4-4

Gjeldende første ledd fastsetter at «førtidspensjonerte arbeidstakere skal ikke være medlem av pensjonsordningen». Denne bestemmelsen oppheves da dette følger av medlemskapsdefinisjonen i § 1-2 første ledd bokstav k. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen foran.

Nytt første ledd første punktum bygger på gjeldende bestemmelse i § 4-5, men er en tilpasning til uttak av gradert pensjon. Det fastsettes der at alderspensjonister som fortsatt jobber i foretaket, skal forbli medlemmer av pensjonsordningen, og det skal betales innskudd for disse i samsvar med den stillingsandelen de har. Det samme gjelder innbetaling av premie for innskuddsfritak fram til 67 år, jf. annet punktum. Ved uførhet etter 67 år vil arbeidstakeren måtte ta ut alderspensjon. Endringene må ses i sammenheng med forslag til endring av medlemskapsdefinisjonen i loven § 1-2 bokstav k. Se merknader ovenfor.

Gjeldende § 4-4 annet ledd fastsetter at det i regelverket kan bestemmes at arbeidstakere som mottar AFP og som slutter i foretaket kan fortsette som medlemmer av pensjonsordningen. Det foreslås at denne muligheten strykes slik at arbeidstakere som slutter i foretaket med avtalefestet pensjon eller annen førtidspensjon, skal meldes ut av pensjonsordningen. Det vises til medlemskapsdefinisjonen i § 1-2 første ledd bokstav k og merknadene til denne bestemmelsen ovenfor. Arbeidstakere som tar ut AFP, men som fortsetter å arbeide i foretaket i full- eller deltidsstilling skal, i samsvar med første ledd, fortsette å være medlem av pensjonsordningen.

Det vil være behov for å fastsette overgangsregler for medlemmer av innskuddspensjonsordning hvor regelverket fastsetter at de som uttar avtalefestet pensjon skal være medlem av pensjonsordning og hvor medlemmet tar ut avtalefestet pensjon etter gammel ordning. Disse bør kunne fortsette som medlemmer i pensjonsordningen fram til 67 år. Se nedenfor i avsnitt 8.4.

Til § 4-5

Bestemmelsen i gjeldende § 4-5 er dekket av utkastet til § 4-4. Paragraf 4-5 foreslås derfor opphevet.

Til § 5-2

Ny folketrygd innebærer en oppheving av knekkpunktet for lønn over 6 G. Dette knekkpunktet innebar at alderspensjonsopptjeningen var forholdsvis lavere for inntekt over 6 G enn for inntekt under 6 G. Den nye folketrygden gir opptjening til alderspensjon for inntekt opptil 7,1 G. For inntekt over dette gis det ingen pensjonsopptjening. Innføringen av opptjening av pensjonsrettigheter fra første krone og en heving av pensjonsnivået opptil 7,1 G gjør at pensjonen fra folketrygden slår ut slik at de med inntekt opp mot 12 G etter foretatte beregninger ikke skal komme vesentlig dårligere ut enn dagens folketrygd.

Bortfallet av knekkpunkt i ny folketrygd, bør etter Banklovkommisjonens vurdering, på sikt føre til en endring av knekkpunktet i innskuddspensjonsloven fra 6 G til 7,1 G. Et slikt skifte vil imidlertid på nåværende tidspunkt kunne medføre at arbeidstakere med lønn mellom 6 og 7,1 G i innskuddspensjonsordninger med innskudd tilsvarende de maksimale satsene som er fastsatt i henhold til loven § 5-4, får en liten reduksjon i årlige innskudd i forhold til tidligere. En endring av knekkpunktet fra 6 G til 7,1 G bør derfor skje samtidig med en justering i de maksimale innskuddssatsene som tar hensyn til en endring av knekkpunktet. Banklovkommisjonen er kommet til at en endring av de maksimale innskuddsatsene først bør skje samtidig med at man foretar en vurdering av hvordan ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger bør se ut i framtiden. Dette for å unngå eventuelle regelverksbegrunnede skifter mellom ulike typer av tjenestepensjonsordninger. Det vises til avsnitt 5.3 ovenfor.

Banklovkommisjonen har videre vurdert om det i samsvar med at det ikke lenger vil skje noen folketrygdopptjening for lønn utover 7,1 G, bør åpnes for at foretaket kan vekte forholdet mellom innskudd for lønn under og over 6 G på en noe annen måte enn i dag. Banklovkommisjonen er imidlertid kommet til at også dette bør vurderes nærmere når det er klarlagt hvordan de ytelsesbaserte og forsikringsbaserte pensjonsordningene skal kunne utformes i framtiden. På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å tenke seg et fullstendig bilde av hvordan de ytelsesbaserte ordningene vil og bør bli, og hvordan rammene for innskuddene i innskuddspensjonsordninger dermed bør forholde seg til de ytelsesbaserte ordningene i framtiden. Banklovkommisjonen vil komme tilbake til dette i arbeidet del II om fremtidig utforming av de ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Det foreslås derfor at rammen om at innskuddet for lønn over knekkpunktet kan være to ganger høyere enn for lønn under knekkpunktet opprettholdes.

I annet ledd er det tatt inn en henvisning til den nye bestemmelsen i § 2-5 annet ledd hvor det fremgår at det i regelverket skal fastsettes om pensjonskapitalen på utbetalingstidspunktet skal forvaltes i spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikring. Det er i gjeldende rett lagt til grunn at dersom det skal skje en konvertering til pensjonsforsikring, må det innbetales høyere innskudd for kvinner enn for menn som følge av at kvinner statistisk sett lever lengre enn menn. Ved vurdering av forholdsmessighetsprinsippet etter § 5-2 første ledd må det derfor tas hensyn til dette hvor det i regelverket for pensjonsordningen er fastsatt at pensjonskapitalen skal konverteres til pensjonsforsikring. Dette må ses i sammenheng med forslaget til endring i §§ 2-5 og 5-3 annet ledd.

Til § 5-3

Formuleringen i tredje ledd er endret i samsvar med det som er gjort i § 5-2 annet ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen ovenfor.

Til § 6-1

Endringene i første ledd første punktum er en tilpasning til retten til fleksibelt uttak av alderspensjon. Det gjøres oppmerksom på at en arbeidstaker på 63 år som slutter i foretaket kan ha rett til pensjonskapitalbevis etter kapittel 6 i loven om vedkommende velger å fratre stillingen uten å gjøre bruke av retten til å ta ut alderspensjon.

Annet punktum er nytt og er en presisering etter at lov om obligatorisk tjenestepensjon påla tegning av forsikring av innskuddsfritak ved uførhet. Forslaget fastsetter at medlemskapet i pensjonsordningen ikke opphører dersom arbeidstaker slutter i foretaket som følge av uførhet, og som i henhold til forsikring av innskuddsfritak får innskuddsfritak ved uførhet. Bestemmelsen er en konsekvens av medlemskapsbestemmelsen i § 1-2 bokstav k. Se merknadene til denne bestemmelsen ovenfor.

I tredje ledd er henvisningen til § 7-3 endret til § 7-4 som følge av en endring av oppdelingen av bestemmelsene i kapittel 7.

Til § 6-2

I første ledd første punktum foreslås det inntatt en henvisning til § 3-5 som definerer «opptjent pensjonskapital». Ved å ta inn en slik henvisning vil det fremgå klart at pensjonskapitalbeviset skal omfatte en andel av tilleggsavsetningene i tillegg til pensjonskapitalen hvor det dreier seg om en forsikringsbasert innskuddsordning. Når det gjelder andel av kursreguleringsfondet, fremgår det av forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring) § 11-2 tredje ledd, at denne skal tilordnes kontrakten som tilleggsavsetning før flytting.

Det understrekes at en flytting av pensjons­kapitalbeviset ikke vil omgjøre tilleggsavsetningene til pensjonskapital. Tilleggsavsetningene vil beholde sin egenskap som tilleggsavsetning, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 11-11, jf. § 11-10 annet ledd.

Tredje ledd er nytt og klargjør kostnadsforholdene rundt pensjonskapitalbevis. Det vises til avsnitt 6.3 ovenfor. Første punktum fastsetter at det er institusjonen som er ansvarlig for, og skal dekke, kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbevis. Institusjonens kostnadstariffer må omfatte dette slik at dette igjen belastes foretakene. Av annet punktum fremgår det at pensjonskapitalbevis som skal forvaltes ved alminnelig forvaltning etter loven § 3-2, skal omfatte en administrasjonsreserve i tillegg til pensjonskapital og tilleggsavsetninger som fremgår av første ledd. Administrasjonsreserven skal være tilstrekkelig til å forvalte avtalen fram til 67 år. Etter fylte 67 år skal kostnadene knyttet til alle pensjonskapitalbevis dekkes av innehaveren av pensjonskapitalbeviset, uavhengig av om det dreier seg om pensjonskapitalbevis som forvaltes ved alminnelig forvaltning eller ved individuell investeringsportefølje. Det vises til merknadene til § 7-3 annet ledd nedenfor og til loven § 8-1 der det fremgår at pensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbevis ikke inngår som en del av midlene knyttet til pensjonsordningen de har utgått fra.

Fjerde ledd er tidligere tredje ledd. Ordlyden er endret slik at bestemmelsen ikke er diskriminerende i forhold til EØS-borgere.

Tidligere fjerde ledd er blitt nytt femte ledd.

Til § 6-3

For pensjonskapitalbevis uten rett til uttak av pensjon, følger flytteretten av forsikringsvirksomhetsloven § 11-13. Opprinnelig omfattet innskuddspensjonsloven § 6-3 første ledd tre ulike alternativer hva gjelder flytting av pensjonskapitalbevis. Dette var:

  1. flytting til annen institusjon,

  2. flytting til annen innskuddspensjonsordning, eller

  3. flytting til individuell pensjonsavtale.

Ved tilpasningen av bestemmelsen til lov om individuell pensjonsordning i 2008, medførte endringene at det ikke lenger fremgår klart av loven at det er tre alternativer. Det foreslås en justering av første ledd slik at det igjen fremgår klart av lovteksten at pensjonskapitalbeviset kan flyttes til annen institusjon som pensjonskapitalbevis, inngå i annen innskuddspensjonsordning eller i en individuell pensjonsspareavtale.

Det bemerkes at flytteretten for pensjonskapitalbevis med rett til uttak av pensjon følger av forsikringsvirksomhetsloven § 11-13, jf. § 11-14.

Ved overføring til annen innskuddspensjonsordning vil det oppstå enkelte spørsmål knyttet til kostnadsansvaret. Det vil måtte skje en kostnadsfordeling mellom foretaket og arbeidstaker ut i fra forholdet mellom pensjonskapitalen vedkommende har opparbeidet i innskuddspensjonsordningen og pensjonskapitalen som er overført fra tidligere innskuddspensjonsordning som arbeidstakeren har vært medlem av. Eventuelt vil foretaket måtte akseptere og bære kostnadene ved forvaltningen av hele kapitalen i samsvar med de regler om kostnadsansvar som gjelder for innskuddspensjonsordninger. Banklovkommisjonen legger til grunn at dette vil være en naturlig del av forhandlingene som skjer mellom foretaket og arbeidstaker i ansettelsesprosessen.

Bestemmelsen er i samsvar med det som er lagt til grunn i lov om individuell pensjonsordning der det er åpnet for flytting og sammenslåing av fripolise og pensjonsforsikring på det tidspunktet man har rett til å ta ut pensjon, jf. lov om individuell pensjonsordning § 2-6 annet ledd sammenholdt med § 3-10.

Til § 6-4

Gjeldende annet ledd gjelder hvilke aldersgrense som skal legges til grunn ved sammenslåing av pensjonskapitalbevis som har utgått fra innskuddspensjonsordninger med ulike aldersgrenser. Etter innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon vil man ikke lenger ha en fast forhåndsfastsatt pensjonsalder, jf. endringene i innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd. Uttak av pensjon vil avhenge av når man velger å ta ut pensjonen innenfor de rammer som følger av loven § 7-1 første ledd. Uttak av pensjon ved sammenslåtte pensjonskapitalbevis vil derfor bero på når man etter loven § 7-1 første ledd eller etter eventuelle særskilte regler som i ettertid fastsettes om særaldersgrenser, har rett til å ta ut pensjon. Etter Banklovkommisjonens vurdering vil derfor annet ledd ikke lenger være nødvendig etter innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon, og det foreslås derfor at dette strykes.

Som nytt annet ledd foreslås det en hjemmel for Kongen til å gi nærmere regler om sammenslåing av pensjonskapitalbevis.

Gjeldende § 6-4 tredje ledd fastsettes det at pensjonskapitalbevis som skal forvaltes i spareavtale, ikke kan slås sammen med pensjonskapitalbevis som i henhold til bestemmelser i regelverket for pensjonsordningen skal konverteres til forsikring. Justeringen av § 2-5 og § 7-3 gjør at denne bestemmelsen ikke lenger er nødvendig og tredje ledd foreslås opphevet. I § 7-3 første ledd er det foreslått at arbeidstaker skal bestemme om pensjonskapitalen skal utbetales og forvaltes i form av spareavtale eller forsikringsavtale.

Til ny § 6-6

I første ledd er det presisert at retten til pensjonskapitalen i henhold til pensjonsbeviset ikke bortfaller ved arbeidstakers død før uttak av alderspensjon. Dette som følge av at pensjonskapitalbeviset er en spareavtale. Dette er en klargjøring i loven av hva som til nå har fulgt av motivene til innskuddspensjonsloven. Se NOU 1999: 32 Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold avsnitt 4.7.3 side 70.

Ved arbeidstakers død skal pensjonskapitalen disponeres i samsvar med reglene i § 7-6 (som er foreslått flyttet til § 7-7, se nedenfor). Pensjonskapitalen skal således brukes til pensjon til etterlatt ektefelle eller barn, eventuelt utbetales til boet om slike rettighetshavere ikke foreligger, se annet ledd.

Til kapittel 7

I innskuddspensjonsloven kapittel 7 foreslås det relativt store endringer som følge av en tilpasning til retten til fleksibelt uttak av alderspensjon.

Til § 7-1

Paragrafoverskriften er endret i samsvar med innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon.

Paragraf 7-1 gjelder retten til uttak av alderspensjon. Med «uttak» menes her det tidspunktet når arbeidstaker fremmer krav om utbetaling av pensjonskapitalen etter fylte 62 år. Uttak vil foreligge selv om det bare er en del av den årlige pensjonsytelsen som kreves utbetalt. Også i folketrygden må den som har rett til en ytelse, og uttak i henhold til denne retten, fremsette krav om utbetaling. I folketrygdeloven § 22-13 fastsettes det at for å få en ytelse må den som har rett til ytelsen sette fram krav. En løpende ytelse kan gis for opptil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram. Dersom vedkommende åpenbart ikke har vært i stand til å fremsette krav tidligere, kan en ytelse for opptil 3 år før kravet fremsettes komme til utbetaling. Signaler fra Arbeidsdepartementet tyder på at sistnevnte mulighet ikke vil bli opprettholdt i forhold til alderspensjon fra folketrygden basert på fleksibelt uttak av alderspensjon.

Første ledd første punktum er en tilpasning til fleksibelt uttak av alderspensjon og fastsetter at uttak av alderspensjon kan skje fra fylte 62 år. Annet punktum svarer til gjeldende annet ledd og hjemler adgang til fastsettelse av særsaldersgrenser.

Annet ledd første punktum presiserer et prinsipp om uavhengighet mellom folketrygden og tjenestepensjon ved at foretaket eller pensjonsinnretningen ikke skal kunne stille krav om at arbeidstaker skal ha rett til, eller gjøre bruk av, sin rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden, for å få rett til å kreve utstedelse av pensjonskapitalbevis og rett til uttak av pensjon. Det er videre i annet punktum presisert at arbeidstaker skal kunne kreve utbetaling av pensjon selv om vedkommende fortsatt er i jobb enten i det samme foretaket eller hos annen arbeidsgiver, herunder i det offentlige.

Til § 7-2

Første ledd første punktum er en ren språklig tilpasning til fleksibelt uttak av alderspensjon. I annet og tredje punktum er det tatt inn bestemmelser vedrørende arbeidstakers rett til å kreve sammenslåing av pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende uttak av alderspensjon som forvaltes av samme institusjon.

Annet ledd fastsetter retten til gradert uttak av alderspensjon. Arbeidstaker skal kunne kreve at det utstedes pensjonskapitalbevis med straks begynnende rett til alderspensjon for bare en del av pensjonskapitalen, se første punktum. Den delen av pensjonskapitalen som kreves utbetalt, må imidlertid være av en slik størrelse at den gir en årlig utbetaling på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, se annet punktum. Er ikke pensjonskapitalen tilstrekkelig til dette, må graden av uttak økes eller uttak skje senere. Dette er for å hindre at utbetalingene blir altfor små og uforholdsmessig kostnadskrevende. For å hindre hyppige endringer av uttaksgraden som vil kunne kreve forholdsvis mye administrativt arbeid for pensjonsinnretningene, foreslås det at graden av uttak av pensjon skal opprettholdes fram til 67 år med mindre arbeidstaker ønsker å endre uttaket til full pensjon, se tredje punktum. Arbeidstaker skal kunne gjøre en vurdering og endring av uttaket av alderspensjon ved 67 år og deretter på tidspunkt fastsatt i regelverket for pensjonsordningen, dvs. i avtalen mellom foretaket og pensjonsinnretningen, jf. loven § 1-2 bokstav o. Etter fjerde punktum kan imidlertid arbeidstaker til enhver tid endre gradert uttak av alderspensjon til fullt uttak av pensjon.

Ved gradert uttak av alderspensjon etter annet ledd, vil arbeidstaker opptjene innskudd for den lønn han fortsatt har. Slike innskudd samt avkastning etter påbegynt uttak av alderspensjon, skal etter tredje ledd tilføres pensjonskapitalen, se første og annet punktum. Innskudd og avkastning skal ikke medføre en omregning og økt utbetaling av pensjon i henhold til pensjonskapitalbeviset for gradert uttak som er utstedt i henhold til annet ledd. Tilført innskudd og avkastning skal først komme til utbetaling etter vurderingen av uttaksgrad og eventuell endring av denne ved 67 år. Videre omregning etter dette er et praktisk forhold som naturlig bør inngå som en del av pensjonsordningens regelverk, se tredje punktum.

En slik begrensning i retten til å endre uttak av graden av alderspensjon og i behovet for omberegning av de årlige ytelsene, vil kunne begrense administrasjonskostnadene som belastes pensjonskapital og derved ulempene ved rett til gradert uttak av pensjon. Samtidig opprettholdes en betydelig fleksibilitet for arbeidstaker ved mulighet for å kombinere arbeid og pensjon, jf. gjeldende § 7-1 annet ledd.

Banklovkommisjonen har vurdert om en arbeidstakers rett til uttak av alderspensjon bør begrenses i de tilfeller hvor vedkommende mottar uførepensjon i henhold til forsikring etter foretakspensjonsloven kapittel 6. I folketrygden er denne retten foreslått begrenset slik at samlet uttak av pensjon ikke kan overstige en pensjonsgrad på 100 prosent, se Prop. 82 L (2009-2010) Endringer i folketrygdloven mv. (pensjonsreformen – tilpasninger i reglene for alderspensjon til mottakere av dagens uførepensjon). Banklovkommisjonen er kommet til at dette prinsippet også bør gjelde for tjenestepensjonsordninger slik at arbeidstaker ikke mottar dobbelt kompensasjon for tapet av inntekt som følge av uførheten. Dette kunne tenkes å medføre at enkelte arbeidstakere ikke velger å utnytte eventuell restarbeidsevne. Det foreslås derfor i fjerde ledd en henvisning til bestemmelsene i foretakspensjonsloven § 5-7b fjerde ledd som regulerer dette. Siden uførepensjon i innskuddspensjonsordninger vil være regulert av bestemmelsene i foretakspensjonsloven kapittel 6, vurderes en slik henvisning som hensiktsmessig. Det vises til merknadene til utkastet til foretakspensjonsloven § 5-7b fjerde ledd nedenfor i avsnitt 8.3. Banklovkommisjonen er klar over at endringer i uføregraden kan komplisere beregningen av hvor mye alderspensjon som kan tas ut. Det legges til grunn at det vil være uttakstidspunktet som er avgjørende for denne vurderingen, og at alderspensjonen deretter kan endres ved 67 år.

Til § 7-3

I første ledd gis arbeidstaker en rett til å bestemme hvordan pensjonskapitalbeviset skal forvaltes i utbetalingsperioden. Forvaltningen skal skje i pensjonsspareavtale (bokstav a) eller pensjonsforsikringsavtale (bokstav b). Dette gjelder uten hensyn til hva arbeidsgiver har fastsatt i regelverket for pensjonsordningen etter § 2-5 annet ledd.

Konkurransemessige hensyn og hensynet til fleksibilitet for arbeidstaker ved utbetaling av pensjonen, tilsier at arbeidstakerne bør stå fritt i valget av om utbetaling av pensjonskapitalen skal skje i form av spareavtale eller forsikringsavtale på tidspunktet for utbetaling av pensjon. For det første bør arbeidstaker selv kunne vurdere om eventuell pensjonskapital ved hans død skal gå til forsikringskollektivet eller utbetales etterlatte eller dødsboet. Dette vil kunne ha særlig betydning om arbeidstakeren venter med å ta ut alderspensjon helt til 75 år eller senere. Videre bør arbeidstakeren kunne vurdere ved utbetalingstidspunktet om han ønsker livsvarig ytelse i form av pensjonsforsikring. En kvinne bør kunne velge pensjonsforsikring selv om det ikke er innbetalt høyere innskudd i opptjeningsperioden for henne enn for hennes mannlige kolleger. Se forslaget til endringer i § 2-5 og merknadene til denne ovenfor. Det vises også til avsnitt 6.1 ovenfor.

Annet ledd fastsetter at arbeidstaker er ansvarlig for kostnadene som påløper ved forvaltning og administrasjon av pensjonskapitalbevis. Det vises til avsnitt 6.3 ovenfor. Det vises også til utkastet til nytt tredje ledd i § 6-2 og merknader til denne bestemmelsen ovenfor.

Tredje ledd gir mulighet for å bruke pensjonskapitalen tilknyttet pensjonskapitalbeviset med rett til straks begynnende utbetaling av pensjon, som en engangspremie for tillegg til alderspensjonen i henhold til en individuell pensjonsforsikringsavtale eller fripolise fra foretakspensjonsordning. Inspirasjon til bestemmelsen er hentet fra lov om individuell pensjonsordning og forutsetter at institusjonen som har inngått den individuelle pensjonsforsikringsavtalen eller utstedt fripolisen, samtykker til en slik bruk av pensjonskapitalen.

Bestemmelsene i gjeldende § 7-3 tredje ledd er dekket av utkastet til § 7-2. Innskuddspensjonsloven § 7-3 fjerde og femte ledd fastsetter i dag maksimalgrenser for den samlede årlige alderspensjon som et medlem av en innskuddspensjonsordning kan motta fra folketrygden og innskuddspensjonsordningen. Samlet utbetaling kan ikke overstige 10,2 G inkludert beregnet folketrygd, jf. foretakspensjonsloven § 5-5 første ledd. Grunnpensjonen i den beregnede folketrygden skal i disse tilfeller settes lik 1 G. Overstiger den samlede årlige pensjon denne grensen, skal antallet år med utbetaling av pensjon økes.

Foreløpig har denne maksimalgrensen vært lite relevant som følge av at de maksimale grensene for årlig innskudd har vært beskjedne. (5 prosent av lønn under 6 G og 8 prosent av lønn mellom 6 G og 12 G, jf. forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov av 21. november 2000 nr. 18 om innskuddspensjon i arbeidsforhold.)

Det er for det første et spørsmål om man har behov for en slik maksimalgrense for samlet årlig pensjon som kommer til utbetaling. Et alternativ vil være å styre pensjonsnivåene gjennom de maksimale grensene for innskudd. Det vises til at en grense for samlet pensjon, slik den defineres i dag, ikke kan beholdes som følge av endringene i folketrygden. Pensjon fra folketrygden basert på de nye reglene vil kunne variere slik at det er vanskelig å opprettholde en standardisert beregnet folketrygd. Maksimalgrensen måtte i så fall baseres på faktisk utbetalt folketrygd siste år. Ved bruk av samlet årlig pensjon som grense, ville det videre reise seg et spørsmål om AFP-utbetalinger skulle hensyntas i denne sammenheng. Å måtte basere seg på faktisk utbetalt folketrygd og AFP, ville medføre en del administrativt arbeid og kontroll for pensjonsinnretningene i forhold til de arbeidstakere som har hatt en lønn som medfører at de kan overstige maksimalgrensen for årlig utbetaling. I realiteten vil en slik maksimalgrense for samlet pensjon medføre at den enkelte som kan komme i risikogruppen for en slik begrensning av utbetaling av årlig pensjon, må påse at uttak av alderspensjon starter på et så tidlig tidspunkt at utbetalingstiden ikke må forlenges dersom man ikke ønsker dette. Etter Banklovkommisjonens vurdering er det ikke hensiktsmessig å skulle beholde en slik maksimalgrense for ytelser. En opphevelse av maksimalgrensen for årlig utbetalt pensjon i § 7-3 tredje ledd vil ikke innebære noe frislipp av de årlige pensjonsutbetalingene fra innskuddspensjonsordningene. Ytelsenes størrelse vil i praksis være kontrollert gjennom grensene for årlige innskudd etter § 5-4. Det vises for øvrig til avsnitt 6.1 ovenfor.

Til § 7-4

Første ledd innebærer en endring av minste utbetalingstid for alderspensjonen. Som følge av at alderspensjon kan tas ut fra 62 år, fastsettes det i loven at pensjon skal utbetales til fylte 77 år eller senere, se første punktum. Dersom uttak av pensjon starter senere enn 67 år, skal pensjon uansett utbetales i minst ti år. Ved konvertering av pensjonskapitalen til forsikring, jf. § 7-3 første ledd bokstav b, kan det også avtales at utbetalingene skal være livsvarig.

Minste utbetalingstid kan fravikes dersom pensjonskapitalen er begrenset, se annet punktum. Antall utbetalingsår kan reduseres i den grad det er nødvendig for å oppnå et nivå på den årlige pensjonen på omtrent 20 prosent av G. Dette vil kunne innebære at pensjon utbetales i mindre enn ti år og i noen tilfeller at pensjonskapitalen er oppbrukt før vedkommende fyller 67 år. Se ovenfor i avsnitt 6.1.

Annet ledd er nytt og gir arbeidstaker en frihet med hensyn til utbetalingsperioden. Selv om regelverket i pensjonsordningen fastsetter en utbetaling av pensjonen i samsvar med minstetiden i første ledd, bør arbeidstaker kunne fastsette en lengre utbetalingstid om vedkommende ønsker dette. Konsekvensen er at de terminvise ytelsene blir lavere enn om kortere utbetalingstid velges.

I tredje ledd er det bare gjort en konsekvensendring for tilpasningen til fleksibelt uttak av alderspensjon.

Fjerde ledd svarer til gjeldende § 7-2 annet ledd.

Til ny § 7-5

Denne paragrafen gjelder den forsikringstekniske omregningen av pensjonsforsikring ved endring av utbetalingstidspunkt, gradering av uttaket, uttakstidspunkt eller opphørstidspunkt av pensjonen, se første ledd første punktum. Bestemmelsen har sin inspirasjon i lov om individuell pensjonsordning § 3-6 første ledd. I annet punktum foreslås det at endringer som krever forsikringsmessig omregning ikke skal kunne gjøres etter fylte 75 år. Dette med bakgrunn i den risikomessige betydningen høy alder har i forsikringsmessig sammenheng.

I annet ledd foreslås det at arbeidstakere som er medlemmer av en forsikret innskuddspensjonsordning med livsvarig ytelse eller som velger konvertering til pensjonsforsikringsavtale på uttakstidspunktet, ikke skal kunne gjøre om en livsvarig alderspensjon til opphørende ytelse. En slik adgang til endring vil kunne skape store seleksjonsmessige problemer. Banklovkommisjonen har videre vurdert om det på samme måte som det foreslås i foretakspensjonsloven § 5-7c (se nedenfor i avsnitt 8.4), burde gis en adgang for pensjonsinnretningen til å foreta et standardisert seleksjonsfradrag ved andre endringer som innebærer en endring av utbetalingstiden og dermed en risikomessig endring i forsikringsavtalen. Banklovkommisjonen kan ikke se at det er et behov for en slik adgang i de tilfeller hvor arbeidstakeren på tidspunktet for uttak av alderspensjon velger å konvertere til en forsikring med straks begynnende, livsvarig ytelse. Pensjonsinnretningenes vurdering avdødelighets- og overlevelsesrisiko for arbeidstakeren har i slike tilfeller blitt gjennomført på det tidspunktet arbeidstakeren starter uttaket av alderspensjon. Det skulle ikke være behov for å foreta standardiserte seleksjonsfradrag som følge av endringer få år etter dette.

Til § 7-6

Paragrafen er ny og gjelder pensjonsinnretningens opplysningsplikt om pensjonsytelsene ved uttak og betydningen av et tidlig uttak av pensjon. For den enkelte arbeidstaker vil det for pensjonens størrelse ha stor betydning fra hvilket tidspunkt arbeidstakeren tar ut alderspensjonen. For hvert år arbeidstaker velger å fortsette å arbeide etter fylte 62 år øker de årlige pensjonsytelsene vesentlig som følge av fortsatt opptjening til pensjon og kortere beregnet utbetalingsperiode. Etter Banklovkommisjonens vurdering er det vesentlig at denne informasjonen kommer ut til den enkelte arbeidstaker. Det foreslås derfor i første ledd første punktum at pensjonsinnretningene i det årlige pensjonsbeviset som sendes arbeidstakerne i det år vedkommende fyller 61 år, skal opplyse hva beregnet årlig pensjonsytelse vil utgjøre i de enkelte år ved fullt uttak av pensjon i perioden 62 til 67 år. I beregningene for hva pensjonen vil bli ved å ta ut pensjonen etter 62 år, skal det i henhold til annet punktum forutsettes at arbeidstakeren forblir i stillingen sin og forblir medlem av pensjonsordningen, slik at det legges til grunn at årlig opptjening av pensjon vil fortsette fram til 67 år.

Tilsvarende informasjon skal det etter annet ledd gis når pensjonsinnretningen mottar krav fra arbeidstaker om uttak av alderspensjon i henhold til § 7-2 før vedkommende fyller 67 år.

Det legges til grunn at det vil være kostnadsbesparende å knytte denne opplysningsplikten til pensjonsbeviset som allerede sendes ut årlig, sett i forhold til krav om en særskilt utsendelse av informasjon. Plikten til å sende ut årlige opplysninger til arbeidstakerne i form av pensjonsbevis, i noen tilfeller også kalt pensjonsbrev, følger av forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) § 1-3 annet ledd.

Til § 7-7

Paragraf 7-7 er tidligere § 7-4. I forhold til ordlyden i tidligere § 7-4 er første ledd tilpasset innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Henvisningene i annet og tredje ledd er justert i samsvar med endringene i §§ 7-3 og 7-4.

Til § 8-1

I gjeldende første ledd er det fastsatt at kursreguleringsfondet inngår i pensjonsordningens midler. Dette foreslås strøket som konsekvens av bestemmelsene som er blitt gjort gjeldende gjennom de nye virksomhetsreglene for livsforsikring i forsikringsvirksomhetsloven § 9-20. Etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 tredje ledd skal ikke kursreguleringsfondet tilordnes kontraktene i kollektivporteføljen. Først ved flytting av tjeneste­pensjonsordningen som sådan vil en andel av kursreguleringsfondet kunne følge med til den nye pensjonsinnretningen.

Det vises videre til endringer i blant annet § 1-2 bokstav l og § 3-5 første og annet ledd samt merknadene til disse bestemmelsene ovenfor.

Når det gjelder tredje ledd som fastsetter at pensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbevis ikke inngår som en del av pensjonsordningens midler, vises det til at endringen i § 6-2 første ledd der det foreslås at det tas inn en henvisning til § 3-5. Dette innebærer at pensjonskapitalen knyttet til pensjonskapitalbevis vil omfatte andel av tilleggsavsetninger.

Til § 9-3

Det er foreslått justering av første ledd bokstav b som en tilpasning til begrepsbruken ved fleksibelt uttak av alderspensjon.

Til § 10-2

Det er foreslått justering av tredje ledd som en tilpasning til begrepsbruken ved fleksibelt uttak av alderspensjon.

Til § 12-1

I femte ledd foreslås det at «sikkerhetsfond» strykes som en følge av at sikkerhetsfondet er sløyfet i den nye livsforsikringsvirksomhetslovgivningen i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9.

Til 13-3

I annet ledd annet punktum er «oppnådd pensjonsalder» erstattet med 67 år. Det er her nødvendig å ha et fast skjæringstidspunkt. Når det gjelder valget av 67 år vises det til de generelle merknadene ovenfor i avsnitt 5.2.1.

Til § 14-1

Tredje ledd er justert og tilpasset fleksibelt uttak av alderspensjon.

6.6 Utkast til endringer i innskuddspensjonsloven

I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold skal følgende bestemmelser lyde:

I

§ 1-2 første ledd bokstavene k, l, og o:

I loven betyr:

  • k. Medlemmer: arbeidsgiveren og de arbeidstakere som oppfyller opptaksvilkårene i regelverket for pensjonsordningen. Som medlem regnes også arbeidstaker som er blitt ufør mens han var i foretakets tjeneste, og som det innbetales innskudd for i henhold til forsikring av innskuddsfritak under uførhet.

  • l. Pensjonskapital: innskudd foretatt i samsvar med innskuddsplanen med tillegg av tilført avkastning, samt tilført innskudd i henhold til forsikring av innskuddsfritak under uførhet. Pensjonskapital i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse omfatter i tilfelle også andel av tilleggsavsetninger.

  • o. Regelverket: alle regler og vilkår for pensjonsordningen og medlemmenes rettigheter som er fastsatt i avtale mellom foretaket og en institusjon, samt tilhørende innskuddsplan.

§ 2-2 første ledd litra a. og b. skal lyde:

Pensjonsordning etter loven her kan opprettes ved avtale med

  • a. institusjon som har tillatelse fra norske myndigheter til å drive virksomhet her i riket som bank, livsforsikringsselskap, pensjonskasse, innskuddspensjonsforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond,

  • b. kredittinstitusjon, livsforsikringsselskap, pensjonsforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond som er hjemmehørende i en annen stat innenfor EØS-området og som har adgang til å drive tilsvarende virksomhet som nevnt i bokstav a her i riket.

Gjeldende § 2-2 bokstav c går ut.

§ 2-3 annet ledd:

(2) Et foretak som ikke omfattes av første ledd kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for personlig deltaker i deltakerliknet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Tilsvarende gjelder for frilanser. Grensene for årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annet punktum fastsettes etter § 5-4. Årlig innskudd skal beregnes av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerliknet selskap eller lønn, likevel slik at det ikke skal beregnes innskudd av beløp ut over 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første punktum oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for arbeidstakere tilsvarende så langt de passer.

§ 2-4 første og annet ledd:

(1) Foretak som har alderspensjonsordning etter § 2-1, kan tegne særskilt forsikring etter lov om foretakspensjon som kan gi uførepensjon til medlemmer som helt eller delvis mister ervervsevnen og/eller ytelser til barn og andre etterlatte av medlemmer som dør.

(2) Foretaket skal tegne forsikring som gir rett til innskuddsfritak under uførhet i samsvar med uføregraden, tilsvarende premiefritak etter lov om foretakspensjon § 6-7. Forsikringen skal omfatte alle medlemmer som ikke har fylt 67 år.

Gjeldende annet ledd tredje punktum blir nytt tredje ledd annet punktum:

(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for foretak og frilansere som omfattes av § 2-3 annet ledd. Forsikring som gir innskuddsfritak i alderspensjonsordning etter § 2-3 annet ledd kan likevel ikke gi rett til innskudd som overstiger innskuddsgrensene fastsatt etter § 5-4.

§ 2-5 nytt annet ledd:

(2) I regelverket skal det fastsettes om pensjonskapitalbevis i utbetalingsperioden skal:

  • a. forvaltes i spareavtale med institusjon som nevnt i § 2-2, eller

  • b. konverteres til pensjonsforsikring basert på forutsetninger om dødelighet i livsforsikringsselskap eller i pensjonskasse som oppfyller kravene i lov om foretakspensjon § 2-2 annet ledd.

Gjeldende annet og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd:

(3) Har foretaket tegnet særskilt forsikring for uføreytelser og ytelser til etterlatte etter § 2-4, skal regelverket inneholde ytelsesplanen.

(4) Regelverket for pensjonsordningen skal i sin helhet være i samsvar med bestemmelsene i loven her med tilhørende forskrifter.

§ 2-10 annet ledd gjeldende bokstav c og d, blir ny bokstav b og c:

(2) For et foretak som har både pensjonsordning etter loven her og enten en ytelsesbasert eller en engangsbetalt foretakspensjonsordning (parallelle pensjonsordninger), gjelder følgende:

  • a. ingen arbeidstaker kan på samme tid være medlem av mer enn en av ordningene,

  • b. regelverket for de to ordningene skal utformes slik at alderspensjonsytelsene står i et rimelig forhold til hverandre og slik at urimelig forskjellsbehandling av grupper av arbeidstakere unngås,

  • c. rett til ytelser ved uførhet og til etterlatte skal være utformet på samme måte i de to ordningene.

§ 3-2a tredje ledd:

(3) Det kan i regelverket fastsettes at medlemmenes pensjonskapital skal forvaltes i ulike eller i samme investeringsportefølje. Utskillingen skal i tilfelle foretas på bakgrunn av medlemmets alder slik at pensjonskapitalen for medlemmer med få år igjen til pensjonering blir forvaltet på en særlig betryggende måte.

§ 3-4 annet ledd:

(2) En særskilt investeringsportefølje sammensettes av institusjonen i samsvar med retningslinjene for kapitalforvaltningen i livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak.

§ 3-5 første og annet ledd:

(1) Et medlem i en ordning med alminnelig forvaltning av pensjonskapitalen har til enhver tid en pensjonskapital tilsvarende summen av de innskudd som er innbetalt for medlemmet, og en forholdsmessig del av avkastning tilført pensjonsordningen i medlemskapsperioden. Hvis ordningen er opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse omfattes i tilfelle også andel av tilleggsavsetninger.

(2) Et medlem i en pensjonsordning som forvalter pensjonskapitalen med investeringsvalg har til enhver tid opptjent en pensjonskapital lik summen av de innskudd som er innbetalt for medlemmet med tillegg og fradrag for medlemmets avkastning og tap.

§ 4-2 første ledd:

(1) Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet er fastsatt i loven her eller i forskrifter fastsatt av Kongen. Det kan fastsettes lavere alder i regelverket. I regelverket kan det også fastsettes at arbeidstakere som har fylt 75 år, ikke skal opptas som medlem.

§ 4-4 første ledd:

(1) Arbeidstakere som etter uttak av pensjon fra pensjonsordningen og mens pensjonen utbetales, fortsatt har fulltids- eller deltidsstilling i foretaket, beholder sitt medlemskap i pensjonsordningen og har krav på fortsatt innbetaling av innskudd og premie for forsikring av innskuddsfritak under uførhet. Premie for innskuddsfritak betales likevel bare til fylte 67 år.

Gjeldende § 4-5 oppheves.

§ 5-2 annet ledd:

(2) Er det i ordningens regelverk fastsatt at pensjonskapitalen ved utbetalingsperiodens start skal konverteres til pensjonsforsikring etter § 2-5 annet ledd bokstav b, skal det ved anvendelsen av bestemmelsene i første ledd tas hensyn til at dødeligheten er ulik for kvinner og menn.

§ 5-3 annet ledd:

(2) Er det i ordningens regelverk fastsatt at pensjonskapitalen ved utbetalingsperiodens start skal konverteres til pensjonsforsikring etter § 2-5 annet ledd bokstav b, skal det ved anvendelsen av reglene i første ledd fastsettes et høyere beløp eller en høyere prosentsats for kvinner enn for menn, slik at den årlige pensjon innskuddene ventes å gi er uavhengig av medlemmets kjønn. Kongen kan gi nærmere regler om beregning av slike høyere beløp eller prosentsatser.

§ 6-1 første og tredje ledd:

(1) En arbeidstaker som slutter i foretaket uten samtidig å foreta uttak av alderspensjon etter § 7-2, opphører å være medlem av pensjonsordningen. Dette gjelder ikke arbeidstaker som har sluttet i foretaket som følge av uførhet mens han var i foretakets tjeneste, og som har fått innskuddsfritak.

(3) Opptjent pensjonskapital kan ikke utbetales til medlemmet annet enn som ytelser etter § 7-4.

§ 6-2 første ledd:

(1) Institusjonen skal sørge for at det utstedes bevis for opptjent pensjonskapital i henhold til § 3-5 (pensjonskapitalbevis). Pensjonskapitalbeviset utgjør et eget rettsforhold mellom institusjonen og den dokumentet er utstedt til. Bestemmelsene i loven her gjelder for pensjonskapitalbevis så langt de passer. Pensjonskapitalbeviset kan utstedes elektronisk dersom arbeidstakeren uttrykkelig godtar dette.

Nytt tredje ledd:

(3) Institusjonen dekker kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbevis. Hvis pensjonskapitalbeviset skal forvaltes etter reglene i § 3-2 skal det knyttes administrasjonsreserve til pensjonskapitalbeviset for dekning av kostnader fram til 67 år.

Fjerde ledd:

(4) Utenlandske statsborgere som har hatt bopel her i riket i mindre enn tre år ved opphør av medlemskapet, og som deretter bosetter seg i utlandet, kan benytte opptjent pensjonskapital til å sikre rett til pensjon i utenlandsk pensjonsinnretning som ikke omfattes av § 1-1 annet ledd.

Gjeldende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 6-3 første ledd:

(1) Kontohaveren har rett til å få pensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbevis overført til alderspensjonskonto i annen institusjon som nevnt i § 2-2, eller til annen innskuddspensjonsordning eller individuell pensjonsspareavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning.

§ 6-4 nytt annet ledd:

(2) Kongen kan gi nærmere regler om sammenslåing av pensjonskapitalbevis.

Gjeldende annet og tredje ledd går ut.

§ 6-6. Medlem som dør

(1) Retten til pensjonskapitalen faller ikke bort ved at arbeidstakeren dør før uttak av pensjon etter § 7-2 første ledd.

(2) Ved medlemmets død disponeres pensjons­kapitalen etter reglene i § 7-7.

§ 7-1. Alder ved uttak av alderspensjon

(1) En arbeidstaker kan tidligst ta ut alderspensjon ved fylte 62 år. Kongen kan fastsette regler om uttak av alderpensjon før fylte 62 år for stillinger som:

  • a. medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning for de ansatte, eller

  • b. krever at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske egenskaper for at arbeidet skal bli tilfredsstillende utført på forsvarlig måte.

(2) Det kan ikke stilles som vilkår i regelverket at alderspensjon bare kan eller må tas ut samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden. Det kan heller ikke stilles som vilkår at arbeidstaker ikke har heltids- eller deltidsstilling i foretaket eller hos annen arbeidsgiver.

§ 7-2. Uttak av pensjon. Pensjonskapitalbevis

(1) Ved uttak av alderspensjon etter § 7-1 skal institusjonen utstede pensjonskapitalbevis etter § 6-2 med rett til straks begynnende alderspensjon. Pensjonskapitalbeviset kan slås sammen med annet pensjonskapitalbevis som gir arbeidstakeren rett til uttak av alderspensjon, forutsatt at avtalene forvaltes av samme institusjon. Ved sammenslåing skal institusjonen utstede pensjonskapitalbevis for samlet pensjonskapital.

(2) Arbeidstakeren kan fastsette at pensjonskapitalbeviset ved uttaket av pensjon bare skal gjelde en del av pensjonskapitalen. Graden av uttak av pensjonskapitalen som kan tas ut kan likevel ikke være mindre enn det som er nødvendig for at samlet årlig pensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Størrelsen av uttaket kan endres ved fylte 67 år og deretter på tidspunkter fastsatt i regelverket. Dette er ikke til hinder for at fullt uttak av pensjon på et annet tidspunkt.

(3) Innskudd som innbetales for medlemmet etter uttak av pensjon tilføres pensjonskapitalen. Det samme gjelder avkastning tilført medlemmets pensjonskapital. Etter endring av uttaksgraden etter annet ledd, skal det foretas omberegning av årlig pensjonsytelse.

(4) For arbeidstaker som mottar uførepensjon gjelder foretakspensjonsloven § 5-7b fjerde ledd tilsvarende.

§ 7-3 første og annet ledd:

(1) Etter at det er utstedt pensjonskapitalbevis etter § 7-2, skal arbeidstakeren uten hensyn til det som er bestemt i regelverket etter § 2-5 annet ledd, velge om pensjonskapitalen knyttet til pensjonskapitalbevis i utbetalingsperioden skal:

  • a. forvaltes ved pensjons spareavtale i institusjon som nevnt i § 2-2, eller

  • b. konverteres til pensjonsforsikringsavtale basert på forutsetninger om dødelighet i livsfor­sikringsselskap eller i pensjonskasse som opp­fyller kravene i lov om foretakspensjon § 2-2 annet ledd.

(2) Arbeidstaker dekker kostnadene ved forvaltning av pensjonskapitalen og utbetaling av pensjon.

Gjeldende tredje, fjerde og femte ledd går ut. Nytt tredje ledd:

(3) Arbeidstakeren kan i stedet benytte pensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbeviset til engangspremie for tillegg til alderspensjonsytelsen i henhold til individuell pensjonsforsikringsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning eller fripolise utgått fra ytelsesbasert tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven, dersom den institusjon det gjelder samtykker.

Gjeldende § 7-4 Medlem som dør, er flyttet til ny § 6-6.

Ny § 7-4. Utbetaling av alderspensjon

(1) Alderspensjon skal minst utbetales i et fast antall år fra uttak av pensjon og til fylte 77 år, men ikke i noe tilfelle i mindre enn i 10 år. Utbetalingstiden kan likevel settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig pensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

(2) Arbeidstakeren kan bestemme at alderspensjon skal utbetales i en lengre periode enn fastsatt i første ledd eller utbetales inn til arbeidstakerens død.

(3) Er alderspensjonen garantert av institusjonen kan pensjonsytelsen ikke settes ned før etter 10 år. Dersom institusjonen ikke garanterer alderspensjonen, skal pensjonen i et enkelt år ikke utgjøre en større andel av pensjonskapitalen enn dette året utgjør av gjenværende utbetalingsperiode. Ved beregning av gjenværende utbetalingsperiode kan det tas utgangspunkt i at pensjonen skal løpe frem til fylte 77 år og i alle tilfelle minst i 10 år.

(4) En arbeidstaker kan kreve at alderspensjon ikke skal utbetales i den utstrekning arbeidstakeren mottar lønn fra foretaket eller fra annet foretak. Ikke utbetalt alderspensjon blir værende i pensjonskapitalen.

§ 7-5. Forsikringsteknisk omregning av pensjonsforsikring.

(1) Dersom tidspunktet for utbetaling, størrelsen av pensjonsytelsen, utbetalingsperioden eller opphørstidspunktet endres, skal alderspensjon i henhold til pensjonsforsikringsavtale omregnes på forsikringsteknisk grunnlag ut fra beregningsgrunnlaget på endringstidspunktet. Slike endringer kan ikke gjøres etter arbeidstakeren har fylt 75 år.

(2) Alderspensjon som etter pensjonsforsikringsavtalen skal ytes så lenge arbeidstaker lever, kan ikke omdannes av arbeidstakeren til alderspensjon med annet bestemt opphørstidspunkt.

Ny § 7-6. Opplysningsplikt om pensjonsytelser

(1) Ved utsendelse av pensjonsbevis til arbeidstakere som fyller 61 år i løpet av året, skal pensjonsinnretningen gi arbeidstakeren opplysninger om beregnet årlig pensjonsytelse ved uttak av pensjon for hvert av årene fra fylte 62 til 67 år. Ved beregningen skal det legges til grunn at årlig opptjening av pensjon fortsetter fram til 67 år.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende når pensjonsinnretningen mottar krav om utbetaling av pensjon etter § 7-2 før fylte 67 år.

§ 7-7. Medlem som dør , første, annet og tredje ledd:

(1) Dør et medlem etter uttak av pensjon, skal pensjonskapital som forvaltes i pensjonsspareavtale benyttes til barnepensjon til de barn medlemmet ved sin død forsørger eller plikter å forsørge og pensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner.

(2) Barnepensjon utbetales etter reglene i § 7-4. Pensjonen skal opphøre når barnet fyller 21 år.

(3) Er pensjonskapitalen større enn det som trengs for å sikre hvert barn en årlig pensjon etter annet ledd på 1 G, benyttes gjenværende kapital til å gi ektefelle, samboer eller registrert partner pensjon i minst 10 år etter reglene i § 7-4. Bestemmelsene i lov om foretakspensjon §§ 7-3 og 7-8 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for etterlattepensjon etter bestemmelsen her.

§ 8-1 første ledd:

(1) Pensjonsordningens midler omfatter pensjonskapitalen til enhver tid og innskuddsfond. Er pensjonsordningen opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, inngår også tilleggsavsetninger tilordnet pensjonsordningen.

§ 9-3 første ledd bokstav b:

(1) Innskuddsfondet kan brukes til dekning av:

  • b. premie for forsikring av innskuddsfritak under uførhet og andre forsikringer knyttet til uførerisiko,

§ 10-2 tredje ledd:

(3) Bestemmelsene i første og annet ledd er ikke til hinder for at det fastsettes felles innskuddsplan for alle medlemmene i pensjonsordningen.

§ 12-1 femte ledd:

(5) Har det foretak som deles pensjonsordning i pensjonskasse, skal pensjonskassen avvikles etter § 13-3 fjerde ledd, likevel slik at egenkapital deles og tilordnes hvert av de nye foretakene på grunnlag av opptjent pensjonskapital for hvert foretaks gruppe av medlemmer.

§ 13-3 annet ledd:

(2) Innskuddsfondet fordeles mellom medlemmene på grunnlag av innskuddet for hvert medlem i opphørsåret. Ingen skal likevel tildeles mer fra innskuddsfondet enn det som trengs for å sikre fortsatt innbetaling av innskudd i inntil 5 år eller i tilfelle en kortere periode frem til uttak av alderspensjon fra pensjonsordningen ved fylte 67 år. Resten av innskuddsfondet tilbakeføres til foretaket.

§ 14-1 tredje ledd:

(3) Annet ledd gjelder ikke arbeidstakere som på grunn av alder ikke har rett etter regelverket til å bli medlem av foretakspensjonsordningen, eller som for øvrig ikke har rett til å bli medlem av foretakspensjonsordningen etter reglene i lov om foretakspensjon kapittel 3, med mindre annet er fastsatt i regelverket. Innskuddspensjonsordningen videreføres for slike arbeidstakere.

II

  1. Loven trer i kraft 1. januar 2011.

  2. Endringene i § 4-4 gjelder ikke medlemmer som er født 1948 eller tidligere og som tar ut avtalefestet pensjon etter hittil gjeldende ordning med avtalefestet pensjon i privat sektor før 1. desember 2010.

  3. Pensjonsinnretningene skal kunne foreta utbetalinger av pensjon i henhold til §§ 7-1 til 7-5 senest med virkning fra og med 1. juni 2011.

7 Lov om individuell pensjonsordning

7.1 Hovedpunkter i tilpasningen

Som nevnt ovenfor i avsnitt 4.5, er behovet for tilpasning av lov om individuell pensjonsordning til ny folketrygd i all hovedsak begrenset til en tilpasning til fleksibelt uttak av alderspensjon. Ordningen med individuell pensjon er, utover bruken av pensjonsalder, i stor grad bygget opp helt uavhengig av og uten tilknytning til folketrygden.

En innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon medfører noe ulikt behov for endringer i loven hva gjelder individuelle pensjonsspareavtaler og individuelle pensjonsforsikringsavtaler. For spareavtalene i loven kapittel 2, følger forslagene til endringer langt på vei tilpasningene som er foreslått for innskuddspensjonsloven. Dette innebærer blant annet at det åpnes for fortsatt innbetaling av innskudd fram til 75 år. Uttak av alderspensjon kan skje fra 62 år. Denne adgangen til uttak gjelder alle, og lovens gjeldende regler om mulig uttak fra 62 år dersom man er uten arbeid kan derfor oppheves.

Ved utarbeidelsen av lov om individuell pensjonsordning i NOU 2007: 17 la Banklovkommisjonen vekt på å etablere muligheter for sammenslåing av individuelle pensjonsrettigheter som følge av at dette øker kostnadseffektiviteten i pensjonssystemet. Banklovkommisjonen har, der det har vært mulig, forsøkt å videreføre dette i forslagene til endringer i loven i denne omgang. Dette innebærer blant annet forslag om at individuelle pensjonskapitalbevis utstedt i henhold til lov om individuell pensjonsordning skal kunne slås sammen med pensjonsbeholdningen i innskuddspensjonsordning som kunden blir medlem av.

For de individuelle pensjonsforsikringsavtalene i loven kapittel 3 er det i beregningsgrunn­laget for forsikringen lagt til grunn at den skal være fullt betalt ved 67 år. Det er behov for å fastsette et slikt beregningsmessig skjæringstidspunkt ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Banklovkommisjonen har også for pensjonsforsikringsavtalene foreslått at det skal være mulig å fortsette innbetaling til forsikringene fram til 75 år. Det forutsettes imidlertid at dette krever samtykke fra pensjonsinnretningen da premie innbetalt etter 67 år vil måtte brukes som engangspremie som tillegg til avtalens ytelser.

Endringer i forhold til det som er avtalt i avtalen kan kreve forsikringsteknisk omregning av ytelsene. Dette er regulert i lov om individuell pensjonsordning § 3-9. Siden innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon medfører ytterligere muligheter for endringer fra kundens side med til dels betydelig risikomessige konsekvenser særlig ved høy alder, foreslår Banklovkommisjonen at endringer som krever forsikringsteknisk omregning ikke skal kunne gjøres etter fylte 70 år. Det bemerkes også at en slik begrensning vil kunne redusere at økt risiko som følge av endringer fra kundens side, overføres til de øvrige kundene i pensjonsinnretningene, som følge at den innbetalte premie ikke lenger er i samsvar med den risiko avtalen utgjør for pensjonsinnretningen. Etter loven § 3-9 annet ledd er det åpnet for at pensjonsinnretningen kan foreta seleksjonsfradrag som reduserer utbetalingen til kunden ved slike endringer, men dette har vist seg vanskelig å gjennomføre i praksis som følge av at slik reduksjon oppfattes som urettferdig hos kundene.

7.2 Ikrafttredelse og overgangsregler

Banklovkommisjonen legger til grunn at endringene i lov om individuell pensjonsordning skal tre i kraft 1. januar 2011 samtidig med innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygdloven. Banklovkommisjonen kan ikke se at det er behov for en særskilt gjennomføringsfrist for pensjonsinnretningene utover ikrafttredelsestidspunktet.

Banklovkommisjonen kan heller ikke seg at det er behov for særskilte overgangsregler i forhold til de endringer i lov om individuell pensjonsordning som foreslås.

7.3 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 2-1

Første ledd annet punktum gjelder hvilken informasjon i form av relevante eksempler som kunden skal gis før inngåelse av avtale. Kunden skal blant annet få eksempler på antatt alderspensjonskapital ved nådd pensjonsalder. Ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, vil en forhåndsbestemt pensjonsalder bortfalle. Det vil da være nødvendig å gi eksempler basert på uttak av pensjon ved ulik alder. På denne måten vil kunden bli kjent med betydningen av å ta ut pensjon på et tidlig eller et sent tidspunkt.

Til § 2-2

Det er lagt inn et nytt annet punktum i første ledd som setter en grense for hvor lenge kunden kan foreta innbetalinger til en individuell pensjonsspareavtale. Grensen er satt til 75 år. Risikoen for at innbetalinger som foretas senere enn dette vil gå til boet, vurderes som forholdsvis stor.

Til § 2-3

Innskuddspensjonsloven § 6-3 (slik den er foreslått å lyde ovenfor i avsnitt 6.6), åpner for flytting av pensjonskapitalbevis til annen innskuddspensjonsordning eller individuell pensjonsspareavtale etter lov om individuell pensjonsordning. På tilsvarende måte burde det ikke være noe i veien for at pensjonskapitalbevis etter lov om individuell pensjonsordning bør kunne overføres og slås sammen med pensjonskapitalbevis utgått fra innskuddspensjonsordning eller pensjonskapitalen i en innskuddspensjonsordning som kunden er medlem av, se annet ledd nytt annet punktum. Dette vil kunne sikre en mer kostnadseffektiv forvaltning av kapitalen.

Ved overføring til innskuddspensjonsordning som kunden er medlem av, vil det oppstå enkelte spørsmål knyttet til kostnadsansvaret. Det vil måtte skje en kostnadsfordeling mellom foretaket og arbeidstaker/kunden ut i fra forholdet mellom pensjonskapitalen vedkommende har opparbeidet i innskuddspensjonsordningen og pensjonskapitalen fra den individuelle pensjonsordningen. Eventuelt vil foretaket måtte akseptere og bære kostnadene ved forvaltningen av kapitalen i samsvar med de regler om kostnadsansvar som gjelder for innskuddspensjonsordninger. Dette vil være en naturlig del av forhandlingene mellom foretaket og arbeidstaker ved ansettelse.

Til § 2-4

Paragrafoverskriften endres slik at den tilpasses innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon.

Første ledd er justert i forhold til innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon og i samsvar med utkastet til endringer av innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd første punktum. I annet punktum er det videre tatt inn et forbehold for de tilfeller hvor det i folketrygden innføres en lavere særaldersgrense enn 62 år for enkelte grupper med arbeidstakere. I slike tilfeller skal også alderspensjon fra individuell pensjonsspareavtale kunne tas ut før 62 år.

Gjeldende annet ledd foreslås strøket da det antas å være få tjenestepensjonsordninger som vil ha en lavere alder for uttak av alderspensjon enn 62 år. De tilfeller hvor det foreligger, eller blir innført, en lavere særaldersgrense enn 62 år i folketrygden, vil være dekket av § 2-4 første ledd annet punktum.

Som nytt annet ledd første punktum foreslås inntatt en bestemmelse om at det i avtalen ikke kan stilles som vilkår at det må tas ut alderspensjon fra folketrygden samtidig med uttak av pensjon fra den individuelle pensjonsspareavtalen. Det skal heller ikke kunne stilles som vilkår for uttak at kunden ikke lenger er i arbeid, se annet punktum. Tilsvarende bestemmelser er foreslått i innskuddspensjonsloven § 7-1 annet ledd.

Gjeldende tredje ledd foreslås opphevet som følge av at innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon vil gi kunden den fleksibilitet som en rett til endring av pensjonsalder er ment å dekke. Tredje ledd foreslås erstattet ved at gjeldende § 2-5 tredje ledd vedrørende rett til uttak av pensjonskapitalen ved inntrådt uførhet, flyttes til § 2-4 som nytt tredje ledd.

Til § 2-5

Paragrafoverskriften endres slik at den tilpasses innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon.

Første ledd første punktum er tilpasset innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon og samsvarer med endringene i innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd. Annet og tredje punktum er hentet fra gjeldende § 2-6 annet ledd, og gjelder adgangen til å slå sammen pensjonskapitalbevis med annet pensjonskapitalbevis utstedt i henhold til innskuddspensjonsloven eller annen pensjonsspareavtale, forutsatt at avtalene forvaltes av samme institusjon.

Det vises for øvrig til § 2-3 annet ledd og merknadene ovenfor til denne bestemmelsen.

Gjeldende annet ledd gjelder rett til uttak av alderspensjon i tilfeller hvor arbeidstakeren slutter i arbeid før den avtalte pensjonsalder. Ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, er ikke denne bestemmelsen nødvendig lenger.

I samsvar med hva som er foreslått i utkastet til endringer i innskuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd, foreslås det et nytt annet ledd som fastsetter at kunden kan velge å ta ut bare deler av pensjonskapitalen i alderspensjon, se første punktum. Den resterende pensjonskapitalen vil da bli å forvalte og administrere i henhold til den opprinnelige individuelle pensjonsspareavtalen. For å unngå kostnadskrevende småutbetalinger, foreslås det at det settes en nedre grense som innebærer at pensjonskapitalen som tas ut må være tilstrekkelig til at samlet årlig pensjon blir på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, se annet punktum. Dersom pensjonskapitalen ikke er tilstrekkelig til å sikre en slik utbetaling ved den pensjonsgraden som kunden ønsker, må kunden enten velge å ta ut en større del av pensjonskapitalen eller utsette uttaket. Kunden kan bestemme å ta ut full alderspensjon fra et senere tidspunkt, se tredje punktum.

Gjeldende tredje ledd foreslås flyttet til § 2-4 tredje ledd. Se merknader til denne endringen ovenfor.

Som nytt tredje ledd foreslås det i samsvar med innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, at det klart fremgår av loven at kunden kan fortsette å innbetale innskudd til pensjonsspareavtalen selv om vedkommende gjør bruk av sin rett til å ta ut alderspensjon i samsvar med avtalen, se første punktum. Dette er i samsvar med endringene i innskuddspensjonsloven om at arbeidstakere som fortsetter å jobbe etter oppstart av uttak av alderspensjon, skal være medlem av pensjonsordningen og det skal innbetales innskudd for vedkommende i samsvar med vedkommendes stilling, jf. innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k. Retten til fortsatt innbetaling er knyttet til kunder som har arbeidsinntekt. Dette er naturlig da arbeidsinntekt er nødvendig for å få rett til skattefradrag.

Innskudd som innbetales og avkastning på innskudd etter oppstart av uttak av alderspensjon, skal tilføres pensjonskapitalen, se annet punktum. Pensjonsavtalen skal fastsette hvordan de årlige pensjonsytelsene skal omberegnes i slike tilfeller, se tredje punktum.

Til § 2-6

Etter flytting av annet ledd i § 2-6 til § 2-5 første ledd, foreslås paragrafoverskriften i § 2-6 justert slik at den er mer poengtert i forhold til hva paragrafen gjelder, nemlig forvaltning av pensjonskapitalen i utbetalingsperioden.

Det foreslås en mindre presisering i første ledd om at det er pensjonskapitalen som skal forvaltes i utbetalingsperioden og ikke selve pensjonskapitalbeviset. I tillegg oppdateres henvisningen til § 2-5.

Gjeldende annet ledd er flyttet til § 2-5 første ledd. Gjeldende tredje ledd blir nytt annet ledd, men er noe omskrevet som følge av justeringene av paragrafen for øvrig uten at det er ment å gjøre realitetsmessige endringer i bestemmelsen.

Til § 2-7

Paragrafoverskriften endres slik at den tilpasses innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon.

Første ledd første punktum er en tilpasning til innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon og en ny begrepsbruk i denne sammenheng. Siden lov om individuell pensjonsordning allerede har en minimumsgrense på utbetalinger til 77 år, er det ikke nødvendig å gjøre noen tilpasning i forhold til dette. Annet punktum vurderes som unødvendig og foreslås strøket. Tredje punktum er flyttet til tredje ledd. Nytt annet punktum er hentet fra gjeldende femte ledd og gjelder reduksjon av utbetalingstiden når pensjonskapitalen er liten. Bestemmelsen er tilpasset forslaget i utkastet til endringer i innskuddspensjonsloven § 7-4 første ledd.

Annet ledd er nytt og åpner for at kunden på utbetalingstidspunktet kan velge at pensjonen skal utbetales over en lengre periode enn det som er avtalt. Bestemmelsen svarer i hovedsak til forslaget i utkastet til endringer i innskuddspensjonsloven § 7-4 annet ledd.

Tredje ledd var tidligere annet ledd. Første punktum er tilpasset innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon og begrepsbruken i denne sammenheng. Av samme grunn er også annet punktum, som blant annet gjelder tilpasningen av årlig pensjonsytelse ved tidlig uttak av pensjon, foreslått strøket. Nytt annet punktum er hentet fra gjeldende tredje punktum i første ledd. Tredje punktum er tilpasset i forhold til nytt annet punktum.

Fjerde ledd er tilpasset innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon ved at kunden kan bestemme at alderspensjonen ikke skal utbetales i den utstrekning kunden mottar lønn. Det vises til innskuddspensjonsloven § 7-4 tredje ledd.

Til § 2-8

Annet ledd annet punktum er justert i samsvar med de endringer som er foreslått i §§ 2-5 til 2-7.

Til § 2-9

I annet ledd er det foretatt en tilpasning i forhold til innføringen av fleksibelt uttak av pensjon. Som skjæringstidspunkt er 67 år brukt i samsvar med det som er beskrevet ovenfor i avsnitt 5.2.1.

Til § 3-1

I annet ledd foreslås det nytt annet og tredje punktum hvor det fastsettes at utbetalingen av alderspensjon skal skje så lenge kunden lever, men at det kan avtales opphørende pensjon eller redusert pensjon fra fylte 77 år eller senere, men ikke i noe tilfelle før alderspensjon har vært utbetalt i 10 år. Bestemmelsene fremgår i dag av § 3-3 femte ledd. Etter Banklovkommisjonens vurdering hører disse bestemmelsene bedre hjemme i § 3-1, da dette er forhold som skal fremgå av pensjonsforsikringsavtalen.

Tredje ledd er nytt som følge av at det er nødvendig å ha et tidspunkt i beregningsgrunnlaget for når premiereserven i pensjonsforsikringene skal være fullt oppbygget, slik at pensjonsytelsen etter avtalen er fullt sikret. Første punktum fastsetter dette tidspunktet til 67 år. Det vises til avsnitt 5.2.1 ovenfor.

I annet punktum er det på samme måte som for pensjonsspareavtalene i § 2-2 første ledd annet punktum, åpnet for at kunden kan fortsette å innbetale årlig premie inntil fylte 75 år. Slike ekstra innbetalinger skal brukes til engangspremie for tillegg til årlig pensjonsytelse. For pensjonsforsikringsavtalen er imidlertid dette gjort avhengig av at institusjonen samtykker til dette som følge av at slike innbetalinger vil ha risikomessig betydning for institusjonen. Dersom kunden ikke ønsker å fortsette innbetalinger til pensjonsforsikringsavtalen eller institusjonen ikke samtykker til dette, kan kunden i stedet velge å inngå en pensjonsspareavtale i samsvar med loven kapittel 2 med årlige innbetalinger fram til fylte 75 år.

Nytt fjerde ledd svarer til tidligere tredje ledd.

I femte ledd første punktum er «nådd pensjonsalder» erstattet med «uttak av alderspensjon» med bakgrunn i endringen av begrepsbruken som følge av innføringen av rett til fleksibel alderspensjon.

Til § 3-2

Paragrafoverskriften endres slik at den tilpasses innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon, jf. utkastet til endring i § 2-4.

Endringene i første ledd første og annet punktum svarer til utkastet til endringer av § 2-4 første ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen foran. Utgangspunktet i første ledd første og annet punktum er modifisert av tredje punktum som fastsetter at uttak ikke kan skje før fylte 67 år dersom den årlige pensjonsytelse vil bli mindre enn om lag 20 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Etter Banklovkommisjonens vurdering er det behov for en slik begrensning i forhold til forsikringer da disse ofte vil være livsvarige. En utbetaling av livsvarig pensjon ved årlige beløp under den foreslåtte grensen som følge av uttak før 67 år, vil bli uforholdsmessig kostnadskrevende.

Endringene i annet ledd svarer til forslaget til endringer av § 2-4 annet ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen foran.

Gjeldende tredje ledd fastsetter at paragrafen ikke er til hinder for at den avtalte pensjonsalderen senere endres innen rammen av paragrafen. Bestemmelsen fremstår som unødvendig og foreslås strøket.

Til § 3-3

Paragrafoverskriften endres slik at det tilpasses innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon, jf. forslaget til endring i § 2-5.

Annet ledd er tilpasset innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon og rett til å ta ut pensjonen som gradert uttak. Første punktum erstatter gjeldende tredje ledd. På samme måte som i § 2-5 annet ledd, er det i annet punktum satt inn en nedre grense for den årlige pensjonsytelsen ved gradert uttak. Er premiereserven for liten til å sikre en årlig pensjon på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp ved den grad av uttak som kunden ønsker, må graden av uttak enten økes eller uttaket utsettes. I tredje punktum er det lagt til grunn at kunden skal kunne endre graden av uttak ved 67 år og uansett kunne kreve full utbetaling av pensjonen når kunden ønsker dette. Begrensningen i adgangen til endring av uttaksgrad er fastsatt for å hindre for mange endringer som vil innebære økte kostnader.

Banklovkommisjonen har vurdert om en kundes rett til å ta ut gradert alderspensjon bør begrenses i de tilfeller hvor vedkommende mottar uførepensjon i henhold til forsikring som gir rett til uførepensjon i henhold til § 3-6. I folketrygden er denne retten foreslått begrenset slik at samlet uttak av pensjon ikke kan overstige en pensjonsgrad på 100 prosent, se Prop. 82 L (2009-2010) Endringer i folketrygdloven mv. (pensjonsreformen – tilpasninger i reglene for alderspensjon til mot­takere av dagens uførepensjon). Tilsvarende begrensning er foreslått i innskuddspensjonsloven § 7-2 fjerde ledd og foretakspensjonsloven § 5-7b fjerde ledd. Dette blant annet som følge av at en mulighet for samtidig uttak av alderspensjon og uførepensjon kan gi grunnlag for en fare for spekulative uttak av pensjon fra arbeidstakeres side. Banklovkommisjonen kan imidlertid ikke se at de samme hensynene slår inn på samme måte for individuelle pensjonsordninger. På bakgrunn av at dette dreier seg om frivillige ordninger, så bør ikke retten til uttak av alderspensjon begrenses ved uførhet etter Banklovkommisjonens vurdering.

Innholdet i gjeldende tredje ledd er foreslått erstattet av annet ledd. Som nytt tredje ledd foreslås det at avtalt utbetalingstid etter § 3-1 annet ledd, kan reduseres til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig pensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Dette er i samsvar med gjeldende sjette ledd.

Gjeldende fjerde og femte ledd foreslås strøket, da disse bestemmelsene erstattes av nytt annet og tredje ledd i paragrafen og av § 3-1 annet ledd annet og tredje punktum. Innholdet i syvende ledd er noe omformulert og blir nytt fjerde ledd.

Til § 3-4

Henvisningene i siste punktum er justert i samsvar med endringene som er foreslått i § 3-3.

Til § 3-5

I annet ledd er det foretatt en tilpasning i forhold til innføringen av fleksibelt uttak av pensjon. I samsvar med det som er beskrevet ovenfor i avsnitt 5.2.1, er 67 år brukt som skjæringstidspunkt. Endringen svarer til forslaget til justering av § 2-9 annet ledd.

Til § 3-6

Annet ledd er justert med bakgrunn i innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Uførepensjonen skal normalt svare til alderspensjon. For å kunne fastsette uførepensjonen i forhold til alderspensjonen, er det nødvendig å definere et skjæringstidspunkt for beregningen av alderspensjonen som i uførepensjonen skal svare til. Som skjæringstidspunkt foreslås 67 år brukt i denne sammenheng, se ovenfor avsnitt 5.2.1 ovenfor.

Siden retten til fleksibelt uttak av alderspensjon medfører at det ikke lenger er gitt når uførepensjonen skal opphøre og erstattes med alderspensjon, foreslås det et nytt fjerde ledd som fastsetter at uføreytelser skal opphøre ved 67 år eller eventuelt tidligere om kunden dør før 67 år. Det vises i denne sammenheng til at det i innskuddspensjonsloven er foreslått at innskuddsfritak skal opphøre ved 67 år.

Til § 3-7

Henvisningene i annet ledd siste punktum er justert i samsvar med endringene som er foreslått i § 3-3.

Til § 3-8

Henvisningene i tredje ledd siste punktum er justert i samsvar med endringene som er foreslått i § 3-3.

Til § 3-9

I første ledd er det kun foreslått å stryke «pensjonsalder» som følge av tilpasning til fleksibelt uttak av alderspensjon. Bestemmelsen svarer til den som er foreslått tatt inn i innskuddspensjonsloven § 7-5. Det er foreslått at kunden ikke skal kunne gjøre endringer i pensjonsforsikringsytelsen som medfører behov for omregning på forsikringsteknisk grunnlag etter at vedkommende har fylt 70 år. Dette med bakgrunn i den risikomessige betydningen høy alder har i forsikringsmessig sammenheng og at det her dreier seg om individuell forsikring.

7.4 Utkast til endringer i lov om individuell pensjonsordning

I lov 2008-06-27 nr 62 om individuell pensjonsordning skal følgende bestemmelser lyde:

I

§ 2-1 første ledd:

(1) Pensjonsspareavtalen skal inngås skriftlig. Før avtalen inngås, skal institusjonen gi kunden relevante eksempler på ulike innskuddsnivåer og antatt alderspensjonskapital ved uttak av pensjon ved ulik alder , inkludert informasjon om usikkerheten i beregningsforutsetningene.

§ 2-2 første ledd:

(1) Avtalen skal inneholde en betalingsplan som fastsetter hvilke årlige innbetalinger kunden skal foreta. Kunden kan fortsette innbetaling inntil kunden har fylt 75 år.

§ 2-3 annet ledd:

(2) Alderspensjonskapitalen i henhold til pensjonskapitalbevis som nevnt i første ledd kan overføres til en annen pensjonsspareavtale som kunden har, og inngå i alderspensjonskapitalen knyttet til denne avtalen, forutsatt at avtalene forvaltes av samme institusjon. Som annen pensjonspareavtale regnes her også pensjonskapitalbevis utstedt etter innskuddspensjonsloven § 6-2 og innskuddspensjonsordning som kunden er medlem av.

§ 2-4. Alder ved uttak av alderspensjon mv.

(1) Kunden kan tidligst ta ut alderspensjon ved fylte 62 år. Kunden kan foreta uttak av alderspensjon på et tidligere tidspunkt dersom kunden da har adgang til å ta ut alderspensjon fra folketrygden.

(2) Det kan ikke stilles som vilkår i pensjonsavtalen at alderspensjon bare kan eller må tas ut samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden. Det kan heller ikke stilles som vilkår at kunden ikke har heltids- eller deltidsstilling.

(3) Har kunden rett til uføreytelser fra folketrygden, men ikke rett til uføreytelser etter pensjonsavtalen som nevnt i § 3-6, kan kunden kreve at institusjonen utsteder pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende pensjon som omfatter pensjonskapitalen på utstedelsestidspunktet. Pensjonskapitalbeviset skal forvaltes i henhold til egen spareavtale. Årlig ytelse fastsettes i samsvar med uføregraden og etter § 2-7 tredje til femte ledd så langt de passer, og utbetales så lenge kunden har rett til uføreytelser fra folketrygden. Gjenværende pensjonskapital utbetales etter reglene om alderspensjon.

§ 2-5. Uttak av alderspensjon. Pensjonskapitalbevis.

(1) Ved uttak av alderspensjon etter § 2-4 første ledd skal institusjonen utstede pensjonskapitalbevis etter innskuddspensjonsloven § 7-2 med rett til straks begynnende alderspensjon. Pensjonskapitalbeviset kan slås sammen med pensjonskapitalbevis utstedt i henhold til innskuddspensjonsloven eller annen pensjonspareavtale som gir arbeidstakeren rett til uttak av alderspensjon, forutsatt at avtalene forvaltes av samme institusjon. Ved sammenslåing skal institusjonen utstede pensjonskapitalbevis for samlet pensjonskapital.

(2) Kunden kan bestemme at pensjonskapitalbeviset ved uttaket av pensjon bare skal gjelde en del av pensjonskapitalen. Graden av pensjonskapital som tas ut kan likevel ikke være mindre enn det som er nødvendig for at samlet årlig pensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Dette er ikke til hinder for fullt uttak av pensjon på et annet tidspunkt.

(3) Uttak av pensjon er ikke til hinder for at kunde som har arbeidsinntekt, fortsetter innbetaling av innskudd i henhold til pensjonsspareavtalen. Innskudd og avkastning av innskudd tilføres pensjonskapitalen. Det foretas omberegning av årlig pensjonsytelse etter regler fastsatt i pensjonsavtalen.

§ 2-6. Forvaltning av pensjonskapitalen i utbetalingsperioden, første ledd:

(1) I utbetalingsperioden skal pensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbevis utstedt etter § 2-5 forvaltes i egen spareavtale, med mindre kunden velger å konvertere pensjonskapitalbeviset til pensjonsforsikringsavtale i samsvar med bestemmelsene i kapittel 3, eller annet følger av annet ledd eller § 2-5 første ledd.

Annet ledd oppheves. Gjeldende tredje blir nytt annet ledd:

(2) Kunden kan i stedet benytte pensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbeviset til engangspremie for tillegg til alderspensjonsytelsen i henhold til pensjonsforsikringsavtale som etter innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd bokstav b eller fripolise utgått fra ytelsesbasert tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven, dersom den institusjon det gjelder samtykker.

§ 2-7. Utbetaling av alderspensjon

(1) Dersom pensjonskapitalen skal forvaltes i henhold til spareavtale, skal alderspensjonen minst utbetales i et fastsatt antall år fra uttak av alderspensjon og til fylte 77 år, men ikke i noe tilfelle i mindre enn 10 år. Utbetalingstiden kan likevel settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig pensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

(2) Kunden kan bestemme at alderspensjon skal utbetales i en lengre periode enn fastsatt i første ledd første punktum.

(3) Pensjonsytelsen i et enkelt år fastsettes med sikte på at den ikke skal utgjøre en større andel av pensjonskapitalen enn den andelen det aktuelle året utgjør av den gjenværende utbetalingsperioden beregnet etter første ledd. Det kan avtales at pensjonsytelsen etter 10 års utbetaling skal settes ned, men ikke med mer enn 50 prosent. Ved fastsettelse av årlig pensjonsytelse tas det hensyn til forhold som nevnt i fjerde og femte ledd i paragrafen her.

(4) Kunden kan kreve at utbetalingen av alderspensjonen skal utsettes eller at alderspensjonen ikke skal utbetales i den utstrekning kunden mottar lønn. Kunden kan også kreve at den årlige pensjonsytelsen i den første delen av utbetalingsperioden og for et bestemt antall år bare skal utgjøre en mindre del av pensjonsytelsen beregnet etter annet ledd. Ikke utbetalt alderspensjon blir værende i pensjonskapitalen.

(5) Avtalt tidspunkt for opphør, utbetaling eller nedsettelse av alderspensjonen kan senere endres innenfor rammen av paragrafen her.

§ 2-8 annet ledd:

(2) Ved kundens død skal pensjonskapital som forvaltes i pensjonsspareavtale, benyttes til barnepensjon eller i tilfelle til etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer etter reglene i innskuddspensjonsloven § 7-4. Det samme gjelder pensjonskapital som forvaltes i spareavtale i henhold til § 2-7.

§ 2-9 annet ledd:

(2) Innskuddsfritaket løper så lenge uføregraden er minst 20 prosent, men ikke lenger enn frem til kunden har fylt 67 år.

§ 3-1 annet og nytt tredje ledd:

(2) Pensjonsforsikringsavtalen skal angi hvilke ytelser som omfattes og vilkårene for utbetaling, samt hvilke premier og vederlag for tjenester kunden skal betale. Utbetalingen av alderspensjon skal skje så lenge kunden lever. Det kan likevel avtales at utbetalingen av alderspensjon skal opphøre eller settes ned ved fylte 77 år eller senere, men ikke i noe tilfelle før alderspensjon har vært utbetalt i 10 år.

(3) Årlig premie skal beregnes slik at pensjonsforsikringen vil være fullt betalt når kunden fyller 67 år. Kunden kan fortsette innbetaling av den årlige premie inntil kunden har fylt 75 år dersom institusjonen samtykker i at slik premie benyttes som engangspremie for tillegg til årlig pensjonsytelse. Kunde som har fylt 67 år kan også inngå individuell pensjonsspareavtale etter reglene i kapittel 2.

Gjeldende fjerde ledd blir nytt femte ledd:

(5) Dersom pensjonsforsikringsavtalen opphører før kunden har foretatt uttak av alderspensjon, skal institusjonen utstede et pensjonsbevis. Pensjonsbeviset skal angi kundens rett til opptjent pensjon og tilhørende pensjonskapital på opphørstidspunktet, samt de vederlag for tjenester som kunden skal betale etter opphørstidspunktet.

§ 3-2. Alder ved uttak av alderspensjon mv., første og annet ledd:

(1) Kunden kan tidligst ta ut alderspensjon ved fylte 62 år. Kunden kan foreta uttak av alderspensjon på et tidligere tidspunkt dersom kunden da har adgang til å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Alderspensjonen kan likevel ikke tas ut før fylte 67 år dersom årlig pensjonsytelse i samsvar med § 3-3, blir mindre enn om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

(2) Det kan ikke stilles som vilkår i pensjonsforsikringsavtalen at alderspensjon bare kan eller må uttas samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden. Det kan heller ikke stilles som vilkår at kunden ikke har heltids- eller deltidsstilling.

Gjeldende tredje ledd går ut.

§ 3-3 annet og tredje ledd:

(2) Ved uttak av pensjon kan kunden kreve at den årlige pensjonsytelsen i den første delen av utbetalingsperioden og for et bestemt antall år bare skal utgjøre en mindre del av pensjonsytelsen. Graden av pensjonskapital som tas ut kan likevel ikke være mindre enn det som er nødvendig for at samlet årlig pensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Størrelsen på uttaket kan endres ved fylte 67 år eller senere på tidspunkt fastsatt i pensjonsforsikringsavtalen. Dette er ikke til hinder for fullt uttak av alderspensjon på et annet tidspunkt. Ikke utbetalt alderspensjon blir værende i pensjonskapitalen (premiereserven).

(3) Avtalt utbetalingstid kan settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig pensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Gjeldende fjerde, femte og sjette oppheves. Gjeldende sjuende ledd blir nytt fjerde ledd:

(4) Ved endringer i uttak i samsvar med paragrafen her skal reglene for omregning i § 3-9 anvendes.

§ 3-4 første ledd:

(1) Dersom pensjonsforsikringsavtalen fastsetter at pensjonskapitalen skal forvaltes i en egen investeringsportefølje eller at størrelsen på pensjonsytelsene ikke er garantert av institusjonen, skal alderspensjonen i et enkelt år fastsettes med sikte på at den ikke skal utgjøre en større andel av premiereserven enn den andelen det aktuelle året utgjør av den gjenværende utbetalingsperioden. Ved fastsettelsen av årlig pensjonsytelse kan det tas hensyn til avtale om nedsettelse av pensjonsytelsen som nevnt i § 3-3 tredje ledd, samt forhold som nevnt i § 3-3 annet ledd.

§ 3-5 annet ledd:

(2) Premiefritaket løper så lenge uføregraden er minst 20 prosent, men ikke lenger enn frem til kunden har fylt 67 år.

§ 3-6 annet ledd:

(2) Uførepensjonen skal tilsvare den alderspensjonen kunden ville ha rett til ved uttak av alderspensjon ved fylte 67 år eller en fastsatt del av slik alderspensjon.

Nytt fjerde ledd:

(4) Rett til uføreytelser etter annet eller tredje ledd skal i alle tilfelle opphøre når kunden har fylt 67 år eller ved kundens død.

§ 3-7 annet ledd:

(2) Ektefelle-, partner- og samboerpensjon løper fra kundens død og til den etterlattes død. Det kan avtales at ektefelle-, partner og samboerpensjon skal opphøre når pensjon er utbetalt i 10 år, men ikke i noe tilfelle før den etterlatte har fylt 77 år. § 3-3 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 3-8 tredje ledd:

(3) Barnepensjonen utbetales fra kundens død og opphører ved barnets død, likevel senest når barnet fyller 21 år. § 3-3 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 3-9 første ledd:

(1) Dersom tidspunktet for utbetaling, størrelsen av pensjonsytelsen, utbetalingsperioden eller opphørstidspunktet endres, skal alderspensjonsytelsen omregnes på forsikringsteknisk grunnlag ut fra beregningsgrunnlaget på endringstidspunktet. Slike endringer kan ikke gjøres etter fylte 70 år.

II

  1. Loven trer i kraft 1. januar 2011

8 Foretakspensjonsloven

8.1 Hovedpunkter i tilpasningen av en overgangsordning til ny folketrygd

8.1.1 Tilpasning til fleksibelt uttak av alderspensjon

Som nevnt ovenfor i avsnitt 5.2.2, vil en overgangsordning for ytelsesbasert foretakspensjonsordning i foretakspensjonsloven innebærer at det skjer en tilpasning av foretakspensjonsloven til innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon.

En ytelsesbasert forsikringsordning krever at det fastsettes et beregningsmessig skjæringstidspunkt for når premiereserven for den enkelte arbeidstaker skal være fullt oppbygget til å dekke pensjonsplanens ytelser. Hittil har dette beregningsmessige skjæringstidspunktet vært satt lik pensjonsordningens pensjonsalder. Ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon bortfaller pensjonsalderen som et fast tidspunkt. Det er derfor behov for å avklare det beregningsmessige skjæringstidspunktet på en annen måte. Banklovkommisjonen foreslår at det innføres et beregningsmessig begrep, «opptjeningsalder» i foretakspensjonsloven. Opptjeningsalderen kan i pensjonsplanen settes til 67 år eller en høyere alder. Dette har den fordelen at det vil innebære få beregningsmessige endringer i forhold til den pensjonsalder den enkelte pensjonsordning anvender i dag. Etter Banklovkommisjonens vurdering innebærer innføring av «opptjeningsalder» i overgangsordningen for ytelsesbasert foretakspensjon, en betydelig forenkling i forhold til de lovmessige grep som må tas for å kunne tilpasse foretakspensjonsloven til fleksibelt uttak av alderspensjon.

Rett til full pensjon ved opptjeningsalder vil avhenge av at arbeidstakeren har vært medlem av pensjonsordningen i tilstrekkelig mange år til å ha oppnådd full tjenestetid. Kravet til tjenestetid kan i dag være minimum 30 år og maksimum 40 år, se ovenfor i avsnitt 3.1.4. Dette kravet opprettholdes i overgangsordningen.

Et sentralt element i retten til fleksibelt uttak av alderspensjon er at man skal kunne fortsette opptjening av pensjon etter det som i dag er ansett som vanlig pensjonsalder. Dette er helt sentralt som insentiv til å stimulere folk til å stå lenger i arbeid, som er et av målene med pensjonsreformen i folketrygden. Hvordan en slik videre opptjening etter arbeidstakeren har nådd det beregningsmessige sluttidspunktet som opptjeningsalderen utgjør, vil bero på om arbeidstaker har oppnådd full tjenestetid eller ikke.

I de tilfeller hvor arbeidstaker ikke har nådd full tjenestetid foreslås det at vedkommende ved fortsatt arbeid i foretaket godskrives tjenestetid år for år i foretakspensjonsordningen fram til 75 år eller til full tjenestetid oppnås, dersom dette skjer før 75 år. Dette er i samsvar med hva som gjelder i loven i dag. For å stimulere foretaket til å beholde eldre arbeidstakere i arbeid, foreslås det at det ved beregningen av premien og opptjent pensjon etter passert opptjeningsalder ikke skal tas hensyn til endringer i lønn. For arbeidstaker innebærer dette at det vil innbetales premie på grunnlag av den lønnen vedkommende hadde ved nådd opptjeningsalder. Eventuell lønnsøkning etter dette vil ikke medføre økning i premien og det vil heller ikke betales reguleringspremie som dekker underdekning i tidligere innbetalt premiereserve i forhold til økningen i lønn. Dette innebærer at det betales premie for tillegget til tjenestetid. Banklovkommisjonen legger til grunn at det da heller ikke skal skje noen økning i beregnet folketrygd som kommer til fradrag i samlet pensjon ved beregningen av premie. Skjer det en frysning av lønn skal det også skje en frysning i beregnet folketrygd som kommer til fradrag. Noe annet ville gitt en negativ effekt for arbeidstakeren.

Når arbeidstakeren velger å ta ut sin alderspensjon skal ytelsene omregnes til alderen på uttakstidspunktet basert på premiereserven som foreligger på dette tidspunktet. Økningen i pensjon som følge av videre arbeid etter nådd opptjeningsalder vil således bestå av økt premiereserve som følge av videre opptjening og økning i pensjonsytelsen som følge av at pensjonen beregningsmessig vil løpe over færre år (se nærmere om omregning nedenfor i avsnitt 8.1.2).

For arbeidstakere som ved nådd opptjeningsalder eller på et senere tidspunkt, har full tjenestetid, men som fortsetter å arbeide etter dette tidspunkt, foreslås det at opptjening kan skje på ulike måter. For det første kan foretaket fastsette i foretakspensjonsordningens regelverk at arbeidstakeren fortsetter som medlem av foretakspensjonsordningen på særskilte vilkår slik at foretaket fortsetter å innbetale premie for arbeidstakeren. Premien anvendes til å sikre vedkommende tilleggsytelser. Dersom vedkommende arbeidstaker ikke sikres videre opptjening av rett til alderspensjon på denne måten, legger Banklovkommisjonen til grunn at arbeidstakeren skal sikres alderspensjon i en engangsbetalt foretakspensjonsordning eller en innskuddspensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. På denne måten sikres intensjonen i lov om obligatorisk tjenestepensjon om at alle arbeidstakere skal være sikret opptjening av rett til alderspensjon.

Den foreslåtte opptjening av alderspensjon for arbeidstakere som har nådd opptjeningsalder er illustrert i tabell 8.1.

Tabell 8.1 Opptjening av alderspensjon for arbeidstakere som har nådd opptjeningsalder fastsatt i foretakspensjonsordningens regelverk og som fortsetter i stilling i foretaket

Arbeidstaker som ikke har full tjenestetid Arbeidstaker som har nådd full tjenestetid
§ 4-5 annet ledd § 4-5 tredje og fjerde ledd
– god skrives tjenestetid år for år i foretakspensjonsordningen fram til 75 år, – opptjening av alderspensjon i foretakspensjonsordningen på særskilte vilkår, i pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon eller pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Ordningen må tilfredsstille minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon,
– endring i lønn og grunnbeløpet hensyntas ikke ved beregningen av opptjent pensjon, – omregning av pensjon på grunnlag av premiereserve på uttakstidspunktet
– ytelsene omregnes ved uttak av pensjon på grunnlag av premiereserven på uttakstidspunktet

Banklovkommisjonen foreslår at det settes en øvre grense for videre opptjening i en ytelsesbasert foretakspensjonsordning på 75 år. Banklovkommisjonen har ikke sett behovet for å sette en slik grense i innskuddspensjonsordningene, men i de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene vil en videre opptjening etter 75 år kunne komplisere de forsikringsmessige beregningene såpass mye at det fremstår som hensiktsmessig å sette en slik grense.

8.1.2 Omregning ved fleksibelt uttak av alderspensjon

Et uttak av alderspensjon før eller etter fastsatt opptjeningsalder vil kreve en omregning av premiereserven. Forutsatt livsvarige pensjonsytelser, vil et uttak før den fastsatte opptjeningsalder medføre at de årlige pensjonsytelsene vil måtte bli lavere enn hva som er fastsatt i pensjonsplanen som følge av økt beregnet gjenstående utbetalingstid. Ytelsene må omregnes slik at premiereserven på uttakstidspunktet gir tilstrekkelig dekning for en livsvarig pensjon. På tilsvarende måte vil uttak etter nådd opptjeningsalder medføre at ytelsene kan økes som følge av at forventet utbetalingstid blir lavere enn hva som er forutsatt i beregningene for den innbetalte premiereserve. I tillegg kommer som nevnt effekten av videre opptjening av pensjon i slike tilfeller. Det reiser seg således et spørsmål om en forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelsene tilpasset den endrede forsikringsmessige risiko som følge av et annet uttakstidspunkt for alderspensjonen enn det som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget for premien. Konsekvensene av omregning av pensjonsytelsene er forsøkt illustrert i tabell 8.2 og 8.3 for kvinne med en lønn på henholdsvis 400 000 og 500 000 kroner. Første delen av tabellene viser hovedforutsetningene som er anvendt ved beregningene. Det er snakk om en kvinne født i 1949 som fyller 62 år i 2011. Hun vil da ha full tjenestetid i den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen som har et samlet pensjonsnivå på 66 prosent. Det forutsettes at pensjonsordningen har fastsatt at grunnpensjonen i folketrygden skal beregnes med ¾ G. Den andre delen av tabellene viser hva full alderspensjon vil bli om uttak av full alderspensjon starter ved 62 år eller utsettes til 67 år. Tabellene er utarbeidet av Norwegian Insurance Partner AS for Banklovkommisjonen. I vedlegg 2 er det også tatt inn tabell for samlet alderspensjon fra folketrygden og ytelsesbaserte foretakspensjonsordning med ovennevnte forutsetninger ved fleksibelt uttak.

Tabell 8.2 Omregning av ytelsesbasert foretakspensjon ved fleksibelt uttak av alderspensjon1

Kjønn   Kvinne
Fødselsår 01.01.1949
Ansatt/innmeldt 01.01.1975
Pensjonsgrunnlag 400 000
Grunnpensjon 0,75
Grunnbeløp 72 881
Pensjonsnivå 66,0 %
Andel av full pensjon 30 30

1 Alderspensjon er lik livsvarig årlig alderspensjon (99 år her). De forsikringsmessige beregninger er basert på K 2005

Beregningen er basert på fullt uttak av pensjon ved fratredelse Eks. ved årlig lønnsvekst 0,0 %
Når alder Dato fratredelse Full pensjon   Lineær opptjening1 Opptjent AP 67-99 Omregnet AP Endring i pensjon2
periode pensjon i kroner i prosent
62 01.01.2011 67 483 432 492 59 253 62-99 43 088 - 16 165 - 36,1
63 01.01.2012 67 483 444 492 60 899 63-99 47 033 - 13 866 - 30,3
64 01.01.2013 67 483 456 492 62 545 64-99 51 385 - 11 160 - 23,9
65 01.01.2014 67 483 468 492 64 191 65-99 56 200 - 7 991 - 16,7
66 01.01.2015 67 483 480 492 65 837 66-99 61 540 - 4 296 - 8,8
67 01.01.2016 67 483 492 492 67 483

1 Antall måneder fra opptak fram til 67 år

2 Endring i omregnet livsvarig årlig pensjons vs. livsvarig pensjon fra 67 år.

Pensjon ved tidliguttak og fratredelse v.s. fortsatt stilling uten uttak Eks. ved årlig lønnsvekst 3,5 %
Når alder Dato fratredelse Full pensjon   Lineær opptjening1 Opptjent AP 67-99 Omregnet AP Endring i pensjon2
periode pensjon i kroner i prosent
62 01.01.2011 67 483 432 492 59 253 62-99 43 088 - 16 165 - 46,2
63 01.01.2012 69 844 444 492 63 030 63-99 48 679 - 14 351 - 39,3
64 01.01.2013 72 289 456 492 67 000 64-99 55 045 - 11 955 - 31,3
65 01.01.2014 74 819 468 492 71 169 65-99 62 310 - 8 860 - 22,3
66 01.01.2015 77 438 480 492 75 549 66-99 70 619 - 4 930 - 11,9
67 01.01.2016 80 148 492 492 80 148
68 01.01.2017 80 148 80 148 68-99 86 085 5 937 7,4
69 01.01.2018 80 148 80 148 69-99 92 585 12 437 15,5
70 01.01.2019 80 148 80 148 70-99 99 714 19 566 24,4

1 Antall måneder fra opptak fram til 67 år

2 Estimert økning av premiereserve fra 67 år ved fortsatt tjeneste etter 67 år (tilført rente og dødelighet)

Kilde: Norwegian Insurance Partner AS

Tabell 8.3 Omregning av ytelsesbasert foretakspensjon ved fleksibelt uttak av alderspensjon1

Kjønn   Kvinne
Fødselsår 01.01.1949
Ansatt/innmeldt 01.01.1975
Pensjonsgrunnlag 500 000
Grunnpensjon 0,75
Grunnbeløp 72 881
Pensjonsnivå 66,0 %
Andel av full pensjon 30 30

1 Alderspensjon er lik livsvarig årlig alderspensjon (99 år her). De forsikringsmessige beregninger er basert på K 2005

Beregningen er basert på fullt uttak av pensjon ved fratredelse Eks. ved årlig lønnsvekst 0,0 %
Når alder Dato fratredelse Full pensjon   Lineær opptjening1 Opptjent AP 67-99 Omregnet AP Endring i pensjon2
periode pensjon i kroner i prosent
62 01.01.2011 100 941 432 492 88 631 62-99 64 452 - 24 179 - 36,1
63 01.01.2012 100 941 444 492 91 093 63-99 70 352 - 20 741 - 30,3
64 01.01.2013 100 941 456 492 93 555 64-99 76 862 - 16 693 - 23,9
65 01.01.2014 100 941 468 492 96 017 65-99 84 064 - 11 953 - 16,7
66 01.01.2015 100 941 480 492 98 479 66-99 92 053 - 6 426 - 8,8
67 01.01.2016 100 941 492 492 100 941

1 Antall måneder fra opptak fram til 67 år

2 Endring i omregnet livsvarig årlig pensjons vs. livsvarig pensjon fra 67 år.

Pensjon ved tidliguttak og fratredelse v.s. fortsatt stilling uten uttak Eks. ved årlig lønnsvekst 3,5 %
Når alder Dato fratredelse Full pensjon   Lineær opptjening1 Opptjent AP 67-99 Omregnet AP Endring i pensjon2
periode pensjon i kroner i prosent
62 01.01.2011 100 941 432 492 88 631 62-99 64 452 - 24 179 - 46,2
63 01.01.2012 104 474 444 492 94 281 63-99 72 814 - 21 467 - 39,3
64 01.01.2013 108 130 456 492 100 218 64-99 82 337 - 17 882 - 31,3
65 01.01.2014 111 915 468 492 106 456 65-99 93 203 - 13 252 - 22,3
66 01.01.2015 115 832 480 492 113 007 66-99 105 632 - 7 374 - 11,9
67 01.01.2016 119 886 492 492 119 886
68 01.01.2017 119 886 119 886 68-99 128 767 8 881 7,4
69 01.01.2018 119 886 119 886 69-99 138 489 18 603 15,5
70 01.01.2019 119 886 119 886 70-99 149 153 29 266 24,4

1 Antall måneder fra opptak fram til 67 år

2 Estimert økning av premiereserve fra 67 år ved fortsatt tjeneste etter 67 år (tilført rente og dødelighet)

Kilde: Norwegian Insurance Partner AS

Etter modell av den bestemmelsen om forsikringsteknisk omregning som allerede finnes i lov om individuell pensjonsordning, foreslår Banklovkommisjonen inntatt en bestemmelse om omregning i foretakspensjonsloven (se forslaget til endring i loven § 5-7c). Det bemerkes at det også vil være tilsvarende behov for omregning dersom arbeidstakeren gjør endringer i uttaket av alderspensjon etter at dette har startet opp. Som følge av at høy alder har særlig stor betydning for risikovurderingen ved endringer i uttak av pensjon, foreslås det at det ikke skal kunne gjøres endringer i uttaket som medfører behov for forsikringsteknisk omregning etter fylte 75 år.

I utgangspunktet skal omregningen ikke medføre endringer i den forsikringstekniske kontantverdi av ytelsene. Banklovkommisjonen har drøftet om det er behov for at pensjonsinnretningene skal ha en adgang til å ta et seleksjonsfradrag i pensjonsytelsene som følge av endret risiko. Det kan for eksempel være endringer som arbeidstaker ønsker å foreta ut i fra kunnskap om egen helse på uttakstidspunktet. Dette er kunnskap som påvirker de forsikringsmessige risikoberegninger som pensjonsinnretningene har lagt til grunn i sine beregninger og som kan skape et misforhold mellom den risiko som pensjonsinnretningen har tatt seg betalt for å overta og den risiko som faktisk legges på forsikringskollektivet. Avsetningsgrunnlaget for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger er basert på forventninger om forsikredes levealder. Prinsippet om dødelighetsarv er en sosial utjevningsmekanisme som innebærer at premiereserven for personer som dør tidlig, finansierer utbetalingene til de som lever lenge. Med andre ord er systemet basert på en overføring av kapital fra de i risikofellesskapet som dør tidlig til de som lever lenge. Innføring av tidlig pensjonsuttak gjør at forsikrede med dårlig helse kan skape problemer for dette systemet ved å ta sin kapital ut av pensjonsordningen så raskt som mulig. Finansieringen av utbetalingen til de forsikrede som lever lenge kommer da under press. Dette fenomenet kalles antiseleksjon. Det er en forutsetning at selskapets ansvar etter premiebetaling i hovedsak skal være uendret, se ovenfor i avsnitt 5.2.2. Kontraktsrettslig er selskapets ansvar begrenset til det som foretaket har betalt premie for. Endringen i dette tilfellet skjer i ettertid som følge av at arbeidstakere gis en ny rettighet i lovgivningen i form av uttak før 67 år som griper inn i de eksisterende kontraktsforhold. For pensjonsinnretningen vil virkningene være at de må dekke forpliktelser som etter deres beregninger normalt vil være bortfalt som følge av dødelighet. Dette vil gi et «meransvar» for pensjonsinnretningen utover det som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget. Meransvaret vil måtte dekkes over pensjonsinnretningens selskapskapital med mindre det gjøres et seleksjonsfradrag i forhold til de ytelsene som utbetales ved tidlig uttak.

Livsforsikringsbransjen har imidlertid gitt uttrykk for at det i praksis er svært vanskelig å få aksept for å ta et individuelt seleksjonsfradrag selv om lovgivningen tillater det. Banklovkommisjonen har derfor kommet til at det ikke bør innføres en adgang til å ta et individuelt seleksjonsfradrag. Det legges til grunn at dette vil være forsikringsmessig forsvarlig om det samtidig fastsettes at arbeidstakerne ikke har adgang til å endre livsvarige pensjonsytelser til opphørende pensjonsytelser.

Banklovkommisjonen har vurdert hvordan pensjonsinnretningene skal kunne dekke eventuelt antiseleksjon som følge av tidlig uttak, om det ikke skjer ved individuelt seleksjonsfradrag. Fra pensjonsinnretningene er det foreslått at det skal være mulig å anvende pensjonsordningens renteresultat. En bruk av renteresultatet vil ramme hele forsikringskollektivet og ikke bare de som velger å ta ut alderspensjon på et tidlig tidspunkt. Det fremstår som unaturlig å skulle belaste renteresultatet når det i realiteten dreier seg om endringer i risiko. Det ville i så fall vært mer naturlig i en slik sammenheng å belaste risikoutjevningsfondet. Banklovkommisjonen mener at det må velges en løsning som først og fremst knytter seg til, og belaster, de medlemmer som foretar tidlig uttak. Banklovkommisjonen har kommet til at det bør åpnes for at pensjonsinnretningene ved omregning av pensjonsytelsene som følge av tidlig uttak kan foreta et standardisert seleksjonsfradrag. Fradraget skal beregnes ved 62 år og reduseres forholdsmessig for hvert år fram til 67 år. Det foreslås at fradraget kan settes til maksimalt 0,5 prosent av premiereserven ved 62 år og at fradraget skal reduseres forholdsmessig hvert år fram til 67 år. Det åpnes for at Kongen i forskrift kan fastsette et annet standardfradrag. Grensen for fradraget er satt ut fra forsiktige antakelser om den risikoøkning som pensjonsinnretningene påregnes å få som følge av tidliguttak av alderspensjon. Banklovkommisjonen mener at dette er riktig inntil det foreligger statistisk grunnlag for fastsettelse av fradraget.

8.1.3 Konkurranseutsetting av utstedelsen av fripoliser

Som det fremgår av avsnitt 1.1.1, har Finansdepartementet i brev av 22. januar 2010 bedt Banklovkommisjonen vurdere konkurranseutsetting av utstedelse av fripoliser.

Det opplyses i Finansdepartementets brev at departementet sommeren 2008 sendte ut på høring et forslag til tiltak for å bedre konkurransen i markedet for fripoliser og pensjonskapitalbevis. Et av forslagene var blant annet å oppheve pensjonsleverandørenes enerett til å utstede fripoliser og pensjonskapitalbevis. Saken hadde sin bakgrunn i et brev av 12. juni 2007 fra livsforsikringsselskapet Silver der behovet for en styrking av konkurransen i markedet for forvaltning av fripoliser og pensjonskapitalbevis ble tatt opp. Foretakspensjonsloven § 4-7 fastsetter at fripoliser skal utstedes av livsforsikringsselskapet som har tegnet avtalen om foretakspensjonsordningen. Departementet la i høringsnotatet til grunn at dette for det første kan medføre at kunden får en pensjonsleverandør som betinger seg en høyere andel av overskuddet enn konkurrenter. For det andre kan arbeidsgiverforetaket ha interesse av å konkurranseutsette utstedelse av fripoliser. Pristariffene kan endres, og ved arbeidstakers fratredelse kan det tenkes at arbeidsgiverforetaket er tjent med å velge en annen utsteder av pensjonskapitalbeviset eller fripolisen uten å flytte hele pensjonsordningen. For pensjonskasser er det i foretakspensjonsloven åpnet for at pensjonskasser kan inngå en utløsningsavtale med et livsforsikringsselskap som forestår utstedelse av fripoliser. Departementet legger i høringsnotatet til grunn at en konkurranseutsetting av retten til å utstede fripoliser vil kunne medføre lavere kostnader for arbeidsgiver (i form av lavere administrasjonsreserve tilknyttet fripolisen), men kan muligens gjøre det vanskelig for kunder å flytte fripoliser eller pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser til annen leverandør dersom administrasjonsreserven er lav. I forslaget som ble sendt ut på høring, foreslo departementet en endring av foretakspensjonsloven § 4-7 annet ledd og et nytt tredje ledd som åpnet for at foretaket kunne inngå avtale med et annet livsforsikringsselskap om å utstede fripoliser til medlemmer som slutter i foretaket. Livsforsikringsselskapet med pensjonsordningen skulle likevel ha plikt til å tilby utstedelse av fripolise. Utsteder av fripolisen skulle ha plikt til å tilby fortsettelsesforsikring.

Det ble imidlertid ikke fremmet noe forslag vedrørende dette i Ot.prp. nr. 72 (2008-2009). Blant annet på bakgrunn av høringsuttalelser som ble gitt. Problemstillingen ble tatt opp igjen av Silver i brev av 1. september 2009 til Finansdepartementet. Silver ber der om at forslaget om endringer i relevante lover fremmes av departementet. Silver mener at det vil være både i arbeidsgiverens, deres ansatte og samfunnets interesse at eneretten til utstedelse av fripoliser og pensjonskapitalbevis oppheves. Det anføres blant annet at det er en sterk markedskonsentrasjon i det kollektive pensjonsmarkedet, og at det vil kunne bli konkurransevridning til fordel for Storebrand, Vital og Nordea Liv hvis den foreslåtte konkurranseutsetting av retten til utstedelse av fripoliser og pensjonskapitalbevis ikke gjennomføres. Silver mener videre at en rekke av de innvendingene mot departementets forslag om konkurranseutsetting som fremkom i høringsuttalelsene, ikke kan tillegges avgjørende vekt. Departementet oversendte Silvers brev til Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) for dets vurdering av Silvers forslag. I brev av 2. desember 2009 til departementet skriver Kredittilsynet at for så vidt gjelder de konkurransemessige aspekter ved saken, er Kredittilsynet på generelt grunnlag positiv til tiltak som kan bidra til bedre konkurranse i forsikringsmarkedet, herunder i markedet for fripoliser. Etter Kredittilsynets oppfatning er det flere indikasjoner på at konkurransen i markedet for fripoliser nå er økende, ikke minst kan den betydelige nedgangen i prisen for administrasjons- og forvaltningskostnader i de senere årene tyde på at konkurransen nå er virksom i en helt annen grad enn for bare to-tre år siden. Kredittilsynet skriver videre at tilsynet har merket seg at flere av høringsinstansene gir uttrykk for at nivået på administrasjonsreserve knyttet til fripoliser kan være en sentral faktor for å vurdere konkurransemessige fortrinn. En konkurranse på nivået av administrasjonsreserve – med underreservering som et resultat – vil måtte føre til at Kredittilsynet vil sette minimumsnivå på administrasjonsreserve, ut fra soliditetsbetraktninger. Dette vil igjen ut fra tidligere erfaringer, føre til at pensjonsinnretningene legger seg på dette nivået.

Banklovkommisjonen legger til grunn at praksis har vært, og lovgivningen har bygget på, at utstedelsen av fripoliser er en del av administrasjonen og forvaltningen av en pensjonsordning. Utstedelse av fripolise innebærer at en del av premiereserven tilknyttet pensjonsordning, i tillegg til en andel av tilleggsavsetningene, skal skilles ut fra foretakspensjonsordningen. Beregningen av premiereserven og tilleggsavsetninger som skal tilknyttes fripolisen, vil være basert på regelverket for pensjonsordningen og beregningsgrunnlaget hos pensjonsinnretningen som forvalter pensjonsordningen.

Hensikten med en konkurranseutsetting av retten til å utstede fripoliser er at foretakene skal spare kostnader ved at det blir konkurranse på administrasjonsreservens størrelse. En annen hensikt som kunne tenkes, er et ønske om at foretakene skal kunne bruke sin forhandlingsstilling til å kunne oppnå lavere kostnader og bedre vilkår for forvaltning og administrasjon av fripolisene, enn det som er mulig for den enkelte fripoliseinne­haver.

Hvordan dette bør og kan løses på best mulig måte, er Banklovkommisjonen usikker på. Det er fremkommet en rekke synspunkter og vurderinger fra ulike markedsaktører under Banklovkommisjonens arbeid med denne utredningen. Banklovkommisjonen har vurdert en mulig mellomløsning der det som siste ledd i § 4-7 tas inn en bestemmelse som lyder:

«Foretaket kan kreve at livsforsikringsselskapet etablerer en ordning som innebærer at fripoliser utstedt etter annet ledd uten ugrunnet opphold overføres til forvaltning i annet livsforsikringsselskap. Foretaket skal gi innehaveren av fripolisen underretning om overføringen. Bestemmelsene i leddet her medfører ingen begrensning i den rett innehaveren har til å flytte fripolisen til annen pensjonsinnretning etter § 4-9 fjerde ledd, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 11-13.»

Banklovkommisjonen antar at foretaket på vegne av arbeidstakere som kommer til å slutte i foretaket, kunne ha en mulighet til å fremforhandle lavere administrasjonskostnader og forvaltningskostnader hos et annet livsforsikringsselskap enn det som forvalteren av pensjonsordningen er i stand til å tilby og som den enkelte arbeidstaker kunne fremforhandle.

Drøftelsene viser imidlertid at en slik løsning oppfattes som lite praktisk og hensiktsmessig, både hos pensjonsleverandører og de som representerer arbeidsgiverne. Banklovkommisjonen er kommet til at dette problemet er såpass komplisert at det bør vurderes og løses i sammenheng med gjennomgangen av hvordan ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger bør utformes i framtiden (arbeidets del II). Ved denne gjennomgangen vil det etableres et bredere grunnlag for å se hvilke egenskaper fripoliser vil ha i framtiden, herunder blant annet hvordan dekning av kostnadene vil løses.

Spørsmålet om videreføring av nåværende fripolisesystem må vurderes i lys av opplegget for en ny ordning med ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger. Dersom denne vurderingen viser et behov for omfattende endringer og systemet med utstedelse av fripoliser slik vi ser dem i dag ikke lenger er aktuelt, vil problemet med konkurranseutsetting av utstedelse av fripoliser vise seg å være begrenset. Hva gjelder fripolisene slik vi kjenner dem i dag, vil det da bare være et spørsmål om flytting.

8.2 Ikrafttredelse og overgangsregler

Banklovkommisjonen legger til grunn at endringene i foretakspensjonsloven skal tre i kraft 1. januar 2011 slik at det fra dette tidspunktet etableres en overgangsordning for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger tilpasset fleksibelt uttak av alderspensjon. Siden tiden mellom vedtakelse av lovendringene og ikrafttredelsen blir svært begrenset, ser Banklovkommisjonen at pensjonsinnretningene kan få svært begrenset tid til å bygge opp systemer og administrasjon tilpasset tidlig uttak av alderspensjon fra ikrafttredelsesdatoen. Det legges til grunn at omregningene av ytelsene som følge av tidlig uttak av pensjon vil være mer kompliserte enn ved tidlig uttak av pensjon fra innskuddspensjonsordninger. Pensjonsinnretningene vil derfor kunne ha behov for noe tid for å tilpasse seg de nye reglene før utbetalinger kan gjennomføres. Det foreslås derfor at pensjonsinnretningene skal kunne foreta utbetalinger av pensjon i samsvar med bestemmelsene om fleksibelt uttak av alderspensjon (utkastet til kapittel IIa i foretakspensjonsloven) senest med virkning fra og med 1. juni 2011.

Overgangsreglene for den nye AFP-ordningen fastsetter som nevnt ovenfor i avsnitt 2.3.2, at for arbeidstakere som er født 1948 eller tidligere og som starter uttak av AFP før 1. desember 2010 gjelder gjeldende AFP-ordning. Dette innebærer at man fram til utgangen av 2015 kan ha arbeidstakere som har sluttet i foretaket og bare tar ut AFP etter gjeldende regler. Etter gjeldende bestemmelser i foretakspensjonsloven § 3-10 annet ledd kan det i regelverket i pensjonsordningen være fastsatt at slike arbeidstakere som slutter i foretaket og tar ut AFP fortsatt skal være medlem av pensjonsordningen fram til 67 år og uttak av alderspensjon. Banklovkommisjonen foreslår en endring av § 3-10 annet ledd som innebærer at det ikke lenger skal være åpning for at regelverket kan bestemme at de som slutter i foretaket og mottar AFP uten samtidig å ta ut alderspensjon fra foretakspensjonsordningen, skal være medlem av pensjonsordningen.

Dette medfører at det for arbeidstakere som tar ut AFP etter gjeldende AFP-ordning før 1. desember 2010 og som er medlem av en pensjonsordning der det er fastsatt at arbeidstakere som mottar AFP skal være medlem av pensjonsordningen, er behov for en overgangsregel som gir disse en adgang til å fortsette som medlemmer av pensjonsordningen. Banklovkommisjonen har ikke sett at det er behov for overgangsregler utover dette.

8.3 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1-1

I annet ledd bokstav a er «virksomhet som livsforsikringsselskap» erstattet med «livsforsikringsvirksomhet», som er bedre i samsvar med terminologien anvendt i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) kapittel 9 om livsforsikringsvirksomhet.

Bokstav b er skrevet om i sin helhet. Endringene dreier seg om lovteknisk tilpasning til nye virksomhetsbestemmelser for pensjonskasser i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7 og gjennomføringen av pensjonskassedirektivet (Dir. 2003/41/EF) i norsk rett.

Det foreslås lovtekniske endringer i bokstav c med bakgrunn i kapittel 9 i forsikringsvirksomhetsloven. Se merknadene ovenfor til § 1-1 annet ledd bokstav a.

Det foreslås lovtekniske tilpasninger i bokstav d med bakgrunn i kapittel 7 i forsikringsvirksomhetsloven og gjennomføringen av pensjonskassedirektivet (2003/41/EF) i norsk rett.

Til § 1-2

Henvisningen til vedtektene for en pensjonskasse foreslås strøket i første ledd bokstav b. Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7 om pensjonskasser som er vedtatt etter ikrafttredelsen av foretakspensjonsloven, innførte et skille mellom pensjonskassenes vedtekter og pensjonsavtalen mellom foretaket og pensjonskassen. I opplistingen av kravene til innholdet i vedtektene for pensjonskasser i forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 inngår ikke regler om den enkelte pensjonsordning. Regelverket for den enkelte pensjonsordning skal fremgå av avtalen mellom foretaket og pensjonskassen, herunder en pensjonsplan.

I utkastet foreslås en ny bokstav m i § 1-2 første ledd. Bokstav m beskriver hva «opptjeningsalder» skal bety i loven. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon nødvendiggjør bruk av et fastsatt skjæringstidspunkt i beregningsalder og lignende, lenge før det er avklart når den enkelte arbeidstaker kommer til å ta ut alderspensjon. Dette beregningsmessige skjæringstidspunktet foreslås fastsatt som «opptjeningsalder». Opptjeningsalderen skal defineres i regelverket for pensjonsordningen. Opptjeningsalderen kan settes til 67 år eller høyere. § 1-2 første ledd bokstav m må ses i sammenheng med § 4-1 første ledd i loven. Se merknader til denne bestemmelsen nedenfor.

Medlemsdefinisjonen i annet ledd bokstav c annet punktum er justert i forhold til innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. I innskuddspensjonsloven er det i utkastet til endringer foreslått at alderspensjonister ikke lenger skal være medlem av pensjonsordningen, se ovenfor i avsnitt 6.6. En slik endring foreslås ikke i foretakspensjonsloven i forbindelse med overgangsordningen, fordi en utmelding blant annet vil ha betydning i forbindelse med regulering av de løpende pensjonene ved bruk av pensjonistenes overskuddsfond. Om alderspensjonister bør meldes ut av foretakspensjonsordningen ved uttak av alderspensjon, vil bli vurdert i forbindelse med gjennomgangen av hvordan ytelses- og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger bør se ut i framtiden (arbeidets del II).

I annet punktum er det videre presisert at arbeidstakere som mottar uførepensjon eller som mottar premie eller innskudd i henhold til forsikring av premie- eller innskuddsfritak ved uførhet, fortsatt skal være medlem av foretakspensjonsordningen. Det vises til at det ved lov om obligatorisk tjenestepensjon ble innført et obligatorisk krav om å tegne forsikring for premie- eller innskuddsfritak ved uførhet. Det vises for øvrig til tilsvarende presisering i utkastet til endringer i innskuddspensjonsloven § 1-2 første ledd bokstav k, se ovenfor i avsnitt 6.6.

Paragraf 1-2 annet ledd bokstav g definerer «forsikrede» som pensjonsordningens medlemmer, deres ektefelle, barn, registrert partner og samboer når de er sikret eller mottar pensjon etter regelverket. Denne definisjonen er ikke helt presis fordi ektefelle, barn, registrert partner og samboer ikke vil anses som forsikrede så lenge medlemmet av pensjonsordningen lever. Først ved medlemmets død vil retten til etterlattepensjonsytelser kunne utløses og de vil erverve en stilling som forsikret, se forsikringsvirksomhetsloven § 9-16 femte ledd. Fram til dette eventuelt skjer, er det bare medlemmet som vil ha krav i forhold til, og en stilling i forhold til, pensjonsordningen, foretaket og pensjonsinnretningen. Det er således misvisende å definere ektefelle mv. som forsikrede før et eventuelt forsikringstilfelle har inntrådt. Banklovkommisjonen har vurdert om det burde gjøres endringer i denne definisjonen nå, men har kommet til at dette bør utstå til gjennomgangen av hvordan ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger bør se ut i framtiden (arbeidets del II).

Til § 2-1

Gjeldende fjerde ledd foreslås flyttet til første ledd som et nytt annet punktum. Dette som følge av justeringene av bestemmelsene i paragrafen for øvrig.

Annet og tredje ledd i § 2-1 er noe redaksjonelt omarbeidet som følge av innføringen av plikten til å tegne forsikring for premie- og innskuddsfritak ved uførhet i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Utover presiseringen av plikten til å tegne forsikring for premie- og innskuddsfritak ved uførhet, innebærer ikke omarbeidingen av annet ledd realitetsmessige endringer.

Nåværende tredje ledd fastsetter at alderspensjonen i en pensjonsordning enten kan utformes som ytelsesbasert alderspensjon eller som engangsbetalt alderspensjon. Dette fremgår nå av annet ledd. Nytt tredje ledd foreslås å dekke de frivillige tilleggsytelsene som kan knyttes til en foretakspensjonsordning i tillegg til alderspensjon og premie- eller innskuddsfritak ved uførhet. Dette fremgår i dag av annet ledd. Dette innebærer blant annet at uføre- og etterlatteytelser etter loven kapittel 6 og 7 kan tegnes som særskilt pensjonsordning. Dette kan være aktuelt i tilfeller hvor foretaket mener å kunne oppnå bedre vilkår ved å plassere alderspensjonen og uføre- og etterlattedekningene i to forskjellige livsforsikringsselskap eller pensjonskasse og livsforsikringsselskap. Det bemerkes at en slik løsning hittil har vært lite aktuelt i praksis.

Forsikringer tegnet i samsvar med foretakspensjonsloven kapittel 6 og 7 kan tegnes både med og uten fripoliseoppbygging. Skjer det en fripoliseoppbygging, vil arbeidstakeren opparbeide seg rett til uføre-/etterlattepensjon gjennom tjenestetiden sin. Dersom arbeidstakeren fratrer sin stilling før pensjonsalder, vil det utstedes en fripolise som dekker den opparbeide rett til uføre-/etterlattepensjon. Dette innebærer at dersom den fratrådte arbeidstakeren blir ervervsufør på et senere tidspunkt, vil den opptjente retten til uføre-/etterlattepensjon gi rett til utbetaling.

Uføre- og etterlatteforsikringer etter foretakspensjonsloven kapittel 6 og 7 kan også tegnes som risikoforsikringer som gir rett til ytelser om uførhet og død inntreffer innenfor en fastsatt periode og hvor det ikke skjer noen fripoliseoppbygging. Dette er lagt til grunn av Finansdepartementet i brev av 19. april 2001 til Kredittilsynet (nå Finanstilsynet). Disse risikoforsikringene fremstår for foretaket som gunstigere kostnadsmessig enn hva som er tilfelle for uføre-/etterlattepensjonsforsikringer med fripoliseoppbygging. Dette som følge av at livsforsikringsselskapet bare dekker risiko knyttet til et begrenset tidsrom og det ikke skjer en oppbygging av rettigheter som kan medføre utbetaling i et lengre og ukjent tidsrom.

Uføre- og etterlattedekninger for medlemmer av en foretakspensjons­ordning kan imidlertid tenkes dekket på andre måter enn ved forsikringer etter foretakspensjonsloven kapittel 6 og 7 som er tilknyttet pensjonsordningen. Slike dekninger som bare dekker risiko innenfor en tidsbegrenset periode, stort sett ett år, kan tegnes som kollektivforsikring, som for eksempel gruppelivsforsikring, eller det kan tenkes andre typer årlige risikodekninger som kan brukes for å sikre medlemmer av en foretakspensjonsordning uføre- og/eller etterlatteytelser. Det ble i forarbeidene til innskuddspensjonsloven forutsatt at dette skulle være mulig. Banklovkommisjonen har vurdert om dette er informasjon som klart bør fremgå av lovens ordlyd både i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Dette kunne blant annet tenkes å være nyttig informasjon som kunne fremme foretakenes etablering av uføre- og etterlattedekninger for arbeidstakerne. Banklovkommisjonen er imidlertid kommet til at det ikke bør tas inn i lovteksten, fordi det da kan reises spørsmål om den skattemessige behandlingen av slike forsikringer som ikke er knyttet til pensjonsordningen.

Til § 2-3

I gjeldende tredje ledd annet punktum åpnes det for at det i pensjonsplanen kan settes krav om at utbetaling av alderspensjon bare vil skje om det samtidig framsettes krav om ytelser fra folketrygden. Ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden, vil den enkelte ha frihet med hensyn til når alderpensjonen skal tas ut og om bare en del eller hele pensjonen skal tas ut. Det er heller ikke noe i veien for at man fortsetter å arbeide ved siden av uttak av alderspensjon eller at man utsetter uttak av pensjon selv om man slutter å arbeide. Det vil innebære en begrensning i friheten om en arbeidstaker tvinges til å ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig med uttak av pensjon fra pensjonsordningen. Banklovkommisjonen kan heller ikke se at det er grunner som tilsier at man skal ha en slik kobling til folketrygden. Muligheten for å stille et slikt krav i pensjonsplanen bør derfor sløyfes og annet punktum i tredje ledd foreslås strøket.

Til § 2-9

Annet ledd bokstav b fastsetter at aldersgrensen i parallelle ordninger skal være den samme i begge ordninger. Ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon både i innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger, vil kravene til alder ved uttak av alderspensjon bli den samme ved parallelle pensjonsordninger. Annet ledd bokstav b blir dermed i realiteten uten mening og foreslås strøket. Gjeldende bokstav c og d blir bokstav b og c. Det vises for øvrig til tilsvarende bestemmelse og forslag til endring i innskuddspensjonsloven § 2-10 annet ledd bokstav b, se ovenfor i avsnitt 6.6.

Til § 2-12

Sjette ledd må tilpasses til innføringen av plikten til å tegne forsikring av premie- og innskuddsfritak ved uførhet i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Ved kombinerte pensjonsordninger må slik forsikring dekke premie- og innskuddsfritak for begge pensjonsordningene.

Åttende og niende ledd fastsetter grensen for maksimale årlige ytelser fra kombinerte pensjonsordninger. Grensen er satt til differansen mellom 10,2 G og beregnet folketrygd.

For ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger er begrensningen av ytelsene tatt inn i § 5-7. Begrensningen er der relatert til den samlede ytelse fra foretakspensjonsordning og beregnet folketrygd slik den fremgår av pensjonsplanen. Det er således ikke satt noen maksimalgrense i forhold til den årlige ytelse som kommer til utbetaling. Det vises videre til at begrensningen av maksimal årlig samlet pensjon som kommer til utbetaling, er foreslått opphevet for innskuddspensjonsordninger i innskuddspensjonsloven § 7-3 fjerde ledd og for engangsbetalt foretakspensjon i § 5-13, som følge av at disse grensene har liten eller ingen praktisk betydning i dag. Det foreslås derfor at også begrensningen i åttende og niende ledd for kombinerte pensjonsordninger oppheves.

Til § 3-9

I første ledd er pensjonsalderen brukt som skjæringstidspunkt for beregningen av hvilke arbeidstakere som kan holdes utenfor pensjonsordningen eller tas opp på særskilte vilkår. Dette skjæringstidspunktet foreslås erstattet av «opptjeningsalderen» som fremgår av § 4-1. Det vises til definisjonen i § 1-2 første ledd bokstav m og merknadene til denne bestemmelsen ovenfor.

I annet ledd første punktum er pensjonsalderen brukt som skjæringstidspunkt for beregningen av hvilke arbeidstakere som kan holdes utenfor pensjonsordningen eller tas opp i pensjonsordningen på særskilte vilkår. Dette skjæringstidspunktet foreslås erstattet av «opptjeningsalderen» som fremgår av § 4-1. Det vises til definisjonen i § 1-2 første ledd bokstav m og merknadene til denne bestemmelsen ovenfor.

Bakgrunnen for at disse arbeidstakerne ikke trenger å meldes inn i foretakspensjonsordningen ved ansettelse eller tas opp på særskilte vilkår, er at premien i en foretakspensjonsordning øker vesentlig jo nærmere pensjonsalder en arbeidstaker kommer som følge av reguleringspremien. En plikt til å ta disse arbeidstakerne med i foretakspensjonsordningen kan derfor utgjøre et hinder for at eldre arbeidstakere kommer i arbeid.

Det er foretakets valg om disse arbeidstakere skal tas opp som vanlige medlemmer av foretakspensjonsordningen, holdes utenfor pensjonsordningen eller tas opp på særskilte vilkår. «Særskilte vilkår» innebærer at arbeidstakere skal sikres en opptjening i foretakspensjonsordningen, men med en annen pensjonsplan enn det som de vanlige medlemmene har. Denne pensjonsplanen kan for eksempel sikre lavere ytelser, så lenge disse faller inn under minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon § 5.

I lov om obligatorisk tjenestepensjon § 5 fjerde ledd er det imidlertid stilt krav om at eldre arbeidstakere som med grunnlag i foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd første punktum holdes utenfor foretakspensjonsordningen, skal sikres alderspensjon i en pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven som tilfredsstiller minstekravene til innskuddspensjonsordninger i lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4. Det foreslås et nytt annet punktum i § 3-9 annet ledd der det stilles krav om at arbeidstakere som med grunnlag i første punktum, ikke meldes inn i foretakspensjonsordningen ved ansettelse, skal sikres alderspensjon ved engangsbetalt foretakspensjon eller i en innskuddspensjonsordning etter innskuddspensjonsloven.

I tredje ledd er pensjonsalderen brukt som skjæringstidspunkt for beregningen av hvilke arbeidstakere som kan holdes utenfor pensjonsordningen. Dette skjæringstidspunktet foreslås erstattet av «opptjeningsalderen» som fremgår av § 4-1. Det vises til definisjonen i § 1-2 første ledd bokstav m og merknadene til denne bestemmelsen ovenfor.

Til § 3-10

Som følge av innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, erstattes paragrafoverskriften av «arbeidstakere som har nådd opptjeningsalderen». Det vises til § 4-1 og merknadene til denne bestemmelsen nedenfor samt § 1-2 første ledd bokstav m.

Banklovkommisjonen har i avsnitt 5.2.6 ovenfor konkludert med at arbeidstakere som fratrer sin stilling med AFP eller førtidspensjon ikke bør kunne fortsette å være medlem av pensjonsordningen.

Gjeldende første ledd om førtidspensjonerte arbeidstakere vil ikke da lenger være aktuell etter innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år. Første ledd foreslås derfor erstattet med en bestemmelse om at arbeidstakere som ansettes i pensjonsordningen etter nådd opptjeningsalder, ikke skal ha krav på å bli medlem av foretakspensjonsordningen. Disse arbeidstakerne kan således behandles på samme måte som eldre arbeidstakere etter § 3-9 annet ledd som ansettes like før de når opptjeningsalderen.

Annet ledd fastsetter at på samme måte som eldre arbeidstakere etter § 3-9 annet ledd, skal arbeidstakere som ansettes etter nådd opptjeningsalder sikres alderspensjon ved engangsbetalt foretakspensjon eller i henhold til innskuddspensjonsloven. Det vises til merknadene til § 3-9 annet ledd ovenfor.

For arbeidstakere som allerede er medlem av foretakspensjonsordningen og som fortsetter å jobbe etter nådd opptjeningsalder gjelder bestemmelsene i § 4-5. Når det gjelder arbeidstakere som er gått av med Avtalefestet pensjon i henhold til den tidligere AFP-ordningen, og som er medlem av foretakspensjonsordningen med bakgrunn i gjeldende § 3-10 annet ledd som åpnet for at regelverket i pensjonsordningen kan fastsette at slike arbeidstakere kan fortsette å være medlemmer, legges det til grunn at disse vil kunne fortsette å være medlemmer av foretakspensjonsordningen fram til 67 år og uttak av alderspensjon i utkastet til overgangsregler punkt 3. Det vises til avsnitt 5.2.6 og 8.2 ovenfor.

Til § 3-11

Paragrafoverskriften er endret for å tilpasse ordlyden til innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon.

Første ledd gjelder arbeidstakere som tar ut alderspensjon før vedkommende når den fastsatte opptjeningsalderen etter § 4-1, men som likevel fortsetter i heltids- eller deltidsstilling i foretaket. Det foreslås at disse arbeidstakerne skal ha krav på premie eller innskudd i samsvar med lovens bestemmelser inntil opptjeningsalder nås.

Annet ledd gjelder arbeidstakere som tar ut alderspensjon etter nådd opptjeningsalder og som fortsetter i heltids- eller deltidsstilling i foretaket. Disse arbeidstakerne skal sikres alderspensjon i samsvar med reglene i loven § 4-5. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen nedenfor.

Til § 4-1

Paragrafoverskriften er endret for å tilpasse ordlyden til innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Paragrafen foreslås endret i vesentlig grad og er sentral for muligheten til å etablere en overgangsordning for eksisterende ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger til den nye alderspensjonen i folketrygden.

Gjeldende første ledd oppheves i sin helhet som følge av innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Nytt første ledd fastsetter at det i regelverket for pensjonsordningen skal fastsettes en opptjeningsalder på 67 år eller høyere. Ved nådd opptjeningsalder skal de rettigheter som arbeidstakeren erverver i samsvar med regelverket, være opptjent, jf. utkastet til § 9-1. Dette svarer til gjeldende rett der pensjonsalderen ikke kan settes lavere enn 67 år.

Banklovkommisjonen legger til grunn at opptjeningsalderen som fastsettes i regelverket ikke kan settes så høyt at det i realiteten innebærer en omgåelse av minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. I dag er det vanlig at pensjonsalderen er satt til 67 år som i folketrygden. Enkelte pensjonsordninger har imidlertid en aldersgrense på 70 år. Banklovkommisjonen forutsetter at det vanlige vil bli å fastsette opptjeningsalderen på tilsvarende måte.

Etter annet ledd skal opptjeningsalder anvendes for beregningen av når et medlem skal ha oppnådd rett til full alderspensjon, forutsatt at vedkommende på dette tidspunkt har nådd minstekravet til full tjenestetid, jf. § 4-3 første ledd. Antall år igjen til opptjeningsalderen vil være bestemmende for hvor mange år man kan bruke for å bygge opp tilstrekkelig premiereserve for den enkelte arbeidstaker til å sikre full alderspensjon. Ansettes arbeidstakeren i foretaket når han er 20 år, vil premien for å bygge opp tilstrekkelig premiereserve for å sikre full alderspensjon kunne fordeles på 47 år, forutsatt at opptjeningsalderen er satt til 67 år. Skulle arbeidstakeren slutte i foretaket når vedkommende er for eksempel 52 år, vil den innbetalte premiereserve tilsvare 32/47-deler av pensjonen sett i forhold til arbeidstakerens lønn på fratredelsestidspunktet. Dette gjelder selv om vedkommende på dette tidspunktet faktisk har full tjenestetid, forutsatt at denne er satt til 30 år.

Tredje ledd videreføres slik den lyder i dag, men unntak av «pensjonsalder» som erstattes med «opptjeningsalder».

Til § 4-2

Paragraf 4-2 første ledd definerer hva som er den opptjente pensjon for medlemmene til enhver tid. Første punktum er tilpasset begrepsbruken etter innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon. Det samme gjelder annet punktum som også er skrevet om for å forsøke å gjøre beskrivelsen av lineær opptjening tydeligere enn i gjeldende bestemmelse.

Til § 4-3

Hittil har § 4-3 lagt til grunn at full tjenestetid må være opptjent fram til pensjonsalder for at medlemmet skal ha krav på full alderspensjonsytelse. Ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, foreslås det at tjenestetiden etter første ledd skal regnes fram til opptjeningsalderen fastsatt i henhold til § 4-1.

Tredje ledd gjelder beregningen av tjenestetiden som skal legges til grunn dersom medlemmet blir ufør eller dør og det skal beregnes etterlatteytelser. Opptjeningsalderen fastsatt i regelverket i henhold til forslaget til § 4-1, skal her erstatte fastsatt pensjonsalder.

Til § 4-4

Første ledd første og annet punktum foreslås tilpasset fleksibelt uttak av alderspensjon ved at pensjonsalder erstattes med opptjeningsalder, jf. utkastet til § 4-1.

På samme måte som i første ledd, foreslås det at annet ledd bokstav a tilpasses fleksibelt uttak av alderspensjon ved at pensjonsalder erstattes med opptjeningsalder, jf. utkastet til § 4-1.

Tredje ledd omhandler de tilfellene der arbeidstakeren skifter stilling i foretaket og den nye stillingen har en annen pensjonsalder enn den stillingen medlemmet fratrer. Opptjent pensjon skal beregnes særskilt for hver av stillingene. Ved tilpasning til fleksibelt uttak av alderspensjon foreslås det at bestemmelsen skal komme til anvendelse om det er forskjellig opptjeningsalder i den tidligere og nye stillingen.

I gjeldende tredje ledd annet punktum er det åpnet for at det kan gjøres unntak fra den særskilte beregningen i regelverket. Regelverket kan fastsette at det i henhold til bokstav a kan tas utgangspunkt i samlet tjenestetid i foretaket og pensjonsalderen i den nye stillingen. I bokstav b er det lagt til grunn at dersom muligheten i bokstav a benyttes, skal det om nødvendig utstedes en fripolise direkte til medlemmet for å sikre at vedkommende ikke taper rett til opptjent pensjon frem til stillingsskiftet. Banklovkommisjonen er av den oppfatning at denne bestemmelsen ikke lenger vil være nødvendig etter innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Det foreslås derfor at bokstav b strykes.

Til § 4-5

Paragrafoverskriften er endret for å tilpasse ordlyden til innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon.

Som nytt første ledd foreslås det fastsatt en generell begrensning for hvor lenge et medlem av en ytelsesbasert foretakspensjonsordning kan opptjene rett til pensjon uavhengig av om vedkommende har tjent opp full tjenestetid og uavhengig av om vedkommende fortsatt har stilling i foretaket. Grensen foreslås satt til 75 år. Noen tilsvarende grense er ikke foreslått for innskuddsbaserte pensjonsordninger, se ovenfor i avsnitt 6.6. Dette skyldes at det for eldre arbeidstakere som blir værende i en ytelsesbasert foretakspensjonsordning vil påløpe svært høye reguleringspremier i tillegg til vanlig premie som følge av fortsatt opptjening av pensjon.

Gjeldende første ledd blir nytt annet ledd, som foreslås endret slik at den tilpasses bruken av opptjeningsalder ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Første punktum opprettholder gjeldende prinsipp om at arbeidstakere som ikke har opptjent rett til full alderspensjon ved nådd opptjeningsalder, kan fortsette å få godskrevet tjenestetid dersom medlemmet fortsetter å arbeide. Ved justeringen av definisjonen av «opptjent pensjon» i § 4-2 første ledd, foreslås det at det i § 4-5 første ledd første punktum henvises til § 4-2 første ledd annet punktum i stedet for bestemmelsen om tjenestetid i § 4-3 slik tilfellet er i dag.

Det foreslås et nytt annet punktum som fastsetter at det ved beregningen av opptjent pensjon etter nådd opptjeningsalder skal ses bort fra endringer i lønn og beregnet folketrygd. Det vises til avsnitt 8.1.1 ovenfor. Dette foreslås for å styrke arbeidslinjen og gjøre det lettere for arbeidstakere å kunne bli i stillingen etter oppnådd opptjeningsalder. Lønnsøkninger etter nådd opptjeningsalder ville ellers kunne utløse høye reguleringspremier. Den videre opptjeningen av tjenestetid etter nådd opptjeningsalder, innebærer at arbeidstaker sikres tillegg i tjenestetiden år for år. Ved uttak av pensjonen skal hele tjenestetiden og den oppbygde premiereserve omregnes til årlige ytelser beregnet fra uttakstidspunktet.

Gjeldende annet punktum blir nytt tredje punktum.

Tredje ledd som er gjeldende annet ledd, gjelder arbeidstakere som fortsetter i stillingen utover nådd opptjeningsalder og som allerede har opptjent full pensjon. Arbeidstakeren vil i slike tilfeller ikke opptjene ytterligere rett til pensjon, men den opptjente pensjon skal omregnes i forhold til den kortere utbetalingstiden som fortsatt arbeid utover opptjeningsalderen medfører. Det er foreslått endringer i annet ledd første punktum som innebærer en tilpasning til ordbruken ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon og endringene i beregningen av pensjon ved innføringen av opptjeningsalder. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forslaget til nytt fjerde ledd.

Gjeldende tredje ledd fastsetter at en arbeidstaker som ved nådd pensjonsalder begynner å arbeide hos en annen arbeidsgiver, kan kreve at alderspensjonen ikke kommer til utbetaling i den utstrekning vedkommende får utbetalt lønn. Denne bestemmelsen dekkes av foreslaget til ny § 5-7b fjerde ledd som gjelder uttak av pensjon. Gjeldende tredje ledd foreslås derfor strøket.

Som nytt fjerde ledd er det foreslått en bestemmelse om at arbeidstakere som etter tredje ledd ikke lenger vil opptjene mer i pensjon i foretakspensjonsordningen etter nådd opptjeningsalder selv om de fortsetter i sin stilling i foretaket, skal sikres alderspensjon ved engangsbetalt foretakspensjon eller i henhold til innskuddspensjonsloven, jf. utkastet til ny § 3-10 annet ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen ovenfor.

Til § 4-6

Første ledd foreslås tilpasset til innføringen av rett til fleksibelt uttak av alderspensjon.

Annet ledd foreslås delt i første og annet punktum. Det foreslås at det klart fremgår at medlemmets rett til opptjent pensjon omfatter en forholdsmessig andel av pensjonsordningens tilleggsavsetninger. Det vises til tilsvarende presisering i § 4-7 første ledd første punktum og merknadene til denne bestemmelsen nedenfor.

Til § 4-7

I første ledd første punktum er det presisert at retten til fripolise omfatter andel av tilleggsavsetninger. Utmeldingen av pensjonsordningen ved fratredelsen fra medlemmets stilling i foretaket og utstedelsen av fripolisen, innebærer at det oppstår et særskilt kontraktsforhold mellom fripoliseinnehaveren og livsforsikringsselskapet eller pensjons­kassen som utsteder fripolisen. Hittil har praksis vært at en fripolise ikke har omfattet andel av tilleggsavsetningen. Denne andelen har i stedet blitt liggende igjen tilknyttet pensjonsordningen. Premien som er innbetalt for den enkelte arbeidstaker, akkumulerer imidlertid et overskudd som til dels anvendes til oppbygging av tilleggsavsetninger og til dels overføres premiefondet og administrasjonsreserve. Fripolisen skal omfatte arbeidstakerens premiereserve og de midler som er generert av denne premiereserven fram til arbeidstakeren slutter. Det riktige vil dermed være at fripolisen skal omfatte en del av tilleggsavsetningen. Dette vil ha konkurransemessig betydning for fripolisemarkedet. Tilleggsavsetningene knyttet til fripolisen skal dekke den soliditetsrisiko som fripolisen innebærer. Det vises til at Finanstilsynet i brev av 19. mars 2010 til Finansdepartementet har foreslått at foretakspensjonsloven endres slik at fripoliser skal tildeles en andel av tilleggsavsetningene ved utstedelse.

Når det gjelder Banklovkommisjonens vurdering knyttet til Finansdepartementet brev av 22. januar 2010 vedrørende konkurranseutsetting av utstedelse av fripoliser, vises det til avsnitt 8.1.3 ovenfor.

Til § 4-8

I samsvar med innføringen av virksomhetsbestemmelser for pensjonskasser i forsikringsloven kapittel 7, foreslås det en justering av ordlyden i § 4-8 annet ledd. Det vises til forsikringsvirksomhetsloven § 7-1 tredje ledd og Ot.prp. nr 74 (2004-2005) side 22.

Som nytt tredje ledd annet punktum foreslås det presisert at fripolisen skal omfatte andel av tilleggsavsetninger også om en pensjonskasse utsteder fripolisen, jf. § 4-7 første ledd. Foretaket skal også i tilfeller hvor en pensjonskasse utsteder fripolisene, ha adgang til å inngå en avtale om forvaltning av fripolisene med et annet livsforsikringsselskap, jf. § 4-7 tredje ledd (om dette forslaget blir stående), se kommentarer til denne bestemmelsen ovenfor.

Til § 4-9

Tredje ledd er nytt, og sier uttrykkelig at uttaksreglene som er foreslått i §§ 5-7a til 5-7c gjelder tilsvarende for fripoliser. Dette innebærer at retten til fleksibelt uttak av alderspensjon også skal gjelde for fripoliser. For å begrense administrasjonen og kostnadene knyttet til fripoliser, foreslås det at alderspensjonen knyttet til fripoliser ikke skal kunne tas ut som gradert pensjon. Det antas at arbeidstakeren vil ha tilstrekkelig fleksibilitet gjennom adgangen til gradert uttak av folketrygd og den tjenestepensjonsordningen vedkommende var medlem av når han startet uttaket av alderspensjon. Reglene om gradet uttak i § 5-7b annet og tredje ledd foreslås derfor ikke å gjelde for fripoliser. Dette kan vurderes som en ulempe for de arbeidstakerne som har en stor fripolise og som får hoveddelen av sin tjenestepensjon fra denne. I slike tilfeller vil arbeidstakeren ha mulighet til å velge å endre uttaket av folketrygd i stedet for gradert uttak av tjenestepensjon. Banklovkommisjonen er av den oppfatning at dette vil gi arbeidstaker tilstrekkelig fleksibilitet samtidig som det innebærer en forenkling knyttet til forvaltningen og administrasjonen av fripoliser.

For eksisterende fripoliser hvor arbeidstakere velger å ta ut pensjon før 67 år, kan den administrasjonsreserven som er knyttet til fripolisen anses som for liten som følge av den økte utbetalingsperioden. Dette er imidlertid samme situasjon som kan foreligge i de tilfeller hvor en fripolise flyttes fra et forsikringsselskap til et annet selskap som krever høyere administrasjonsreserve. Dekningen vil i slike tilfelle skje gjennom en omregning. Banklovkommisjonen ser ikke behov for at dette reguleres særskilt da forsikringsselskapene har praksis for å håndtere slike situasjoner.

Gjeldende fjerde ledd er dekket av nytt tredje ledd og kan strykes. Gjeldende femte ledd blir nytt fjerde ledd.

Til § 4-10

Paragraf 4-10 første ledd er justert slik at bestemmelsen ikke er diskriminerende i forhold til EØS-borgere. Det vises til tilsvarende forslag til endringer i innskuddspensjonsloven § 6-2 fjerde ledd, se ovenfor i avsnitt 6.6.

Til § 4-15

Ordlyden i annet ledd tredje punktum er tilpasset innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon og bruk av opptjeningsalder.

Til § 5-1

Gjeldende første ledd fastsetter at alderspensjonen skal ytes fra pensjonsalder som er fastsatt i regelverket, og at alderspensjonen i en foretakspensjonsordning kan gjøres opphørende.

Som en tilpasning til fleksibelt uttak av alderspensjon, foreslås det at gjeldende første ledd deles i to ledd. I første ledd foreslås det at det henvises til ny § 5-7a hva gjelder tidspunktet for når arbeidstakeren kan ta ut alderspensjon. Det foreslås videre at det fastsettes at utgangspunktet skal være at utbetalingen skjer i form av livsvarig ytelse.

Nytt annet ledd er basert på gjeldende første ledd annet punktum. Utkastet til annet ledd modifiserer utgangspunktet i første ledd om at ytelsen skal være livsvarig. Det foreslås at det i regelverket kan fastsettes at ytelsen bare skal utbetales eller settes ned ved fylte 77 år eller senere. Dersom uttak av alderspensjonen starter senere enn 67 år, kan ikke alderspensjonen i noe tilfelle utbetales i kortere tid enn 10 år. Denne minste utbetalingstiden kan imidlertid fravikes dersom opptjent pensjon er begrenset, det vises til utkastet til § 5-7b første ledd annet punktum og merknadene til denne bestemmelsen nedenfor. Tilsvarende bestemmelser er foreslått for innskuddspensjonsordninger i innskuddspensjonsloven § 7-4 ovenfor i avsnitt 6.6.

Gjeldende annet og tredje ledd foreslås strøket. Annet ledd antas ikke å være nødvendig etter en innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon. Gjeldende tredje ledd begrenser retten til uttak av alderspensjon dersom man fortsatt er i arbeid. Ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden er det lagt til grunn at utbetaling skal kunne skje uavhengig av om man fortsatt er i arbeid eller ikke. Det er arbeidstaker som bestemmer når og eventuelt hvor mye av pensjonsbeholdningen som skal utbetales til enhver tid. I forhold til tjenestepensjonslovene foreslås det et tilsvarende prinsipp ved at alderspensjonen skal komme til utbetaling når arbeidstakeren ønsker dette innenfor de rammer som fastsettes i pensjonslovene. Når det gjelder de nærmere rammene for uttak av pensjon, vises det til utkastet til §§ 5-7a og 5-7b og merknadene til disse bestemmelsene nedenfor.

Det finnes enkelte tjenestepensjonsordninger som kommer til utbetalingen i en tidsbegrenset periode for spesielle yrkesgrupper. Dette gjelder blant annet pensjonsordningen for sjømenn hvor pensjon utbetales fra særaldersgrense 60 år og fram til 67 år. Utbetalingen av pensjon i disse tilfellene vil ikke oppfylle det foreslåtte kravet til utbetaling fram til 77 år og til minste utbetalingstid i 10 år. Banklovkommisjonen er ikke gitt i mandat å vurdere disse spesialordningene for særskilte yrkesgrupper. Det foreslås derfor at det i tredje ledd tas inn en hjemmel for Kongen til å gjøre unntak fra første og annet ledd i særlige tilfelle. Dette vil gi grunnlag for å videreføre pensjonsordningen for sjømenn og andre tilsvarende pensjonsordninger på samme måte som i dag.

Til § 5-2

Paragraf 5-2 tredje ledd fastsetter at endring i lønn skal tillegges virkning fra det tidspunktet som endringen trer i kraft. Endring i lønn skal således få betydning for den opptjente rett til pensjon fra det tidspunktet endringen skjer. Utformingen av gjeldende bestemmelse er gjort med bakgrunn i at pensjon utbetales ved 67 år, som nå vil bli erstattet av opptjeningsalder. Det må derfor fastsettes særskilte regler for de som fortsetter opptjening etter dette. Slike regler er for ulike grupper inntatt i utkastet til § 4-5. Dette innebærer blant annet at opptjeningen stanses ved 75 år og det gis særlige regler om opptjening avhengig av om arbeidstaker har oppnådd full tjenestetid eller ikke. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen ovenfor. Det foreslås at det samme gjentas i § 5-2 tredje ledd tredje punktum slik at det ikke oppstår tvil.

Til § 5-3

Forholdsmessighetsprinsippet i foretakspensjonsordninger er basert på de enkelte medlemmers samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd, jf. § 5-3 fjerde ledd.Banklovkommisjonen foreslår at beregnet folketrygd i overgangsordningen for de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene skal bygge på gjeldende bestemmelser i folketrygden, slik at gjeldende pensjonsplaner kan videreføres, jf. utkastet til nytt fjerde ledd i § 5-5. Forholdsmessighetsprinsippet må baseres på de samme beregninger og det foreslås derfor at det tas inn en nytt fjerde ledd i § 5-3 som henviser til § 5-5 hva gjelder beregningen av ytelsene fra folketrygden.

Til § 5-5

I overgangsordningen for de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene er det sentralt at beregnet folketrygd skal baseres på gjeldende bestemmelser i folketrygdloven, og at innføringen av ny alderspensjon i folketrygden fra 1. januar 2011 ikke skal medføre endringer i den beregnede folketrygden som anvendes i foretakspensjonsordningene. Det vises til avsnitt 8.1.1 ovenfor.

Beregnet folketrygd er definert i foretakspensjonsloven § 5-5. Det foreslås derfor at det tas inn et nytt fjerde ledd første punktum i § 5-5 som fastsetter at det regelverk som gjaldt for folketrygden 31. desember 2009, legges til grunn ved beregningen av ytelsene fra folketrygden i samsvar med bestemmelsene i § 5-5 første til tredje ledd. Regelverket for folketrygden omfatter også forskrifter og lignende fastsatt i medhold av folketrygdloven. Datoen 31. desember 2009 er valgt fordi deler av den nye folketrygden allerede trådte i kraft 1. januar 2010, se ovenfor i avsnitt 2.1.5.

I annet punktum presiseres det imidlertid at det er grunnbeløpet i folketrygden som gjelder til en hver tid som skal legges til grunn. Dette er på samme måte som i dag og vil ikke medføre endringer i pensjonsinnretningenes beregning av ytelser basert på beregnet folketrygd.

Til § 5-7

I § 5-7 første ledd er det satt grenser for de pensjonsytelsene som pensjonsordningens pensjonsplan kan sikre. Grensene er basert på lønn under 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) og lønn mellom 6 og 12 G. Banklovkommisjonen har vurdert om det i overgangsordningen er grunn til å endre dette skillet til 7,1 G i stedet for 6 G, i samsvar med endringene i folketrygden. Den nye folketrygden gir opptjening til alderspensjon for inntekt opptil 7,1 G.

For overgangsordningen for de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene har Banklovkommisjonen ikke funnet grunn til å gjøre en slik endring, og 6 G foreslås videreført som beregningsmessig knekkpunkt hva gjelder grensene for pensjonsytelsene. Dette har sammenheng med at det foreslås at beregnet folketrygd baseres på gjeldende regler, jf. utkastet til § 5-5 nytt fjerde ledd. Banklovkommisjonen er videre av den oppfatning at det bør foretas en fullstendig vurdering av de ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordningene i privat sektor hva gjelder hvordan disse bør utformes i framtiden (arbeidets del II), før man foretar ytterligere tilpasninger til den nye folketrygden i foretakspensjonsloven.

Det foreslås i overgangsordningen for de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene at beregnet folketrygd skal baseres på gjeldende bestemmelser i folketrygden, slik at gjeldende pensjonsplaner kan videreføres, jf. utkastet til nytt fjerde ledd i § 5-5. På denne bakgrunn foreslås det at det tas inn en nytt tredje ledd i § 5-7 som henviser til § 5-5 hva gjelder beregningen av ytelsene fra folketrygden.

Kapittel IIa

Banklovkommisjonen legger til grunn at folketrygdens prinsipp om fleksibelt uttak av alderspensjon også skal gjøres gjeldende for overgangsordningen for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger, se ovenfor i avsnitt 8.1.1. Dette innebærer forholdsvis store endringer i forhold til de uttaksreglene som gjelder i fortakspensjonsloven i dag. Det foreslås at de nye reglene om uttak av alderspensjon samles i et nytt kapittel IIa i loven. En samling av disse bestemmelsene gir etter Banklovkommisjonens vurdering, den beste oversikten selv om det innebærer en strukturmessig endring i loven.

Til § 5-7a

Utkastet til ny § 5-7a gjelder krav til alder ved uttak av alderspensjon. Med «uttak» menes her det tidspunkt arbeidstaker fremmer krav om utbetaling av pensjonskapitalen etter fylte 62 år. Uttak vil foreligge selv om det bare er en del av den årlige pensjonsytelsen som kreves utbetalt. Også i folketrygden må den som har rett til en ytelse, og uttak i henhold til denne retten, fremsette krav om utbetaling. I folketrygdeloven § 22-13 fastsettes det at for å få en ytelse må den som har rett til ytelsen sette fram krav. En løpende ytelse kan gis for opptil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram. Dersom vedkommende åpenbart ikke har vært i stand til å fremsette krav tidligere, kan en ytelse for opptil 3 år før kravet fremsettes, komme til utbetaling. Signaler fra Arbeidsdepartementet tyder på at sistnevnte mulighet ikke vil bli opprettholdt i forhold til alderspensjon fra folketrygden basert på fleksibelt uttak av alderspensjon.

Første ledd første punktum fastsetter at alderspensjon kan tas ut fra arbeidstakeren fyller 62 år. Dette svarer til tidligste uttakstidspunktet i folketrygden og til utkastet til 7-1 første ledd første punktum i innskuddspensjonsloven, se ovenfor i avsnitt 6.6.

Annet punktum hjemler en adgang for Kongen til å fastsette særaldersgrenser som innebærer en adgang for visse yrkesgrupper til å ta ut alderspensjon før fylte 62 år. Annet punktum svarer til tidligere hjemler Kongen har hatt til å fastsette særaldersgrenser hva gjelder pensjonsalder. Bestemmelsen bør ses i sammenheng med § 4-1 tredje ledd.

Etter tilpasningen til ny alderspensjon i folketrygden, er pensjonsytelsene fra tjenestepensjonsordninger etablert i henhold til tjenestepensjonslovene ment å være rene nettoordninger. Dette innebærer blant annet at uttak av alderspensjon fra en innskuddspensjonsordning eller foretakspensjonsordning ikke skal være avhengig av at arbeidstakeren samtidig har krav på, eller velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig. Det foreslås derfor at det i annet ledd første punktum presiseres at det i regelverket ikke kan stilles som vilkår at alderspensjon bare kan eller må tas ut samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden.

Siden det på samme måte som i ny folketrygd legges opp til at en arbeidstaker skal kunne ta ut alderspensjon selv om vedkommende fortsatt er i heltids- eller deltidsstilling i foretaket eller hos en annen arbeidsgiver, foreslås det at dette fremgår uttrykkelig i annet ledd annet punktum. En annen arbeidsgiver omfatter her også det offentlige. Annet ledd svarer til utkastet til innskuddspensjonsloven § 7-1 annet ledd, se ovenfor i avsnitt 6.6.

Til § 5-7b

Utkastet til § 5-7b regulerer hvordan alderspensjonen kan tas ut.

Første ledd første punktum legger til grunn at det er arbeidstakeren som må gi pensjonsinnretningen melding om når vedkommende ønsker at alderspensjonen skal utbetales. Mottar pensjonsinnretningen ikke melding, vil ikke alderspensjonen automatisk komme til utbetaling.

Minstekravene til hvor lenge alderspensjonen skal utbetales følger av utkastet til § 5-1. Etter § 5-7b første ledd annet punktum kan imidlertid utbetalingstiden settes kortere enn det som følger av minstekravene i § 5-1 dersom premiereserven ikke er tilstrekkelig til å sikre en årlig alderspensjon fra foretakspensjonsordningen på omlag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Er dette tilfellet, skal utbetalingstiden reduseres til det antall år som er nødvendig for å sikre en årlig alderspensjon på dette nivået. Dette vil kunne innebære at pensjonen utbetales i mindre enn ti år og i noen tilfeller at premiereserven er oppbrukt før vedkommende fyller 67 år som følge av at arbeidstakeren velger å ta ut pensjon fra fylte 62 år. Det vises for øvrig til § 5-6 annet ledd.

Annet ledd første punktum fastsetter rett til gradert uttak av alderspensjon, jf. tilsvarende bestemmelse i utkastet til endringer i innskuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd, se ovenfor i avsnitt 6.6. Arbeidstakeren kan i meldingen etter første ledd bestemme at uttaket av alderspensjon bare skal gjelde en del av pensjonsytelsen. Etter annet punktum må imidlertid den delen av pensjonsytelsen som tas ut, være av en slik størrelse at den gir en årlig utbetaling på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Er ikke premiereserven tilstrekkelig til dette, må graden av uttak økes eller uttak skje på et senere tidspunkt. Dette er for å hindre at utbetalingene blir for små og uforholdsmessig kostnadskrevende.

For å hindre hyppige endringer av uttaksgraden som vil kunne kreve forholdsvis mye administrativt arbeid for pensjonsinnretningene, foreslås det i tredje ledd første punktum at graden av uttak av pensjon skal opprettholdes fram til opptjeningsalder, normalt 67 år, med mindre arbeidstaker ønsker å endre uttaket til full pensjon, jf. annet punktum. Når det gjelder opptjeningsalder, vises det til § 4-1 og merknadene til denne paragrafen ovenfor. Arbeidstaker vil kunne gjøre en vurdering og endring av uttaket for alderspensjon ved nådd opptjeningsalder og deretter på tidspunkt fastsatt i pensjonsordningens regelverk.

Banklovkommisjonen har vurdert om en arbeidstakers rett til uttak av alderspensjon bør begrenses i de tilfeller hvor vedkommende mottar uførepensjon i henhold til forsikring etter foretakspensjonsloven kapittel 6. I folketrygden er denne retten foreslått begrenset slik at samlet uttak av pensjon ikke kan overstige en pensjonsgrad på 100 prosent, se Prop. 82 L (2009-2010) Endringer i folketrygdloven mv. (pensjonsreformen – tilpasninger i reglene for alderspensjon til mottakere av dagens uførepensjon). Banklovkommisjonen er kommet til at dette prinsippet også bør gjelde for tjenestepensjonsordninger slik at arbeidstaker ikke mottar dobbelt kompensasjon for tapet av inntekt som følge av uførheten. Dette kunne tenkes å medføre at enkelte arbeidstakere ikke velger å utnytte eventuell restarbeidsevne. Det foreslås derfor i fjerde ledd første punktum en begrensning som innebærer at samlet uførepensjon og alderspensjon ikke kan utgjøre en pensjonsgrad på mer enn 100 prosent. Pensjonsgraden forutsettes beregnet i forhold til alderspensjonen ved opptjeningsalder. I annet punktum foreslås det videre at en arbeidstaker som blir ufør i etterkant av uttak av alderspensjon, må redusere alderspensjonen slik at pensjonsgraden ikke overskrider 100 prosent. En arbeidstaker vil ellers kunne se fordeler av å ta ut alderspensjon for deretter å få rett til uførepensjon i tidsrommet 62 til 67 år. I dag er risikoen for uførhet særlig høy i denne aldersgruppen.

Til § 5-7c

Pensjonsplanen for foretakspensjonsordningen vil fastsette hva den årlige pensjonsytelsen vil være, forutsatt at man tar ut pensjonen ved nådd opptjeningsalder og man har full tjenestetid. Enhver endring av utbetalingen som arbeidstaker gjør i form av oppstart før nådd opptjeningsalder eller etter nådd opptjeningsalder, vil kreve en forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelsene. Første ledd fastsetter at det skal skje forsikringsteknisk omregning ved slike endringer og at dette skal skje ut fra beregningsgrunnlaget på uttakstidspunktet og lengden av utbetalingsperioden.

Annet ledd første punktum fastsetter at dersom arbeidstaker gjør senere endringer knyttet til uttaket av alderspensjon, skal tilsvarende omregning skje. I annet punktum foreslås det at slike endringer ikke kan gjøres etter at arbeidstakeren har fylt 75 år. Dette med bakgrunn i den risikomessige betydningen høy alder har i forsikringsmessig sammenheng. For å hindre for store seleksjonsmessige problemer, foreslås det i tredje punktum en begrensning som innebærer at arbeidstaker ikke kan gjøre om en livsvarig ytelse til opphørende pensjon. En slik adgang ville kunne åpne for helsemessig spekulering fra arbeidstakernes side ut i fra slik vedkommende oppfatter egen helsesituasjon, som over tid kunne skape problemer i forhold til livselskapenes dødelighetsberegninger mv. og allerede foretatte avsetninger.

I tredje ledd første punktum foreslås fastsatt prinsippet om at den forsikringstekniske kontantverdien av ytelsene skal være den samme før og etter den forsikringstekniske omregningen av pensjonsytelsene. Ovenfor i avsnitt 8.1.2 fremgår det at Banklovkommisjonen har drøftet om det er behov for en adgang for pensjonsinnretningen til å ta seleksjonsfradrag ved forsikringsteknisk omregning som følge av uttak av pensjon før opptjeningsalder. Banklovkommisjonen har kommet til at det foreligger et slikt behov som følge av de endringer et slikt uttak medfører i forhold til de forutsetninger vedrørende risiko for dødelighet og overlevelse som pensjonsinnretningene har lagt til grunn i sine premieberegningsgrunnlag. Pensjonsinnretningene kan ellers pålegges et større ansvar enn det som de har påtatt seg i de inngåtte kontraktsforhold, som følge av endringer i lovgivningen som er gitt tilbakevirkende kraft, og som har gitt arbeidstakerne rettigheter som berører allerede opptjente og premiebetalte rettigheter. Det foreslås i annet og tredje punktum en adgang for pensjonsinnretningene til i slike tilfeller å gjøre et standardisert fradrag i premiereserven. Fradraget kan maksimalt utgjøre 0,5 prosent av premiereserven ved uttak ved 62 år. Fradraget skal reduseres forholdsmessig per år ved senere uttak. Kongen skal ved forskrift kunne fastsette andre regler for beregning av standardsatser for fradrag. Dersom premiereserven utgjør i overkant av 1 million kroner ved 62 år, vil 0,5 prosent av dette utgjøre i overkant av 5 000 kroner. Forutsatt at gjenstående levetid beregnes til å være 83 år ved en livsvarig ytelse, vil det standardiserte seleksjonsfradraget ved 62 år være på rundt 250 kroner. Er det snakk om en opphørende ytelse som utbetales til fylte 77 år vil reduksjonen ved 62 år være på 350 kroner. Reduksjonen deretter vil reduseres med 1/10 fram til 67 år. Standardfradraget vil således utgjøre en svært begrenset sum for den enkelte. Det bemerkes at 0,5 prosent er en forholdsvis forsiktig antakelse på den risikoøkning tidlig uttak kan bety for pensjonsinnretningene. Banklovkommisjonen finner det riktig at det anvendes en slik forsiktig antakelse inntil det foreligger statistisk grunnlag for å fastsette en eventuelt høyere grense for standardfradrag.

Til § 5-7d

Tabellene inntatt ovenfor i avsnitt 8.1.1 viser at det har stor betydning for pensjonsytelsenes størrelse fra hvilket tidspunkt arbeidstakeren tar ut alderspensjonen. For hvert år arbeidstaker velger å fortsette å arbeide etter fylte 62 år øker de årlige pensjonsytelsene vesentlig som følge av fortsatt opptjening til pensjon og kortere beregnet utbetalingsperiode. Etter Banklovkommisjonens vurdering er det vesentlig at denne informasjonen kommer ut til den enkelte arbeidstaker. Det foreslås derfor i første ledd første punktum at pensjonsinnretningene i det årlige pensjonsbeviset som sendes arbeidstakerne i det år vedkommende fyller 61 år, skal opplyse hva beregnet årlig pensjonsytelse vil utgjøre de enkelte år ved fullt uttak av pensjon i perioden 62 til 67 år. I beregningene for hva pensjonen vil bli ved senere uttak enn 62 år skal det i henhold til annet punktum legges til grunn at arbeidstakeren forblir i stillingen sin og forblir medlem av pensjonsordningen, slik at årlig opptjening av pensjon fortsetter frem til nådd opptjeningsalder.

Tilsvarende informasjon skal etter annet ledd gis når pensjonsinnretningen mottar melding fra arbeidstaker om tidspunkt for uttak av alderspensjon i henhold til § 5-7b før nådd opptjeningsalder.

Det legges til grunn at det vil være kostnadsbesparende å knytte denne opplysningsplikten til pensjonsbeviset som allerede sendes ut årlig, sett i forhold til krav om en særskilt utsendelse av informasjon. Plikten til å sende ut årlige opplysninger til arbeidstakerne i form av pensjonsbevis eller forsikringsbevis, i noen tilfeller også kalt forsikringsbrev eller pensjonsbrev, følger blant annet av forsikringsvirksomhetsloven § 7-11 tredje ledd, jf. § 8-3, for pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak. For innskuddspensjonsordninger er det fastsatt en slik plikt for alle pensjonsinnretninger i forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) § 1-3 annet ledd. Banklovkommisjonen kan ikke se at det er gitt noen tilsvarende bestemmelse for foretakspensjonsordninger som dekker alle pensjonsinnretningene i gjeldende lovgivning, men etter det Banklovkommisjonen får opplyst er praksis i forsikringsselskapene å sende ut slik informasjon årlig til medlemmer av ytelses­baserte foretakspensjonsordninger i samsvar med det som gjelder for pensjonskasser og for innskuddspensjonsordninger.

Til § 5-13

Paragraf 5-13 gjelder bare engangsbetalt alderspensjon og fastsetter maksimal grense for ytelsene som kommer til utbetaling til den enkelte arbeidstaker hvert år.

For ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger er begrensningen av ytelsene tatt inn i § 5-7. Begrensningen er der relatert til den samlede ytelse fra foretakspensjonsordning og beregnet folketrygd slik den fremgår av pensjonsplanen. Det er således ikke satt noen maksimalgrense i forhold til den årlige ytelse som kommer til utbetaling. Det vises videre til at begrensningen av maksimal årlig samlet pensjon som kommer til utbetaling, er foreslått opphevet for innskuddspensjonsordninger i innskuddspensjonsloven § 7-3 fjerde ledd og kombinerte pensjonsordninger i § 2-12 åttende og niende ledd, som følge av at disse grensene har liten eller ingen praktisk betydning i dag, se ovenfor i avsnitt 6.6. Det foreslås derfor at også første og annet ledd i § 5-13 oppheves.

Tredje ledd blir eneste ledd i paragrafen.

Til § 6-1 tredje ledd

Tredje ledd fastsetter hvor lenge uførepensjonen skal løpe. Grensen er i dag pensjonsalder. Dette foreslås erstattet ved nådd opptjeningsalder fastsatt i henhold til § 4-1. Dette vil normalt si 67 år og samsvare med hvor lenge uførepensjonen løper i dag. Retten til fleksibelt uttak av alderspensjon gjør det nødvendig å fastsette et forhåndsfastsatt slutttidspunkt for uførepensjonen.

Til § 6-6

Paragrafoverskriften er tilpasset innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon.

Første ledd åpner for utbetaling av alderspensjon før pensjonsalder til medlemmer som blir ervervsuføre og der pensjonsordningen ikke omfatter uførepensjon. Dersom medlemmet blir 80 prosent ufør eller mer, kan det utbetales uførepensjon fra 62 år.

Ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, vil det ikke lenger være samme behov for en slik bestemmelse. Medlemmet vil uansett ha adgang til å ta ut alderspensjon fra 62 år. Det foreslås derfor at det bare henvises til uttaksreglene for alderspensjon i §§ 5-7a og 5-7b. En slik henvisning vil etter Banklovkommisjonens mening, dekke et mulig informasjonsbehov hos ervervsuføre medlemmer selv om bestemmelsen lovteknisk sett kan vurderes som overflødig.

Til § 6-7

Paragrafoverskriften i § 6-7 er endret slik at den ikke bare omfatter premiefritak under uførhet, men også innskuddsfritak tilknyttet pensjonsordninger med engangsbetalt alderspensjon.

Første ledd er skrevet helt om slik at den reflekterer at det i henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon, er obligatorisk å tegne forsikring som gir rett til premie- eller innskuddsfritak under uførhet. Annet ledd henviser til blant annet § 6-1 tredje ledd. Dette innebærer at forsikringen om premie- eller innskuddsfritak ved uførhet skal løpe fram til opptjeningsalderen, noe som i de aller fleste tilfeller vil si 67 år. Det vises til avsnitt 8.1.1 ovenfor.

Det bemerkes at premie og innskuddsfritak enten kan tegnes som en forsikring med årlig risikoytelse (som både kan tegnes som livsforsikring og skadeforsikring) eller en forsikring med oppsparing. Når det gjelder skadeforsikringsselskapers adgang til å tegne slike forsikringer, vises det til forskrift av 30. juni 2006 nr. 869 til forsikrings­loven (livsforsikring).

Tilsvarende bestemmelse er tatt inn i lov om individuell pensjonsordning § 2-4 annet ledd.

Til § 7-1

Ordlyden i tredje ledd er endret slik at den er tilpasset innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon og bruken av opptjeningsalder i stedet for pensjonsalder. Det vises til § 4-1 og merknadene til denne paragrafen ovenfor.

Til § 7-4

Ordlyden i første ledd er endret slik at den er tilpasset innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon og bruken av opptjeningsalder i stedet for pensjonsalder. Det vises til § 4-1 og merknadene til denne paragrafen ovenfor.

Til § 7-6

Gjeldende § 7-6 gir særlige regler for ervervsprøving av etterlattepensjon for etterlatte ektefeller som har nådd folketrygdens pensjonsalder (67 år), men ikke folketrygdens aldersgrense (70 år). Vurdering av etterlatteytelsene i ny folketrygd er ikke ferdig. Siden den nye alderspensjonen i folketrygden ikke lenger vil operere med pensjonsalder og aldersgrense, foreslås det at ordlyden i § 7-6 endres slik at det klart fremgår at særregelen for ervervsprøving av etterlattepensjon til ektefelle gjelder mellom 67 og 70 år.

Til § 8-1

Av gjeldende § 8-1 første ledd annet punktum fremgår det at pensjonsordningens midler også omfatter kursreserve knyttet til pensjonsordningen. Etter de nye virksomhetsreglene for livsforsikring i forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 tredje ledd, skal ikke kursreguleringsfondet tilordnes kontraktene i kollektivporteføljen. Først ved flytting av tjenestepensjonsordningen som sådan, vil en andel av kursreguleringsfondet kunne følge med til den nye pensjonsinnretningen. Kursreserve foreslås derfor strøket i § 8-1 første ledd annet punktum.

Til § 8-5

På bakgrunn av at utkastet til § 5-7b åpner for at arbeidstaker kan ta ut gradert pensjon, foreslås det at det i § 8-5 annet ledd tilføyes «helt eller delvis» slik at det fremgår at det bare er overskudd som inngår i den delen av premiereserven som er knyttet til den delen av pensjonen som er under utbetaling, som skal tilføres pensjonistenes overskuddsfond. Den delen av premiereserven som ikke er under utbetaling vil være tilknyttet premiereserven for den aktive bestanden av medlemmene i pensjonsordningen.

Til § 8-6

Ved de nye virksomhetsreglene for livsforsikring i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9, er sikkerhetsfondet opphørt som eget fond. Det foreslås derfor at dette strykes i § 8-6 tredje ledd og at det i stedet vises til pensjonskassens egenkapital, slik at det klart fremgår av lovteksten at pensjonskassens egenkapital skal holdes atskilt fra foretakets midler.

Til § 9-2

Som nytt annet punktum i første ledd, foreslås det presisert at det er opptjeningsalderen fastsatt i henhold til § 4-1 som skal legges til grunn ved beregningen av årets premie. Etter Banklovkommisjonens vurdering er dette viktig å si uttrykkelig i lovteksten for at det ikke skal oppstå tvil med hensyn til når en ytelsesbasert foretakspensjonsordning er å anse som fullt fondert.

Til § 9-3

I annet og fjerde ledd foreslås ordlyden justert slik at pensjonsalder erstattes med opptjeningsalder, i samsvar med den ordbruken som er valgt ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Annet ledd gjelder de tilfeller hvor et foretak omfatter arbeidsgrupper med og uten særsaldersgrenser. Fleksibelt uttak vil sannsynligvis gjøre at behovet for denne bestemmelsen blir vesentlig redusert, men det kan ikke utelukkes at det fortsatt kan være aktuelt i enkelte tilfeller. Dette vil bero på hvilke særaldersgrenser som eventuelt vil bli fastsatt etter innføringen av den nye folketrygden.

Til § 9-5

Paragraf 9-5 er en bestemmelse om mulighetene for pensjonsinnretningene til å endre beregningsgrunnlaget etter at avtalen mellom pensjonsinnretningen og foretaket om etablering av tjenestepensjonsordning er inngått. I de nye livsforsikringsvirksomhetsreglene i forsikringsvirksomhetsloven § 9-4 er det tatt inn regler om endring av pristariffer og når disse kan gjøres gjeldende i forhold til allerede inngåtte kontrakter. Det foreslås derfor at det tas inn en henvisning til denne bestemmelsen i § 9-5 tredje ledd nytt annet punktum.

Til § 9-6 første ledd

Paragraf 9-6 gjelder beregning av innskuddspremie for pensjonsordninger med engangsbetalt alderspensjon. Det foreslås at det tas inn et nytt annet punktum i første ledd som fastsetter at opptjeningsalderen skal legges til grunn ved beregningen av opptjent pensjon.

Til § 10-3

Paragraf 10-3 fastsetter hva midlene i premiefondet kan brukes til. Som følge av innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, faller behovet for enkelte av disse alternativene bort.

For det første foreslås første ledd bokstav c, som gjelder uførepensjon til medlemmer dersom pensjonsordningen ikke omfatter uførepensjon, strøket. Etter bokstav a kan premiefondet brukes til dekning av årets premie for pensjonsordningen etter § 9-2. Dette omfatter årets risikopremier.

Videre foreslås bokstav d strøket. Bokstav d gjelder alderspensjon til arbeidstakere som har fylt 67 år, men som ikke har nådd den fastsatte pensjonsalderen eller en lavere særaldersgrense i pensjonsordningen. Ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år, antas det ikke lenger å være behov for denne bestemmelsen.

Som følge av strykningen av bokstav c og d blir gjeldende bokstav e, f og g, bokstav c, d og e. Videre medfører dette endringer av henvisningene til første ledd i annet ledd og strykning av tredje ledd.Fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

Til § 11-1a

Paragraf 11-1a gjelder kollektivt investeringsvalg for pensjonsordninger med engangsbetalt alderspensjon. Tredje ledd foreslås justert i samsvar med utkastet til endring av innskuddspensjonsloven § 3-2a tredje ledd. Paragraf 11-1a tredje ledd fastsetter at den kollektive investeringsporteføljen kan deles i ulike porteføljer. Delingen skal i så tilfelle skje på bakgrunn av medlemmenes alder og antall år igjen til pensjonsalder. Et visst antall år, minst syv før pensjonsalderen, skal arbeidstakerens pensjonskapital flyttes over i en portefølje som er sammensatt slik at pensjonskapitalen blir forvaltet på en særlig betryggende måte. Ved innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon blir det vanskelig å konkretisere et bestemt tidspunkt i lovverket for når pensjonskapitalen bør overføres til en slik «lavrisiko»-portefølje. Etter Banklovkommisjonens vurdering er det mer hensiktsmessig at dette konkretiseres i regelverket for den enkelte pensjonsordning. På denne måten kan man hensyn ta «vanlig» uttaksalder for pensjon i foretaket og risikoprofilen som foretaket har valgt for investeringsporteføljene. Med dette som bakgrunn foreslås det en betydelig forenkling av lovteksten i tredje ledd.

Det bemerkes at når pensjonskapitalen er flyttet over til en «lavrisiko»-portefølje skal den forbli der selv om arbeidstakeren fortsetter i arbeid etter det som kan vurderes som normal alder for uttak av pensjon.

Til § 11-4

Ved forskrift 17. desember 2007 nr. 1457 § 4-2, er det fastsatt særlige bestemmelser om sammensetningen av særskilte investeringsporteføljer og forvaltningen av disse. Denne forskriften ble senest endret i 2009. I forskriften henvises det blant annet til verdipapirfondsloven §§ 4-6 til 4-9 følgende. Det bør derfor foretas en lovteknisk justering av annet ledd på dette punktet i samsvar med endringene i forsikringsvirksomhetslovgivningen. Tilsvarende endringer er foreslått i innskuddspensjonsloven § 3-4, se ovenfor i avsnitt 6.6.

Til § 12-6

Som det fremgår av merknadene ovenfor til § 8-6, er sikkerhetsfondet opphørt som eget fond ved innføringen av de nye virksomhetsreglene for livsforsikring i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9. Paragraf 12-6 annet ledd bokstav a som gjelder utskilling av en del av sikkerhetsfondet, foreslås derfor strøket. Bokstav b blir dermed det eneste punktet i annet ledd og inndelingen i ulike bokstavpunkter foreslås strøket.

Til § 12-7

Annet ledd bokstav a gjelder anvendelse av del av sikkerhetsfondet for det utskilte foretaket. Det vises til utkastet til endringer i § 12-6 annet ledd og merknadene til denne bestemmelsen ovenfor. På tilsvarende måte som i § 12-6 annet ledd, foreslås bokstav a strøket. Det vil da ikke lenger være behov for bokstavpunkter i § 12-7 annet ledd.

Til § 14-1

Som det fremgår av merknadene ovenfor til § 8-6, er sikkerhetsfondet opphørt som eget fond ved innføringen av de nye virksomhetsreglene for livsforsikring i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9. Det foreslås derfor at dette strykes i tredje ledd.

Til § 14-3 første ledd

Som det fremgår av merknadene ovenfor til § 8-6, er sikkerhetsfondet opphørt som eget fond ved innføringen av de nye virksomhetsreglene for livsforsikring i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9. Det foreslås derfor at første ledd annet punktum strykes.

Til § 15-4

Som det fremgår av merknadene ovenfor til § 8-6, er sikkerhetsfondet opphørt som eget fond ved innføringen av de nye virksomhetsreglene for livsforsikring i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9. Første ledd er dermed ikke aktuelt lenger, og foreslås strøket i sin helhet. Annet ledd blir nytt første ledd.

Til § 15-5

I sjette ledd første punktum foreslås pensjonsalder erstattet av opptjeningsalder i samsvar med den ordbruk som er valgt ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Det vises til § 4-1 i utkastet og merknadene til denne paragrafen ovenfor.

Til § 15-6 tredje ledd

I tredje ledd første punktum foreslås pensjonsalder erstattet av opptjeningsalder i samsvar med den ordbruk som er valgt ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Det vises til § 4-1 i utkastet og merknadene til denne paragrafen ovenfor.

8.4 Utkast til endringer i foretaks­pensjonsloven

I lov 2000-03-24 nr 16 om foretakspensjon skal følgende bestemmelser lyde:

I

§ 1-1 annet ledd:

(2) Pensjonsordning etter loven her kan opprettes ved avtale med:

  • a. selskap som har tillatelse fra norske myndigheter til å drive livsforsikringsvirksomhet her i riket,

  • b. pensjonskasse som har tillatelse fra norske myndigheter til her i riket å overta kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsikring,

  • c. selskap som er etablert i en annen stat innenfor EØS-området og som her i riket har adgang til å drive livsforsikringsvirksomhet,

  • d. pensjonskasse som er etablert i annen stat innenfor EØS-området, og som har adgang til her i riket å overta kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsikring.

§ 1-2 første ledd bokstav b og ny bokstav m:

(1) I loven betyr:

  • b. Regelverket: Pensjonsforsikringsavtalen med tilhørende vilkår og pensjonsplan.

  • m. Opptjeningsalder: Den alder som er fastsatt i regelverket etter § 4-1 og som angir når medlemmenes rett til alderspensjon etter regelverket vil være opptjent.

Annet ledd bokstav c:

(2) I loven betyr:

  • c. Medlemmer: Arbeidsgiveren og de arbeidstakere som oppfyller opptaksvilkårene i regelverket for pensjonsordningen. Som medlem regnes også arbeidstaker som har tatt ut alderspensjon, samt arbeidstaker som er blitt ufør mens han var i forsikringstakers tjeneste, og som mottar uførepensjon eller det betales premie eller innskudd for i henhold til forsikring av premie- eller innskuddsfritak ved uførhet.

§ 2-1. Adgang til å opprette pensjonsordning

(1) Et foretak kan opprette pensjonsordning i samsvar med reglene i loven her for å sikre arbeidstakere i foretaket og andre forsikrede pensjonsytelser i tillegg til de ytelser som til enhver tid utbetales i henhold til lov om folketrygd. Regelverket for pensjonsordningen skal i sin helhet være i samsvar med bestemmelsene i loven her med tilhørende forskrifter.

(2) Pensjonsordningen skal gi rett til alderspensjon utformet enten som ytelsesbasert alderspensjon eller som engangsbetalt alderspensjon. Foretaket skal tegne forsikring som gir rett til premie- eller innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden etter reglene i § 6-7.

(3) Pensjonsordningen kan i tillegg til alderspensjon gi rett til uførepensjon, samt pensjon til etterlatt barn, ektefelle, registrert partner og samboer. Det kan opprettes særskilt pensjonsordning for pensjonsytelser etter lovens kapittel 6 og 7.

§ 2-3 tredje ledd:

(3) Pensjonsplanen skal gjelde for alle arbeidstakere og andre forsikrede som omfattes av pensjonsordningen, med mindre annet følger av loven her med tilhørende forskrift.

§ 2-9 annet ledd gjeldende bokstav c og d blir ny bokstav b og c:

(2) For et foretak som både har pensjonsordning etter loven her og etter innskuddspensjonsloven eller har både en ytelsesbasert og en engangsbetalt alderspensjonsordning etter loven her (parallelle pensjonsordninger), gjelder følgende:

  • b. regelverket i de to ordningene skal utformes slik at alderspensjonsytelsene står i et rimelig forhold til hverandre og slik at urimelig forskjellsbehandling av grupper av arbeidstakere unngås,

  • c. rett til ytelser ved uførhet og til etterlatte skal være utformet på samme måte i de to ordningene.

§ 2-12 sjette ledd:

(6) Forsikring av rett til premie- eller innskuddsfritak ved uførhet etter reglene i § 6-7 skal knyttes til begge pensjonsordningene.

Åttende og niende ledd oppheves.

§ 3-9 første, annet og tredje ledd:

(1) En arbeidstaker skal tas opp som medlem av pensjonsordningen etter bestemmelsene i §§ 3-3 til 3-8 selv om arbeidstakeren ved ansettelsen har mindre enn 10 år igjen til opptjeningsalderen etter § 4-1.

(2) I regelverket kan det for slike arbeidstakere eller for bestemte grupper av slike arbeidstakere likevel bestemmes at de som har mindre enn et fastsatt antall år igjen til opptjeningsalderen etter § 4-1, ikke skal tas opp som medlemmer eller bare skal opptas på særskilte vilkår. Arbeidstakere som ikke opptas som medlemmer i foretakspensjonsordningen, skal sikres alderspensjon ved engangsbetalt alderspensjon eller etter innskuddspensjonsloven.

(3) Bestemmelser i regelverket om medregning av tidligere tjenestetid skal ikke gjelde for arbeidstakere som har mindre enn 10 år igjen til opptjeningsalderen etter § 4-1 når de opptas, med mindre annet er fastsatt i regelverket.

§ 3-10. Arbeidstakere som har nådd opptjeningsalderen

(1) Arbeidstakere som blir ansatt i stilling i foretaket etter å ha nådd opptjeningsalderen etter § 4-1, har ikke rett til å bli medlem i pensjonsordningen.

(2) Slike arbeidstakere skal sikres alderspensjon ved engangsbetalt alderspensjon eller etter innskuddspensjonsloven, med mindre de tas opp som medlem på særlige vilkår.

§ 3-11. Pensjonerte arbeidstakere

(1) Arbeidstaker som etter uttak av alderspensjon fra pensjonsordningen fortsatt har fulltids- eller deltidsstilling i foretaket, beholder sitt medlemskap i pensjonsordningen og har krav på at årlig premie eller innskudd innbetales inntil arbeidstakeren når opptjeningsalderen etter § 4-1.

(2) Etter at arbeidstakeren har nådd opptjeningsalderen, gjelder reglene om opptjening av rett til pensjon i § 4-5.

§ 4-1. Opptjeningsalder

(1) I regelverket for pensjonsordningen skal det legges til grunn at de rettigheter til alderspensjon som medlemmene erverver i samsvar med regelverket vil være opptjent når medlemmene fyller 67 år (opptjeningsalderen). Opptjeningsalderen kan settes høyere enn 67 år.

(2) I regelverket for pensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon skal det legges til grunn at retten til full alderspensjon vil være opptjent av medlemmer som ved nådd opptjeningsalder har en pensjonsgivende tjenestetid som oppfyller minstekravet til tjenestetid fastsatt etter § 4-3 første ledd.

(3) Kongen kan fastsette lavere opptjeningsalder enn 67 år for stillinger som:

  • a. medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning for de ansatte, eller

  • b. krever at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske egenskaper for at arbeidet skal bli tilfredsstillende utført på forsvarlig måte.

§ 4-2 første ledd:

(1) Opptjent ytelsesbasert alders pensjon for et medlem skal til enhver tid utgjøre en så stor del av full alderspensjon for medlemmet i henhold til pensjonsplanen, som medlemmets pensjonsgivende tjenestetid fra medlemmet er opptatt i pensjonsordningen og til beregningstidspunktet utgjør i forhold til den tjenestetid ved nådd opptjeningsalder som kreves for rett til full pensjon (lineær opptjening). Den pensjonsgivende tjenestetiden som kreves for at et medlem skal ha rett til full alderspensjon, beregnes for det enkelte medlem og utgjør tiden fra medlemmet er opptatt i pensjonsordningen og til medlemmet vil nå den opptjeningsalder som er fastsatt i regelverket, likevel slik at det i alle tilfelle skal kreves en tjenestetid ved nådd opptjeningsalder som minst tilsvarer kravet til tjenestetid fastsatt i regelverket etter § 4-3 første ledd.

§ 4-3 første og tredje ledd:

(1) I regelverket skal det kreves en tjenestetid i foretaket på minst 30 år ved den opptjeningsalder som er fastsatt etter § 4-1, men ikke mer enn 40 år, for å ha rett til fulle pensjonsytelser.

(3) Ved beregning av etterlattpensjon og av uførepensjon regnes tjenestetiden fram til det tidspunkt medlemmet tidligst ville ha nådd opptjeningsalderen.

§ 4-4 første ledd og annet ledd bokstav a:

(1) Dersom en arbeidstaker før fastsatt opptjeningsalder går over fra fulltidsstilling til deltidsstilling, skal pensjon opptjent som følge av tjenestetid etter endringstidspunktet utgjøre en forholdsmessig del av den pensjon som ville være opptjent i full stilling. Har en arbeidstaker ved nådd opptjeningsalder en samlet tjenestetid i det samme foretaket på mer enn kravet til tjenestetid etter § 4-3 første ledd, kan det ses bort fra at tjenestetid ut over det fastsatte minste antall år er i deltids­stilling.

(2) Dersom lønnen til en arbeidstaker blir satt ned som følge av skifte av stilling eller annen endring av arbeidsoppgavene, gjelder følgende fra og med endringstidspunktet:

  • a. pensjonen skal beregnes ut fra den nye lønnen. I regelverket kan det likevel fastsettes at høyere lønn skal legges til grunn dersom skifte av stilling som medfører lønnsreduksjon skjer i løpet av de siste ti årene før nådd opptjenings­alder,

Tredje ledd:

(3) Dersom en arbeidstaker skifter stilling i foretaket og dette fører til endring av opptjeningsalderen, skal opptjent pensjon beregnes særskilt for den tjenestetid arbeidstakeren har i hver av stillingene. I regelverket kan det likevel fastsettes at opptjent pensjon skal beregnes ut fra samlet tjenestetid i foretaket og opptjeningsalderen i den nye stillingen.

Gjeldende tredje ledd bokstav b oppheves.

§ 4-5. Medlem som har nådd opptjeningsalderen

(1) Opptjening av ytelsesbasert foretakspensjon opphører når arbeidstakere har fylt 75 år.

(2) Medlem som ved nådd opptjeningsalder ikke har opptjent full pensjon etter § 4-2 første ledd annet punktum, og som fortsatt har stilling i foretaket, skal godskrives etterfølgende tjenestetid. Ved beregningen av opptjent pensjon skal det ses bort fra endringer etter nådd opptjeningsalder i lønn og beregnet folketrygd for medlemmet. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 4-4 tilsvarende.

(3) Har medlemmet opptjent full pensjon ved nådd opptjeningsalder eller før fratredelse på et senere tidspunkt som følge av godskriving av tjenestetid etter annet ledd, skal det når medlemmet deretter foretar uttak av alderspensjon, foretas omregning av pensjonen på grunnlag av den premiereserve som er knyttet til fullt opptjent pensjon. Forsikringsteknisk kontantverdi av ytelsene skal være den samme før og etter omregningen.

(4) For medlem som har opptjent rett til full pensjon, og som fortsatt har stilling i foretaket, gjelder § 3-10 annet ledd tilsvarende.

§ 4-6 første og annet ledd:

(1) Et medlem som slutter i foretaket uten samtidig å foreta uttak av alderspensjon, opphører ved fratredelsen å være medlem av pensjonsordningen.

(2) Medlemmet beholder sin rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve ved fratredelsen, samt en forholdsmessig andel av pensjonsordningens tilleggsavsetninger. Dette gjelder likevel ikke dersom tjenestetiden ved fratredelsen er kortere enn 12 måneder.

§ 4-7 første ledd:

(1) Når et medlem slutter i foretaket med rett til opptjent pensjon, skal pensjonsinnretningen sørge for at det utstedes fripolise som sikrer medlemmet rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve og andel av tilleggsavsetninger. Tilsvarende gjelder for medlem av ordning etter § 11-2 som slutter med rett til straks begynnende alderspensjon. Er opptjent premiereserve knyttet til alderspensjon mindre enn 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp, har medlemmet likevel bare rett til at premiereserven blir overført til annen foretakspensjonsordning eller individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning.

§ 4-8 annet og tredje ledd:

(2) Pensjonskassen skal inngå slik avtale om utstedelse av fripolise til medlemmer som slutter i foretaket dersom pensjonskassen etter sin tillatelse ikke har adgang til å utstede fripoliser.

(3) Når fripolise ikke skal utstedes av et livsforsikringsselskap, utstedes fripolisen av pensjonskassen. Bestemmelsene i § 4-7 første ledd gjelder tilsvarende.

§ 4-9 nytt tredje ledd:

(3) Reglene om uttak av alderspensjon i §§ 5-7a til 5-7c gjelder tilsvarende for fripoliser, med unntak av reglene om gradert uttak i § 5-7b annet og tredje ledd som ikke gjelder for fripoliser.

Gjeldende fjerde ledd går ut.

Gjeldende femte ledd blir nytt fjerde ledd:

(4) Midlene knyttet til en fripolise kan overføres til annet livsforsikringsselskap eller pensjonskasse etter reglene i forsikringsloven kapittel 11. Midlene kan ikke overføres til annet livsforsikringsselskap enn nevnt i § 1-1 annet ledd.

§ 4-10 første ledd:

(1) Utenlandske statsborgere som har hatt bopel her i riket i mindre enn tre år, og som slutter i foretaket med rett til opptjent pensjon og som deretter bosetter seg i utlandet, kan bruke tilhørende premiereserve til å sikre pensjonsrettigheter i utenlandsk pensjonsinnretning som ikke omfattes av § 1-1 annet ledd.

§ 4-15 annet ledd:

(2) Ved sammenslåing av fripoliser som gir ulike rettigheter, skal det foretas omregning av alderspensjon på grunnlag av premiereserver for alderspensjon på omregningstidspunktet. Samlet forsikringsteknisk kontantverdi skal være den samme før og etter omregningen. Det kan ikke legges til grunn en lavere opptjeningsalder enn 67 år med mindre opptjeningsalderen etter alle fripolisene er lavere enn 67 år.

§ 5-1. Retten til alderspensjon

(1) Alderspensjon skal ytes fra uttak av alderspensjon etter § 5-7a og så lenge arbeidstakeren lever.

(2) Det kan fastsettes i regelverket at alderspensjon skal opphøre eller settes ned ved fylte 77 år eller senere, men ikke i noe tilfelle før alderspensjon har vært utbetalt minst i 10 år.

(3) Kongen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra første og annet ledd.

§ 5-2 tredje ledd:

(3) Endring i lønn som følge av særskilt avtale eller av den alminnelige lønnsutvikling i foretaket, skal tillegges virkning fra det tidspunkt endringen trer i kraft. Det samme gjelder når pensjonen er fastsatt som en bestemt del av folketrygdens grunnbeløp. Ved opptjening av pensjon etter nådd opptjeningsalder gjelder reglene i § 4-5.

§ 5-3 nytt fjerde ledd:

(4) Ved beregningen av ytelsene fra folketrygden gjelder reglene i § 5-5.

§ 5-5 nytt fjerde ledd:

(4) Ved beregningen av ytelsene fra folketrygden i samsvar med bestemmelsene i første til tredje ledd skal det regelverk som gjaldt for folketrygden 31. desember 2009 legges til grunn. Som folketrygdens grunnbeløp benyttes likevel det til enhver tid gjeldende grunnbeløp i folketrygden.

§ 5-7 fjerde ledd:

(4) Ved beregningen av ytelsene fra folketrygden gjelder reglene i § 5-5.

Nytt kapittel IIa. Uttak av alderspensjon

§ 5-7a. Alder ved uttak av alderspensjon

(1) En arbeidstaker kan tidligst ta ut alderspensjon ved fylte 62 år. Kongen kan fastsette regler om uttak av alderspensjon før fylte 62 år for stillinger som:

  • a. medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning for de ansatte, eller

  • b. krever at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske egenskaper for at arbeidet skal bli tilfredsstillende utført på forsvarlig måte.

(2) Det kan ikke stilles som vilkår i regelverket at alderspensjon bare kan eller må tas ut samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden. Det kan heller ikke stilles som vilkår at arbeidstakeren ikke har heltids- eller deltidsstilling i foretaket eller hos annen arbeidsgiver.

§ 5-7b. Uttak av alderspensjon

(1) Ved uttak av pensjon skal arbeidstakeren gi pensjonsinnretningen melding som angir fra hvilket tidspunkt alderspensjon skal utbetales. Utbetalingstiden kan settes ned i forhold til det som følger av § 5-1, til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

(2) Arbeidstakeren kan i meldingen bestemme at uttaket av alderspensjon bare skal gjelde en del av pensjonsytelsen. Graden av uttak kan likevel ikke være mindre enn det som er nødvendig for at samlet årlig pensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

(3) Størrelsen av uttaket av pensjon kan endres ved nådd opptjeningsalder og deretter på tidspunkter fastsatt i regelverket. Dette er ikke til hinder for fullt uttak av alderspensjon på et annet tidspunkt.

(4) Arbeidstaker som mottar uførepensjon etter § 6-1 kan ikke samtidig ta ut alderspensjon i den utstrekning samlet uførepensjon og alderspensjon overstiger en pensjonsgrad på 100 prosent. Blir arbeidstakeren ufør etter uttak av alderspensjon reduseres alderspensjonen slik at pensjonsgraden ikke overskrider 100 prosent.

§ 5-7c. Forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelser

(1) Dersom en arbeidstaker foretar uttak av alderspensjon enten før eller etter opptjeningsalderen, skal alderspensjonen omregnes på forsikringsteknisk grunnlag ut fra beregningsgrunnlaget på uttakstidspunktet og lengden av utbetalingsperioden.

(2) Dersom størrelsen av pensjonsytelsen, utbetalingstiden eller opphørstidspunktet senere endres av arbeidstakeren, skal alderspensjonen omregnes på forsikringsteknisk grunnlag ut fra beregningsgrunnlaget på endringstidspunktet. Slike endringer kan ikke gjøres etter arbeidstakeren har fylt 75 år. Alderspensjon som etter pensjonsplanen skal ytes så lenge arbeidstakeren lever, kan heller ikke omdannes av arbeidstakeren til alderspensjon med annet bestemt opphørstidspunkt.

(3) Ved omregning av alderspensjon etter første eller annet ledd skal forsikringsteknisk kontantverdi av ytelsene være den samme før og etter omregningen. Ved uttak av pensjon kan likevel institusjonen gjøre et standardfradrag i premiereserven. Standardfradraget kan i tilfelle være inntil 0,5 prosent av premiereserven ved uttak ved 62 år og skal reduseres forholdsmessig per år ved senere uttak, med mindre Kongen ved forskrift har fastsatt andre regler for beregning av standardsatser for fradraget.

§ 5-7d. Opplysningsplikt om pensjonsytelser

(1)Ved utstedelse av pensjonsbevis til arbeidstakere som fyller 61 år i løpet av året, skal pensjonsinnretningen gi arbeidstakeren opplysninger om beregnet årlig pensjonsytelse ved krav om uttak av pensjon i hvert av årene fra fylte 62 år til nådd opptjeningsalder. Ved beregningen skal det legges til grunn at årlig opptjening av pensjon fortsetter frem til nådd opptjeningsalder.

(2)Tilsvarende gjelder når pensjonsinnretningen mottar melding etter § 5-7b om uttak av pensjon før nådd opptjeningsalder.

§ 5-13 gjeldende første og annet ledd oppheves. Gjeldende tredje ledd blir nytt første ledd:

(1) Dersom institusjonen ikke garanterer alderspensjonen, skal pensjonen i ett enkelt år ikke være større enn at samme alderspensjon etter beregningsgrunnlaget vil kunne utbetales hvert år i gjenværende utbetalingsperiode.

§ 6-1 tredje ledd:

(3) Uførepensjonen løper så lenge uføregraden er så høy som regelverket krever, men ikke lenger enn til medlemmet har nådd opptjeningsalderen.

§ 6-6. Uttak av alderspensjon til ervervsuført medlem første ledd:

(1) Når pensjonsordningen ikke omfatter uførepensjon, kan et ervervsuført medlem ta ut alderpensjon etter reglene i §§ 5-7a og 5-7b.

§ 6-7. Premie- og innskuddsfritak under uførhet , første ledd:

(1) Forsikring som gir rett til premie- eller innskuddsfritak ved uførhet, skal omfatte alle medlemmer som ikke har nådd opptjeningsalderen.

§ 7-1 tredje ledd:

(3) Barnepensjonen skal fastsettes som en del av medlemmets alderspensjon eller lønn ved medlemmets død. Dør medlemmet før medlemmet har nådd opptjeningsalderen, skal den tjenestetid som følger av § 4-3 tredje ledd legges til grunn. Det kan likevel fastsettes regler om minstebeløp for pensjon til hvert barn, beregning av ytelsene etter antall barn, og høyere ytelser til foreldreløse barn.

§ 7-4 første ledd:

(1) Ektefellepensjonen skal fastsettes som en del av medlemmets alderspensjon eller lønn ved medlemmets død. Dør medlemmet før medlemmet har nådd opptjeningsalderen, skal den tjenestetid som følger av § 4-3 tredje ledd legges til grunn.

§ 7-6 første ledd:

(1) I etterlattpensjon til ektefelle som har fylt 67 år, men ikke 70 år , skal fradrag ved ervervsprøving utgjøre 40 prosent av den del av årlig faktisk ervervsinntekt som overstiger 8 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det skal likevel ikke gjøres fradrag i årlig pensjon for beløp som er mindre enn 10 prosent av grunnbeløpet.

§ 8-1 første ledd:

(1) En pensjonsordnings midler omfatter premiereserve til sikring av opptjent pensjon til enhver tid, premiefond og pensjonistenes overskuddsfond. Tilleggsavsetning knyttet til pensjonsordningen inngår også i pensjonsordningens midler.

§ 8-5 annet ledd:

(2) Overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling helt eller delvis, skal tilføres pensjonistenes overskuddsfond. Inneholder regelverket bestemmelse som nevnt i § 5-10 tredje ledd, skal også overskudd på premiereserve knyttet til rett til alderspensjon for medlemmer som mottar uførepensjon, tilføres fondet.

§ 8-6 tredje ledd:

(3) Bestemmelsene i § 8-3 første og annet ledd gjelder tilsvarende for forholdet mellom foretaket og egenkapital i pensjonskassen.

§ 9-2 første ledd:

(1) Pensjonsordningen skal hvert år tilføres en premie som etter beregningsgrunnlaget for ordningen vil være tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmene opptjener i løpet av året, med tillegg av årets risikopremier og kostnader etter beregningsgrunnlaget. I beregningsgrunnlaget skal opptjeningsalderen fastsatt i regelverket etter § 4-1 legges til grunn.

§ 9-3 annet og fjerde ledd:

(2) Er opptjeningsalderen for en gruppe medlemmer satt høyere enn den laveste tillatte opptjeningsalder , kan premien beregnes slik at premiebetaling opphører ved den laveste tillatte opptjeningsalder. Omfatter pensjonsordningen premiefritak ved uførhet. skal premien beregnes slik at det ikke skal betales premie for medlemmer som blir uføre, likevel slik at premiefritaket skal reduseres forholdsmessig etter uføregraden.

(4) Omfatter pensjonsordningen etterlattpensjon, skal det legges til grunn at foretaket ikke skal betale premie for etterlattpensjon for medlemmer som dør før nådd opptjeningsalder.

§ 9-5 tredje ledd:

(3) Regelverket skal inneholde forbehold om rett til endring av premien eller andre vilkår dersom vesentlige forutsetninger for beregningsgrunnlaget blir endret. For øvrig gjelder forsikringsvirksomhetsloven § 9-4.

§ 9-6 første ledd:

(1) Pensjonsordningen skal tilføres innskuddspremie for medlemmene i samsvar med det som er fastsatt i innskuddspremieplanen. Ved beregningen av opptjent pensjon legges den opptjeningsalder som er fastsatt i regelverket etter § 4-1 til grunn.

§ 10-3. Bruk av premiefondet

(1) Premiefondet kan bare brukes til dekning av:

  • a. årets premie for pensjonsordning etter § 9-2 og § 9-6,

  • b. overføring til pensjonistenes overskuddsfond etter § 5-11,

  • c. overføring som nevnt i § 11-1 fjerde ledd.

  • d. kostnad i henhold til §§ 15-5 syvende ledd og 15-6 femte ledd.

  • e. kostnad i henhold til § 2-12 fjerde ledd.

(2) Foretaket kan ikke bruke midler i premiefondet til formål som nevnt i første ledd bokstav b, d og e, med mindre premiefondet fortsatt vil være tilstrekkelig til å sikre at årets premie og premien for neste år blir betalt.

(3) Har en pensjonskasse tapt sin ansvarlige kapital, kan midler i premiefondet også benyttes til å dekke manglende premiereserve.

§ 11-1a tredje ledd:

(3) Det kan i regelverket fastsettes at medlemmenes premiereserve for alderspensjon skal forvaltes i ulike eller i samme investeringsportefølje. Utskillingen skal i tilfelle foretas på bakgrunn av medlemmets alder slik at opptjent premiereserve for medlemmer med få år igjen til pensjonering blir forvaltet på en særlig betryggende måte.

§ 11-4 annet ledd:

(2) En særskilt investeringsportefølje sammensettes av institusjonen i samsvar med retnings­linjene for kapitalforvaltningen i livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak.

§ 12-6 annet ledd:

(2) Skal foretaket utskilles fra felles pensjonsordning i pensjonskasse, skal foretaket også tilordnes egenkapital som det utskilte foretaket har tilført pensjonskassen, samt en del av den egenkapital i pensjonskassen som ikke er innskutt egenkapital, beregnet etter forholdet mellom premiereserven for medlemmene i foretakets gruppe og premiereserven for de øvrige medlemmene i pensjonsordningen, med mindre foretaket er solgt eller konsernforholdet opphørt på annen måte og foretakets gruppe av arbeidstakere med medlemskap utgjør mindre enn en tredel av de arbeidstakere som er medlemmer i pensjonsordningen.

§ 12-7 annet ledd:

(2) Skal medlemmene av foretakets gruppe sikres rett til pensjon i ny pensjonsordning i annen pensjonsinnretning, skal de tilordnede midlene overføres til pensjonsinnretningen etter reglene i § 8-7. Er den nye pensjonsordningen opprettet i livsforsikringsselskap og er foretaket tilordnet midler etter § 12-6 annet ledd, skal likevel tilordnet egenkapital tilbakeføres til foretaket.

§ 14-1 tredje ledd:

(3) Har det foretak som deles pensjonsordning i pensjonskasse, skal pensjonskassen avvikles etter § 15-4, likevel slik at egenkapital deles og tilordnes hvert av de nye foretakene på grunnlag av premiereserven for hvert foretaks gruppe av medlemmer.

§ 14-3 første ledd:

(1) Blir en virksomhet i foretaket utskilt og avviklet, skal midlene knyttet til pensjonsordningen fordeles mellom den gruppe av medlemmer som må slutte i foretaket, og den gruppe av medlemmer som blir tilbake i foretaket, etter reglene i § 14-1 annet ledd.

§ 15-4 gjeldende første ledd oppheves, og gjeldende annet ledd blir nytt første ledd:

(1) Egenkapitalen i pensjonskassen etter sluttregnskapet skal anvendes som fastsatt i vedtektene. For øvrig kan egenkapitalen med Finanstilsynets samtykke utbetales til foretaket.

§ 15-5 sjette ledd:

(6) Foretaket kan velge å kun videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er medlem av ordningen på tidspunktet for opprettelse av ny foretakspensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon, og som da har 15 år eller mindre igjen til opptjeningsalderen. Ved slik videreføring av foretakspensjonsordning, omfattes ikke disse arbeidstakere av femte ledd annet punktum. Femte ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

§ 15-6 tredje ledd:

(3) Foretaket kan velge å kun videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er medlem av ordningen på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning, og som da har 15 år eller mindre igjen til opptjeningsalderen. I så fall skal også medlemmer som er uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger inngå i den videreførte ordningen. Ved slik videreføring av foretakspensjonsordning, omfattes ikke disse arbeidstakere av annet ledd annet punktum. Medlemmer som nevnt i annet punktum skal ved friskmelding uten rett til uførepensjon gå over til innskuddspensjonsordningen. § 15-5 femte ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

II

  1. Loven trer i kraft 1. januar 2011.

  2. Endringene i § 3-10 gjelder ikke medlemmer som er født 1948 eller tidligere og som tar ut avtalefestet pensjon etter hittil gjeldende ordning med avtalefestet pensjon i privat sektor før 1. desember 2010.

  3. Pensjonsinnretningene skal kunne foreta utbetalinger av pensjon i henhold til kapittel II a senest med virkning fra og med 1. juni 2011.

9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Innledning

Banklovkommisjonen foreslår i denne utredningen tilpasninger i innskuddspensjonsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og lov om individuell pensjonsordning til den nye alderspensjonen i folketrygden. Det foreslås videre endringer i foretakspensjonsloven som innebærer en overgangs­ordning for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger der det foreslås tilstrekkelig tilpasning til ny folketrygd slik at eksisterende ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger kan videreføres, inntil det foreligger en avklaring om hvordan ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger bør utformes i framtiden (Banklovkommisjonens arbeid del II).

Banklovkommisjonen har lagt vekt på at tilpasningen i pensjonslovene følger opp hovedprinsippene og målene ved pensjonsreformen og innføringen av ny folketrygd. Dette gjelder blant annet at det i lovgivningen gis klare insentiver for arbeidstaker til å stå lenger i arbeid der dette er mulig. Samtidig er det lagt vekt på at den fleksibilitet som er innført i ny folketrygd hva gjelder uttak av alderspensjon, også skal gjelde for uttak av alderspensjon i pensjonsordninger etablert i henhold til pensjonslovene.

Det har ikke vært mulig for Banklovkommisjonen innen den i mandatet fastsatte frist å foreta en tilstrekkelig utredning og vurdering av hvordan ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger tilpasset ny folketrygd fullt ut, bør utformes i framtiden. Banklovkommisjonen har derfor valgt å dele opp sitt arbeid i to utredninger slik det åpnes for i mandatet. Banklovkommisjonen ser at det kunne vært en fordel for pensjonsinnretningene og foretakene om samtlige endringer hadde kommet samtidig, men dette er ikke praktisk mulig så lenge en del tilpasninger skal være på plass før 1. januar 2011. Etter Banklovkommisjonens vurdering er den foreslåtte todelingen den beste løsningen for både lovgiver, pensjonsinnretninger, foretak og kunder.

9.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige

Banklovkommisjonen legger til grunn at utkastet til endringer i pensjonslovene ikke vil medføre behov for oppbygging av nye ressurser eller økning av eksisterende ressurser på lang sikt hos myndighetene. Lovutkastene vil ikke medføre vesentlige nye arbeidsoppgaver i form av oppfølging eller tilsyn fra myndighetenes side. Pensjonslovene er allerede underlagt forvaltning av Finansdepartementet og Finanstilsynet. Det er således allerede hos disse bygget opp ressurser for å utføre dette arbeidet. Det legges videre til grunn at forslagene til endringer i pensjonslovene i svært begrenset grad vil kreve endringer i forskriftene til lovene på nåværende tidspunkt.

I mandatet er det lagt til grunn av departementet at Banklovkommisjonens forslag til endringer i utgangspunktet bør være provenynøytrale for det offentlige. Banklovkommisjonen har søkt å gjennomføre dette så langt som mulig. Tidsmessige forskjeller i uttaket av pensjon som følge av innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, kan imidlertid ikke utelukkes å få mindre provenymessige virkninger. Dette vil være helt avhengig av hva gjennomsnittet av arbeidstakere velger hva gjelder tidspunktet for uttak av pensjon. Det er i denne delen av Banklovkommisjonens arbeid ikke foreslått endringer som innebærer en økning i foretakenes rett til skattemessig fradrag av innbetalinger til pensjonsordningene.

Det legges til grunn at tilpasningen av pensjonslovene til ny folketrygd vil gi et stort behov for informasjon til foretak og de enkelte arbeidstakere. Dette informasjonsbehovet vil i all hovedsak måtte dekkes av pensjonsinnretningene. Imidlertid må det påregnes at NAV og andre offentlige serviceorganisasjoner vil måtte påregne spørsmål om uttak av alderspensjon fra pensjonsordninger i sammenheng med spørsmål om rett til uttak etter de nye reglene i folketrygden.

9.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for pensjons­innretningene

Forslagene til endringer i pensjonslovene, og da særlig forslaget til rett til fleksibelt uttak av alderspensjon, vil medføre ikke ubetydelig arbeid for pensjonsinnretningene. Det vil måtte bygges opp nye datasystemer som kan takle varierende uttak av alderspensjon og omregninger som følge av dette. Imidlertid har Banklovkommisjonen ved de forslagene til endringer i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven som foreligger i denne utredningen, unngått at det må etableres helt nye pensjonsordninger til erstatning for eksisterende ordninger. Forslagene har en stor fordel ved at eksisterende pensjonsordninger kan videreføres. Det ville vært langt mer kostnadskrevende for både pensjonsinnretninger og foretak om det hadde vært nødvendig å etablere nye pensjonsordninger.

Fleksibelt uttak av alderspensjon kan innebære økte kostnader knyttet til utbetalinger av pensjon dersom fleksibiliteten medfører lengre gjennomsnittlig utbetalingsperioder for alderspensjonen. Det er vanskelig å forutberegne om og eventuelt hvilke nettovirkninger dette kan få for utbetalingskostnadene som følge av økt utbetalingstid. Over tid kan dette medføre endringer i pensjonsinnretningenes kostnadstariffer og dermed kostnadsbelastningen for kundene.

Pensjonsinnretningene og næringsorganisasjonene opplever allerede et forholdsvis stort informasjonsbehov hos foretak, arbeidstaker og kunder. Å lykkes i å få tilstrekkelig og klar informasjon ut til kundene er viktig, og vil kreve forholdsvis store ressurser hos pensjonsinnretningene. De fleste pensjonsinnretningene har sett dette komme og er godt i gang med både arbeidet med tilpasning av systemer og med informasjonsarbeidet. Et problem er imidlertid at det blir svært kort tid fra lovgivningen er på plass til den iverksettes, og dermed til arbeidstakere kan kreve uttak av pensjon fra 62 år. Dette er en bransjemessig utfordring der særlig de mindre pensjonsinnretningene kan oppleve problemer med å få gjennomført dette på en god måte innenfor de tidsmarginer som foreligger. Det kan også innenfor den tid som er til rådighet, være en utfordring å skaffe tilstrekkelig kompetente ekstraressurser i form av nye medarbeidere eller innkjøpt hjelp.

9.4 Økonomiske og administrative konsekvenser for foretak, arbeidstakere og kunder

Utkastet til endringer i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven vil kreve forholdsvis begrensede endringer i de enkelte innskuddsplaner og pensjonsplaner. De endringene det er snakk om gir seg i all hovedsak av seg selv og foretakene trenger i liten grad å foreta en gjennomgang og nye vurderinger i forhold til de pensjonsordningene de allerede har. For innskuddspensjonsordningene vil endringene i innskuddsplanen i stor grad gjelde arbeidstakernes rett til fleksibelt uttak av alderspensjon. For ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger innføres det i overgangsordningen en beregningsmessig opptjeningsalder i stedet for pensjonsalder. Utover dette kan gjeldende beregningsgrunnlag videreføres. Behovet for endringer og tilpasninger av noen grad i de enkelte ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger vil først komme når det foreligger en avklaring av hvordan de ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjeneste pensjonsordningene bør se ut i framtiden (Banklovkommisjonens arbeid del II).

Foretakene vil oppleve et større informasjonsbehov fra arbeidstakerne ved innføringen av retten til fleksibelt uttak av alderspensjon. Avhengig av om fleksibelt uttak av alderspensjon medfører økte kostnader som gir seg utslag i pensjonsinnretningenes kostnadstariffer som følge av utbetalinger av alderspensjon over lengre perioder, vil foretakene kunne oppleve økte kostnader knyttet til pensjonsutbetalinger.

De enkelte arbeidstakerne og medlemmene av pensjonsordningene vil, som følge av tilpasningen til folketrygden, oppleve en stor grad av økt fleksibilitet i valg at tidspunkt for uttak av alderspensjon og graden av uttak av pensjon. Dette stiller krav til informasjon og oppbygging av kunnskap hos den enkelte blant annet hva gjelder de økonomiske konsekvenser at et tidlig uttak av pensjon. Se tabellene ovenfor i avsnitt 8.1.2.

Når det gjelder personer som har tegnet individuell pensjonsordning, vil også disse ha behov for å sette seg inn i de nye mulighetene til å foreta fleksibelt uttak av alderspensjon.

Til dokumentets forside