1 Begrepsliste
ABS. «Asset-Backed Security» er en obligasjon som støttes av et lån, en leieavtale, garantiavtale, kredittkortgjeld, en bedrifts inntjening, royalties, osv.
AIFM. «Alternative Investment Fund Managers Directive» er et kommende EU-direktiv som pålegger medlemslandene å lovregulere forvaltere av alternative investeringsfond(AIFM). Direktivforslaget innebærer at et AIFM som markedsfører eller forvalter et AIF skal være underlagt konsesjonskrav.
Amortisert kost. Regnskapsbegrep for at en finansiell eiendel måles til nåverdien av forventede kontantstrømmer over dens gjenværende levetid, diskontert med eiendelens effektive rente.
Ansvarlig kapital. Summen av kjernekapital og tilleggskapital. Ifølge norsk regelverk skal finansinstitusjoners ansvarlige kapital utgjøre minst 8 pst. av beregningsgrunnlaget til finansinstitusjonene, og tilleggskapitalen kan utgjøre høyst 50 pst. av den ansvarlige kapitalen.
Ansvarlig lånekapital. Lån som tar tap før annen gjeld, men etter kjernekapitalen. Inngår i tilleggskapitalen.
Automatiske stabilisatorer. Automatiske stabilisatorer er mekanismer som bidrar til å dempe konjunktursvingninger uten eksplisitte vedtak om å endre statens inntekter eller utgifter. Eksempelvis varierer skatteinntektene med konjunkturene selv om skattesatsene holdes uendret. Trygdeordninger er et annet eksempel.
Bad bank. Finansinstitusjoner som etableres for å overta og forvalte usikre og tapsutsatte eiendeler, f.eks. utlån med høy risiko, fra banker som mottar støtte fra staten pga. økonomiske problemer.
Bankenes sikringsfond. En institusjon som garanterer for innskudd i norske banker. Bankenes sikringsfond er regulert i banksikringsloven.
Bank-run. En situasjon der innkytere i en bank tar ut sine innskudd av frykt for banken skal bli insolvent. Bank-runs vil typisk opptre som en selvoppfyllende profeti.
Basel I. Internasjonale kapitaldekningsregler som ble benyttet fra 1988. Basel I ble avløst av Basel II i EØS-området fra 2007.
Basel II. En internasjonal standard for kapitaldekningsregler som ble gjort gjeldende i EØS-området fra 2007. Basel II har tre pilarer: pilar I for beregning av minstekrav til ansvarlig kapital, pilar II gjelder bankenes egen vurdering av kapitalbehov, mens pilar III omfatter offentliggjøring av finansiell informasjon.
Basel III. Uoffisielt navn for reformer av internasjonale standarder for kapital- og likviditetsregler lansert av Baselkomiteen i 2009.
Baselkomiteen. «The Basel Committe on Banking Supervision» ble etablert av sentralbanksjefene fra G10-landene i 1974. Komiteen virker som et fagorgan som jobber for utvikling av harmoniserte bankreguleringsstandarder og fremming av beste praksis.
Belåningsgrad. Gjeld med pant i en eiendel i prosent av eiendelens virkelige verdi.
Beregningsgrunnlag. Beregningsgrunnlaget utgjør nevneren i uttrykkene for beregning av finansinstitusjoners kjernekapital- og kapitaldekning.
BIS. «Bank of International Settlements» er en internasjonal organisasjon som fungerer som oppgjørssentral for sentralbanker, i tillegg til å utgjøre et internasjonalt forum og forskningssenter for pengepolitikk og finansiell stabilitet. BIS ble etablert i 1930.
Bretton Woods-systemet. Bretton Woods-systemet var et sett med regler og institusjoner som ble initiert under en konferanse i Bretton Woods, USA i 1944. Bretton Woods-systemet innebar en forpliktelse for hvert av de deltakende land til å føre en pengepolitikk som opprettholdt en fast vekslingskurs for sin valuta i forhold til gull. Systemet kom under press mot slutten av 1960-tallet og kollapset i 1971 da USA suspenderte den faste vekslingskursen mellom dollar og gull.
Bytteordningen. Ordning der staten og bankene bytter statspapirer mot OMF for en avtalt periode. Norges Bank administrerer ordningen på oppdrag fra Finansdepartementet.
CDS. «Credit Default Swaps» (kredittbytteavtaler) er en kontrakt mellom to parter der kjøper av kontrakten foretar periodiske innbetalinger (premie) til selger mot en betinget utbetaling ved en forhåndsdefinert kreditthendelse. Kreditthendelsene kan være mislighold, konkurs eller restrukturering.
CRD. «Capital Requirements Directive» er EUs kapitalkravsdirektiv. Direktivet er implementert bl.a. i den norske kapitalkravsforskriften. CRD II, III og IV viser til revisjoner av direktivet (endringsdirektiv).
Derivat. En finansiell kontrakt hvor verdien avhenger av verdien til underliggende variabel på et fremtidig tidspunkt. Opsjoner og terminkontrakter er eksempler på derivater.
Disponibel inntekt. Husholdningenes disponible inntekt er definert som alle inntekter fratrukket skatter, renteutgifter og andre utgifter. (Andre utgifter består av en rekke komponenter, som overføringer til utlandet, utgifter til kollektive pensjonsordninger m.m.)
Driftsbalanse. En oppstilling av et lands behov for finansiering. Driftsbalansen består av vare- og tjenestebalansen (dvs. netto eksport av varer og tjenester) og av rente- og stønadsbalansen (dvs. netto renteinntekter og aksjeutbytte pluss netto stønader fra utlandet).
Egenkapital. Kapital som et foretak selv disponerer. Egenkapitalen er differansen mellom eiendelenes verdi og gjelden.
Egenkapitalandel. Egenkapitalen som andel av sum eiendeler (totalkapitalen)
Egenkapitalbevis. Eierandel til eierandelskapitalen i en sparebank. Egenkapitalbevis er det nye navnet på det som tidligere ble kalt grunnfondsbevis.
Emisjon. Innhenting av kapital ved utstedelse av verdipapirer. Ved en aksjeemisjon blir det utsteder tilført ny egenkapital, mens ved utstedelse av obligasjoner og sertifikater blir utsteder tilført fremmedkapital.
ESA. De tre EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge er, sammen med de 15 EU-landene, medlem av EØS. ESA overvåker EFTA-landenes overholdelse av EØS-avtalen.
EØS-området. Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.
Finansielle instrumenter. Omfatter etter verdipapirhandelloven omsettelige verdipapirer som aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner og sertifikater. I tillegg kommer blant annet verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter og derivater med verdipapirer eller varer som underliggende.
F-lån. Lån fra Norges Bank til bankene mot sikkerhet i verdipapirer til fast rente. Løpetiden og størrelsen på tilbudte F-lån varierer og avhenger av likviditetssituasjonen i banksystemet. Rentene på F-lån fastsettes ved auksjon.
Forvaltningskapital. Den samlede (regnskapsmessige) verdien av midlene en finansinstitusjon har til forvaltning. Forvaltningskapitalen tilsvarer balansesummen.
Fripolise. En pensjonsavtale som det ikke lenger innbetales premie til. Fripolisen kan være fra et tidligere arbeidsforhold, og representerer verdien av den oppsparte pensjonskapitalen på det tidspunktet ansettelsesforholdet opphørte.
G20. «Group of 20» består av de 19 største økonomiene (land) i verden i tillegg til EU. Gruppen ble dannet for å etablere samarbeid og konsultering knyttet til økonomiske spørsmål.
Gjeldsbelastning. For husholdninger: lånegjeld i prosent av disponibel inntekt korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte. For foretak: rentebærende gjeld i prosent av resultat før skatt og av- og nedskrivinger.
Gjenkjøpsavtale. Salg av verdipapirer der man samtidig gjør en avtale om å kjøpe papirene tilbake på et senere tidspunkt til en avtalt pris.
Grunnfondsbevis. Et verdipapir som ligner på en aksje, men som skiller seg fra en aksje med hensyn til eierrett til selskapsformuen og innflytelse i selskapets organer. Grunnfondsbevis kan utstedes av sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper for å tiltrekke seg ny kapital.
Hedgefond. En samlebetegnelse på verdipapirfond der forvalterne søker å ta posisjoner i ulike retninger for å unngå en ensidig risikoeksponering i porteføljen. Å «hedge» betyr i denne sammenheng både å skaffe seg sikring mot risiko, og å oppnå høy avkastning.
Hybridkapital. Har likhetstrekk med både gjeld og egenkapital. Hybridkapital er lån som normalt tar tap før all annen gjeld, inkludert ansvarlig lånekapital, men etter aksjekapital.
IFRS. «International Financial Reporting Standards» gjelder fra januar 2005 for alle børsnoterte foretak i EU/EØS-området. Regnskapsregimet baserer seg i utstrakt grad på bruk av virkelig verdi som måleattributt.
IMF. Det internasjonale pengefondet er en organisasjon med 185 medlemsland, som jobber for å fremme internasjonalt pengesamarbeid, ordnede valutaforhold, stabil økonomisk vekst, høy sysselsetting, samt å yte finansiell bistand til fattige land.
Innskuddsbasert pensjonsordning. En tjenestepensjonsordning der årlig premie er fastsatt som en prosentandel av lønn. Pensjonen vil avhenge av innbetalingene og avkastningen av de innbetalte pensjonspremiene.
Innskuddsmargin. Differansen mellom 3-måneders effektiv NIBOR-rente og gjennomsnittlig rentenivå på innskudd.
Innskuddsgarantiordning. I Norge en ordning der Bankenes sikringsfond dekker inntil 2 mill. kroner per innskyter i alle norske banker, samt filialer av utenlandske banker som er medlem av ordningen.
Insentivbasert avlønning. Avlønning som tar sikte på å motivere spesifikk atferd, eksempelvis økt innsats eller økt risikotaking.
Kapitaldekning. Ansvarlig kapital i prosent av beregningsgrunnlag for kapitaldekning. Etter norsk regelverk skal ansvarlig kapital utgjøre minst 8 pst. av beregningsgrunnlaget i finansinstitusjonene.
Kjernekapital. Er en del av den ansvarlige kapitalen, og består av innbetalt aksjekapital (formell aksjekapital), ulike fond (overkursfond, utjevningsfond, gavefond, grunnfond o.a.), akkumulert overskudd, og annen egenkapital som er godkjent av Finanstilsynet.
Kredittlinje. Avtale om en kredittfasilitet som kan utnyttes fritt opp til et visst beløp.
Leasing. En finansieringsform som kan sees på som en mellomting mellom leie og lånefinansiering. Utleier, som ofte er en finansinstitusjon har eiendomsretten til leasingobjektet, mens leasingtaker, eller leier, har bruksrett.
Leverage ratio. Kjernekapital i prosent av forvaltningskapital. Mål for uvektet kapitaldekning.
Likviditetsrisiko. Kan for finansinstitusjoner defineres som risikoen for at en institusjon ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser når de forfaller, uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger.
Markedsfinansiering. En finansinstitusjons markedsfinansiering inkluderer lån i og innskudd fra kredittinstitusjoner, sertifikat- og obligasjonsgjeld, samt ansvarlig lånekapital (inkludert fondsobligasjoner).
Markedsrisiko. Risikoen for tap knyttet til poster på og utenfor balansen som følge av endringer i markedspriser som renter, valutakurser, aksjekurser eller varepriser.
MiFID. «Markets in Financial Instruments Directive» er et EU-direktiv om investeringstjenester mv. fra 2007, som bl.a. er gjennomført i den norske verdipapirhandelloven.
Motpartsrisiko. Risiko for tap dersom en avtalemotpart ikke kan innfri en forpliktelse.
Nedskrivning. Regnskapsbetegnelse for en ikke planmessig reduksjon av balanseverdien av en eiendel.
NIBOR. «Norwegian InterBank Offered Rate» er pengemarkedsrenten for norske kroner.
Obligasjon. Et rentebærende papir med opprinnelig løpetid over ett år. Betingelsene ved et obligasjonslån, slik som løpetid, rente, renteutbetalingsdatoer og eventuelle rentereguleringsbestemmelser, avtales ved utstedelsen av lånet.
Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). En obligasjon med fortrinnsrett til dekning av fordringer. Sikkerhetsmassen kan blant annet bestå av boliglån, næringseiendomslån eller offentlige lån.
Obligatorisk tjenestepensjon. Ordning innført med virkning fra 2007 for arbeidstakere som ikke allerede er omfattet av pensjonsordninger utover folketrygden. Den enkelte bedrift bestemmer om den skal ha en innskuddsbasert ordning, eller en ordning basert på sluttlønn.
Operasjonell risiko. Risiko knyttet til utilstrekkelige kontrollsystemer og menneskelig svikt. Det kan gjelde mangelfulle prosedyrer, feil i IT-systemer, regelbrudd, bedrageri, brann, terrorangrep o.l.
Pengemarkedet. Handelen mellom kredittinstitusjoner med rentebærende papirer som sertifikater og obligasjoner.
Pilar 1. Fastsettelse av minimumskrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko under Basel II. For kredittrisiko benyttes enten standardmetode eller IRB-metode.
Pilar 2. Fastsettelse av samlet kapitaliseringsbehov for banken under oppsyn av tilsynsmyndighetene. Pillar 2 skal også ta høyde for systemisk risiko, konsentrasjonsrisiko, strategisk risiko, omdømmerisiko, likviditetsrisiko og juridisk risiko.
Pilar 3. Fastsettelse av krav til publisering av risikomål som skal gi markedsdisiplin
Produksjonsgap. Forskjellen mellom faktisk produksjon og det nivået på produksjonen som er forenlig med stabil inflasjon over tid. Nivået på produksjonen som er forenlig med stabil inflasjon kalles ofte potensiell produksjon. Potensiell produksjon, og dermed også produksjonsgapet, kan ikke observeres og må anslås.
Rammelån. Lån med pant i bolig hvor det er bevilget en låneramme. Lånerammen er vanligvis innenfor 60 – 75 pst. av boligens verdi.
Rating. Kvantitativ vurdering av konkurs- eller misligholdsrisiko, utstedt av et ratingbyrå (også kalt kredittvurdering).
Rentemargin. Beregnes i bankene som differansen mellom gjennomsnittlig rentesats på utlån til og innskudd fra publikum. Rentemarginen kan splittes opp i innskudds- og utlånsmargin.
Rentepapirer. Fellesbetegnelse for obligasjoner, sertifikater og statskasseveksler.
Risikopremie. Den ekstra avkastningen en investor forventes å oppnå ved en risikabel investering i forhold til en risikofri investering. Investeringer i statlige rentepapirer benyttes vanligvis som det risikofrie sammenlikningsgrunnlaget.
Risikovekt. Vekter som tilordnes ulike eksponeringer i utregning av beregningsgrunnlag for bankenes kapitaldekning
Sertifikat. Rentebærende papir med løpetid inntil 12 måneder.
Shortsalg. Salg av verdipapirer man ikke eier på salgstidspunktet. På leveringsdatoen må selgeren ha skaffet papiret, f.eks. ved kjøp eller lån.
Soliditet. Finansiell tæringsevne, oftest definert ved egenkapitalens andel av totalkapitalen.
Solvens II. Kommende EU-regelverk som dekker livsforsikring, skadeforsikring, reassuranse og forsikringsgrupper, og som vil bygge på en 3-pilarstruktur tilsvarende Basel II-regelverket på bankområdet. Solvens II skal være gjennomført i nasjonal lovgivning innen 31. oktober 2012 og tre i kraft 1. januar 2013.
Sparerate. Sparing i prosent av disponibel inntekt. Sparing er definert som disponibel inntekt fratrukket konsum og korrigert for sparing i kollektive pensjonsordninger.
Strukturelt, oljekorrigert underskudd. Et mål for den underliggende utviklingen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og dermed i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet.
Strukturert produkt. En samlebetegnelse for tilrettelagte investeringsprodukter som er knyttet opp mot verdiutviklingen i et underliggende marked. Det kan f.eks. være utviklingen i en eller flere aksjer, kreditt-, råvare-, indeks- eller valutamarkedet.
Subprimelån. Betegnelse på lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av lav kredittverdighet. Subprimelån er finansielt risikofylt for både långivere og -tagere.
Tilleggskapital. Kan omfatte ansvarlig lånekapital og andre gjelds- og egenkapitalinstrumenter. Tilleggskapital har prioritet framfor aksjekapital ved utbytteutbetaling og renter, og ved avvikling.
UCITS. «Undertakings for Collective Investments In Transferable Securities» er en benevnelse på verdipapirfond som omfattes av EUs verdipapirfondsdirektiv. UCITS-direktivet er implementert i Norge i verdipapirfondloven.
Utlånsmargin. Differansen mellom gjennomsnittlig rentesats på utlån og 3-måneders effektiv NIBOR-rente.
Value at risk (VaR). Metode for å måle markedsrisiko.
Verdipapirforetak. Mellommann i verdipapirmarkedet og tilbyr investeringstjenester, tilrettelegging og andre finansielle tjenester.
Verdipapirisering. Videreslag av kontantstrømmen til en bestemt fordringsmasse ved bruk av ABS.
Virkelig verdi. Internasjonale regnskapsregler krever at institusjoners omløpsmidler verdsettes til såkalt virkelig verdi («fair value»). I hovedsak vil det si at omløpsmidlene skal regnskapsføres til den verdi de kan selges til under normale markedsforhold.
Ytelsesbasert pensjonsordning. En tjenestepensjonsordning som gir en avtalt pensjonsutbetaling til de ansatte ved pensjonsalder. Pensjonen fra bedriften fastsettes slik at en beregnet folketrygd og pensjon til sammen utgjør en viss prosentandel av sluttlønnen.