§ 37 første ledd skal lyde:

Har innkjøpskommisjonæren sendt godset til kommittenten, kan kommisjonæren hindre at godset blir overgitt til kommittenten eller dennes bo eller kreve det tilbake etter reglene i dekningsloven §§ 7–2 og 7–9.Har kommisjonæren gjort bruk av denne rett, kan han gjøre sin panterett i godset gjeldende etter §§ 33 og 34.

§ 35 første ledd skal lyde:

Godtgjøres det at skade er lidt som følge av forsinket utlevering, plikter fraktføreren å erstatte skaden, dog ikke utover et beløp som svarer til to og en halv ganger fraktbeløpet. Ved internasjonal befordring skal erstatningen likevel ikke overstige fraktbeløpet.

§ 18 nr 1 første ledd skal lyde:

Når skipet går tapt ved sjøulykke, eller når det etter en sjøulykke er blitt ødelagt slik at det ikke kan repareres, plikter sjømannen å ta del i bergningen. Skal sjøulykken undersøkes av undersøkelsesmyndigheten jf. sjøloven § 473, plikter sjømannen, mot hyre og underhold, å møte for undersøkelsesmyndigheten.

§ 10–22 fjerde ledd skal lyde:

Ved befordring av gods er fraktførerens ansvar for tap på grunn av at godset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, begrenset til et beløp pr. kg fastsatt av departementet i forskrift. Ved transport innen Norge er ansvaret for forsinkelse likevel begrenset til to og en halv ganger fraktbeløpet. Dersom avsenderen ved overlevering av godset til fraktføreren særskilt angir verdien av godset og betaler fastsatte tilleggsavgifter, gjelder det oppgitte beløp som grense for fraktførerens ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte beløp. Dersom bare en del av godset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, regnes bare den sammenlagte vekten av de berørte kolli med når grensen for fraktførerens ansvar skal bestemmes. Dersom verdien av andre kolli som omfattes av samme luftfraktbrev, godskvittering eller registrering på annen måte jf. § 10–5 annet ledd påvirkes, skal disse kolliene regnes med.

§ 193 annet ledd skal lyde:

Erstatningskrav for forurensningsskade kan ikke gjøres gjeldende mot:

1. a) medlem av besetningen, ansatte hos eieren eller andre som eieren svarer for,

2. b) losen eller en annen person som utfører tjeneste for skipet,

3. c) rederen eller disponenten hvor disse ikke eier skipet, samt enhver befrakter, avsender, avlaster, eier eller mottaker av lasten,

4. d) noen som utfører berging med samtykke fra skipets side eller på oppdrag av offentlig myndighet,

5. e) noen som treffer tiltak for å avverge eller begrense skade eller tap som er omfattet av § 191, eller

6. f) ansatte hos personer som er omfattet av bokstav b, c, d og e, eller andre som personer som nevnt i bokstav b, c, d eller e svarer for, unntatt person som selv har voldt skaden ved forsett eller grov uaktsomhet, og med forståelse av at slik skade sannsynligvis ville oppstå.

unntatt hvis vedkommende selv har voldt skaden forsettlig eller grovt uaktsomt og med forståelse av at slik skade sannsynligvis ville oppstå.

§ 335 tredje ledd skal lyde:

Blir ikke godtgjørelsen betalt eller sikkerhet stilt, kan reisebortfrakteren gjøre anmerkning om kravet på transportdokumentet. Gjør reisebortfrakteren ikke det, kan reisebortfrakteren i stedet fastsette en rimelig betalingsfrist. Er beløpet ikke betalt innen fristens utløp, kan reisebortfrakteren heve befraktningsavtalen og kreve erstatning etter alminnelige kontraktsregler for tap som skyldes at reisen bortfaller.

§ 336 tredje ledd skal lyde:

Om dekkslast gjelder § 267 tilsvarende.

§ 337 annet ledd skal lyde:

Bestemmelsene i § 263, § 264, § 265, § 268, § 288, § 289, § 292 og § 299a gjelder tilsvarende.

§ 346 tredje ledd skal lyde:

I underretning etter første og annet ledd skal det angis en rimelig frist etter hvis utløp reisebortfrakteren kan selge eller på annen måte råde over opplagt gods. Ved salg eller annen forføyning over godset gjelder § 315.

§ 370 tredje ledd skal lyde:

Ved avslutningen av en reise under kontrakten har bortfrakteren tilbakeholdsrett i lasten for de krav som skyldes etter kontrakten. I forhold til en tredjeperson som har transportdokument utstedt av bortfrakteren, gjelder dette bare hvis kravet er ført på dokumentet, jf § 325.

§ 384 annet ledd skal lyde:

Tidsbefrakteren kan kreve erstatning for tap som skyldes at skipet går tapt eller blir ødelagt slik at det ikke kan repareres, eller at det ikke blir holdt i sjødyktig og for øvrig kontraktsmessig stand, når dette skyldes feil eller forsømmelse av tidsbortfrakteren eller noen tidsbortfrakteren svarer for. Det samme gjelder tap som skyldes feil eller forsømmelse ved medvirkning som nevnt i § 381 annet ledd, ved utførelsen av tidsbefrakterens ordrer eller ved annet kontraktsbrudd.

§ 391 annet ledd skal lyde:

Blir tidsfrakten ikke betalt i tide, skal tidsbortfrakteren underrette tidsbefrakteren om dette. Når underretningen er avsendt, kan tidsbortfrakteren stanse oppfyllelsen av befraktningsavtalen, herunder nekte å laste gods eller utstede transportdokument. Er betalingen ikke mottatt innen 72 timer etter at underretningen ble avsendt, kan tidsbortfrakteren heve avtalen.

§ 393 første ledd skal lyde:

Går skipet tapt eller blir det ødelagt slik at det ikke kan repareres, faller befraktningsavtalen bort selv om tidsbortfrakteren etter avtalen kan sette inn et annet skip enn det avtalte. Det samme gjelder i tilfelle av rekvisisjon eller liknende inngrep når dette vil få vesentlig betydning for oppfyllelsen av avtalen.

§ 401 tredje ledd skal lyde:

Med reisegods forstås gjenstand, herunder kjøretøy, som befordres i tilknytning til en avtale om passasjerbefordring. Reglene om reisegods får ikke anvendelse dersom godset befordres i henhold til certeparti eller annet dokument som vanligvis benyttes ved godsbefordring. Håndreisegods omfatter reisegods som passasjerer har i sin lugar, i sin varetekt eller i eller på sitt kjøretøy.

§ 413 første ledd skal lyde:

Dersom avtalen gjelder et bestemt skip og dette før reisen er begynt går tapt eller blir ødelagt slik at det ikke kan repareres, plikter bortfrakteren ikke å utføre befordringen.

§ 414 første ledd skal lyde:

Inntreffer under reisen et slikt opphold at det ikke med rimelighet kan forlanges at passasjeren skal vente, plikter bortfrakteren å sørge for at passasjeren og dennes reisegods blir befordret til bestemmelsesstedet på hensiktsmessig måte, og å bære de utgifter som dette medfører. Det samme gjelder om skipet etter at en del av reisen er utført, går tapt eller blir det ødelagt slik at det ikke kan repareres. Oppfyller ikke bortfrakteren sine plikter innen rimelig tid, kan passasjeren heve avtalen.