Forsiden

NOU 2012: 10

Gjennomføring av Rotterdamreglene i sjøloven

Til innholdsfortegnelse

17 Utkast til endringer i andre lover og andre deler av sjøloven

Fra den tid loven trer i kraft gjøres også disse endringene:

17.1 Lov 30. juni 1916 nr. 1 om kommisjon (kommisjonsloven)

§ 31 skal lyde:

En salgskommissionær, som har git kommittenten forskud paa kjøpesummen, eller som forøvrig i anledning av opdraget har noget krav paa kommittenten, har panteret for sit krav i det gods, som er sendt ham til salg, naar han selv eller nogen paa hans vegne er i besiddelse av godset eller av transportdokument av saadan art, at avsenderen ikke uten at forevise det kan raade over godset.

§ 37 første ledd skal lyde:

Har innkjøpskommisjonæren sendt godset til kommittenten, kan kommisjonæren hindre at godset blir overgitt til kommittenten eller dennes bo eller kreve det tilbake etter reglene i dekningsloven §§ 7–2 og 7–9.Har kommisjonæren gjort bruk av denne rett, kan han gjøre sin panterett i godset gjeldende etter §§ 33 og 34.

17.2 Lov om vegfraktavtaler 20. desember 1974 nr. 68

§ 35 første ledd skal lyde:

Godtgjøres det at skade er lidt som følge av forsinket utlevering, plikter fraktføreren å erstatte skaden, dog ikke utover et beløp som svarer til to og en halv ganger fraktbeløpet. Ved internasjonal befordring skal erstatningen likevel ikke overstige fraktbeløpet.

17.3 Sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18

§ 18 nr 1 første ledd skal lyde:

Når skipet går tapt ved sjøulykke, eller når det etter en sjøulykke er blitt ødelagt slik at det ikke kan repareres, plikter sjømannen å ta del i bergningen. Skal sjøulykken undersøkes av undersøkelsesmyndigheten jf. sjøloven § 473, plikter sjømannen, mot hyre og underhold, å møte for undersøkelsesmyndigheten.

17.4 Lov om kjøp 13. mai 1988 nr. 27

§ 49(3) skal lyde:

(3) Dersom det brukes transportdokument ved transporten av tingen til bestemmelsesstedet, eller transporten til kjøperen for øvrig skjer på slike vilkår at selgeren ikke kan rå over tingen etter betalingen, kan betaling kreves mot transportdokument eller annet bevis for at tingen blir transportert på slike vilkår. Dette gjelder selv om tingen ikke er kommet frem eller kjøperen ikke har hatt høve til å undersøke den.

17.5 Lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven)

Ny § 17 i kapittel V skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om transportvilkår for jernbanetransport innen Norge.

Kapitteloverskriften endres til:

Kapittel V. Transportvilkår

17.6 Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)

§ 10–22 fjerde ledd skal lyde:

Ved befordring av gods er fraktførerens ansvar for tap på grunn av at godset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, begrenset til et beløp pr. kg fastsatt av departementet i forskrift. Ved transport innen Norge er ansvaret for forsinkelse likevel begrenset til to og en halv ganger fraktbeløpet. Dersom avsenderen ved overlevering av godset til fraktføreren særskilt angir verdien av godset og betaler fastsatte tilleggsavgifter, gjelder det oppgitte beløp som grense for fraktførerens ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte beløp. Dersom bare en del av godset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, regnes bare den sammenlagte vekten av de berørte kolli med når grensen for fraktførerens ansvar skal bestemmes. Dersom verdien av andre kolli som omfattes av samme luftfraktbrev, godskvittering eller registrering på annen måte jf. § 10–5 annet ledd påvirkes, skal disse kolliene regnes med.

17.7 Lov om sjøfarten (sjøloven) 24. juni 1994 nr. 39

§ 10 skal lyde:

§ 10. Kondemnasjon

Et skip anses for ikke å kunne repareres

  • 1) når det ikke kan repareres der det er, eller på et sted det kan flyttes til,

  • 2) når det ikke er istandsetting verd fordi verdien i skadd tilstand med tillegg av påregnelige kostnader ved flytting og reparasjon vil overstige dets antatte verdi i reparert stand.

Et skip som ikke kan repareres kan av eieren forlanges solgt gjennom namsmyndigheten etter reglene om tvangssalg så langt de passer, med den virkning at sjøpanterett og alle andre heftelser i skipet bortfaller. Bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven § 11–20 om det minste bud som kan stadfestes, gjelder ikke.

§ 138 skal lyde:

§ 138. Omsorg for lasten m m

Skipsføreren skal på rederens vegne dra omsorg for lasten og i det hele vareta lasteierens tarv. I dette øyemed kan skipsføreren uten særskilt fullmakt inngå avtaler og opptre som saksøker etter reglene i § 271, jf § 339.

§ 193 annet ledd skal lyde:

Erstatningskrav for forurensningsskade kan ikke gjøres gjeldende mot:

  1. a) medlem av besetningen, ansatte hos eieren eller andre som eieren svarer for,

  2. b) losen eller en annen person som utfører tjeneste for skipet,

  3. c) rederen eller disponenten hvor disse ikke eier skipet, samt enhver befrakter, avsender, avlaster, eier eller mottaker av lasten,

  4. d) noen som utfører berging med samtykke fra skipets side eller på oppdrag av offentlig myndighet,

  5. e) noen som treffer tiltak for å avverge eller begrense skade eller tap som er omfattet av § 191, eller

  6. f) ansatte hos personer som er omfattet av bokstav b, c, d og e, eller andre som personer som nevnt i bokstav b, c, d eller e svarer for, unntatt person som selv har voldt skaden ved forsett eller grov uaktsomhet, og med forståelse av at slik skade sannsynligvis ville oppstå.

unntatt hvis vedkommende selv har voldt skaden forsettlig eller grovt uaktsomt og med forståelse av at slik skade sannsynligvis ville oppstå.

§ 322 skal lyde:

§ 322. Avtalefrihet

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for så vidt annet følger av avtalen, etablert praksis mellom partene, eller av handelsbruk eller annen sedvane som må anses bindende mellom partene.Ved reisebefraktning i innenriks fart i Norge samt i fart mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige kan reglene i § 347 likevel ikke fravikes ved avtale mv til skade for reisebefrakteren for så vidt kapittel 13 gjelder tvingende i forhold til mottaker eller andre. Om begrensninger i avtalefriheten i innenriks fart i Danmark, Finland og Sverige gjelder loven i den stat hvor befordringen finner sted.

Reglene i dette kapitlet innskrenker ikke det tvingende virkeområdet til kapittel 13 og de tilhørende foreldelsesbestemmelsene.

§ 325 skal lyde:

§ 325. Trampkonnossementer og andre transportdokumenter under befraktningsavtaler

Når bortfrakteren utsteder transportdokument, blir bortfrakteren ansvarlig som transportør etter kapittel 13 for så vidt dette følger av det kapitlet. Bestemmelser i befraktningsavtalen som ikke er tatt inn i transportdokumentet, kan ikke gjøres gjeldende overfor en tredjeperson med mindre transportdokumentet viser til dem.

§ 335 tredje ledd skal lyde:

Blir ikke godtgjørelsen betalt eller sikkerhet stilt, kan reisebortfrakteren gjøre anmerkning om kravet på transportdokumentet. Gjør reisebortfrakteren ikke det, kan reisebortfrakteren i stedet fastsette en rimelig betalingsfrist. Er beløpet ikke betalt innen fristens utløp, kan reisebortfrakteren heve befraktningsavtalen og kreve erstatning etter alminnelige kontraktsregler for tap som skyldes at reisen bortfaller.

§ 336 tredje ledd skal lyde:

Om dekkslast gjelder § 267 tilsvarende.

§ 337 annet ledd skal lyde:

Bestemmelsene i § 263, § 264, § 265, § 268, § 288, § 289, § 292 og § 299a gjelder tilsvarende.

§ 338 skal lyde:

§ 338. Transportdokument

Når godset er lastet, skal reisebortfrakteren eller skipsføreren eller den reisebortfrakteren ellers har bemyndiget, på forlangende utstede transportdokument som angir at godset er lastet om bord, forutsatt at de nødvendige papirer og opplysninger foreligger. Bestemmelsene i kapittel 13 om transportdokumenter gjelder tilsvarende.

Befrakteren kan kreve særskilte transportdokumenter for de enkelte deler av godset med mindre dette vil medføre vesentlig ulempe.

Transportdokumentet endrer ikke avtalen mellom reisebortfrakteren og reisebefrakteren. Utstedes transportdokument med andre vilkår enn fastsatt i befraktningsavtalen, og dette medfører økt ansvar for reisebortfrakteren, skal reisebefrakteren holde reisebortfrakteren skadesløs.

§ 339 skal lyde:

§ 339. Reisebortfrakterens omsorgsplikt

Reisen skal utføres med tilbørlig hurtighet og for øvrig på forsvarlig måte. Bestemmelsene i §§ 263, 264, 271 og 272 gjelder tilsvarende.

§ 345 skal lyde:

§ 345. Mottakerens og reisebefrakterens ansvar for frakten. Tilbakeholdsrett

Mottakeren blir ansvarlig for frakt og andre krav etter reglene i §§ 320f til 320h.Reisebortfrakteren kan i alle tilfelle kreve betaling av reisebefrakteren etter reglene i § 317.

Reisebortfrakteren har tilbakeholdsrett etter reglene i § 316.

§ 346 tredje ledd skal lyde:

I underretning etter første og annet ledd skal det angis en rimelig frist etter hvis utløp reisebortfrakteren kan selge eller på annen måte råde over opplagt gods. Ved salg eller annen forføyning over godset gjelder § 315.

§ 347 skal lyde:

Sjøl. § 347. Lasteskader. Forsinket utlevering

Reisebortfrakteren er ansvarlig etter reglene i §§ 257, 260, 267, 272 til 275, 277 til 285 og 288 for tap som følge av at gods går tapt, kommer til skade eller blir forsinket mens det er i reisebortfrakterens varetekt. Bestemmelsene for innenriks fart i Norge i § 282 nr. 4 gjelder ikke. Reglene i § 276 gjelder tilsvarende.

Om mottakerens og andres rett til å påberope seg reglene i kapittel 13 gjelder §§ 253 og 254.

§ 350 skal lyde:

§ 350. Tap av skipet

Gjelder befraktningsavtalen et bestemt skip og dette går tapt eller ødelagt slik at det ikke kan repareres, plikter reisebortfrakteren ikke å utføre reisen. I så fall kan reisebortfrakteren ikke kreve å utføre reisen med et annet skip, selv om avtalen tillater reisebortfrakteren å sette inn et annet skip enn det avtalte.

§ 351 skal lyde:

§ 351. Reisebortfrakterens erstatningsansvar

Oppstår det som følge av forsinkelse eller annet kontraktsbrudd på reisebortfrakterens side tap som ikke omfattes av § 347, gjelder § 274 og 275 tilsvarende.

§ 370 tredje ledd skal lyde:

Ved avslutningen av en reise under kontrakten har bortfrakteren tilbakeholdsrett i lasten for de krav som skyldes etter kontrakten. I forhold til en tredjeperson som har transportdokument utstedt av bortfrakteren, gjelder dette bare hvis kravet er ført på dokumentet, jf § 325.

§ 382 skal lyde:

§ 382. Transportdokument

Tidsbortfrakteren plikter å utstede transportdokument for lastet gods for den reise skipet skal utføre, med de vilkår som er vanlige i den fart det gjelder. Bestemmelsene i kapittel 13 om transportdokumenter gjelder tilsvarende.

Transportdokumentet endrer ikke avtalen mellom tidsbortfrakteren og tidsbefrakteren Pådrar tidsbortfrakteren seg ansvar overfor innehaveren av transportdokumentet som går ut over ansvaret etter befraktningsavtalen, skal tidsbefrakteren holde tidsbortfrakteren skadesløs.Tidsbortfrakteren plikter ikke å følge krav fra tidsbefrakteren om å utlevere godset i strid med reglene i kapittel 13 hvis dette vil være i strid med redelighet og god tro. Tidsbortfrakteren kan i alle tilfelle kreve sikkerhet for det ansvar slik utlevering kan medføre.

§ 383 skal lyde:

§ 383. Lasteskader. Forsinket utlevering

Tidsbortfrakteren er overfor tidsbefrakteren ansvarlig etter reglene i §§ 257, 260, 267, 272 til 275, 277 til 285 og 288 for tap som følge av at gods går tapt, kommer til skade eller blir forsinket mens det er i tidsbortfrakterens varetekt. Bestemmelsene for innenriks fart i Norge i § 282 nr. 4 gjelder ikke. Reglene i § 276 gjelder tilsvarende.

Om mottakerens og andres rett til å påberope seg reglene i kapittel 13 gjelder § 253 og § 254.

§ 384 annet ledd skal lyde:

Tidsbefrakteren kan kreve erstatning for tap som skyldes at skipet går tapt eller blir ødelagt slik at det ikke kan repareres, eller at det ikke blir holdt i sjødyktig og for øvrig kontraktsmessig stand, når dette skyldes feil eller forsømmelse av tidsbortfrakteren eller noen tidsbortfrakteren svarer for. Det samme gjelder tap som skyldes feil eller forsømmelse ved medvirkning som nevnt i § 381 annet ledd, ved utførelsen av tidsbefrakterens ordrer eller ved annet kontraktsbrudd.

§ 391 annet ledd skal lyde:

Blir tidsfrakten ikke betalt i tide, skal tidsbortfrakteren underrette tidsbefrakteren om dette. Når underretningen er avsendt, kan tidsbortfrakteren stanse oppfyllelsen av befraktningsavtalen, herunder nekte å laste gods eller utstede transportdokument. Er betalingen ikke mottatt innen 72 timer etter at underretningen ble avsendt, kan tidsbortfrakteren heve avtalen.

§ 393 første ledd skal lyde:

Går skipet tapt eller blir det ødelagt slik at det ikke kan repareres, faller befraktningsavtalen bort selv om tidsbortfrakteren etter avtalen kan sette inn et annet skip enn det avtalte. Det samme gjelder i tilfelle av rekvisisjon eller liknende inngrep når dette vil få vesentlig betydning for oppfyllelsen av avtalen.

§ 401 tredje ledd skal lyde:

Med reisegods forstås gjenstand, herunder kjøretøy, som befordres i tilknytning til en avtale om passasjerbefordring. Reglene om reisegods får ikke anvendelse dersom godset befordres i henhold til certeparti eller annet dokument som vanligvis benyttes ved godsbefordring. Håndreisegods omfatter reisegods som passasjerer har i sin lugar, i sin varetekt eller i eller på sitt kjøretøy.

§ 413 første ledd skal lyde:

Dersom avtalen gjelder et bestemt skip og dette før reisen er begynt går tapt eller blir ødelagt slik at det ikke kan repareres, plikter bortfrakteren ikke å utføre befordringen.

§ 414 første ledd skal lyde:

Inntreffer under reisen et slikt opphold at det ikke med rimelighet kan forlanges at passasjeren skal vente, plikter bortfrakteren å sørge for at passasjeren og dennes reisegods blir befordret til bestemmelsesstedet på hensiktsmessig måte, og å bære de utgifter som dette medfører. Det samme gjelder om skipet etter at en del av reisen er utført, går tapt eller blir det ødelagt slik at det ikke kan repareres. Oppfyller ikke bortfrakteren sine plikter innen rimelig tid, kan passasjeren heve avtalen.

Til dokumentets forside