6 Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer

Driftsresultatet for fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer1 samlet var nesten 70 milliarder kroner i 2016, mot 65 milliarder i 2015. Det var høyere driftsresultater i ressursbaserte næringer som bidro til økningen. Ressursbaserte næringer hadde et driftsresultat på 52,3 milliarder kroner i 2016, mot 33,4 milliarder i 2015. Med noen unntak, som bergverk og produksjon av metaller, hadde de ressursbaserte næringene et høyere driftsresultat i 2016 sammenliknet med 2015. Særlig driftsresultatet i fiske, fangst og akvakultur bidro til økningen.

Driftsresultatet for leverandørvirksomhet falt fra nærmere 4 milliarder i 2015 til et negativt driftsresultat på 8 milliarder i 2016. Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass samt reparasjon og installasjon hadde en kraftig reduksjon i driftsresultatet, mens verftsindustri og annen transportmiddelindustri hadde en økning i driftsresultatet.

Ikke-stedbundne næringer hadde et driftsresultat på 25,5 milliarder i 2016 mot 27,5 milliarder i 2015. Nedgangen skyldes en reduksjon i driftsresultatet i produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner. I de øvrige ikke-stedbundne næringene økte driftsresultatet fra 2015 til 2016.

Lønnskostnadsandelen i fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer er illustrert i figur 6.1. Ressursbaserte næringer hadde en nedgang i lønnskostnadsandelen fra 61 prosent i 2015 til 51 prosent i 2016. Lønnskostnadsandelen har falt hvert år siden 2012, da var andelen på 76 prosent. Det var økningen i driftsresultatet i fiske, fangst og akvakultur som bidro mest til at lønnskostnadsandelen gikk ned. Generelt trekker lønnskostnadsandelene i primærnæringene ned lønnskostnadsandelen i ressursbaserte næringer siden de i hovedsak omfatter selvstendig næringsdrivende.

Lønnskostnadsandelen i leverandørvirksomhet økte fra 95 prosent 2015 til 116 prosent i 2016, som er høyere enn snittet på 95 prosent for perioden 2012–2016. Lønnskostnadsandelen steg særlig mye i tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass grunnet nedgangen i driftsresultatet i denne næringen.

¹ Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnskostnadsandelen i ikke-stedbundne næringer økte fra 72 prosent i 2015 til 73 prosent i 2016. Gjennomsnittet i femårsperioden 2012–2016 var 77 prosent. Det er produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner som trekker opp veksten i lønnskostnadsandelen i 2016. I de øvrige næringene i aggregatet ble lønnskostnadsandelen redusert.

Industri

Fastlandbasert konkurranseutsatt industri hadde et driftsresultat på i overkant av 37 milliarder i 2016, mot 38 milliarder i 2015, jf. tabell 6.2. Driftsresultatet i ressursbaserte industrinæringer lå i 2016 på nesten 11 milliarder kroner, mot 9 milliarder i 2015. Alle de ressursbaserte industrinæringene hadde et høyere driftsresultat i 2016 enn i 2015, bortsett fra produksjon av metallvarer som hadde en kraftig nedgang. Driftsresultatet i leverandørindustri var 1 milliard i 2016, mot 1,6 milliarder i 2015. Nedgangen skyldtes lavere driftsresultat i reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr. Ikke-stedbunden industri er det samme aggregatet som ikke-stedbundne næringer, da alle næringene innenfor sistnevnte aggregat er klassifisert som industrinæringer. Driftsresultatet for disse næringene samlet var 25,5 milliarder i 2016 mot 27,5 milliarder i 2015.

Figur 6.2 viser lønnskostnadsandelen til fastlandsbasert konkurranseutsatt industri. Lønnskostnadsandelen i ressursbaserte industrinæringer lå på 80 prosent i 2016, ned fra 83 prosent i 2015. Gjennomsnittet 2012–2016 var 88 prosent. Lønnskostnadsandelen i produksjon av metaller steg noe mellom 2015 og 2016, mens andelen falt for resten av næringene.

Industrinæringene i leverandørvirksomhet hadde en lønnskostnadsandel på 97 prosent i 2016, mot 87 prosent i 2015. Gjennomsnittet de 5 siste årene, fra 2012 til 2016, var 94 prosent. Lønnskostnadsandelen økte i reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, mens den falt i verftsindustri og annen transportmiddelindustri.

¹ Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

6.1 Lønnskostnadsandeler med og uten selvstendiges arbeidsinntekt

Lønnskostnadsandelene som presenteres i TBU-rapporten (kapittel 5 og tidligere i dette vedlegget) viser arbeidstakernes lønnskostnader regnet som andel av faktorinntekt (summen av driftsresultat og lønnskostnader). Faktorinntekten er altså den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. De selvstendiges avlønning av arbeidsinnsats er en del av driftsresultatet og regnes ikke som lønnskostnad.

I figurene 6.3 og 6.4 sammenliknes de tradisjonelle lønnskostnadsandelene med andeler der selvstendiges arbeidsinnsats er lagt til lønnskostnadene, henholdsvis for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge og industri (1970–2016). De selvstendiges arbeidsinntekt er avregnet til gjennomsnittlig lønnsnivå i de respektive områdene.

Figurene viser at den justerte lønnskostandsandelen for Fastlands-Norge har nærmet seg tradisjonell lønnskostandsandel over tid. I 1970 lå den 19 prosent over, men falt gradvis fram til 2012 da det var 8 prosent over. Fra 2012 til 2016 har justert lønnskostandsandel ligget stabilt rundt 7,5 prosent over. Denne utviklingen kan forklares med at i 1970 var 18 prosent av de sysselsatte såkalte selvstendig næringsdrivende, mens fra 2012 utgjør de selvstendige i underkant av 6 prosent. Reduksjonen i antall selvstendige har vært spesielt stor for primærnæringene, men antallet er også redusert i varehandel og industri. Tallene for industrien er regnet tilbake til 1970. Avviket mellom justert og tradisjonell lønnskostandsandel har falt etter 1970 da avviket var 5,3 prosent til rundt 2 prosent fra 2000. Dette gjenspeiler at det relativt sett har blitt færre selvstendige i industrien.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.