5 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene

• Disponibel realinntekt for Norge falt med 2,9 prosent fra 2015 til 2016. Produksjonsvekst og endringer i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, mens endringer i bytteforholdet, og særlig lavere oljepris, trakk veksten ned.

• Lønnskostnadsandelen (lønnskostnader i prosent av faktorinntekt) var 80 prosent i industrien og 65 prosent for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge i 2016. For industrien var dette på samme nivå som i 2015, men klart lavere enn i årene etter finanskrisen og fram til 2014. Industriens lønnskostnadsandel varierer med konjunkturene. Under oppgangskonjunkturen fra 2003 til 2007, var til sammenlikning gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 75 prosent. For markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var lønnskostnadsandelen i 2016 noe lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene.

• Husholdningenes disponible realinntekt falt ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 1,7 prosent i 2016. Regnet per innbygger var reduksjonen 2,6 prosent.

5.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge var om lag på samme nivå i 2015 og 2016. Disponibel inntekt for Norge anslås til 2659 milliarder kroner i 2016, noe som utgjør 508 000 kroner per innbygger.

Disponibel realinntekt for Norge falt med 2,9 prosent fra 2015 til 2016, mot en nedgang på 2,8 prosent i 2015. Produksjonsvekst og endring i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, mens endring i bytteforholdet bidro klart negativt, jf. tabell 5.2. Produksjonsvekst utenom petroleumsvirksomheten bidro til å trekke opp realinntekten med 0,6 prosentpoeng. Produksjonen i petroleumsvirksomheten bidro positivt med 0,4 prosentpoeng, litt lavere enn bidraget på 0,6 prosentpoeng i 2015. Utviklingen i bytteforholdet bidro negativt med hele 4,3 prosentpoeng, etter negativt bidrag også de tre foregående årene. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 0,4 prosentpoeng i 2016, mot et bidrag på 1,2 prosentpoeng i 2015.

¹ Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

¹ Foreløpige tall

² Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom indeksen for eksport- og importpriser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Den gjennomsnittlige veksten i disponibel realinntekt har vært 0,3 prosent de siste ti årene. I gjennomsnitt har det største bidraget kommet fra produksjonsveksten i Fastlands-Norge. Endring i rente- og stønadsbalansen har også bidratt positivt i gjennomsnitt de siste ti årene. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten og endring i bytteforholdet har i gjennomsnitt dratt ned veksten i disponibel realinntekt i løpet av perioden. Fra 2006 til 2016 økte disponibel realinntekt med til sammen 3 prosent.

5.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet falt med 1,7 prosent i 2016, mot en reduksjon på 2,8 prosent året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i olje- og gasspriser er av særlig betydning ettersom driftsresultatet i petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

Driftsresultatet for økonomien som helhet falt med 8 prosent fra 761 milliarder i 2015 til 697 milliarder i 2016. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten og prisendringer på olje og gass. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport sank med 33 prosent fra 2015 til 2016, etter å ha falt med 34 prosent året før. Petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet sank fra om lag 34 prosent i 2015 til om lag 25 prosent i 2016 ifølge foreløpige tall.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte med nesten 7 prosent fra 2015 til 2016, ifølge de foreløpige tallene.

Industriens driftsresultat ble redusert med om lag 3 prosent fra 38 milliarder i 2015 til i underkant av 37 milliarder i 2016. Det var verkstedsindustri og skipsbyggingsindustri som trakk ned veksten. I disse næringene ble driftsresultatet redusert fra 14 milliarder i 2015 til 9 milliarder i 2016. Driftsresultatet i råvarebasert industri var tilnærmet uendret fra året før, men det økte for øvrige industrigrupper. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var omtrent uendret fra 2015 til 2016. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av driftsresultatet i industrien og andre næringer. I vedlegget er næringene gruppert annerledes enn i kapittel 5.

De foreløpige tallene for 2016 viser at de samlede lønnskostnadene var 1519 milliarder kroner, en økning på 1,8 prosent fra 2015. Markedsrettet virksomhet hadde en lønnskostnadsvekst på 0,8 prosent fra 2015 til 2016, og lønnskostnadene var om lag 1000 milliarder kroner i 2016. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner som hadde en vekst på henholdsvis 3,8 og 3,6 prosent. Se vedleggstabell 4.9 for en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer.

Figur 5.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for noen næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting, er ikke inkludert som egne aggregater, men inngår i totalen for markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var 65 prosent i 2016, som er litt lavere enn gjennomsnittet de ti siste årene.

¹ Foreløpige tall

² Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnskostnadsandelen i industrien er beregnet til 80 prosent i både 2015 og 2016. Dette er lavere enn i årene etter finanskrisen og fram til 2014, da andelen i gjennomsnitt var nærmere 85 prosent. Andelen varierer klart med konjunkturene, og i perioden med oppgangskonjunktur fra 2003 til 2007 falt andelen gradvis. Den var 81 prosent i 2002 og falt til 73 prosent i 2006. Deretter steg den svakt i de to påfølgende årene. I tiårsperioden 2007–2016 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 82 prosent, mens den var 78 prosent i årene 1997–2006. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av lønnskostnadsandelen i industrien og andre næringer.

For næringer i teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen lå lønnskostnadsandelen på 87 prosent i 2016, dette var en økning fra 82 prosent i 2015. Lønnskostnadsandelen varierte mellom 75 og 87 prosent i tiårsperioden 2007–2016. Lønnskostnadsandelen innenfor informasjon og kommunikasjon var 78 prosent i 2016, dette var om lag som gjennomsnittet for perioden 2012–2016. Lønnskostnadsandelen i bygg og anlegg var 69 prosent i 2016, dette var på samme nivå som gjennomsnittet for perioden 2012–2016.

5.3 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, det vil si etter at en har summert alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren.

Figur 5.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge, og i prosent av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumsnæringene.

Husholdningenes andel av samlet disponibel inntekt for Norge påvirkes mye av hvordan driftsresultatet i petroleumsnæringene utvikler seg. Andelen av total disponibel inntekt for Norge var på 51 prosent i 2016, mens andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene var på 55 prosent. I 2015 var andelene på henholdsvis 51 og 56 prosent.

Husholdningenes disponible inntekt økte nominelt med 1,5 prosent i 2016. Prisveksten i husholdningenes konsum, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator, var på 3,3 prosent i 2016. Dette førte til en nedgang i disponibel realinntekt på 1,7 prosent, mot en økning på 5,4 prosent i 2015.

¹ Foreløpige tall for 2015 og 2016

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 5.5 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftstypene bidro til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 2007–2016.

Lønn, som er den største inntektskomponenten i husholdningssektoren, bidro til å trekke ned veksten i disponibel realinntekt i 2016 med 1,3 prosentpoeng. Bidraget fra lønn var på 0,7 prosentpoeng i 2015.

Bidraget fra skatt av inntekt og formue til utviklingen i disponibel inntekt vil, med denne type dekomponering, være negativt så lenge realinntektene øker, og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Siden realinntektene falt fra 2015 til 2016 bidro skatt av inntekt og formue til å trekke opp husholdningenes disponible realinntekt med 1,7 prosentpoeng. Bidraget har i gjennomsnitt redusert veksten i disponibel realinntekt med 1,7 prosentpoeng i perioden 2007 til 2016.

Offentlige stønader, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i hele perioden 2007–2016 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Bidraget i 2016 var 0,3 prosentpoeng, noe som er lavere enn de senere årene. I 2015 var bidraget fra offentlige stønader på hele 1,6 prosentpoeng.

Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte samt beregnet avkastning på forsikringskrav, mens formuesutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer, når vi holder husholdningenes forsikringskrav utenom (se boks 5.2). I 2016 trakk nedgang i formuesinntektene disponibel realinntekt ned med 3,7 prosentpoeng. I 2015 bidro formuesinntektene til å øke disponibel realinntekt med hele 2,5 prosentpoeng. Den store økningen i aksjeutbytte i 2015, og tilsvarende nedgang i 2016, må ses i sammenheng med innføring av høyere skatt på utbytte fra 2016. Nedgang i formuesutgifter (renteutgifter) bidro til å trekke opp disponibel realinntekt med 0,8 prosentpoeng.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger kan for 2016 anslås til om lag 261 000 kroner, mot 260 000 i 2015.

Tabell 5.6 viser vekst i disponibel realinntekt per innbygger fra 2007 til 2016, både med og uten aksjeutbytte. I denne 10-årsperioden var den gjennomsnittlige årlige veksten per person 2,2 prosent, mens veksten utenom aksjeutbytte var 1,9 prosent. I 2016 var det en nedgang i disponibel realinntekt per person på 2,6 prosent, mot en oppgang på 4,4 prosent året før.

¹ Foreløpige tall for 2015 og 2016.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.