NOU 2017: 10

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017

Til innholdsfortegnelse

5 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene

  • Disponibel realinntekt for Norge falt med 2,9 prosent fra 2015 til 2016. Produksjonsvekst og endringer i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, mens endringer i bytteforholdet, og særlig lavere oljepris, trakk veksten ned.

  • Lønnskostnadsandelen (lønnskostnader i prosent av faktorinntekt) var 80 prosent i industrien og 65 prosent for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge i 2016. For industrien var dette på samme nivå som i 2015, men klart lavere enn i årene etter finanskrisen og fram til 2014. Industriens lønnskostnadsandel varierer med konjunkturene. Under oppgangskonjunkturen fra 2003 til 2007, var til sammenlikning gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 75 prosent. For markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var lønnskostnadsandelen i 2016 noe lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene.

  • Husholdningenes disponible realinntekt falt ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 1,7 prosent i 2016. Regnet per innbygger var reduksjonen 2,6 prosent.

5.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge var om lag på samme nivå i 2015 og 2016. Disponibel inntekt for Norge anslås til 2659 milliarder kroner i 2016, noe som utgjør 508 000 kroner per innbygger.

Tabell 5.1 Inntektsutviklingen for Norge. Milliarder kroner1

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015*

2016*

Bruttonasjonalprodukt

2350

2605

2430

2590

2792

2965

3071

3140

3117

3112

- Kapitalslit

331

367

396

413

436

459

482

520

552

567

= Nettonasjonalprodukt

2019

2239

2034

2177

2356

2506

2589

2621

2566

2545

+ Formuesinntekt mv., netto

-7

-12

13

28

26

24

33

116

157

169

= Nasjonalinntekt

2011

2227

2047

2205

2383

2531

2622

2736

2723

2714

+ Stønader mv., netto

-21

-22

-30

-36

-40

-39

-47

-49

-56

-55

= Disponibel inntekt for Norge

1991

2205

2018

2169

2343

2491

2575

2687

2667

2659

* Foreløpige tall.

1 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Disponibel realinntekt for Norge falt med 2,9 prosent fra 2015 til 2016, mot en nedgang på 2,8 prosent i 2015. Produksjonsvekst og endring i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, mens endring i bytteforholdet bidro klart negativt, jf. tabell 5.2. Produksjonsvekst utenom petroleumsvirksomheten bidro til å trekke opp realinntekten med 0,6 prosentpoeng. Produksjonen i petroleumsvirksomheten bidro positivt med 0,4 prosentpoeng, litt lavere enn bidraget på 0,6 prosentpoeng i 2015. Utviklingen i bytteforholdet bidro negativt med hele 4,3 prosentpoeng, etter negativt bidrag også de tre foregående årene. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 0,4 prosentpoeng i 2016, mot et bidrag på 1,2 prosentpoeng i 2015.

Tabell 5.2 Vekst i disponibel realinntekt for Norge1. Prosent

Gj.snitt 2007–2016

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015*

2016*

Disponibel realinntekt for Norge

0,3

0,9

5,9

-11,1

3,3

4,9

3,8

0,6

1,8

-2,8

-2,9

Vekstbidrag fra2:

Produksjonsvekst i oljevirksomhet3

-0,6

-1,5

-0,9

-0,5

-1,2

-0,9

-0,4

-1,2

-0,2

0,6

0,4

Produksjonsvekst ellers3

1,4

4,2

0,6

-2,2

1,3

1,7

3,3

1,9

1,7

0,8

0,6

Endring i bytteforholdet

-0,9

-1,2

6,4

-9,1

2,7

4,4

1,0

-0,1

-2,8

-5,4

-4,3

– Herav prisutvikling petroleum

-0,8

-1,3

6,0

-8,2

2,0

4,8

1,0

-0,4

-2,3

-4,7

-4,1

Endring i rente- og stønadsbalansen

0,5

-0,5

-0,2

0,8

0,4

-0,2

0,0

0,0

3,1

1,2

0,4

* Foreløpige tall.

1 Inntektstallene er deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, dvs. innenlandske sluttleveringer inklusive lagerendring, men eksklusive kapitalslit.

2 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

3 Produksjonsvekst målt ved nettoproduktet regnet i faste priser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 5.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før.

Figur 5.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før.

1 Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 5.2 Bytteforholdet overfor utlandet2. 2006=100

Figur 5.2 Bytteforholdet overfor utlandet2. 2006=100

1 Foreløpige tall

2 Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom indeksen for eksport- og importpriser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Den gjennomsnittlige veksten i disponibel realinntekt har vært 0,3 prosent de siste ti årene. I gjennomsnitt har det største bidraget kommet fra produksjonsveksten i Fastlands-Norge. Endring i rente- og stønadsbalansen har også bidratt positivt i gjennomsnitt de siste ti årene. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten og endring i bytteforholdet har i gjennomsnitt dratt ned veksten i disponibel realinntekt i løpet av perioden. Fra 2006 til 2016 økte disponibel realinntekt med til sammen 3 prosent.

5.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet falt med 1,7 prosent i 2016, mot en reduksjon på 2,8 prosent året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

Tabell 5.3 Faktorinntektsutviklingen. Vekst fra året før i prosent

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015*

2016*

Nettonasjonalprodukt

5,3

10,9

-9,2

7,0

8,2

6,4

3,3

1,2

-2,1

-0,8

Faktorinntekt

4,7

12,7

-10,0

7,0

8,7

6,6

3,1

0,9

-2,8

-1,7

- Lønnskostnader

11,1

10,0

3,0

2,8

6,4

6,8

5,8

4,6

3,0

1,8

= Driftsresultat

-2,5

16,2

-25,5

13,8

12,2

6,4

-0,8

-4,7

-12,6

-8,4

- Driftsresultat i olje- og gassutvinning inkl. rørtransport

-9,6

31,0

-39,0

13,0

29,8

5,2

-7,1

-14,4

-33,7

-32,6

Driftsresultat i øvrige næringer

6,3

0,8

-7,4

14,5

-3,2

7,7

6,5

5,0

4,6

4,1

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i olje- og gasspriser er av særlig betydning ettersom driftsresultatet i petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

Driftsresultatet for økonomien som helhet falt med 8 prosent fra 761 milliarder i 2015 til 697 milliarder i 2016. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten og prisendringer på olje og gass. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport sank med 33 prosent fra 2015 til 2016, etter å ha falt med 34 prosent året før. Petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet sank fra om lag 34 prosent i 2015 til om lag 25 prosent i 2016 ifølge foreløpige tall.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte med nesten 7 prosent fra 2015 til 2016, ifølge de foreløpige tallene.

Industriens driftsresultat ble redusert med om lag 3 prosent fra 38 milliarder i 2015 til i underkant av 37 milliarder i 2016. Det var verkstedsindustri og skipsbyggingsindustri som trakk ned veksten. I disse næringene ble driftsresultatet redusert fra 14 milliarder i 2015 til 9 milliarder i 2016. Driftsresultatet i råvarebasert industri var tilnærmet uendret fra året før, men det økte for øvrige industrigrupper. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var omtrent uendret fra 2015 til 2016. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av driftsresultatet i industrien og andre næringer. I vedlegget er næringene gruppert annerledes enn i kapittel 5.

Tabell 5.4 Driftsresultat for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015*

2016*

Alle næringer

782,8

909,4

677,4

770,9

865,0

920,3

913,4

870,4

760,6

696,5

Boligtjenester, eget bruk, lønnet arbeid priv.hus

32,1

30,1

23,2

24,1

22,5

15,2

12,1

10,9

12,1

11,7

Markedsrettet virksomhet1

750,7

879,2

654,2

746,8

842,5

905,1

901,3

859,5

748,5

684,8

Olje- og gassutvinning inkl. rørtransport

398,3

521,9

318,5

359,9

467,1

491,6

456,7

390,9

259,2

174,7

Markedsrettet virksomhet1 Fastlands-Norge

350,8

353,1

332,6

381,5

369,7

407,1

435,2

458,3

469,7

502,2

Industri

42,3

38,7

18,2

28,5

25,0

23,9

22,9

27,0

38,0

36,8

Herav:Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv.

13,9

15,7

15,3

15,7

16,0

16,8

16,0

14,8

14,2

9,3

Råvarebasert industri

16,0

15,6

-0,9

4,4

0,9

0,4

-0,3

4,0

14,4

15,0

Øvrige industrinæringer

12,3

7,5

3,8

8,5

8,1

6,7

7,2

8,2

9,3

12,4

* Foreløpige tall. Residuale størrelser i nasjonalregnskapet som driftsresultatet kan bli gjenstand for store revisjoner når endelig årsregnskap foreligger. Dette gjelder særlig når man ser på enkelte næringer. For markedsrettet virksomhet for perioden 2009–2014 varierte revisjonene mellom foreløpige og endelige tall mellom -57 milliarder i 2009 og +54 milliarder i 2011.

1 Markedsrettet virksomhet omfatter produksjonsenheter som har mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

De foreløpige tallene for 2016 viser at de samlede lønnskostnadene var 1519 milliarder kroner, en økning på 1,8 prosent fra 2015. Markedsrettet virksomhet hadde en lønnskostnadsvekst på 0,8 prosent fra 2015 til 2016, og lønnskostnadene var om lag 1000 milliarder kroner i 2016. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner som hadde en vekst på henholdsvis 3,8 og 3,6 prosent. Se vedleggstabell 4.9 for en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer.

Figur 5.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for noen næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting, er ikke inkludert som egne aggregater, men inngår i totalen for markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var 65 prosent i 2016, som er litt lavere enn gjennomsnittet de ti siste årene.

Figur 5.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer2

Figur 5.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer2

1 Foreløpige tall

2 Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnskostnadsandelen i industrien er beregnet til 80 prosent i både 2015 og 2016. Dette er lavere enn i årene etter finanskrisen og fram til 2014, da andelen i gjennomsnitt var nærmere 85 prosent. Andelen varierer klart med konjunkturene, og i perioden med oppgangskonjunktur fra 2003 til 2007 falt andelen gradvis. Den var 81 prosent i 2002 og falt til 73 prosent i 2006. Deretter steg den svakt i de to påfølgende årene. I tiårsperioden 2007–2016 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 82 prosent, mens den var 78 prosent i årene 1997–2006. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av lønnskostnadsandelen i industrien og andre næringer.

For næringer i teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen lå lønnskostnadsandelen på 87 prosent i 2016, dette var en økning fra 82 prosent i 2015. Lønnskostnadsandelen varierte mellom 75 og 87 prosent i tiårsperioden 2007–2016. Lønnskostnadsandelen innenfor informasjon og kommunikasjon var 78 prosent i 2016, dette var om lag som gjennomsnittet for perioden 2012–2016. Lønnskostnadsandelen i bygg og anlegg var 69 prosent i 2016, dette var på samme nivå som gjennomsnittet for perioden 2012–2016.

Boks 5.1 Inntektsbegreper i nasjonalregnskapet

Bruttonasjonalproduktet gir uttrykk for den samlede verdiskapingen i landet, utført av innenlandske produsenter i markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet. Etter fradrag for kapitalslit, som er den beregnede verdireduksjonen av produksjonskapitalen i landet som følge av slitasje og elde, framkommer nettonasjonalproduktet.

Uten økonomisk samkvem med andre land ville nettonasjonalprodukt også vært landets disponible inntekt. Som deltaker i det internasjonale økonomiske samkvem, vil imidlertid Norge ha finansinntekter av fordringer på utlandet og utlendinger ha tilsvarende inntekter av fordringer på oss, og vi kan motta og gi inntektsoverføringer. Nasjonalinntekten er den samlede inntekt som tilfaller nordmenn, og framkommer ved å legge netto renter, aksjeutbytte og andre inntekter fra utlandet til nettonasjonalproduktet. Ved i tillegg å legge netto stønader og andre løpende overføringer fra utlandet til nasjonalinntekten, får en fram disponibel inntekt for Norge. Ved å deflatere disponibel inntekt for Norge med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, kommer en fram til begrepet disponibel realinntekt for Norge.

Bytteforholdet overfor utlandet er en betegnelse på forholdet mellom gjennomsnittlig eksportpris og gjennomsnittlig importpris. Hvis prisene på norsk eksport over en periode stiger mindre enn prisene på de produkter Norge importerer, betyr dette at landet kan importere mindre for hver enhet eksportvare enn tidligere. En slik forverring i bytteforholdet trekker isolert sett disponibel realinntekt ned.

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekt som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt for Norge, eller for en enkelt næring, er således lik summen av lønnskostnader og driftsresultat. Faktorinntekt for Norge er videre lik nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter. Lønnskostnadene omfatter kontant- og naturallønn utbetalt til arbeidstakerne og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. Driftsresultatet utgjør det beregnede overskuddet og kan tolkes som godtgjøring til produksjonsfaktorene kapital og eiernes egen arbeidsinnsats. Som følge av at driftsresultatet beregnes som restpost, må en regne med til dels store feilmarginer i disse tallene.

5.3 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, det vil si etter at en har summert alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren.

Figur 5.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge, og i prosent av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumsnæringene.

Husholdningenes andel av samlet disponibel inntekt for Norge påvirkes mye av hvordan driftsresultatet i petroleumsnæringene utvikler seg. Andelen av total disponibel inntekt for Norge var på 51 prosent i 2016, mens andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene var på 55 prosent. I 2015 var andelene på henholdsvis 51 og 56 prosent.

Husholdningenes disponible inntekt økte nominelt med 1,5 prosent i 2016. Prisveksten i husholdningenes konsum, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator, var på 3,3 prosent i 2016. Dette førte til en nedgang i disponibel realinntekt på 1,7 prosent, mot en økning på 5,4 prosent i 2015.

Figur 5.4 Disponibel inntekt for husholdninger. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent

Figur 5.4 Disponibel inntekt for husholdninger. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent

1 Foreløpige tall for 2015 og 2016

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 5.5 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftstypene bidro til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 2007–2016.

Tabell 5.5 Bidrag til vekst i disponibel realinntekt. Prosentpoeng

20143

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015*

2016*

gj.snitt 07–16

Vekst i disponibel realinntekt i prosent

2,5

6,5

3,0

3,2

2,5

4,1

4,4

3,8

2,5

5,4

-1,7

3,4

Vekst i disp. realinntekt ekskl. aksjeutbytte

2,0

5,4

2,3

3,4

2,0

4,1

4,4

3,7

2,0

2,5

1,0

3,1

Bidrag fra:

Inntekter

– Lønn

1143,0

8,3

5,3

0,8

1,2

4,8

4,6

3,0

1,8

0,7

-1,3

2,9

– Blandet inntekt1/driftsresultat

107,8

0,4

-0,2

-2,5

1,1

0,3

-0,4

-0,1

0,0

0,5

0,0

-0,1

– Formuesinntekter

119,7

3,4

2,4

-2,6

0,8

0,7

0,7

0,1

0,7

2,5

-3,7

0,5

herav: mottatt aksjeutbytte

45,8

1,2

0,8

-0,1

0,5

0,1

0,2

0,3

0,6

3,0

-2,6

0,4

– Offentlige stønader

421,7

1,1

1,2

2,0

1,1

1,4

1,6

0,8

1,3

1,6

0,3

1,2

– Andre inntekter, netto

159,5

1,5

-0,6

1,5

-0,7

0,4

0,6

1,3

0,2

0,7

0,4

0,5

Utgifter

– Skatt av inntekt og formue

645,0

-4,6

-1,9

-0,8

-1,6

-2,6

-2,8

-1,8

-1,0

-1,7

1,7

-1,7

– Formuesutgifter

118,3

-3,5

-3,6

4,1

0,7

-0,8

-1,0

-0,2

-0,2

1,3

0,8

-0,3

Korreksjon for indirekte målte banktjenester2

62,5

-0,1

0,3

0,8

-0,1

-0,2

1,0

0,7

-0,2

-0,2

0,1

0,2

* Foreløpige tall.

1 Blandet inntekt er den delen av driftsresultatet som tilfaller husholdningssektoren. Dette inkluderer også beregnet avkastning av boligkapitalen.

2 Se boks 5.1 for begrepsforklaring.

3 Størrelsene i milliarder kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønn, som er den største inntektskomponenten i husholdningssektoren, bidro til å trekke ned veksten i disponibel realinntekt i 2016 med 1,3 prosentpoeng. Bidraget fra lønn var på 0,7 prosentpoeng i 2015.

Bidraget fra skatt av inntekt og formue til utviklingen i disponibel inntekt vil, med denne type dekomponering, være negativt så lenge realinntektene øker, og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Siden realinntektene falt fra 2015 til 2016 bidro skatt av inntekt og formue til å trekke opp husholdningenes disponible realinntekt med 1,7 prosentpoeng. Bidraget har i gjennomsnitt redusert veksten i disponibel realinntekt med 1,7 prosentpoeng i perioden 2007 til 2016.

Offentlige stønader, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i hele perioden 2007–2016 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Bidraget i 2016 var 0,3 prosentpoeng, noe som er lavere enn de senere årene. I 2015 var bidraget fra offentlige stønader på hele 1,6 prosentpoeng.

Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte samt beregnet avkastning på forsikringskrav, mens formuesutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer, når vi holder husholdningenes forsikringskrav utenom (se boks 5.2). I 2016 trakk nedgang i formuesinntektene disponibel realinntekt ned med 3,7 prosentpoeng. I 2015 bidro formuesinntektene til å øke disponibel realinntekt med hele 2,5 prosentpoeng. Den store økningen i aksjeutbytte i 2015, og tilsvarende nedgang i 2016, må ses i sammenheng med innføring av høyere skatt på utbytte fra 2016. Nedgang i formuesutgifter (renteutgifter) bidro til å trekke opp disponibel realinntekt med 0,8 prosentpoeng.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger kan for 2016 anslås til om lag 261 000 kroner, mot 260 000 i 2015.

Tabell 5.6 viser vekst i disponibel realinntekt per innbygger fra 2007 til 2016, både med og uten aksjeutbytte. I denne 10-årsperioden var den gjennomsnittlige årlige veksten per person 2,2 prosent, mens veksten utenom aksjeutbytte var 1,9 prosent. I 2016 var det en nedgang i disponibel realinntekt per person på 2,6 prosent, mot en oppgang på 4,4 prosent året før.

Tabell 5.6 Vekst i disponibel realinntekt per innbygger. Vekst fra året før i prosent

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015*

2016*

gj.snitt 07–16

Disponibel realinntekt per innbygger

5,4

1,7

1,9

1,2

2,8

3,1

2,6

1,3

4,4

-2,6

2,2

Disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte per innbygger

4,3

1,0

2,1

0,8

2,8

3,0

2,4

0,8

1,5

0,1

1,9

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 5.5 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentvis endring fra året før

Figur 5.5 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentvis endring fra året før

1 Foreløpige tall for 2015 og 2016.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Boks 5.2 Noen begreper knyttet til husholdningenes inntekter

En personhusholdning kan ha inntekt fra flere kilder, utenom lønnsinntekt. Blandet inntekt er driftsresultatet fra næringsvirksomhet som tilfaller husholdningssektoren. Den inkluderer avlønning for arbeid utført av eierne eller deres familie. Denne størrelsen inkluderer også en beregnet avkastning av boligkapitalen (ofte omtalt som driftsresultatet fra egen bolig). Husholdningene kan ha formuesinntekter som består av renteinntekter på bankinnskudd, utbytte på aksjer, avkastning på forsikringskrav og leieinntekter fra landeiendom. Husholdningen kan også ha inntekter fra pensjoner og trygder.

Det er grunn til å merke seg at varige konsumgoder utenom bolig ifølge konvensjonene i nasjonalregnskapet regnes som konsumert i sin helhet det året de anskaffes. I tråd med dette inngår derfor ikke beregnet avkastning på varige konsumgoder utenom bolig som inntekt i nasjonalregnskapets inntektsregnskap. Husholdningene er derimot eiere av produksjonssektoren for boligtjenester, og den beregnede avkastningen på boligkapitalen legges til inntekten.

Beregninger av disponibel realinntekt krever en omregning til faste priser, dvs. en må dividere den løpende inntekten med en prisindeks. Valget av prisindeks er ikke opplagt. Det vanlige er å deflatere husholdningenes inntekter med en felles prisindeks – enten konsumprisindeksen eller nasjonalregnskapets prisindeks for husholdningers totale forbruk. I beregningene i kapittel 5.3 er den sistnevnte prisindeksen benyttet.

Et grunnleggende prinsipp i nasjonalregnskapet er at inntekter og utgifter skal føres påløpt. Det innebærer at enkelte inntektskomponenter som inntektsføres i nasjonalregnskapet, ikke nødvendigvis utbetales til husholdningene det aktuelle året. Et eksempel på dette er avkastning på husholdningenes forsikringskrav som føres som inntekt og betraktes dermed som sparing og finansinvestering. Husholdningenes forsikringskrav er i hovedsak verdien av beholdningene i livsforsikring og pensjonsfond.

Omvurdering av aktiva og lignende ikke realiserte aksjegevinster/tap, endringer i verdien av boligkapitalen og lignende, inngår ikke i begrepet disponibel inntekt. Slike omvurderinger av aktiva vil påvirke forbruksmulighetene over tid, men hører begrepsmessig hjemme i et kapitalregnskap for husholdningene.

Indirekte målte bank- og finanstjenester defineres som tjenester produsert av finansielle foretak som de ikke tar betalt for ved hjelp av gebyrer, men gjennom rentemarginer. Med det menes at finansinstitusjonene har lavere rente på innskudd/innlån enn på utlån. Siden det er knyttet administrasjon og ressursbruk til disse indirekte betalte bank- og finanstjenestene, betraktes de som produksjon i finansinstitusjonene og kalles indirekte målte bank- og finanstjenester. Husholdningenes del av rentemarginene inkluderes i husholdningenes konsum samt i produktinnsatsen, for eksempel i husholdningenes boligproduksjon. Rentemarginen, som er en teknisk størrelse, skal ikke påvirke husholdningenes sparing. Derfor legges et beløp, som er like stort som summen av husholdningenes konsum av rentemarginen og det som er «betalt» via produktinnsats, til den disponible inntekten. Denne tekniske korreksjonen sørger altså for at effekten av rentemarginen ikke påvirker husholdningenes sparing.

Til forsiden