Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2019: 25

Med rett til å mestre — Struktur og innhold i videregående opplæring

Til innholdsfortegnelse

10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Figur 10.1 

Figur 10.1

I dette kapitlet presenteres kostnadsanslag for de ulike tiltakene som utvalget foreslår. Det gis også noen anslag for de samfunnsøkonomiske gevinstene av tiltakene. Alle beløp er oppgitt i 2019-kroner.

10.1 Tiltak for å øke gjennomføringen – utvidet rett

Utvalget foreslår en rekke tiltak som skal bidra til at flere ungdommer gjennomfører videregående opplæring. Sentralt står utvidet rett for ungdommene og et økt ansvar for fylkeskommunene til å gi ungdommene en opplæring i tråd med ungdommenes forutsetninger og behov.

Kvalifisert inn og gjennom videregående opplæring

Utvalget foreslår at det skal tilbys obligatoriske innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk for elever som trenger dette. Elever med svake norskferdigheter skal få norsk språkopplæring integrert i innføringsfagene. Elever som ikke består fag, har rett til ny opplæring i faget, jf. kapittel 3. Retten gjelder gjennom hele løpet, og etter at de har avsluttet videregående opplæring.

Når en skal estimere omfanget av behovet for innføringsfag, er det rimelig å ta utgangspunkt i det antallet elever som har sluttet i løpet av det første året, og gruppen som ikke består fag i Vg1. Som beskrevet i kapittel 3.2.2 utgjør dette 10 800 personer. De som stryker eller ikke får vurdering med karakter, mangler i snitt karakterer i 2,8 fag. Det er rimelig å legge til grunn at alle elevene i denne gruppen har behov for opplæring som kvalifiserer. Hvor mye opplæring og i hvilke fag det er behov for, vil imidlertid variere fra elev til elev.

Det legges til grunn at halvparten av de 10 800 elevene har et omfattende behov for opplæring i innføringsfagene, og at halvparten har et mindre behov. I estimatet legges dessuten til grunn at alle elevene får opplæring i alle de 3 innføringsfagene.

Det legges til grunn at en elev som har et mer omfattende behov for opplæring i innføringsfagene, vil trenge 5 timer i uken per fag i 2 terminer, og at en elev med mindre omfattende behov trenger opplæring i 1 termin. En termin er her definert som et halvt år.

Elevene med svake norskferdigheter får norsk språkopplæring integrert i innføringsfagene. Denne opplæringen gis i egne grupper. Det legges til grunn at halvparten av disse elevene har et omfattende behov for opplæring. For disse elevene estimeres et behov for 8 timer per uke gjennom 2 terminer. Det legges videre til grunn et behov for 8 timer per uke i 1 termin for dem som har et mindre behov for opplæring.

Gjennomsnittskostnaden per år for en elev på et yrkesfaglig utdanningsprogram og for en elev på et studieforberedende utdanningsprogram, er hhv 173 163 kroner og 141 203 kroner.1 Årsaken til at elevkostnadene er høyere på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, er mindre klasser og høyere kostnader til materiell/undervisningslokaler. Vi benytter gjennomsnittskostnaden på de studieforberedende utdanningsprogrammene for å beregne kostnaden for innføringsfagene. For å gi rom for høyere lærertetthet enn hva dagens kostnadsnivå gjenspeiler på studieforberedende utdanningsprogrammer, er det gjort et påslag på 30 prosent.

Kostnaden per år er omregnet til kostnad per uke og time, slik at det kan gjøres et anslag på hvor mye innføringsfagene vil koste. Med de forutsetningene som er beskrevet over, er kostnaden knyttet til innføringsfagene på 700 mill. kroner.

Utvalget ser videre på hva det vil koste å gi ny opplæring til elever som stryker eller som ikke har vurderingsgrunnlag i fag. Det legges til grunn at innføringsfagene bidrar til at betydelig flere elever består alle fag på Vg1 enn i dag. Vi anslår at 4000 stryker eller ikke har vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag på Vg1, og tilsvarende 2000 elever på Vg2 og 1000 elever på Vg3.

Det er frivillig for elevene å følge ny opplæring i fag de ikke har bestått. Noen vil ønske å lese på egen hånd og ta fag gjennom privatistordningen. I så tilfelle vil omfanget av opplæringen bli noe lavere. Det forutsettes at i alt 6000 personer vil ønske opplæring i regi av fylkeskommunen gjennom og i etterkant av de 3 årene. Opplæringen vil delvis kunne skje ved å utnytte ledig kapasitet, eller det må opprettes nye klasser. Beregningsteknisk legges til grunn at elevene i snitt trenger opplæring i 2 fag, og at hvert fag gir en opplæring tilsvarende 30 timer.

Elevene kan ha faglige utfordringer i både programfag og fellesfag, og elevene vil høre til på både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Vi legger gjennomsnittskostnaden for yrkesfaglige utdanningsprogrammer til grunn. Beregningen inkluderer dermed kostnader til utstyr og i snitt høyere lærertetthet, enn på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Kostnadene anslås til 55 mill. kroner.

Beregningene over er knyttet til den opplæringen som skal foregå på skolene. Utvalget mener at det i tillegg er behov for at fylkeskommunene gir tilbud som foregår på alternative opplæringsarenaer. Det er viktig at slike tilbud utvikles i samarbeid med lokalt arbeidsliv, herunder vekst- og arbeids- og inkluderingsbedrifter.

Utvalget har ikke beregnet kostnader til slike tilbud, bl.a. fordi innholdet og organisering kan være svært ulikt. Dette er imidlertid elever som trenger tett oppfølging, og slike tilbud vil være kostnadskrevende. Som et regneeksempel kan vi ta utgangspunkt i at 2–3 hele stillinger kan gi et tilbud til 10–15 elever. I tillegg vil det være andre driftskostnader f.eks. leie av lokaler osv. Gitt at et tilbud koster 2,5 mill. kroner for en gruppe på 12 elever, vil dette koste rundt 200 000 kroner per elev.

Utvidet alternativ Vg3 i skole

Søkere som ikke får læreplass, skal få et tilbud om fagopplæring i skole, også kalt alternativ Vg3 i skole. Utvalget foreslår å utvide varigheten av ordningen med alternativ Vg3 i skole. Utvalget foreslår at minimumslengden bør være 18 måneder, men maksimalt 24 måneder. I beregningene legges det til grunn en gjennomsnittsperiode på 20 måneder i stedet for dagens 12 måneder, altså en økning på 8 måneder.

I 2018 var det 1177 personer på alternativ Vg3 i skole. Det er grunn til å anta at nivået var kunstig høyt dette året som følge av at det har vært pågående forsøk. På den annen side er det grunn til å anta at et bedre tilbud kan øke etterspørselen. I beregningen legges det derfor til grunn en målgruppe på 1200 elever. Det legges videre til grunn en gjennomsnittskostnad prisjustert til 2019-kroner per elev på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Dette gir en kostnad på om lag 140 mill. kroner.

Kvalifiseringstiltak til læreplass og støtte underveis i læretiden

Utvalget foreslår innføring av flere tiltak som skal gi et bedre tilbud til elever og lærlinger som har behov for støtte underveis i opplæringen. Dette inkluderer kvalifiseringstiltak til elever som ikke finner læreplass, oppfølging av elever som trenger støtte i overgangen fra skole til lære, og oppfølging av lærlinger ute i bedriften ved behov.

Utvalget har ikke tatt stilling til hvordan kvalifiseringstiltak skal se ut, men det er sentralt at tiltak defineres nasjonalt for å sikre at elevene får et tilbud. En mulighet er å ta utgangspunkt i de kvalifiseringstiltakene som ble utprøvd i forbindelse med Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2012–2015), og den påfølgende evalueringen.

Ved utgangen av 2018 sto 5200 søkere med ungdomsrett uten læreplass. Utvalgets forslag om kvalifiseringstiltak er rettet mot denne gruppen. Gruppen vil trenge ulike former for kvalifisering. For å beregne kostnadene knyttet til forslaget tas det utgangspunkt i de økonomiske rammene som ble gitt i forbindelse med gjennomføringen av forsøk med slike tiltak.2 Forsøkene prøvde ut 4 ulike modeller for å kvalifisere ungdom til læreplass. I kostnadsberegningen legges det til grunn at ungdommene fordeler seg jevnt på 3 av modellene, mens en mindre andel fordeles på den modellen som innebærer en individuell oppfølging av elevene. Kostnadene knyttet til tiltaket blir da 58 mill. kroner. Noen av ungdommene vil også ha behov for undervisning i fag de ikke har bestått på Vg1 og Vg2. Dette er ivaretatt i forslagene om rett til ny opplæring i fag, som er beregnet over.

1 av 5 lærlinger gjennomfører ikke læretiden i løpet av 5 år. Dette tilsvarer om lag 4000 personer. Manglende gjennomføring kan skyldes både midlertidige avbrudd, omvalg, forsinkelser av fag- eller svenneprøven, eller at de stryker på fagprøven og må gå opp på nytt. Utvalget foreslår derfor at det settes av ressurser til oppfølging av elever som trenger støtte i overgangen fra skole til lære, og til oppfølging av ungdom med behov når de har opplæring i bedrift. Utvalget foreslår videre at skolene får et delegert ansvar for denne oppfølgingen. For å anslå kostnader knyttet til forslaget er det tatt utgangspunkt i tre stillinger per fylkeskommune. Legger man til grunn en lønnskostnad på 700 000 kroner inkl. sosiale utgifter, gir dette en kostnad på 23 mill. kroner.

Tabell 10.1 viser hvordan kostnadene ved tiltakene som er presentert over, vil fordele seg på de ulike skoleårene. Det er tatt utgangspunkt i at innføringen av tiltakene følger ett årskull, og at de innføres gradvis. Ser vi på det første kullet, vil utgifter det første året bestå av midler til innføringsfagene og til ny opplæring til elever som har strøket i fag på Vg1, til sammen 715 mill. kroner. Når dette kullet kommer til det andre året vil de ha behov for ny opplæring i fag de ikke har bestått. Også det tredje året vil elevene ha behov for ny opplæring. Utgiftene det tredje året er betydelig høyere enn det andre året. Dette skyldes at ungdommene får tilbud om utvidet alternativ Vg3 i skole, kvalifiseringstiltak til læreplass og støtte underveis i læretiden. Det er i beregningene lagt til grunn at de aller fleste har fått den opplæringen de trenger etter fem år. Tallet vil derfor stabilisere seg etter det femte året. Utvalgets forslag innebærer at elevene går i ulik takt. Tiltakene vil derfor spre seg over ulike år. Fordelingen av kostnadene på de ulike årene har tatt høyde for dette. Kostnadene er knyttet til skoleår, ikke budsjettår. Som tabellen viser, vil de direkte utgiftene øke de første årene, for deretter å stabilisere seg det femte året. Det femte året ligger kostnadene på om lag 975 mill. kroner.

Tabell 10.1 Kostnader per skoleår. 2019-kroner.

(Tall i mill. kroner)

Første år

Andre år

Tredje år

Fjerde år

Femte år

Sjette år

første kull

715 23 87 78 72

andre kull

715 23 87 78 72

tredje kull

715 23 87 78

fjerde kull

715 23 87

femte kull

715 23

sjette kull

715

totalt

715 738 825 903 975 975
Figur 10.2 

Figur 10.2

Som nevnt i kapittel 2 og 3 er det flere land som har etablert tilbud om et ekstra forberedende år før oppstart i videregående opplæring. Dette har også vært diskutert i Norge. I tillegg til de faglige argumentene som utvalget presenterer i kapittel 2 og 3, vil utvalget også peke på at dette er et kostnadskrevende tiltak. Stoltenbergutvalget foreslo i sin utredning en innføring av et utforskende skoleår etter grunnskolen for elever med under 35 grunnskolepoeng. Utvalget anslo at tiltaket vil koste om lag 2,4 mrd. kroner per år.3 Det er da lagt til grunn at 15 000 elever vil delta.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av utvidet rett

Ungdom som gjennomfører videregående opplæring, har større sannsynlighet for å være sysselsatt enn ungdom som ikke gjennomfører videregående opplæring. Basert på en nyere undersøkelse antar vi at sannsynligheten for å falle utenfor i betydningen «ikke være i jobb eller opplæring», reduseres med 12 prosentpoeng som følge av å gjennomføre videregående opplæring.4 Dette er lagt til grunn for å beregne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av tiltakene. Lønnsomheten beregnes for ett individ. Ved beregning av samfunnsøkonomiske virkninger ønsker en å finne ut hvor mye samfunnet som helhet taper eller vinner ved at én person gjennomfører som følge av deltakelse i tiltaket. Inntektssiden består av økt verdiskaping som følge av økt sysselsetting og en effektivitetsgevinst som følge av reduserte offentlige utgifter (økte skatteinntekter og reduserte trygdeutgifter). Virkningen av å gjennomføre videregående opplæring vil variere fra person til person. For noen vil det innebære at vedkommende går fra varig trygd til varig arbeid, mens det for andre ikke har innvirkning på muligheten for å komme i jobb. Beregningen tar imidlertid utgangspunkt i en tenkt gjennomsnittsperson, og det er denne tenkte gjennomsnittspersonen som har en økt sannsynlighet for sysselsetting på 12 prosentpoeng. Det beregnes altså gjennomsnittlige forventede samfunnsøkonomiske inntekter og utgifter for ett individ.

Figur 10.3 

Figur 10.3

Utgiftssiden består av de direkte kostnadene (ressursbruken) knyttet til tiltaket og eventuelt verdiskapningstap hvis det innebærer at vedkommende blir værende lenger i utdanning. En fullføringsrett kan isolert sett innebære at noen ungdommer blir værende lenger i videregående opplæring enn i dag. For samfunnet innebærer dette en kostnad hvis alternativet er arbeid. Utvalget legger imidlertid til grunn at dette motsvares av at tiltakene vil bidra til at en del elever vil komme raskere ut med full kompetanse enn i dag. Utvalget har hentet inn tall som viser gjennomføring på normert tid. Tallmaterialet gir kun relevant informasjon for de studieforberedende utdanningsprogrammene. Dette skyldes at tallene tar utgangspunkt i det utdanningsprogrammet elevene starter på, og siden en stor andel elever går fra yrkesfag til påbygging, gir tallene lite relevant informasjon om elevene på yrkesfag. Tallene viser at 77 prosent av elevene som startet på et studieforberedende utdanningsprogram, gjennomførte på normert tid. Etter 4 år har gjennomføringen økt til 85 prosent. Tallene indikerer at det er potensial for å få elevene raskere gjennom videregående opplæring med mer støtte fra skolen. Dette vil bety at de kommer raskere ut med gjennomført videregående opplæring. Det legges derfor til grunn at det ikke påløper noe verdiskapningstap for samfunnet som følge av fullføringsretten.

Siden de samfunnsøkonomiske beregningene gjøres for ett individ, trenger vi et anslag for hva de direkte kostnadene vil være for en person. Hvor mye ekstra innsats den enkelte ungdom vil trenge for å gjennomføre videregående opplæring, vil variere. Vi har beregnet at en ungdom som trenger lite innsats, vil kreve en opplæringskostnad på om lag 50 000 og en ungdom som trenger mye innsats om lag 160 000 kroner. Det er derfor tatt utgangspunkt i en middelverdi på 105 000 kroner.

Skattefinansiering av offentlige tiltak innebærer en kostnad for samfunnet (effektivitetstap) som skal inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen. Rundskriv R-109/2014 fra Finansdepartementet fastsetter skattefinansieringskostnaden til 20 øre per krone. Utdanning har konsekvenser for hele yrkeskarrieren til enkeltindividet. Kostnadene vil dermed komme i de første årene, mens nytteverdien vil komme senere og fordele seg over en lengre tidsperiode. For å gjøre det mulig å sammenligne og summere virkningene som oppstår i ulike år, gjennomføres en nåverdianalyse. Det benyttes en kalkulasjonsrente på 4 prosent som er anbefalt av Finansdepartementet for normale offentlige prosjekter, og det det er lagt til grunn at tiltaket virker i 20 år.

Legger man disse forutsetningene til grunn, kan man anslå at den samfunnsøkonomiske gevinsten av tiltaket vil være anslagsvis 1 mill. kroner for ett individ. Det må imidlertid tas høyde for at ikke alle gjennomfører til tross for omfattende tiltaksinnsats.

Over beregnet vi at tiltakene vil koste 975 mill. kroner når hele omleggingen er innført. For at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt, kreves det dermed at 900 flere elever gjennomfører videregående opplæring som følge av den økte innsatsen.

10.2 Gi rett til dem som har brukt opp ungdomsretten uten å bestå

Over er det beregnet hva en utvidet rett for ungdom vil koste gjennom iverksetting av en rekke tiltak. Utvalget foreslår også at tidligere kull som har brukt opp ungdomsretten uten å ha bestått med vitnemål eller fagbrev, skal få rett til opplæring i fagene som ikke er bestått. Det finnes ikke statistikk som sier noe om hvor stor denne gruppen er. Som beskrevet i delutredningen og i kapittel 3 var det om lag 5500 ungdommer som kom så langt som til Vg3 eller er i lære, men likevel ikke oppnådde full sluttkompetanse.5 Av disse var det 820 som kun manglet fag-/svennebrev. Resten av gruppen hadde strøket eller manglet karakter i ett eller flere fag, med et gjennomsnitt på 4,8 fag.

Noen av disse vil fortsatt ha ungdomsrett, og omfattes dermed ikke av denne utvidelsen. Det forutsettes at 20 prosent fortsatt har en rett – enten ungdomsrett eller voksenrett. Legger vi dette til grunn også for tidligere kull, kan vi anslå at det i hvert årskull befinner seg rundt 4400 personer som er i målgruppen for endring i retten. Ikke alle vil ønske å benytte seg av en slik ny rettighet. Det forutsettes at målgruppen for forslaget er personer opp til 45 år, og at det er flere i de yngste aldersgruppene som vil benytte seg av retten, enn i de eldste aldersklassene. Det antas at de som ønsker å benytte seg av retten, vil gjøre det i løpet av de første 5 årene etter at retten innføres. Mange vil velge å ta fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. Årlig anslås etterspørselen å øke med 3000 personer som følge av endringen.

Det antas at opplæringskostnadene vil være høyest for de yngste kullene, både fordi de har mindre realkompetanse å bygge på, og fordi det kan antas at voksne kan lese mer på egen hånd enn de yngste. Livsoppholdsutvalget beregnet gjennomsnittskostnaden ved en ekstra person i voksenopplæringen til 44 500 kroner per år for 4,9 fag. I tillegg kommer den opplæringen som tas i bedrift.6 For personer under 25 år legges det til grunn gjennomsnittskostnader for elever i videregående opplæring. Med utgangspunkt i at de i snitt mangler 4,5 fag, legges det til grunn en gjennomsnittskostnad som tilsvarer 40 prosent av årskostnaden.

Siden gjennomføringen er høyere på de studieforberedende utdanningsprogrammene enn på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, legges det til grunn at 70 prosent av etterspørselen er knyttet til et yrkesfaglig utdanningsprogram. Det legges til grunn at de i snitt trenger et halvt år med opplæring i bedrift i tillegg til opplæring i fag på skolen. Det legges til grunn at det gis basistilskudd II for opplæring i bedrift som lærling, som er 61 486 kroner per år i 2 år i 2019. Årlig kostnad for tiltaket er beregnet til om lag 260 mill. kroner. Det antas at dette er kostnaden i de 5 første årene, for deretter å bli null. Beregningene tar ikke hensyn til eventuelt økte kostnader i Lånekassen.

Det legges til grunn en effekt på sysselsettingen på 12 prosentpoeng. Siden dette vil være personer som er i arbeid, tas det med i beregningen en tapt verdiskaping i den perioden de er under utdanning.

Den samfunnsøkonomiske gevinsten av tiltaket anslås til om lag 800 000 kroner per individ. I beregningen er det tatt utgangspunkt i en gjennomsnittskostnad per person på 85 000 kroner. Videre er det forutsatt at de i snitt går ned i stilling i 50 prosent i ett år.

10.3 Omvalg og muligheter for videre utdanning

Påbygging til generell studiekompetanse etter Vg4

Utvalget foreslår at ordningen med påbygging til generell studiekompetanse etter Vg4 endres. Det betyr at flere vil bruke lengre tid enn i dag, men også at noen vil bruke kortere tid. Beregningsteknisk legges det til grunn at elevene i snitt bruker 1,5 år for å bli studieforberedt gjennom påbygging til generell studiekompetanse – mot dagens 1 år. Utvalget foreslår å ta bort ordningen med påbygging etter Vg2, og det kan derfor antas at noen flere vil ønske å ta påbygging til generell studiekompetanse etter fag-/svennebrev. I motsatt retning trekker imidlertid at færre kan ønske å bygge på til generell studiekompetanse siden det vil kreve et lengre opplæringsløp enn i dag. Det legges derfor til grunn at nivået holder seg på samme nivå som i dag, det vil si rundt 4000 personer. Det er beregnet en kostnad for et halvt år ekstra i snitt sammenliknet med dagens ordning på ett år. Dette gir en kostnad på 280 mill. kroner.

Yrkesfaglig påbygging for elever som har fullført studieforberedende utdanningsprogram

Utvalget foreslår at det innføres yrkesfaglig påbygging for elever som har fullført et studieforberedende utdanningsprogram. Elevene bruker den tiden som er nødvendig for å tilegne seg yrkeskompetanse. Det legges til grunn at de trenger i snitt 1 år i skole og 2 år i bedrift inkludert verdiskapingsdelen. Det legges til grunn gjennomsnittskostnaden for en elev på yrkesfaglig utdanningsprogrammer og basistilskudd 1, som gis til ungdom med rett. Det er vanskelig å anslå hvor mange som vil ønske å benytte seg av en slik mulighet. Legger vi til grunn at 200 personer vil ønske å bygge på til yrkeskompetanse, vil dette koste 66 mill. kroner.

10.4 Rett til rekvalifisering i form av fag-/svennebrev

Utvalget ønsker å utvide retten slik at voksne skal ha rett til en ny sluttkompetanse. Både de som har generell studiekompetanse, og de som har en yrkeskompetanse fra før, omfattes av forslaget. Retten er begrenset til ett fagbrev etter førstegangsutdanningen.

I perioden 2010–2015 var det om lag 5400 personer over 25 år som tok fagbrev gjennom lærlingordningen, som hadde videregående opplæring fra før.7 Dette utgjør 900 personer per år. Om lag halvparten av disse har en yrkesfaglig utdanning fra før. Det er vanskelig å anslå hvor mye etterspørselen etter videregående opplæringen vil øke som en konsekvens av endringen i retten. Innføringen av individuell rett til videregående opplæringen for voksne i 2000 ga liten endring i antall deltakere. Økte krav til kompetanse i arbeidslivet framover gir grunn til å anta at en endring i rettighetene vil kunne få større effekt i dag enn på 2000-tallet. I beregningene legges det til grunn at 250 personer hvert år vil etterspørre opplæring slik at de kan få en yrkeskompetanse som utdanning nummer to.

Det vil variere hvor mye opplæring den enkelte vil trenge for å oppnå en ny yrkeskompetanse. Noen vil ta et beslektet fagbrev innenfor samme utdanningsprogram. De kan bygge på tidligere oppnådd kompetanse og vil kun trenge deler av opplæringen som kreves for å få yrkeskompetansen. Andre tar fag som er mer ulik tidligere sluttkompetanse, og disse vil dermed trenge mer omfattende opplæring i yrkesfaget. Siden hele målgruppen har videregående opplæring fra tidligere, vil ingen ha behov for et fullt opplæringsløp. I tillegg vil deler av opplæringen – både den som skjer i skole, og den som foregår i bedrift – kunne avkortes på bakgrunn av realkompetanse.

Det legges til grunn at halvparten av deltakerne går mot et beslektet fagbrev. For denne gruppen legges det inn ett år i bedrift. Det legges til grunn at den andre halvparten har behov for mer opplæring i yrkesfaget, og vil trenge ett år i skole i tillegg til ett års opplæring i bedrift. Det er rimelig å anta at voksne trenger lavere lærertetthet enn ungdom. Det legges derfor til grunn at gjennomsnittskostnaden for opplæring i skole er 30 prosent lavere enn for ungdom. Videre benyttes basistilskudd 2 for lærlinger over 21 år.

Kostnadene for dem som tar et beslektet fagbrev, er beregnet til om lag 8 mill. kroner. For dem som tar utdanning som er mer ulik førstegangsutdanningen, beregnes kostnaden til 30 mill. kroner.

Å ta videregående opplæring som voksen gir en positiv effekt på deltakelse i arbeidslivet. Særlig har det å fullføre en yrkesfaglig utdanning positiv effekt. Også tendensen til å bli uføretrygdet reduseres.8 Åpningen for at flere kan ta fag-/svennebrev som en utdanning nummer 2, kan begrunnes med høyere produktivitet for bedriften og lavere sannsynlighet for å støtes ut av arbeidslivet. Det legges til grunn at fag-/svennebrevet har en sysselsettingseffekt på 5 prosent for den gruppen som tar et beslektet fagbrev og 20 prosent for den andre gruppen. Det tas for øvrig høyde for verdiskapingstap i den perioden vedkommende er i utdanning.

Den samfunnsøkonomiske gevinsten for dem som tar en yrkeskompetanse som er forskjellig fra den første sluttkompetansen, anslås til om lag 300 000 kroner per person og om lag 140 000 kroner for dem som tar et beslektet fag-/svennebrev.

10.5 Utvidelse av oppfølgingstjenestens ansvar

Utvalget foreslår at oppfølgingstjenesten skal jobbe mer forebyggende enn i dag. I dag er det om lag 14 000 unge mellom 16 og 21 år som er tilmeldt oppfølgingstjenesten. I 2018 var de samlede utgiftene til oppfølgingstjenesten og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) om lag 500 mill. kroner. I KOSTRA er utgiftene til oppfølgingstjenesten og PPT slått sammen, og vi har derfor ikke informasjon om hvor mye som brukes på oppfølgingstjenesten isolert sett. Fylkeskommunene organiserer tjenesten svært ulikt. Alle fylkeskommuner er pålagt å ha en oppfølgingstjeneste.9 Oppfølgingstjenesten kan jobbe forebyggende i dag, men det er per i dag ikke en lovpålagt oppgave. En økt vektlegging av det forebyggende arbeidet vil innebære økte kostnader for fylkeskommunene. Det legges imidlertid til grunn at de tiltakene som settes inn for å øke gjennomføringen for ungdom, vil redusere det antallet som trenger bistand fra oppfølgingstjenesten. Det anslås på usikkert grunnlag at forslaget vil koste om lag 20 mill. kroner. Utvalget foreslår at det utredes hvordan målgruppen kan utvides, slik at den også omfatter voksne. De økonomiske og administrative konsekvensene må imidlertid utredes videre.

10.6 Administrative konsekvenser

Utvalgets forslag for videregående opplæring innebærer økt ansvar for fylkeskommunene. Generelt vil forslagene innebære en tettere oppfølging av elever og lærlinger gjennom hele videregående opplæring, og det må derfor påregnes noe økt administrativ ressursbruk. Endringer i retten for ungdom vil ha konsekvenser for hvordan opplæringen blir gitt, og ha konsekvenser for hvordan tilbudet organiseres. Utvalget har videre lagt til grunn at alle skal være kvalifisert for den opplæringen de får, noe som blant annet vil innebære en vurdering av den enkeltes opplæringsbehov.

Figur 10.4 

Figur 10.4

Økt bruk av realkompetansevurdering og opplæring gjennom moduler vil kreve at fylkeskommunen må jobbe mer målrettet og individualisert med å tilrettelegge opplæringen. Isolert sett vil dette kunne innebære økte ressurser knyttet til den enkelte søker. På den annen side vil det kunne gi en mer treffsikker opplæring og kortere opplæringsløp. Utarbeiding av et nytt verktøy for realkompetansevurdering vil kreve noe ressursbruk.

Utvalget foreslår endring i rettigheter for både ungdom og voksne. Dette vil bety ressurser knyttet til arbeid med endring av regelverket. Det må påregnes at fylkeskommunene må bruke ressurser til søknadsbehandling som følge av endring i rettighetene for voksne.

Utvalget foreslår å endre timetallet i noen fag, men legger til grunn at det samlede timetallet står fast. Forslagene vil derfor ikke ha budsjettmessige konsekvenser. Noen av forslagene vil kunne gi behov for å endre læreplaner i fag. Det legges til grunn at arbeidet med utarbeiding av eventuelt nye læreplaner gjøres innenfor Utdanningsdirektoratets eksisterende ramme.

Det foreslås at staten sammen med fylkeskommunene etablerer en forsknings-, utdannings- og innovasjonsstrategi rettet mot videregående opplæring. I første omgang vil det kreve ressurser til utarbeidelse av strategien, men denne bør følges av et større forskningsprogram. Utvalget anslår at det er behov for 100 mill. kroner over 5 år.

Utvalget foreslår at det etableres et nasjonalt samarbeidsråd for utdanningsprogrammer og høyere utdanning og et nasjonalt faglig råd for hver studieretning. Med utgangspunkt i kostnadene til samarbeidsorgan for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene anslås de administrative konsekvensene til 10 mill. kroner.

Regionale kompetansesentre for små og utstyrstunge yrkesfag

Utvalget foreslår at det nedsettes et forprosjekt som kartlegger, stimulerer og tilrettelegger for samarbeid om regionale kompetansesentre mellom fylkeskommunene og bransjene. Det anslås en kostnad på 2 mill. kroner til forprosjektet.

Fotnoter

1.

I 2018 var gjennomsnittskostnaden 168 119 kroner for en elev på yrkesfag, og 137 090 kroner for en elev på studieforberedende. Prop. 1 S (2019–2020) Kunnskapsdepartementet.

2.

Aspøy, T.M og T. Nyen (2015).

3.

NOU 2019: 3.

4.

Albæk, K., A. Asplund, E. Barth mfl. (2019).

5.

Tallene er basert på 2012-kullet.

6.

NOU 2018: 13.

7.

Bratsberg, B., T. Nyen og O. Raaum (2017).

8.

Proba samfunnsanalyse. Rapport 2011-4.

9.

Opplæringslova § 3-6.

Til toppen
Til dokumentets forside