Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2019: 25

Med rett til å mestre — Struktur og innhold i videregående opplæring

Til innholdsfortegnelse

1 Om utvalgets forslag, mandat, sammensetning og arbeid

Figur 1.1 

Figur 1.1

Denne utredningen bygger på delutredningen; NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert, som utvalget leverte 10. desember 2018. Det betyr at drøftingene og forslagene tar utgangspunkt i det kunnskapsgrunnlaget som er beskrevet i delutredningen. Mens delutredningen har sett på styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring, foreslår utvalget i denne utredningen en rekke tiltak som skal svare på utfordringene, men som også skal rette seg mot de utfordringene som framtidens videregående opplæring skal løse.

1.1 Fra utfordringer til løsninger

Alle er tjent med en best mulig videregående opplæring. Et åpent, inkluderende og demokratisk velferdssamfunn er avhengig av kloke, deltakende og engasjerte borgere. Samfunnet trenger mennesker med tillit til vårt demokratiske styresett, og med tro på at det nytter å endre samfunnet til det beste for alle. Et stadig skiftende og mer teknologisert arbeidsliv er avhengig av dyktige, innovative og initiativrike fagarbeidere i alle deler av samfunnet.

Delutredningen beskriver videregående opplærings plass og dens betydning for ungdom og voksne. For ungdom er dette tiden da de står på terskelen til voksenlivet og skal ta et stadig større ansvar for seg selv og for samfunnet rundt seg. Det er i disse brytningsårene elevene og lærlingene i stor grad utvikler sin identitet. En av ungdommene utvalget har møtt, sa det slik: «Det er i disse årene vi blir bevisst på hvem vi var, hvem vi er og hvem vi vil bli.»

For voksne representerer videregående opplæring en mulighet til å få økt sin kompetanse og slik forbedre sin mulighet til å delta i arbeidslivet og samfunnet.

Dette er oppdraget til videregående opplæring. Og dette gjør videregående opplæring til den sentrale utdanningsinstitusjonen den er. Videregående opplæring har også en nøkkelrolle i satsingen på livslang læring.

Derfor er alle tjent med at videregående opplæring er tilgjengelig for alle, møter alle med et tilbud tilpasset den enkelte, og at opplæringen gir den enkelte tid til å oppleve mestring på veien mot studie- eller yrkeskompetanse.

Videregående opplæring har mange gode kvaliteter. Det har utvalget pekt på i delutredningen. Unge og voksne har en lovfestet rett til videregående opplæring. Norge har et godt utbygget, desentralisert opplæringssystem, som nesten alle ungdommene søker seg til etter den obligatoriske grunnskolen. De fleste gjennomfører opplæringen, og de aller fleste trives godt i det fellesskapet videregående opplæring representerer. Vi har mange dyktige og engasjerte lærere, vi har mange bedrifter som tar imot lærlinger, og vi har et godt samarbeid om den yrkesfaglige opplæringen gjennom trepartssamarbeidet.

Dette er kvaliteter utvalget er opptatt av å bevare også i framtidens videregående opplæring.

Utvalget mener likevel at videregående opplæring har potensial for forbedring. I delutredningen stiller vi noen spørsmål ved opplæringen som vi mener det er viktig å ta tak i for at vi skal skape den videregående opplæringen som alle vil være tjent med.

I delutredningen spør utvalget:

Har retten til videregående opplæring for trange vilkår?

For å mestre kravene i opplæringen må elevene få starte på det faglige nivået de er på etter grunnskolen. Elever med faglige forutsetninger for det må få møte nye og faglige utfordringer fra første dag, mens elever som trenger hjelp til å kvalifisere seg for veien videre, må få bruke tid på å kunne mestre og skaffe seg de nødvendige kvalifikasjonene. Utvalget sier i delutredningen at retten til opplæring er viktig og skal bestå, men at retten samtidig er begrensende for dem som ikke oppnår studie- eller yrkeskompetanse innenfor tidsrammen. Derfor skriver utvalget i denne utredningen at opplæringssystemet må ta ansvar og høyde for at elevene kan gå i utakt. Noen trenger mer tid, og det må de få. I kapittel 2 foreslår utvalget blant annet følgende:

  • Dagens rett endres til en rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse.

  • Utformingen av tilbudet må være tilpasset at elevene/lærlingene har ulike forutsetninger. Noen trenger lenger tid, mens andre trenger kortere tid for å nå det nødvendige kvalifikasjonsnivået.

I delutredningen spør utvalget:

Tilrettelegger vi for at elevene er kvalifisert for neste nivå?

Det er for mange ungdommer som ikke gjennomfører opplæringen med studie- eller yrkeskompetanse. Utvalget har i delutredningen pekt på at dette i stor grad handler om den kompetansen elevene kommer med til videregående opplæring. Elever med lave grunnskolepoeng trenger forsterket hjelp til å klare kravene i videregående opplæring. En av de sentrale konklusjonene i delutredningen er derfor at videregående opplæring ikke fullt ut ivaretar mangfoldet i elevgruppen. Utvalget finner at dagens videregående opplæring i for stor grad er bygget rundt at alle elevene skal gå i takt og få det samme tilbudet.

Kunnskapsgrunnlaget viser at mange elever med kort botid i Norge ikke har gode nok norskferdigheter når de starter i videregående opplæring, og at dette gjør at de ikke får utnyttet sitt potensial i utdanningssystemet. Utvalget konkluderer med at systemet har noen vesentlige svakheter på dette området som det er avgjørende å få gjort noe med.

Utvalget mener at opplæringssystemet må endres for at alle elevene og lærlingene skal få oppleve mestring, og for at flest mulig skal oppnå en studie- eller yrkeskompetanse. I denne utredningen foreslår vi tiltak som skal bidra til at elevene og lærlingene skal få hjelp til å mestre de kravene som stilles til videre studier og et arbeids- og samfunnsliv i rask endring. I kapittel 2 foreslår utvalget blant annet følgende:

  • Videregående opplæring skal gjennomgående være basert på kvalifikasjoner, det vil si at den enkelte skal få et tilbud som vedkommende er kvalifisert for. Kvalifisert for betyr at den enkelte har et tilstrekkelig grunnlag for å mestre den opplæringen som vedkommende får.

I kapittel 3 foreslår utvalget blant annet følgende:

  • Det skal tilbys obligatoriske innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk for elever som trenger dette. Språkopplæring i norsk skal være integrert i dette tilbudet.

  • Strukturen innrettes etter kvalifikasjoner basert på at elevene og lærlingene går i ulik takt, herunder må den enkelte ha bestått de fagene som kvalifiserer for neste nivå.

I delutredningen spør utvalget:

Økt gjennomføring – kan vi bli enda bedre?

I delutredningen viser utvalget til statistikk for gjennomføring, og til at det finnes flere årsaker til manglende gjennomføring. Utvalget mener det er positivt at gjennomføringen i videregående opplæring har økt de senere årene, men at det likevel er for mange som avslutter opplæringen uten sluttkompetanse de kan bruke i arbeidsliv og/eller videre utdanning.

Utvalget viser til at mange av dem som ikke gjennomfører med studie- eller yrkeskompetanse, kun mangler ett eller noen få fag. De er på god vei mot full sluttkompetanse – og skal få hjelp til å komme i mål. For mange av disse elevene vil ordningene med innføringsfag, at den enkelte skal bestå fag for å gå videre til neste nivå og å gi alle utvidet rett, bidra positivt for gjennomføringen. I tillegg mener utvalget at elevene skal sikres mulighet til å få opplæring i fag de ikke består – også etter endt videregående opplæring. Derfor foreslår utvalget i kapittel 3 blant annet følgende:

  • De som ikke består fag, har rett til ny opplæring i faget.

Alle som ikke gjennomfører med studie- eller yrkeskompetanse, oppnår grunnkompetanse uavhengig av om de har mål om full sluttkompetanse eller ikke. Det er derfor store variasjoner i hva grunnkompetansen referer til innholdsmessig. Uten et definert innhold framstår begrepet grunnkompetanse utydelig og får liten praktisk verdi. Utvalget konkluderer i delutredningen med at grunnkompetansebegrepet må klargjøres. I lys av forslaget om utvidet rett til videregående opplæring forslår utvalget i kapittel 3 følgende:

  • De som går mot full sluttkompetanse, har en delkompetanse inntil de består i alle fag.

  • De som har et langsiktig mål under vitnemål, fag- eller svennebrev, oppnår grunnkompetanse som sluttkompetanse.

I delutredningen spør utvalget:

Samfunnets behov for voksnes kompetanse – tas dette på tilstrekkelig alvor?

I delutredningen påpeker utvalget at det er store mangler i videregående opplæring for voksne. En særlig svakhet er at systemet ikke tar høyde for at mange innvandrere trenger bedre norskferdigheter for å være i stand til å mestre opplæring på videregående nivå. Videre er delutredningen tydelig på at voksnes rett til opplæring ikke er tilpasset framtidens behov, men er utformet i en tid da mange ikke hadde fått muligheten til å ta videregående opplæring som ungdom.

Å nå en sluttkompetanse med høy kvalitet er den viktigste inngangsbilletten til studier og samfunns- og yrkeslivet. Derfor må videregående opplæring tilby en opplæring som er tilpasset den livssituasjonen og de behovene ulike grupper av voksne har. Utvalget mener at livslang læring må være et sentralt oppdrag for videregående opplæring. I kapittel 8 foreslår utvalget blant annet følgende:

Figur 1.2 

Figur 1.2

  • Voksne som har videregående opplæring fra før, får rett til opplæring som fører fram til én ny yrkesfaglig sluttkompetanse.

  • Retten til videregående opplæring skal også omfatte dem som etter nåværende regelverk har brukt opp ungdomsretten uten å ha bestått videregående opplæring.

  • Voksne gis rett til inntak på 1 av 3 alternative utdanningsprogrammer slik som ungdom.

  • Det gis et større ansvar til fylkeskommunene for voksne med behov for videregående opplæring, herunder å vurdere hvilke grupper som bør inngå i fylkeskommunens ansvar.

  • Voksne med betydelig realkompetanse knyttet til en bestemt sluttkompetanse skal ha rett til inntak til opplæring med denne sluttkompetansen som mål.

Har vi to klart definerte løp?

De fleste elever og lærlinger med gjennomført videregående opplæring er godt rustet for studier og yrkeslivet. Likevel stiller mange spørsmål ved om sluttkompetansen kan bli enda bedre. I delutredningen stiller utvalget spørsmål ved om systemet har lagt for mye til rette for at flere skal oppnå studiekompetanse, på bekostning av nødvendig rekruttering til yrkesfagene. Fleksible ordninger for å kunne kombinere fag fra de 2 løpene kan også ha ført til at kvaliteten på studiekompetansen ikke er god nok. Utvalget foreslår derfor tiltak for å styrke kvaliteten i begge de 2 løpene. Både studiekompetanse og yrkeskompetanse har stor verdi for samfunnet og for den enkelte, og må holde best mulig kvalitet. Da må systemet legge til rette for at tilbudene i opplæringen har kravene til sluttkompetanse som siktemål. Derfor foreslår utvalget i kapittel 3 blant annet følgende:

  • Sluttkompetansen bygges opp om 2 tydelige hovedløp: studiekompetanse og yrkeskompetanse.

Etter utvalgets oppfatning får dette konsekvenser for hvordan både tilbudsstrukturen og fagene i opplæringen skal innrettes. Ikke minst vil en mer målrettet opplæring mot 2 definerte sluttkompetanser få konsekvenser for elevenes muligheter for å kombinere fag fra de 2 løpene, og det vil få konsekvenser for påbygging til generell studiekompetanse. Samtidig mener utvalget at systemet skal være fleksibelt nok til at det er rom for å velge på nytt, og det skal være rom for å oppnå mer enn én kompetanse. I kapittel 7 foreslår utvalget blant annet følgende:

  • Det stilles nye krav til påbygging til generell studiekompetanse

  • Retten til påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2 fjernes, men retten til påbygging etter Vg3 skal bestå.

  • Man går bort fra dagens ordning med kryssløp fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 yrkesfag.

  • Det innføres yrkesfaglig påbygging for elever som har fullført et studieforberedende utdanningsprogram, og der elevene bruker nødvendig tid på å tilegne seg den yrkesfaglige kompetansen.

I delutredningen spør utvalget:

Generell studiekompetanse – er den for generell?

Utvalget stiller i delutredningen spørsmål ved om kravene til generell studiekompetanse er blitt for utydelige, og om generell studiekompetanse ikke blir sett på som tilstrekkelig for å begynne i høyere utdanning. Utvalget peker på at stadig flere spesielle opptakskrav er et tegn på at ordningen med den generelle studiekompetansen er under press. Utvalget mener det er behov for å se nærmere på om strukturen og innholdet i de studieforberedende utdanningsprogrammene gir elevene de kvalifikasjonene de trenger for å studere videre i høyere utdanning. Blant annet ser vi at det er forskjell på hvor studieforberedt studentene er, ut fra hvilken bakgrunn de har fra videregående opplæring.

Målet for utvalget er en studiekompetanse med høyest mulig kvalitet, og i kapittel 5 og kapittel 7 foreslår vi flere tiltak for å heve kvaliteten på den generelle studiekompetansen, blant annet følgende:

  • Det opprettes nye utdanningsprogrammer i det studieforberedende utdanningsløpet.

  • Det stilles nye krav til påbygging til generell studiekompetanse.

  • Elevene på påbygging til generell studiekompetanse skal få bedre tid til opplæringen, og tiden for tilbudet vurderes utvidet til 1½ eller 2 år.

  • Påbygging til generell studiekompetanse skal ikke være en standardisert størrelse, men vil avhenge av hvilket yrkesfaglig utdanningsprogram elevene kommer fra.

I delutredningen spør utvalget:

Er fellesfagene egentlig felles – og skal de være det?

I delutredningen peker utvalget på at det bare er noen fellesfag som er felles, og at ikke alle elevene har like høyt timetall i alle fellesfagene. Utvalget stiller spørsmål ved om fellesfagene skal være felles, eller om de i større grad bør innrettes mot den sluttkompetansen som elevene sikter mot.

Figur 1.3 

Figur 1.3

I kapittel 4 i denne utredningen viser utvalget til fellesfagenes sentrale danningsfunksjon, og at fagene skal sikre en bredde i kompetansen til alle elevene. Samtidig ser utvalget at fellesfagenes relevans for elevenes og lærlingenes sluttkompetanse har stor betydning for både motivasjonen og sluttkompetansen i de 2 hovedløpene. I kapittel 4 foreslår utvalget blant annet følgende:

  • Fellesfagene gjennomgås med tanke på enda sterkere relevans for sluttkompetansen i de 2 løpene.

  • Noen av fellesfagene blir delvis programrettet.

I kapittel 6 om de yrkesfaglige løpene understreker utvalget at yrkesretting fortsatt må være et sentralt grep for å gjøre fellesfagene mer relevante.

I delutredningen spør utvalget:

Gir videregående opplæring rom for faglig fordypning?

Delutredningen konkluderer med at det er viktig at videregående opplæring gir en tydelig retning og en tydelig sluttkompetanse. En god sluttkompetanse avhenger av at elevene og lærlingene har fått fordype seg tilstrekkelig i et fag eller tema. Derfor mener utvalget at videregående opplæring må legge til rette for mer fordypning.

Utvalget har fått innspill om at elevene møter mange fag om gangen, og at dette utfordrer muligheten til å kunne fordype seg skikkelig. Derfor foreslår utvalget i kapittel 4 at opplæringen skal organiseres slik at elevene møter færre fag om gangen, og at de i større grad får velge fag de kan fordype seg i. I kapittel 4 foreslår utvalget blant annet følgende:

  • Fag- og timefordelingen gjennomgås med tanke på ny fordeling av timer til fellesfag og programfag, slik at elevene får økt mulighet for fordypning.

  • Skoleåret deles inn i terminer.

  • Elevene får opplæring i et mindre antall fag i hver termin.

1.2 Nærmere omtale av de enkelte kapitlene

Utvalget mener at samfunnet skal kreve mye av videregående opplæring. Som en av våre viktigste utdanningsinstitusjoner skal videregående opplæring være framtidsrettet og åpen. Videregående opplæring skal danne og utdanne, den skal inkludere, inspirere, motivere og kvalifisere. Dette store mandatet gjør at videregående opplæring har en verdi i seg selv. Derfor mener utvalget at opplæringen skal bygge på, men ikke være en forlengelse av, den obligatoriske grunnskolen. Videregående opplæring står på egne ben, med et eget samfunnsoppdrag tuftet på det utvalget anser som den viktigste grunnpilaren: en lovfestet rett til å nå en godkjent sluttkompetanse.

Nedenfor følger en kort omtale av hva kapitlene i utredningen tar opp:

  • Kapittel 2 beskriver hvilke utviklingstrekk utvalget mener er viktige for utformingen av framtidens videregående opplæring. Kapitlet presenterer hvilke forventninger utvalget ønsker skal prege framtidens videregående opplæring, gitt det utfordringsbildet utvalget legger til grunn. Kapitlet oppsummeres med at utvalget peker på hvilke overordnede grep som bør tas for at videregående opplæring skal bli rigget for framtiden.

  • Kapittel 3 tar opp hvilke endringer som bør gjøres med retten til videregående opplæring. Kapitlet beskriver hvilke strukturelle endringer som kreves, kvaliteten på sluttkompetansene og hva det betyr å være kvalifisert. Kapitlet gjennomgår forståelsen av grunnkompetanse, og foreslår endringer i begrepet.

  • Kapittel 4 tar utgangspunkt i at sluttkompetansene skal være utgangspunktet for de to hovedløpene i opplæringen, og at opplæringen skal baseres på at elevene skal ha et tilbud som gjør dem kvalifisert til å kunne fullføre med en sluttkompetanse. I dette kapitlet ser utvalget på hva dette betyr for innretningen på fagene og organiseringen av opplæringen. Kapitlet gjennomgår dagens vurderings- og dokumentasjonsordninger, og foreslår endringer i disse.

  • Kapittel 5 går gjennom kravene til å være studieforberedt, og foreslår endringer i både struktur og innhold for at kvaliteten på studiekompetansen skal bli best mulig.

  • Kapittel 6 beskriver utvalgets vurdering av behovet for endringer i yrkesfagene med mål om at flere skal gjennomføre opplæringen med en yrkeskompetanse med høy kvalitet.

  • Kapittel 7 tar opp hvilke konsekvenser utvalgets forslag har for elevenes muligheter når det gjelder å krysse de 2 hovedløpene, og hvilke muligheter som finnes for videre utdanning for elevene og lærlingene.

  • Kapittel 8 handler om voksnes behov for opplæring på videregående nivå, og hva som kan gjøres for at flere voksne skal ta videregående opplæring.

  • Kapittel 9 handler om styring, ansvar og roller mellom sentrale utdanningsmyndigheter, fylkeskommunen og andre sentrale aktører som har en interesse i og ansvar for videregående opplæring.

  • Kapitel 10 går gjennom de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag, gir anslag over hva de ulike forslagene vil medføre av kostnader, og vurderer hvilke mulige innsparinger de kan gi på lengre sikt.

1.3 Om utvalget og mandatet

Liedutvalgets medlemmer

Regjeringen Solberg nedsatte 1. september 2017 et utvalg som skal se på struktur og innhold i videregående opplæring. Utvalget er satt sammen av følgende personer:

  • Ragnhild Lied, leder (Stranda)

  • Anders Bakken, forsker (Oslo)

  • Liv Charlotte Bjørnson, studierektor (Arendal)

  • John Arve Eide, fylkesutdanningssjef (Eidsvoll)

  • Siri Halsan, spesialrådgiver (Oslo)

  • Vidar Lande, senior HR-rådgiver (Kongsberg)

  • Sylvia Helene Lind, student (Tromsø)

  • Olav Sandanger Myklebust, lektor (Volda)

  • Kristine Novak, rektor (Slemmestad)

  • Tine Sophie Prøitz, professor (Moss)

  • Odd-Inge Strandheim, rektor (Vikhammer)

  • Anna Hagen Tønder, forsker (Oslo)

  • Gjermund Viste, rektor (Nærbø)

Boks 1.1 Utvalgets mandat

Bakgrunn

Det har ikke vært foretatt dyptgripende endringer i videregående opplæring siden Reform 94, og elevene møter i all hovedsak fortsatt samme tilbud og organisering i opplæringen som for 20 år siden. Fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring og prinsippene for trepartssamarbeidet i fagopplæringen mellom nasjonale myndigheter, skoleeier og arbeidsliv har også stort sett vært de samme siden Reform 94.

Dagens modell

Dagens elever kan velge mellom åtte yrkesfaglige utdanningsprogrammer og fem studieforberedende utdanningsprogrammer når de starter i videregående opplæring. Det er også etablert enkelte lokale modeller. For å oppnå generell studiekompetanse må alle elever med ungdomsrett ha fellesfag og programfag, men antall programfag og krav til fordypning varierer mellom utdanningsprogrammene. Hovedmodellen for de yrkesfaglige elevene er to år i skole og to år som lærling i bedrift. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer kan ta ettårig påbygging til generell studiekompetanse enten etter Vg2, eller etter fullført fag- og yrkeskompetanse. Fra skoleåret 2017/2018 er tidsrommet for ungdomsretten til videregående opplæring utvidet slik at den går rett over i voksenretten.

Det er store utfordringer med dagens modell, blant annet følgende:

  • Frafallet etter fem år har helt siden Reform 94 ligget på rundt 30 prosent av hvert kull, på tross av en rekke satsinger og programmer i de siste 20 årene. Selv om gjennomføringen har økt noe i de siste to årene, er frafallet fortsatt på 27 prosent.

  • Frafallet er spesielt stort på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, og det er en vedvarende mangel på læreplasser. I de siste årene har det hvert år vært mellom 7 000 og 9 000 som ikke har fått læreplass.

  • Videregående opplæring har over år vært utsatt for større og mindre justeringer for å bøte på ulike utfordringer. Resultatet er blant annet at innretningen på og kravene til generell studiekompetanse varierer mellom ulike utdanningsprogrammer.

Mandat

Videregående opplæring skal gi elevene en opplæring som fremmer lærelyst, motivasjon og trivsel. De studieforberedende utdanningsprogrammene skal legge til rette for at elevene har et best mulig grunnlag for å starte i høyere utdanning, og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal ruste elevene slik at de kan møte arbeidslivet med relevant fag- eller yrkeskompetanse.

Utvalget skal blant annet vurdere

  • om videregående opplæring har en struktur og et innhold som legger til rette for at flest mulig fullfører videregående opplæring

  • om dagens modell for videregående opplæring tilfredsstiller arbeidslivets- og samfunnets behov for kompetanse

  • om dagens modell i tilstrekkelig grad fremmer lærelyst og motivasjon

  • behovet for endringer i ansvarsfordelingen mellom nasjonale myndigheter, skoleeier og arbeidsliv

  • behovet for å utvide ordninger for kompetanse på lavere nivå

  • hvordan man kan legge best mulig til rette for at voksne skal kunne oppnå studiekompetanse/fag-/svennebrev/yrkeskompetanse

På bakgrunn av dette skal utvalget avgi:

  • 1. en delinnstilling der utvalget beskriver utviklingen av dagens tilbud, organisering og ansvarsforhold, og gir en vurdering av styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring. Utvalget skal bygge sine vurderinger på eksisterende kunnskapsgrunnlag, og innhente ny kunnskap der dette er nødvendig. Utvalget skal også vurdere styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring sett opp mot land det er naturlig å sammenlikne med.

  • 2. en hovedinnstilling som foreslår og vurderer ulike modeller for videregående opplæring. Dette innebærer innretningen på studiespesialiserende og andre studieforberedende utdanningsprogrammer, hovedmodellen og ansvarsforholdene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, overganger mellom yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogrammer, herunder påbygg til generell studiekompetanse. Utvalget skal komme med forslag til konkrete endringer i strukturen/organiseringen og fagsammensetning. Fellesfagenes plass og omfang i de ulike løpene skal vurderes.

Utvalgets forslag til modeller for videregående opplæring skal ivareta mangfoldet i elevgruppen. Elevens behov og interesser skal ivaretas, og det skal legges vekt på at opplæringen er relevant for elevenes aktive deltakelse i samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanning.

Hovedinnstillingen skal bygge på delutredningen, og minst ett av utvalgets forslag til modell skal kunne realiseres innenfor dagens ressursrammer.

Retten til videregående opplæring skal videreføres. Det er en forutsetning at opplæringen fortsatt skal være tilrettelagt for alle uavhengig av kjønn, bosted, bakgrunn og funksjonsnivå. Prinsippene som ligger til grunn i den pågående fagfornyelsen skal videreføres. Utvalget skal bygge videre på arbeidet som er gjort i forbindelse med gjennomgangen av tilbudsstrukturen på yrkesfag.

Det vil bli etablert en referansegruppe bestående av arbeidslivets parter og lærerorganisasjonene. Utvalget skal ha jevnlige møter med referansegruppen. Utvalget skal holde referansegruppen orientert om sitt arbeid, f.eks. om aktuelle problemstillinger og framdrift i arbeidet. Utvalget skal sørge for at partene får mulighet til å komme med innspill til utvalgets arbeid.

Det skal også legges til rette for at andre relevante organisasjoner og fagmiljøer kan legge fram sine synspunkter og problemstillinger. Utvalget skal ta opp spørsmål om tolkning eller avgrensning av mandatet med Kunnskapsdepartementet. Departementet sørger for sekretariat til utvalget.

Delutredningen skal leveres ett år etter at utvalget har startet sitt arbeid, og hovedinnstillingen to år etter utvalgets oppstart.

1.3.1 Utvalgets forståelse av mandatet

Denne utredningen tar utgangspunkt i punkt 2 i utvalgets mandat. Utvalget presenterer i denne utredningen forslag til løsninger for videregående opplæring.

I delutredningen var oppdraget å vurdere styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring. I denne utredningen skal utvalget komme med forslag til konkrete endringer i strukturen, organiseringen og fagsammensetningen. Utvalget har ikke utredet alle forslagene i detalj. Dette har ikke vært mulig innenfor rammen av utvalgets arbeid.

Figur 1.4 

Figur 1.4

I arbeidet med både delutredningen og denne utredningen har utvalget vært opptatt av hvilke kompetanser som trengs i framtiden, og vi omtaler disse i flere av kapitlene. Utvalget legger til grunn en bred forståelse av kompetanse. Det innebærer en forståelse av kompetansebegrepet som rommer både faglig kompetanse og mer fagovergripende kompetanser.

Arbeidet med fagfornyelsen har pågått parallelt med utvalgets arbeid.1 I tråd med mandatet har utvalget lagt til grunn de prinsippene som ligger i fagfornyelsen.

Sentralt i fagfornyelsen har arbeidet med en ny generell del av læreplanverkets overordnede del stått.2 Overordnet del skal tas i bruk fra skoleåret 2020/2021. Et hovedmål i fagfornyelsen er at elevene skal få mer tid til dybdelæring. Derfor har fagfornyelsen handlet om å prioritere innholdet i læreplanene, å få tydeligere fram sammenhengen mellom læreplanene og å få de ulike delene av læreplanverket til å henge bedre sammen.

Høsten 2019 ble reviderte læreplaner for alle fellesfagene i grunnskolen og i videregående opplæring fastsatt. De reviderte læreplanene betegnes etter fagfornyelsen som Læreplaner i Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og Læreplaner i Kunnskapsløftet 2020 samisk (LK20S). Utvalget bruker LK20 og LK20S som betegnelse på læreplanene etter fagfornyelsen.

Struktur forstås som rettigheten til videregående opplæring, tilbudsstrukturen med utdanningsprogrammer og programområder, og veiene som fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse.

Utvalget viser til delutredningens kapittel 8 og utvalgets definisjon av begrepet gjennomføring: andelen som har fullført og bestått innen 5 år etter påbegynt Vg1. Denne definisjonen av gjennomføring ligger til grunn for denne utredningen også.

1.3.2 Kunnskapsgrunnlaget og arbeidsformen

Kunnskapsgrunnlaget

Delutredningen gir en bred gjennomgang av dagens videregående opplæring med utgangspunkt i tilgjengelig statistikk og forskning, relevante evalueringer og undersøkelser og ulike offentlige dokumenter.

Kunnskapsinnhentingen fortsatte også etter at delutredningen ble overlevert, både gjennom supplerende undersøkelser og statistikk, og ikke minst gjennom en utstrakt kontakt med aktører. Utvalget har hatt dialog med og fått verdifulle innspill fra elever, lærlinger, lærere, skoleledere, fylkeskommuner, universitets- og høyskolesektoren og arbeidslivet.

Utvalget peker i delutredningen på at det finnes mer forskning på noen områder enn på andre. Utvalget viser blant annet til at de studieforberedende utdanningsprogrammene i liten grad har vært gjenstand for kartlegging og forskning. Ikke minst peker utvalget på et svakt kunnskapsgrunnlag når det gjelder videregående opplæring for voksne. Et område vi har mer kunnskap om enn tidligere, er ungdom. Dette gjelder kunnskap om årsaker til hvorfor de ikke gjennomfører, og kunnskap om hvordan ungdom opplever hverdagen hjemme og på skolen.

Arbeidsform og dialog med omverdenen

Utvalget har i arbeidet med denne utredningen hatt 9 utvalgsmøter.

Utvalget har hatt en referansegruppe bestående av representanter fra universiteter og høyskoler, arbeidslivets parter, lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen og KS. Utvalget har hatt 8 møter med referansegruppen i løpet av hele utvalgsperioden. Referansegruppen har kommet med verdifulle innspill til utvalget.

Utvalget har valgt en åpen arbeidsform. Herunder har utvalget arrangert totalt 4 innspillkonferanser, én i Oslo i 2018 og 3 i 2019, i Tromsø, Bergen og Oslo. I tillegg til innspillskonferansene har utvalget hatt behov for å diskutere mer avgrensede problemstillinger. Utvalget inviterte derfor til 2 dialogseminarer hvor temaene var henholdsvis yrkesfaglig kompetanse og det å være studieforberedt. I etterkant av dialogseminaret om yrkesfag sendte utvalget en særskilt invitasjon til de faglige rådene om å levere inn skriftlige innspill.

Utvalget har vært på skolebesøk i Trondheim, der vi traff elever, lærere og representanter fra ledelsen.

Utvalget har arrangert et seminar i samarbeid med Sametinget på Alta videregående skole. Der møtte deler av utvalget representanter fra opplæringsavdelingen i Sametinget, Sametingets representant i styret for de samiske videregående skolene og representanter fra ledelsen ved de samiske skolene i Kautokeino og Karasjok. I tillegg møtte vi rektor, representanter fra ledelsen ved skolen og en elev.

Utvalget har vært opptatt av å lytte til hva ungdommene mener om videregående opplæring, og har hatt møter med Elevorganisasjonen og studenter. Utvalget arrangerte et eget seminar med Elevorganisasjonen i tilknytning til delutredningen. Der deltok elever fra hele landet. I arbeidet med denne utredningen har utvalget møtt ledelsen i Elevorganisasjonen.

Som en del av kunnskapsinnhentingen arrangerte utvalget høsten 2018 et digitaliseringsseminar, der referansegruppen deltok sammen med utvalget.

Utvalgets medlemmer har blitt invitert til og deltatt på en rekke møter og konferanser om ulike temaer. I tillegg har vi fått mange innspill på utvalgets nettside. Dette har vært innspill fra organisasjoner og enkeltpersoner. Utvalget har hatt stor nytte av innspillene, som har vært viktige bidrag til utvalgets vurderinger.

For å få økt innsikt i hvordan andre land har bygget opp sine videregående systemer, var utvalget våren 2019 på studietur til Paris. Utvalget fikk informasjon om arbeidet i OECD og UNESCO av relevans for utvalget. OECD hadde blitt bedt om å invitere representanter fra Finland, Sveits og Nederland for at disse skulle presentere sine lands opplæringssystemer, og for at de skulle delta i diskusjonene i tilknytning til de ulike innleggene.

1.3.3 Andre utvalg med relevans for Liedutvalgets arbeid

Utvalget har ikke jobbet isolert fra andre pågående prosesser. I den toårsperioden som utvalget har hatt til rådighet, har det kommet flere utredninger som har gitt viktig kunnskap til utvalgets vurderinger.

  • Livsoppholdutvalget leverte sin innstilling 30. november 2018, se NOU 2018: 3. Utvalgets oppgave var å se på behovet for finansiering av livsopphold for at voksne skal kunne gjennomføre grunnskole og videregående opplæring.

  • Kompetansebehovsutvalget leverte sin andre rapport i februar 2019, se NOU 2019: 2. Formålet med kompetansebehovsutvalget er å frambringe den best mulige faglige vurderingen av Norges framtidige kompetansebehov.

  • Ekspertutvalget om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner leverte sin innstilling 4. februar 2019, se NOU 2019: 3. Utvalgets oppgave var å samle kunnskap om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår, og foreslå tiltak for å motvirke uheldige kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

  • Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe la fram den første av 2 rapporter 28. mars 2019, se NOU 2019: 7. Utvalget skal analysere utviklingen i sysselsetting og mottak av inntektssikring, og skal foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid.

  • Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning overleverte sin utredning 4. juni 2019, se NOU 2019: 12. Ekspertgruppens mandat var å vurdere behovet for etter- og videreutdanning, om utdanningssystemet er i stand til å imøtekomme disse behovene, og om rammebetingelsene for investering i ny kompetanse er tilstrekkelig gode.

  • Opplæringslovutvalget leverte sin innstilling 13. desember 2019. Utvalgets oppgave har vært å vurdere endringer i opplæringsloven med forskrifter, se NOU 2019: 23.

Fotnoter

1.

Utdanningsdirektoratet (2019): Fagfornyelsen.

2.

Utdanningsdirektoratet (2019): Overordnet del.

Til toppen
Til dokumentets forside