NOU 2021: 4

Norge mot 2025 — Om grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien.

Til innholdsfortegnelse

2 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

2.1 Utvalgets mandat

Den 12. mai 2020 oppnevnte regjeringen et ekspertutvalg som skulle vurdere grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd etter pandemien. Utvalget ble gitt følgende mandat:

Mandat til ekspertutvalg: «Norge mot 2025»

Virusutbruddet gir allerede store effekter på norsk økonomi og det norske samfunnet, en «bråstopp». Virkningene på lang sikt vil også bli betydelige. Det er usikkert når hverdagen vender tilbake til det normale og hvordan «den nye normalen» blir, både ute og hjemme. Hjemme kan forbruksmønstre, produksjonsmønstre og næringsstruktur bli endret. Forholdene i arbeidslivet kan også bli annerledes, både når det gjelder hvordan vi jobber og hvilke næringer som kommer svekket og styrket ut av krisen. Internasjonalt kan handelsmønstre og forholdene for handelssamarbeid forandre seg. Pandemien illustrerer et sterkt behov for internasjonalt samarbeid og koordinert innsats for å bekjempe smittespredning. Samtidig har virusutbruddet illustrert utfordringer ved globaliseringen, som at tilgangen på viktige varer blir hemmet når integrerte verdikjeder forstyrres. Manglende tillit mellom land kan også føre til mindre internasjonal handel og samarbeid med de negative konsekvensene det vil ha for verdiskaping og vår felles evne til å håndtere utfordringene. Fri bevegelse av arbeidskraft mellom land innad i Europa, kan bli hemmet i lang tid fremover, avhengig av smitte­situasjonen.

Sjokket som har rammet økonomien, vil kunne gi betydelig omfordeling av ressurser, og derigjennom endre forutsetningene for verdiskaping. Jo mer langvarig nedturen blir, jo flere bedrifter som går konkurs eller legges ned og jo høyere og mer permanent arbeidsledigheten blir, desto større blir de negative virkningene for investeringsvilje, humankapital og inntektsfordeling. For noen sektorer vil det ta lang tid å komme tilbake til tidligere nivåer på produksjon og sysselsetting, noen sektorer vil være tilnærmet uberørt av pandemien, mens andre vil kunne oppleve økt etterspørsel. Ulike grupper i arbeidsmarkedet blir på samme måte ulikt berørt.

Erfaringer fra tidligere kriser peker i retning av at unge som skal ut i arbeidsmarkedet vil kunne ha en særlig vanskelig situasjon de neste årene, og en del vil kunne få varig lavere inntekt og arbeidsmarkedstilknytning. Det samme gjelder personer og grupper med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. En del eldre arbeidstakere som blir permittert og sagt opp i den nærmeste tiden, vil også kunne bli permanent skjøvet ut av arbeidsstyrken. Det er derfor behov for å analysere og vurdere hvordan krisen rammer ulike deler av næringslivet og arbeidsstyrken, og hvordan utviklingen påvirkes av de tiltak som blir satt inn.

Et sentralt premiss for å vurdere situasjonen fremover er knyttet til smitte, smittevern og hvordan dette påvirker den økonomiske utviklingen. Det er usikkerhet knyttet til hvor lenge koronapandemien vil vedvare. Det virker hensiktsmessig å ta utgangspunkt i et sett scenarier for dette.

Tiltakene som har blitt satt i verk for å dempe de negative utslagene for økonomien, har gitt en sterk økning i offentlig pengebruk. Det er behov for å vurdere konsekvenser av dette for norsk økonomi, generasjonsregnskapet, for arbeidsmarkedet og for utviklingen i offentlige finanser avhengig av hvordan de midlertidige tiltakene fases ut igjen.

Krisen har allerede tvunget frem endringer av arbeidsprosesser spesielt med mer bruk av digitale verktøy. Trolig kan dette gi mer effektive arbeidsmetoder og mindre reisevirksomhet også i hverdagen etter krisen, og derigjennom økt produktivitet.

Disse endringene vil medføre nye løsninger og vaner som kan bidra til grønn omstilling, eksempelvis gjennom færre reiser, lavere forbruk og endrede produksjonsprosesser på enkelte områder. Dette kan bidra til en forsterket og varig grønn omstilling av norsk økonomi.

Før koronakrisen var det utsikter til gradvis lavere investeringsaktivitet i olje­virksomheten og lavere etterspørsel mot leverandørnæringene. Det var derfor allerede før krisen behov for en gradvis omstilling i norsk næringsliv over mot annen aktivitet enn leveranser til olje­virksomhet. Det kraftige fallet i oljeprisen har fremskyndet denne utviklingen, noe som medfører omfattende omstillingsutfordringer.

Endringer i arbeidsprosesser og omstillingen av arbeidslivet vil kunne ha konsekvenser i form av økt sosial ulikhet og økt utenforskap.

Med dette utgangspunktet vil jeg be utvalget om å analysere hvordan koronapandemien vil påvirke grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd i Norge. Utvalget skal spesielt analysere og beskrive:

  • Effekt på norsk økonomi og næringsliv av endring i internasjonale markeder og handelssamarbeid, inkludert endrede verdikjeder

  • Pandemiens betydning for norsk verdiskaping

  • Produktivitet i norsk arbeids- og næringsliv, herunder økt digitalisering

  • Konsekvenser for inkludering i arbeidslivet

  • Yngre arbeidstakeres situasjon, behov og muligheter

  • Bransjer og næringer med særlige omstillingsbehov

  • Grunnlaget for fremtidens næringsliv, inkl. nye selskaper, nye digitale forretningsmuligheter

  • Grønn omstilling og bærekraft i forretningsmodeller

  • Status for generasjonsregnskapet i lys av utgifter til økonomiske krisetiltak

På grunnlag av sine analyser og beskrivelser skal utvalget foreslå målrettede tiltak for økt verdiskaping i privat sektor. Tiltakene skal underbygge langsiktige mål om:

  • Styrket konkurransekraft

  • Reduserte klimautslipp og grønn vekst

  • Velfungerende arbeidsmarked og høy sysselsetting

  • Økonomisk bærekraft

Målet med oppdraget er å sikre kunnskap som grunnlag for tiltak som styrker norsk konkurransekraft og verdiskaping. Kostnader knyttet til utvalgets arbeid vil dekkes innenfor Finansdepartementets budsjett.

Oppdragsgiver vil være Finansdepartementet. Analysene skal leveres samlet som en NOU med frist første kvartal 2021, men kortere analyser i form av notater vil også legges frem underveis i arbeidet. Første levering bør komme innen primo september, slik at den kan reflekteres i Nasjonalbudsjettet 2021.

2.2 Ekspertgruppen

  • Partner Jon Gunnar Pedersen, Larvik (leder)

  • Professor Øystein Thøgersen, Bergen

  • Professor Einar Lie, Oslo

  • Professor Mari Rege, Stavanger

  • Postdoktor Katinka Holtsmark, Oslo

  • Sjeføkonom Elisabeth Holvik, Moss

  • Konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik, Bergen

  • Seniorrådgiver Rune Bjerke, Oslo

  • Prinsipal Birger Steen, München

  • Selvstendig Silvija Seres, Oslo

  • CEO Kristin Kragseth, Stavanger

  • Styreleder Aino Olaisen, Bodø

  • Konserndirektør Astrid Undheim, Trondheim

  • Daglig leder Tore Anstein Dobloug, Ringsaker

  • Sjeføkonom Roger Bjørnstad, Nesodden

  • Sjeføkonom Øystein Dørum, Oslo

Finansdepartementet oppnevnte en referansegruppe for utvalget med representanter fra KS, Unio, Akademikerne, Virke, Spekter, YS og LO. Referansegruppen har vært ledet av representanter fra Virke og YS. Gruppen har holdt innlegg for utvalget, deltatt på flere av utvalgets møter, og utvalget har gjennomført tre egne møter med referansegruppen.

Utvalget har lagt stor vekt på å møte representanter for ulike deler av samfunnslivet, og har gjennomført en rekke møter med over 30 deltakere fra kommuner, interesseorganisasjoner, virksomheter i ulike deler av næringslivet og i offentlig sektor, samt forskere og fagpersoner fra ulike fagområder. Utvalget har lagt ut presentasjoner på utvalgets nettsider (Utvalget Norge 2025). Utvalget har gitt en åpen invitasjon til å gi innspill på nettsidene.

Utvalget (2020) leverte 2. oktober 2020 en første delrapport om konsekvensene for norsk økonomi av koronautbruddet, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og økonomiske mottiltak. Rapporten løfter frem trekk ved den pågående krisen og antyder retning for det videre arbeidet.

Utvalget (2021) leverte 12. februar 2021 en andre delrapport. Rapporten tar opp noen utfordringer for en balansert og bærekraftig økonomisk utvikling etter pandemien og er et innspill til Perspektivmeldingen 2021.

Til dokumentets forside