Litteraturliste

ABC News/Ipsos poll. (2022). Ipsos poll topline. Hentet 19.12.2025, fra https://www.scribd.com/document/612916985/Nov-15-16-Topline

Abramowitz, J. (2018). Planning parenthood: the Affordable Care Act young adult provision and pathways to fertility. Journal of population economics, 31(4), 1097–1123. https://doi.org/10.1007/s00148-017-0676-6

Acemoglu, D., & Restrepo, P. (2021). Demographics and Automation. Review of Economic Studies, 89(1), 1–44. https://doi.org/10.1093/restud/rdab031

Adda, J., Dustmann, C., & Stevens, K. (2017). The Career Costs of Children. Journal of Political Economy, 125(2), 293–337. https://doi.org/10.1086/690952

Ahammer, A., Glogowsky, U., Halla, M., & Hener, T. (2023). The Parenthood Penalty in Mental Health: Evidence from Austria and Denmark. Working Paper. SSRN Electronic Journal. https://doi.org/10.2139/ssrn.4592963

Ahammer, A., Halla, M., & Schneeweis, N. (2020). The effect of prenatal maternity leave on short and long-term child outcomes. Journal of Health Economics, 70. https://doi.org/10.1016/j.jhealeco.2019.102250

Ahlfeldt, G. M., Maennig, W., & Mueller, S. Q. (2022). The generation gap in direct democracy: Age vs. cohort effects. European Journal of Political Economy, 72, 102120. https://doi.org/10.1016/j.ejpoleco.2021.102120

Alderotti, G., Vignoli, D., Baccini, M., & Matysiak, A. (2021). Employment Instability and Fertility in Europe: A Meta-Analysis. Demography, 3(58). https://doi.org/10.1215/00703370-9164737

Almenningen, K. H. D., Eirik Magnus Meek, Gravseth, H. M. U., Ljoså, C. H., Løvseth, E. K., Marti, A. R., Mjaaland, B., Moazami, T. N., Sterud, T., Østhus, S., Østrem, R. B. S., & Øygardslia, H. (2024). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 7. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). https://noa.stami.no/wp-content/uploads/2024/09/Faktabok-om-arbeidsmiljo-og-helse-2024.pdf

Almås, I., Kotsadam, A., Moen, E. R., & Røed, K. (2023). The Economics of Hypergamy. Journal of Human Resources, 58(1), 260–281. https://doi.org/10.3368/jhr.58.3.1219-10604R1

Ames, H., Forsetlund, L., Larun, L., Hval, G., & Muller, A. (2022). Betydningen av lang reisevei til fødeinstitusjon og følgetjeneste for gravide/fødende: Systematisk oversikt. Revidert utgave. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/publ/2022/betydningen-av-lang-reisevei-til-fodeinstitusjon-og-folgetjeneste-for-gravi/

Andersen, M., Frank Hansen, M., & Hansen, J. Z. (2024). Makroøkonomiske effekter af diverse eksperimenter. Danish Research Institute for Economic Analysis and Modelling (DREAM). https://dreamgruppen.dk/Media/638778980865689661/makrookonomiske_effekter_af_diverse_eksperimenter.pdf

Andersen, S., Drange, N., & Lappegård, T. (2018). Can a cash transfer to families change fertility behaviour? Demographic research, 38, 897–928. https://doi.org/10.4054/DemRes.2018.38.33

Anderson, C. M. (2007). Preeclampsia: Exposing Future Cardiovascular Risk in Mothers and Their Children. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs, 36(1), 3–8. https://doi.org/10.1111/j.1552-6909.2006.00115.x

André, C., Gal, P., & Schief, M. (2024). Enhancing productivity and growth in an ageing society: Key mechanisms and policy options. OECD Economics Department Working Papers, No. 1807. OECD Publishing, Paris. https://doi.org/10.1787/605b0787-en

Andresen, A. N., Nielsen, H. S., Gyrd-Hansen, D., & Juul, A. (2016). Forebyggelse af nedsat frugtbarhed. Vidensråd for forebyggelse. https://vidensraad.dk/rapport/forebyggelse-af-nedsat-frugtbarhed

Andresen, M. E., & Nix, E. (2021). Can the Child Penalty Be Reduced? Evaluating Multiple Policy Interventions. SSB Discussion Papers 983. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/en/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/artikler/can-the-child-penalty-be-reduced

Andresen, M. E., & Nix, E. (2022). What Causes the Child Penalty? Evidence from Adopting and Same-Sex Couples. Journal of labor economics, 40(4), 971–1004. https://doi.org/10.1086/718565

Andresen, M. E., & Nix, E. (2025). You Cannot Force Me Into Caregiving: Paternity Leave and the Child Penalty. The Economic Journal. https://doi.org/10.1093/ej/ueaf057

Angelov, N., Johansson, P., & Lindahl, E. (2020). Sick of family responsibilities? Empirical economics, 58(2), 777–814. https://doi.org/10.1007/s00181-018-1552-2

Apostolova-Mihaylova, M., & Yelowitz, A. (2018). Health insurance, fertility, and the wantedness of pregnancies: Evidence from Massachusetts. Contemporary Economic Policy, 36(1), 59–72. https://doi.org/10.1111/coep.12235

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. (2025, 15.10.2025). Vil styrke arbeidslinja: Foreslår å fase ut overgangsstønaden. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-styrke-arbeidslinja-foreslar-a-fase-ut-overgangsstonaden/id3124532/

Arbeids- og velferdsdirektoratet. (2024a). Flere med 80 prosent foreldrepenger. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/familie-statistikk/statistikknotiser/flere-med-80-prosent-foreldrepenger

Arbeids- og velferdsdirektoratet. (2024b). Kontantstøtte. Statistikk per 30. september 2024. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/familie-statistikk/kontantstotte/arkiv-kontantstotte/arkiv-kontantstotte-september-2024

Arbeids- og velferdsdirektoratet. (2025a). Barnetrygd. Statistikk pr. 30. juni 2025. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/familie-statistikk/barnetrygd

Arbeids- og velferdsdirektoratet. (2025b). Grunnstønad, etter kjønn og alder. Pr. 30.06.2025 2016–2025. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/tabeller/grunnstonadsmottakere-etter-kjonn-og-alder.pr.30.06.2016-2025.antall

Arbeids- og velferdsdirektoratet. (2025c). Hjelpestønadsmottakere, etter kjønn og alder. Pr. 30.06.2025 2016–2025. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/tabeller/hjelpestonadsmottakere-etter-kjonn-og-alder.pr.30.06.2016-2025.antall

Arbeids- og velferdsdirektoratet. (2025d). Kontantstøtte. Mottakere. Kjønn og alder. Juni 2016–2025. Antall. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/familie-statistikk/tabeller/kontantstotte.mottakere.kjonn-og-alder.juni-2016-2025.antall

Arbeids- og velferdsdirektoratet. (2025e). Kontantstøtte. Statistikk per 30. juni 2025. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/familie-statistikk/kontantstotte

Arbeids- og velferdsdirektoratet. (2025f). Stønad til enslig mor eller far – statistikk pr. 30. juni 2025. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/familie-statistikk/enslig-mor-eller-far

Arbeidstilsynet. (2025a). Foreldrepermisjon. https://www.arbeidstilsynet.no/lonn-og-ansettelse/permisjoner/foreldrepermisjon/

Arbeidstilsynet. (2025b). Redusert arbeidstid. https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/arbeidstid/redusert-arbeidstid/

Ariansen, A. M. S., Mykletun, A., & Baradaran, H. R. (2014). Does postponement of first pregnancy increase gender differences in sickness absence? A register based analysis of Norwegian employees in 1993–2007. PLoS One, 9(3), e93006–e93006. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0093006

Arnesen, H. S. (2024). Hvor mange tar ut pappaperm? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/likestilling/statistikk/indikatorer-for-kjonnslikestilling-i-kommunene/artikler/hvor-mange-tar-ut-pappaperm

Arnesen, H. S. (2025). Hvordan bruker småbarnsforeldre døgnet? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/statistikk/tidsbruksundersokelsen/artikler/hvordan-bruker-smabarnsforeldre-dognet

Arntsen, L., Lima, I., & Rudlende, L. (2019). Hvem mottar kontantstøtte og hvordan bruker de den? Arbeid og velferd(3). https://arbeidogvelferd.nav.no/article/2019/08/Hvem-mottar-kontantst%C3%B8tte-og-hvordan-bruker-de-den

Asheim, A., Nilsen, S. M., Opdahl, S., Risnes, K., Balstad Magnussen, E., Carlsen, F., Davies, N. M., & Bjørngaard, J. H. (2025). The Effects of Hospital Delivery Volume and Travel Time on Perinatal Mortality and Delivery in Transit: Causal Inference with Triangulation. Epidemiology, 36(3), 425–435. https://doi.org/10.1097/ede.0000000000001840

Azoulay, P., Jones, B. F., Kim, J. D., & Miranda, J. (2020). Age and High-Growth Entrepreneurship. The American economic review. Insights, 2(1), 65–82. https://doi.org/10.1257/aeri.20180582

Bakken, F. M. (2022). Ulønnet og lønnet foreldrepermisjon – mødre og fedres bruk og vurderinger. Arbeid og velferd, 1–2022. https://arbeidogvelferd.nav.no/article/2022/03/Ul%C3%B8nnet-og-l%C3%B8nnet-foreldrepermisjon-%E2%80%93-m%C3%B8dre-og-fedres-bruk-og-vurderinger

Bakken, F. M. (2023). Tatt av kvinnen – eller hvem bestemmer egentlig mest i fordelingen av foreldrepengeperioden? Arbeid og velferd, 1–2023. https://arbeidogvelferd.nav.no/article/2023/05/Tatt-av-kvinnen---eller-hvem-bestemmer-egentlig-mest-i-fordelingen-av-foreldrepengeperioden

Balbo, N., & Arpino, B. (2016). The Role of Family Orientations in Shaping the Effect of Fertility on Subjective Well-being: A Propensity Score Matching Approach. Demography, 53(4), 955–978. https://doi.org/10.1007/s13524-016-0480-z

Balbo, N., & Barban, N. (2014). Does Fertility Behavior Spread among Friends? Am Sociol Rev, 79(3), 412–431. https://doi.org/10.1177/0003122414531596

Baranowska-Rataj, A., Cools, S., Hart, R. K., & Strøm, M. (2025). Economic resources and fertility cycles: The changing role of partners’ income in Norway, 1995–2020. Working Paper. https://sites.google.com/view/saracools/research

Barne- og familiedepartementet. (2023). Revidert nasjonalbudsjett. Forlenging av foreldrepengeperioden med 80 prosent dekning. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forlenging-av-foreldrepengeperioden-med-80-prosent-dekning/id2976005/

Barne- og familiedepartementet. (2024a). Svar på spørsmål 4 fra Finanskomiteen/KRFs fraksjon av 7.10.2024. Spørsmål om: Fordeling av foreldrepermisjonen mellom foreldre. https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2025/svar-pa-budsjettsporsmal/id3052998/?bq=m%C3%B8drekvote&expand=3059963&page=1

Barne- og familiedepartementet. (2024b). Svar på spørsmål 45 fra Finanskomiteen/KRFs fraksjon av 9.10.2024. Hva er provenyeffekten av å utvide foreldrepermisjonen med 4 uker til 53 uker? https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2025/svar-pa-budsjettsporsmal/id3052998/?bq=foreldrepenger&page=1&expand=3067373

Barne- og familiedepartementet. (2024c). Svar på spørsmål 242 fra Finanskomiteen/Hs fraksjon av 15.10.2024. Spørsmål om: Utvide foreldrepengeordningen ved fødsel før og etter termin. https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2025/svar-pa-budsjettsporsmal/id3052998/?bq=termin&page=1&expand=3068215

Barne- og familiedepartementet. (2025). Dobling av foreldre som velger lenger foreldrepermisjon. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/dobling-av-foreldre-som-velger-lenger-foreldrepermisjon/id3125754/

Barrada, J. R., Castro, Á., Fernández Del Río, E., & Ramos-Villagrasa, P. J. (2021). Do young dating app users and non-users differ in mating orientations? PLoS One, 16(2). https://doi.org/10.1371/journal.pone.0246350

Basnet, P., Hansen, S. A., Olaussen, I. K., Hentemann, M. A., & Acharya, G. (2016). Changes in the semen quality among 5739 men seeking infertility treatment in Northern Norway over past 20 years (1993–2012). Journal of Reproductive Biotechnology and Fertility, 5. https://doi.org/10.1177/2058915816633539

Bastianelli, E. (2025). Climate change worries and fertility intentions: Insights from three EU countries. Journal of Marriage and Family, 87(2), 659–675. https://doi.org/10.1111/jomf.13048

Bauernschuster, S., Hener, T., & Rainer, H. (2016). Children of a (policy) revolution: The introduction of universal child care and its effect on fertility. Journal of the European Economic Association, 14(4), 975–1005. https://doi.org/10.1111/jeea.12158

Bay, A.-H., & Pedersen, A. W. (2022). The age profile of European welfare states: A source of intergenerational conflict? i A. Falch-Eriksen, M. Takle, & B. Slagsvold (red.), Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States. Routledge.

Bazzani, G., Dommermuth, L., Lappegard, T., & Vignoli, D. (2025). Frontiers of self-realisation. How (un)certainty and imaginaries shape fertility intentions in Italy and Norway. Acta Sociologica, 69(1), 29–49. https://doi.org/10.1177/00016993241300434

Bearak, J., Popinchalk, A., Ganatra, B., Moller, A.-B., Tunçalp, Ö., Beavin, C., Kwok, L., & Alkema, L. (2020). Unintended pregnancy and abortion by income, region, and the legal status of abortion: estimates from a comprehensive model for 1990–2019. The Lancet Global Health, 8(9), e1152–e1161. https://doi.org/10.1016/S2214-109X(20)30315-6

Beck, K. C., Hart, R. K., & Flatø, M. (2024). School Starting Age, Fertility, and Family Formation: Evidence From the School Entry Cutoff Using Exact Date of Birth. Demography, 61(6), 1999–2026. https://doi.org/10.1215/00703370-11686231

Beck, K. C., Hellstrand, J., & Myrskylä, M. (2024). More education and fewer children? The contribution of educational enrollment and attainment to the fertility decline in Norway. MPIDR Working Paper series 9. https://dx.doi.org/10.4054/MPIDR-WP-2024-009

Beck, U., & Beck-Gernsheim, E. (2002). Individualization. Sage.

Becker, G. S. (1991). A Treatise on the Family (Enlarged Edition). Harvard University Press.

Bein, C., Mynarska, M., & Gauthier, A. H. (2021). Do costs and benefits of children matter for religious people? Perceived consequences of parenthood and fertility intentions in Poland. J Biosoc Sci, 53(3), 419–435. https://doi.org/10.1017/s0021932020000280

Bekkengen, F. V. (2025). Norsk mediebarometer 2024 (Statistiske analyser 179). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/artikler/norsk-mediebarometer-2024

Bell, A. F., & Andersson, E. (2016). The birth experience and women’s postnatal depression: A systematic review. Midwifery, 39, 112–123. https://doi.org/10.1016/j.midw.2016.04.014

Benedictow, A.. Gamrath, T,. Gran, B., Iversen, M., & Larsen, E. R. (2025). Bolighorisont 2030: Hva bremser boligbyggingen, og hva kan få opp byggetakten? Samfunnnsøkonomisk Analyse. https://cdn.sanity.io/files/4yzykl1i/production/da35f4db3c7fabf44ff5153934462834022dc494.pdf/S%C3%98A%2016-2025%20Bolighorisont%202030.pdf

Bergnéhr, D., & Bernhardt, E. (2013). The non-modern child: Ambivalence about parenthood among young adults, i A. L. Ellingsæter, A.-M. Jensen, & M. Lie (red.), The social meaning of children and fertility change in Europe. Routledge.

Bergström, M. (2022). The New Laws of Love. Online Dating and the Privatization of Intimacy. Polity Press.

Bergsvik, J., Cools, S., & Hart, R. K. (2023). Explaining Residential Clustering of Large Families. Eur J Population, 39(1), 13–13. https://doi.org/10.1007/s10680-023-09655-6

Bergsvik, J., Fauske, A., & Hart, R. K. (2021). Can Policies Stall the Fertility Fall? A Systematic Review of the (Quasi-) Experimental Literature. Population and Development Review, 47(4), 913–964. https://doi.org/10.1111/padr.12431

Berner, E., Tellum, T., Hansen, K. H., Sletta, C., & Stokke, R. (2025). Spontanabbort (2023). Norsk gynekologisk forening. https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=takyy4Nj

Bioteknologirådet. (2025). Bioteknologirådet si evaluering av bioteknologilova 2024–2025. https://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2025/06/Bioteknologiradet-si-evaluering-av-bioteknologilova-2024-2025.pdf

Bjertnæs, G. H., Holmøy, E., & Strøm, B. (2019). Langsiktige virkninger på offentlige finanser og verdiskapning av endringer i fruktbarhet (SSB Rapporter 2019/16). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/langsiktige-virkninger-pa-offentlige-finanser-og-verdiskapning-av-endringer-i-fruktbarhet

Bjørkås, E., Furuholmen, J., & Vennemo, H. (2021). Samfunnsøkonomisk analyse av Nye servicejobber (VA-rapport 2021–37 for NHO Service og Handel. Vista Analyse. https://vista-analyse.no/no/publikasjoner/samfunnsokonomisk-analyse-av-nye-servicejobber/

Black, S. E., Devereux, P. J., & Salvanes, K. G. (2005). The more the merrier?: The effect of family size and birth order on children’s education. The Quarterly Journal of Economics, 120(2), 669–700. https://doi.org/10.1093/qje/120.2.669

Black, S. E., Devereux, P. J., & Salvanes, K. G. (2008). Staying in the Classroom and out of the maternity ward? The effect of compulsory schooling laws on teenage births. The Economic Journal, 118(530), 1025–1054. https://doi.org/10.1111/j.1468-0297.2008.02159.x

Black, S. E., Devereux, P. J., & Salvanes, K. G. (2010). Small Family, Smart Family? Family Size and the IQ Scores of Young Men. The Journal of human resources, 45(1), 33–58. https://muse.jhu.edu/article/466724

Blanchflower, D. G., & Clark, A. E. (2021). Children, unhappiness and family finances. Journal of population economics, 34(2), 625–653. https://doi.org/10.1007/s00148-020-00798-y

Blix, E. (2025). Fødeinstitusjoner i Norge i Store medisinske leksikon på snl.no.

Botnen, E. O., Bendixen, M., Grøntvedt, T. V., & Kennair, L. E. O. (2018). Individual differences in sociosexuality predict picture-based mobile dating app use. Personality and Individual Differences, 131, 67–73. https://doi.org/10.1016/j.paid.2018.04.021

Brady, M. (2025). Citizen mothers and others: natalist discourse and politics in the U.S. after Trump. Social Identities, 1–22. https://doi.org/10.1080/13504630.2025.2525412

Bratsberg, B., Cools, S. and Røgeberg, O. (2025). Flerkullsfedre og det økende kjønnsgapet i barnløshet. https://sites.google.com/view/saracools/wps

Bratsberg, B., Kotsadam, A., & Walther, S. (2021). Male Fertility: Facts, Distribution and Drivers of Inequality. http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.3799853

Bratsberg, B., & Walther, S. (2025). The impact of flexibility at work on fertility. Labour economics, 97. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2025.102787

Brehmer, L., Alexanderson, K., & Schytt, E. (2017). Days of sick leave and inpatient care at the time of pregnancy and childbirth in relation to maternal age. Scand J Public Health, 45(3), 222–229. https://doi.org/10.1177/1403494817693456

Brekke, I., Smith, O. R. F., Skjønsberg, E. E., Holt, T., Helland, M. S., Aarø, L. E., Røysamb, E., Røsand, G.-M., Torgersen, L., Skar, A.-M. S., & Aase, H. (2023). Effectiveness of the International Child Development Programme: Results from a randomized controlled trial. Child & Family Social Work, 28(2), 417–431. https://doi.org/10.1111/cfs.12973

Brunello, G. (2010). The effects of cohort size on European earnings. Journal of population economics, 23(1), 273–290. https://doi.org/10.1007/s00148-009-0250-y

Bråten, R. H., & Sten-Gahmberg, S. (2022). Unge uføre og veien til uføretrygd. Søkelys på arbeidslivet, 1/2022. https://doi.org/10.18261/spa.39.1.4

Buber-Ennser, I., & Skirbekk, V. (2016). Researchers, religion and childlessness. Journal of Biosocial Science, 48(3), 391–405. https://doi.org/10.1017/S0021932015000188

Bufdir. (2024). Hvor mange er lhbt+? Hentet 11.10.2024 fra https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/LHBT/hvor-mange

Bufdir (2025) LHBT. Familie, foreldreskap og barn. https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/LHBT/familie-foreldreskap/

Bundy, H., Stahl, D., & MacCabe, J. H. (2011). A systematic review and meta-analysis of the fertility of patients with schizophrenia and their unaffected relatives. Acta Psychiatr Scand, 123(2), 98–106. https://doi.org/10.1111/j.1600-0447.2010.01623.x

Byrne, V., Egan, J., Mac Neela, P., & Sarma, K. (2017). What about me? The loss of self through the experience of traumatic childbirth. Midwifery, 51, 1–11. https://doi.org/10.1016/j.midw.2017.04.017

Bütikofer, A., Jensen, S., & Salvanes, K. G. (2018). The role of parenthood on the gender gap among top earners. European economic review, 109, 103–123. https://doi.org/10.1016/j.euroecorev.2018.05.008

Bütikofer, A., Riise, J., & Skira, M. M. (2021). The Impact of Paid Maternity Leave on Maternal Health. American Economic Journal: Economic Policy, 13(1), 67–105. https://doi.org/10.1257/pol.20190022

Bøckmann, E., Cools, S., & Strøm, M. (2025). Vil vi ha barn? Andre runde av spørreundersøkelsen om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk (Rapport 2025:1). Institutt for samfunnsforskning. https://hdl.handle.net/11250/3187948

Bögl, S., Moshfegh, J., Persson, P., & Polyakova, M. (2024a). The Economics of Infertility: Evidence from Reproductive Medicine. Working paper. https://web.stanford.edu/~perssonp/Infertility_June2024.pdf

Bögl, S., Moshfegh, J., Persson, P., & Polyakova, M. (2024b). The Economics of Infertility: Evidence from Reproductive Medicine. NBER Working Paper. https://doi.org/10.3386/w32445

Cannonier, C. (2014). Does the Family and Medical Leave Act (FMLA) Increase Fertility Behavior? Journal of Labor Research, 35(2), 105–132. https://doi.org/10.1007/s12122-014-9181-9

Carneiro, P., Løken, K. V., & Salvanes, K. G. (2015). A Flying Start? Maternity Leave Benefits and Long-Run Outcomes of Children. Journal of Political Economy, 123(2), 365–412. https://doi.org/10.1086/679627

Caut, C., Schoenaker, D., McIntyre, E., & Steel, A. (2025). Health professionals’ beliefs and attitudes towards preconception care: a systematic review. BMC Health Serv Res, 25(1), 1023. https://doi.org/10.1186/s12913-025-13246-y

Chanfreau, J., Goisis, A., & Kravdal, Ø. (2025). Conceptualizing and Measuring the Contribution of Assisted Reproductive Technologies to Fertility Rates. Population and Development Review, 51(2), 828–857. https://doi.org/10.1111/padr.70009

Chen, J., & Guo, J. (2022). The effect of female education on fertility: Evidence from China’s compulsory schooling reform. Economics of Education Review, 88, 102257. https://doi.org/10.1016/j.econedurev.2022.102257

Cherlin, A. J. (2020). Degrees of Change: An Assessment of the Deinstitutionalization of Marriage Thesis. Journal of Marriage and Family, 82(1), 62–80. https://doi.org/10.1111/jomf.12605

Chuard, C., & Chuard-Keller, P. (2021). Baby bonus in Switzerland: Effects on fertility, newborn health, and birth-scheduling. Health economics, 30(9), 2092–2123. https://doi.org/10.1002/hec.4366

Ciganda, D., Lorenti, A., & Dommermuth, L. (2025). Microfoundations of the weakening educational gradient in fertility. Population studies, 79(1), 103–122. https://doi.org/10.1080/00324728.2024.2319031

Clark, A. E., & Lepinteur, A. (2022). A natural experiment on job insecurity and fertility in France. The Review of Economics and Statistcs, 2(104), 386–398. https://doi.org/10.1162/rest_a_00964

Comolli, C. L., Neyer, G., Andersson, G., Dommermuth, L., Fallesen, P., Jalovaara, M., Jónsson, A. K., Kolk, M., & Lappegård, T. (2021). Beyond the Economic Gaze: Childbearing During and After Recessions in the Nordic Countries. Eur J Population, 37(2), 473–520. https://doi.org/10.1007/s10680-020-09570-0

Cools, S. (2024). Ufrivillig og frivillig barnløse: Resultater fra en spørreundersøkelse. Working paper. https://sites.google.com/view/saracools/research

Cools, S., Fiva, J. H., & Kirkeboen, L. J. (2015). Causal Effects of Paternity Leave on Children and Parents. Scandinavian Journal of Economics, 117(3), 801–828. https://doi.org/10.1111/sjoe.12113

Cools, S., & Hart, R. K. (2017). The Effect of Childhood Family Size on Fertility in Adulthood: New Evidence From IV Estimation. Demography, 54(1), 23–44. https://doi.org/10.1007/s13524-016-0537-z

Cools, S., Hoen, M. F., & Strøm, M. (2023a). Atypisk arbeid blant personer med lav inntekt i Norge, 1997–2021 (Rapport 2023: 11). Institutt for samfunnsforskning. https://hdl.handle.net/11250/3112336

Cools, S., Hoen, M. F., & Strøm, M. (2023b). Atypisk arbeid som hovedtilknytning i arbeidslivet 1995–2021 (Rapport 2023: 9). Institutt for samfunnsforskning. https://hdl.handle.net/11250/3103729

Cools, S., & Strøm, M. (2016). Parenthood wage penalties in a double income society. Review of economics of the household, 14(2), 391–416. https://doi.org/10.1007/s11150-014-9244-y

Cools, S., & Strøm, M. (2018). Mellom arbeidsliv og familieliv: Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn? (Rapport 2018: 13). Institutt for samfunnsforskning. http://hdl.handle.net/11250/2560419

Cools, S., & Strøm, M. (2020). Ønsker om barn – en spørreundersøkelse om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk (Rapport 2020: 5). Institutt for samfunnsforskning. https://hdl.handle.net/11250/2645776

Correa-de-Araujo, R., & Yoon, S. S. S. (2021). Clinical Outcomes in High-Risk Pregnancies Due to Advanced Maternal Age. J Womens Health (Larchmt), 30(2), 160–167. https://doi.org/10.1089/jwh.2020.8860

Cully, S. M., & Shenk, M. K. (2024). Ecological Evolutionary Demography: Understanding Variation in Demographic Behaviour, i O. Burger, R. Lee, & R. Sear (red.), Human Evolutionary Demography (s. 131–168). Open Book Publishers.

Cygan-Rehm, K. (2016). Parental leave benefit and differential fertility responses: evidence from a German reform. J Popul Econ, 29(1), 73–103. https://doi.org/10.1007/s00148-015-0562-z

Cygan-Rehm, K., & Maeder, M. (2013). The effect of education on fertility: Evidence from a compulsory schooling reform. Labour economics, 25, 35–48. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2013.04.015

Daenens. (2025). Here’s everything there is to know about service vouchers. https://www.daenens.be/en/service-vouchers/everything-to-know-about-service-vouchers

Dahl, G., & Løken, K. V. (2024). Families, Public Policies, and the Labor Market. CESifo Working Paper No. 11549. https://www.cesifo.org/node/83797

Dahl, G. B., Loken, K. V., Mogstad, M., & Salvanes, K. V. (2016). What Is the Case for Paid Maternity Leave? Review of Economics and Statistics, 98(4), 655–670. https://doi.org/10.1162/REST_a_00602

Dahl, G. B., Løken, K. V., & Mogstad, M. (2014). Peer Effects in Program Participation. American Economic Review, 104(7), 2049–2074. https://doi.org/10.1257/aer.104.7.2049

Dahl, G. B., Løken, K. V., Mogstad, M., & Salvanes, K. V. (2016). What is the case for paid maternity leave? Review of Economics and Statistics, 98(4), 655–670. https://doi.org/10.1162/REST_a_00602

Daugstad, G., & Østby, L. (2009). Det flerkulturelle Norge: Et mangfold av tro og livssyn. Samfunnsspeilet, 2009/3. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/et-mangfold-av-tro-og-livssyn

Davis, A. M. B., & Sclafani, V. (2022). Birth Experiences, Breastfeeding, and the Mother-Child Relationship: Evidence from a Large Sample of Mothers. Can J Nurs Res, 54(4), 518–529. https://doi.org/10.1177/08445621221089475

Daysal, M., Lovenheim, M., Siersbæk, N., & Wasser, D. N. (2021). Home Prices, Fertility and Early-Life Health Outcomes. Working paper. https://meltemdaysal.com/docs/Housing_Fertility.pdf

Daysal, N. M., Lovenheim, M., Siersbæk, N., & Wasser, D. N. (2021). Home prices, fertility, and early-life health outcomes. Journal of public economics, 198, 104366. https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2021.104366

de Linde, A., Grytten, J., Skau, I., & Kinge, J. M. (2026). Maternity Ward Closures and Infant Health Outcomes, Maternal Health Outcomes, and Birth Procedures. Health economics, 35(2), 360–376. https://doi.org/10.1002/hec.70053

DeCicca, P., & Krashinsky, H. (2023). The effect of education on overall fertility. Journal of population economics, 36(1), 471–503. https://doi.org/10.1007/s00148-022-00897-y

Delbaere, I., Pitsillos, T., Tydén, T., Kerckhof, L., & Iliadis, S. I. (2021). Fertility awareness and parenthood intentions among medical students in three European countries. Eur J Contracept Reprod Health Care, 26(4), 312–322. https://doi.org/10.1080/13625187.2021.1901877

DeRose, L. S., Lyman. (2021). More Work, Fewer Babies: What Does Workism Have to Do with Falling Fertility? Social Trends Institute.

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. (2019). Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rapport-fra-det-tekniske-beregningsutvalg-for-kommunal-og-fylkeskommunal-okonomi---november-2019/id2678145/

Dettling, L. J., & Kearney, M. S. (2014). House prices and birth rates: The impact of the real estate market on the decision to have a baby. Journal of public economics, 110, 82–100. https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2013.09.009

Doepke, M., Hannusch, A., Kindermann, F., & Tertilt, M. (2023). Chapter 4 – The economics of fertility: a new era. i S. Lundberg & A. Voena (red.), Handbook of the Economics of the Family (Vol. 1, s. 151–254). North-Holland. https://doi.org/10.1016/bs.hefam.2023.01.003

Doepke, M., & Zilibotti, F. (2019). Love, money & parenting : how economics explains the way we raise our kids. Princeton University Press.

Dohle, G. R. (2010). Male infertility in cancer patients: Review of the literature. International Journal of Urology, 17(4), 327–331. https://doi.org/10.1111/j.1442-2042.2010.02484.x

Dokken, T. (2018). Småbarnsmødre over på andre trygdeytelser etter innstramminger i overgangsstønaden. Arbeid og velferd, 3–2018. https://arbeidogvelferd.nav.no/article/2018/04/Sm%C3%A5barnsm%C3%B8dre-over-p%C3%A5-andre-trygdeytelser-etter-innstramminger-i-overgangsst%C3%B8naden

Dommermuth, L., Kornstad, T., & Lappegård, T. (2019). Færre med store barneflokker – Hvilken betydning har endringer i kvinners arbeidstid for nedgangen i fødselstallene? Søkelys på arbeidslivet, 36(3), 158–176. https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2019-03-04

Dommermuth, L., & Lappegård, T. (2017). Nedgangen i fruktbarhet fra 2010 (SSB Rapporter 12). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/nedgangen-i-fruktbarheten-fra-2010

Dommermuth, L., Lyngstad, T. H., & Wiik, K. A. (2025). Fertility Intentions Across Five Decades in Norway. Comparative Population Studies, 50. https://doi.org/10.12765/CPoS-2025-09

Dommermuth, L., Rogne, A. F., & Syse, A. (2022). The cash-for-care reform and immigrant fertility: fewer babies of poorer families? Discussion Papers No. 993. https://www.ssb.no/en/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/the-cash-for-care-reform-and-immigrant-fertility.fewer-babies-of-poorer-families

Drange, N., & Havnes, T. (2019). Early childcare and cognitive development: Evidence from an assignment lottery. Journal of Labor Economics, 37(2), 581-620. https://doi.org/10.1086/700193

Drange, N., & Rege, M. (2013). Trapped at home: The effect of mothers’ temporary labor market exits on their subsequent work career. Labour economics, 24, 125–136. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2013.08.003

Duvander, A.-Z., Lappegård, T., & Andersson, G. (2010). Family policy and fertility: fathers’ and mothers’ use of parental leave and continued childbearing in Norway and Sweden. Journal of European Social Policy, 20(1), 45–57. https://doi.org/10.1177/0958928709352541

Duvander, A.-Z., Lappegård, T., & Johansson, M. (2016). Family policy reform impact on continued fertility in the Nordic countries. SPaDE Working Paper (Vol. 2). Stockholm University.

Dørheim, S. K., Bondevik, G. T., Eberhard-Gran, M., & Bjorvatn, B. (2009). Sleep and Depression in Postpartum Women: A Population-Based Study. Sleep, 32(7), 847–855. https://doi.org/10.1093/sleep/32.7.847

Easterlin, R. A. (1976). The Conflict between Aspirations and Resources. Population and Development Review, 2(3/4), 417–425. https://doi.org/10.2307/1971619

Eberhard-Gran, M., Eskild, A., Tambs, K., Samuelsen, S. O., & Opjordsmoen, S. (2002). Depression in postpartum and non-postpartum women: prevalence and risk factors. Acta Psychiatrica Scandinavica, 106(6), 426–433. https://doi.org/10.1034/j.1600-0447.2002.02408.x

Eberhard-Gran, M., Steen, T. B., Al-Zirqi, I., Esbensen, C., Sande, R. K., Morset, K., Adams, S. S., Havnen, G. C., & Nordeng, H. (2025). Psykisk helse og psykiatriske sykdommer i Veileder i fødselshjelp (metodebok.no). Norsk gynekologisk forening. https://metodebok.no/emne/WjmArNPm

Edwin Leuven, Ingrid Huitfeldt, & Bensnes, S. (2024). Reconciling Estimates of the Long-Term Earnings Effect of Fertility. Working paper. https://leuven.economists.nl/pdf/IVF_202406.pdf

Egeland, C., Nordberg, T. H., Gottschalk Ballo, J., & Pedersen, E. (2025). The Division of Domestic Labor and the Invisible Work of the Third Shift Among Parents in Norway – A Mixed-Methods Study. NORA – Nordic Journal of Feminist and Gender Research, 1–23. https://doi.org/10.1080/08038740.2025.2518958

Egeland, C., Pedersen, E., Nordberg, T. H., & Ballo, J. G. (2021). Barnefamilienes hverdagsliv i Norge i 2021 (AFI FoU-resultat 06). OsloMet – storbyuniversitetet. https://kudos.dfo.no/dokument/48772/-20230315125026

Egge-Hoveid, K., & Rønning, E. (2024). Barns hverdagsliv i endring. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/statistikk/tidsbruksundersokelsen/artikler/barns-hverdagsliv-i-endring

Eiendomsverdi. (2024). Sykepleierindeksen 2024. https://eiendomnorge.no/getfile.php/1318654-1723489442/Bilder/Nyheter/2024/sykepleierindeks-1halv24-3.pdf

Eika, L., & Kirkebøen, L. J. (2023). Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper (Rapporter 2023/26). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/forskjeller-i-livslopsinntekt-mellom-utdanningsgrupper

Ekelin, M., Åkesson, C., Ångerud, M., & Kvist, L. J. (2012). Swedish high school students’ knowledge and attitudes regarding fertility and family building. Reproductive Health, 9(1), 6. https://doi.org/10.1186/1742-4755-9-6

Ekspertgruppen om barn i fattige familier. (2023). En barndom for livet. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/en-ny-barndom-for-livet/id3000835/

Ekspertgruppen om betydningen av barnehage skole og SFO for sosial utjevning og sosial mobilitet. (2024). Et jevnere utdanningsløp. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/et-jevnere-utdanningslop/id3025513/

Ellingsæter, A. L. (2012). Barn i politikkens sentrum – pronatalisme på norsk. Nytt Norsk Tidsskrift, 29(4), 361–371. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3053-2012-04-03

Ellingsæter, A. L. (2016). Kampen om familiepolitikken: Farvel til hybridregimet? Tidsskrift for samfunnsforskning, 57(3), 227–256. https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2016-03-01

Ellingsæter, A. L., & Kitterød, R. H. (2025). Towards more gender equal parental time allocation: Norway, 1980–2010. Community, Work & Family, 1–23. https://doi.org/10.1080/13668803.2025.2521059

Ellingsæter, A. L., & Pedersen, E. (2013). Economic risk, fertility and the welfare state: Understanding individual rationales, i A. L. Ellingsæter, A.-M. Jensen, & M. Lie (red.), The social meaning of children and fertility change in Europe. Routledge.

Ellingsæter, A. L., & Pedersen, E. (2016). Institutional trust: Family policy and fertility in Norway. Social Politics: International Studies in Gender, State & Society, 23(1), 119–141. https://doi.org/10.1093/sp/jxv003

Elvestad, E., Staksrud, E., & Ólafsson, K. (2021). Digitalt foreldreskap i Norge. EU Kids Online. Universitetet i Oslo & Universitetet i Sørøst-Norge. https://hdl.handle.net/11250/2787642

Engjom, H. M., Morken, N. H., Høydahl, E., Norheim, O. F., & Klungsøyr, K. (2017). Increased risk of peripartum perinatal mortality in unplanned births outside an institution: a retrospective population-based study. Am J Obstet Gynecol, 217(2), 210.e211–210.e212. https://doi.org/10.1016/j.ajog.2017.03.033

Engvik, M., & Pettersen, M. (2021). Lengst pappaperm blant lærere, men langt fra en likedeling. Statistisk sentralbyrå (SSB). https://www.ssb.no/befolkning/likestilling/artikler/lengst-pappaperm-blant-laerere-men-langt-fra-en-likedeling

Enli, G. A., Ida;. (2025). Sosiale medier. Store norske leksikon. https://snl.no/sosiale_medier.

Enstad, F., & Bakken, A. (2024). Ungdata junior 2024. Nasjonale resultater (NOVA Rapport 5/24). OsloMet – storbyuniversitetet. https://hdl.handle.net/11250/3145148

Ertzeid, H. (2020). Så mye koster barna deg i ulike livsfaser. Forbruksforskningsinstituttet SIFO. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/barna-koster-deg-ulike-livsfaser

Esping-Andersen, G., & Billari, F. C. (2015). Re-theorizing Family Demographics. Population and Development Review, 41(1), 1–31. https://doi.org/10.1111/j.1728-4457.2015.00024.x

Eurostat. (2025). Fertility statistics. Hentet 28.03.2025 fra https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Fertility_statistics

Evensen, A. I., Foss, E. S., Haraldsrud, E., & Østhus, A. (2023). Barnetilsynsundersøkelsen 2023 (2023/49). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/artikler/barnetilsynsundersokelsen-2023

Faircloth, C. (2023). Intensive Parenting and the Expansion of Parenting, i Parenting Culture Studies (s. 33–67). Cham: Springer International Publishing. https://doi.org/10.1007/978-3-031-44156-1_2

Fallesen, P., Dommermuth, L., Hellstrand, J., Simonsen, E., Loft, L. T. G., & Mortensen, L. H. (2022). Research note: comparing ideal family size with observed and forecasted completed cohort fertility in Denmark and Norway. https://doi.org/10.31235/osf.io/dfmsb

Farré, L., & González, L. (2019). Does paternity leave reduce fertility? Journal of public economics, 172, 52–66. https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2018.12.002

Fazio, D., Ramadorai, T., Skrastins, J., & Doornik, B. F. N. V. (2024). Housing and Fertility. SSRN working paper. https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=5046571

Fedoryshyn, N. (2020). Fedre jobber mest og tjener best. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/fedre-jobber-mest-og-tjener-best

Finansdepartementet. (2025, 05.12.2025). Skattesatser 2026. Hentet 19.12 fra https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/skatter-og-avgifter/skattesatser-2026/id3121978/

Finnäs, F. (1991). Fertility in Larsmo: The Effect of Laestadianism. Population studies, 45(2), 339–351. https://doi.org/10.1080/0032472031000145476

Fjøre-Lindkjenn, J., Aastveit, K. A., Karlman, M., Kinnerud, K., Juelsrud, R. & Wold, E.G. (2024). Hvordan virker utlånsforskiften? En oppsummering av forskningslitteraturen. Samfunnsøkonomen, 2024(2). https://www.samfunnsokonomen.no/aktuell-analyse/hvordan-virker-utlansforskriften-en-oppsummering-av-forskningslitteraturen/

Fladmoe, A., Eimhjellen, I., & Sivesind, K. H. (2024). Tilbake til normalen? Frivillig engasjement i Norge, 1998–2023 (Rapport 2024:6). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. https://hdl.handle.net/11250/3144551

Focacci, C.N. (2023) Old versus young: How much do countries spend on social benefits? Deterministic modeling for government expenditure. Qual Quant 57, 363–377. https://doi.org/10.1007/s11135-022-01371-3

Fogel, R. W. (2008). The Impact of the Asian Miracle on the Theory of Economic Growth. i D. L. Costa & N. R. Lamoreaux (red.), Understanding Long-Run Economic Growth: Geography, Institutions, and the Knowledge Economy. University of Chicago Press. https://www.nber.org/system/files/chapters/c12003/c12003.pdf

Folbre, N. (2008). Valuing Children. Rethinking the Economics of the Family. Harvard University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctvjnrt57

Folbre, N. (2024). Care Provision and the Boundaries of Production. Journal of Economic Perspectives, 38(1), 201–220. https://doi.org/10.1257/jep.38.1.201

Folkehelseinstituttet. (2024a). Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/?term=

Folkehelseinstituttet. (2024b). Årsrapport fra Medisinsk fødselsregister 2023. https://www.fhi.no/contentassets/cf815f13b46a42479f285fa4f4e345b0/arsrapport-fra-mfr-med-forside.pdf

Folkehelseinstituttet. (2025a). Barn og unges psykiske helse – Temautgave 2025. https://www.fhi.no/contentassets/b5b3603ec4794c5cb0c8651589b359f8/temautgave-barn-og-unges-psykiske-helse_2025.pdf

Folkehelseinstituttet. (2025b). Fødsler per år, mors bosted og mors alder. https://statistikk.fhi.no/mfr/uoahCVMnMgoJuQ-OtFjDrjVDbYK3GgC7

Fontenay, S., & Tojerow, I. (2025). Sickness absences among young mothers and the child penalty in employment. Review of economics of the household, 23(2), 625–660. https://doi.org/10.1007/s11150-024-09720-x

Forbrukerrådet. (2021). Å leie bolig. https://storage02.forbrukerradet.no/media/2021/03/a-leie-bolig-i-norge-1.pdf

Forskrift om arbeidsavklaringspenger, (2017). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-12-13-2100

Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet, (1998). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1998-09-16-890

Forsvarsdepartementet (2024). Historisk satsing på folk i Forsvaret. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/historisk-satsing-pa-folk-i-forsvaret/id3032673

Forsvaret.no. (2025, 13. okt. 2025). Oppmøtekalender. https://www.forsvaret.no/forstegangstjeneste/oppmotekalender

Fort, M., Schneeweis, N., & Winter-Ebmer, R. (2016). Is Education Always Reducing Fertility? Evidence from Compulsory Schooling Reforms. The Economic Journal, 126(595), 1823–1855. https://doi.org/10.1111/ecoj.12394

Francesca Barigozzi, Pietro Biroli, Chiara Monfardini, Natalia Montinari, Elena Pisanelli, & Vitellozzi, S. (2025). Beyond Time: Unveiling the Invisible Burden of Mental Load. arXiv. https://doi.org/10.48550/arXiv.2505.11426

Francke, M., & Korevaar, M. (2025). Baby Booms and Asset Booms: Demographic Change and the Housing Market. The Journal of finance (New York), 80(5), 3021–3056. https://doi.org/10.1111/jofi.13480

Friberg, J. H., & Sterri, E. B. (2021). Decline, Revival, Change? Religious Adaptations among Muslim and Non-Muslim Immigrant Origin Youth in Norway. International Migration Review, 55(3), 718–745. https://doi.org/10.1177/0197918320986767

Frick, A. P. (2021). Advanced maternal age and adverse pregnancy outcomes. Best Practice & Research Clinical Obstetrics & Gynaecology, 70, 92–100. https://doi.org/10.1016/j.bpobgyn.2020.07.005

Furman, J. L., Porter, M. E., & Stern, S. (2002). The determinants of national innovative capacity. Research Policy, 31(6). https://doi.org/10.1016/S0048-7333(01)00152-4

Fødselstallsutvalget. (2025). Fallende fødselstall i Norge: utvikling og mulige tiltak for unge voksne. Delleveranse fra Fødselstallutvalget. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/fallende-fodselstall-i-norge-utvikling-og-mulige-tiltak-for-unge-voksne/id3097987/

Gallen, Y. (2023). Motherhood and the Gender Productivity Gap. Working paper. https://yanagallen.com/Revision_Gallen_GPG_figuresintext.pdf

Gallen, Y., Joensen, J. S., Johansen, E. R., & Veramendi, G. F. (2023). The Labor Market Returns to Delaying Pregnancy. Available at SSRN. https://doi.org/10.2139/ssrn.4554407

Gardner, G. (2024). The maternal and infant health consequences of restricted access to abortion in the United States. J Health Econ, 98, 102938. https://doi.org/10.1016/j.jhealeco.2024.102938

Gemmill, A., Franks, A. M., Anjur-Dietrich, S., Ozinsky, A., Arbour, D., Stuart, E. A., Ben-Michael, E., Feller, A., & Bell, S. O. (2025). US Abortion Bans and Infant Mortality. Jama, 333(15), 1315–1323. https://doi.org/10.1001/jama.2024.28517

Giddens, A. (1990). The Consequences of Modernity. Stanford University Press.

Giddens, A. (1992). The Transformation of Intimacy. Stanford University Press.

Gietel-Basten, S. (2023). Depopulation or population decline? Demographic nightmares and imaginaries. Vienna Yearbook of Population Research 2023, 2023, 57–68. https://doi.org/10.1553/p-ak37-74ha

Gilje, S. J., & Haraldsrud, E. (2025). Flere barn i SFO etter innføring av gratis deltid. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/artikler/flere-barn-i-sfo-etter-innforing-av-gratis-deltid

Girsberger, E. M., Hassani-Nezhad, L., Karunanethy, K., & Lalive, R. (2023). Mothers at work: How mandating a short maternity leave affects work and fertility. Labour economics, 84, 102364. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2023.102364

Gjefsen, H., & Hart, R. K. (2025). Demografiske endringer og helsetjenesten, i T. P. Hagen, G. Godager, J. Kinge, & E. Aas (red.), Organisering og finansiering av helsetjenester: En innføring. Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo.

Glass, J., Andersson, M. A., & Simon, R. W. (2016). Parenthood and Happiness: Effects of Work-Family Reconciliation Policies in 22 OECD Countries. AJS, 122(3), 886–929. https://doi.org/10.1086/688892

Goldin, C. (2014). A Grand Gender Convergence: Its Last Chapter. American Economic Review, 104(4), 1091–1119. https://doi.org/10.1257/aer.104.4.1091

Goldscheider, F., Bernhardt, E., & Lappegård, T. (2015). The Gender Revolution: A Framework for Understanding Changing Family and Demographic Behavior. Population and Development Review, 41(2), 207–239. https://doi.org/10.1111/j.1728-4457.2015.00045.x

Golightly, E., & Meyerhofer, P. (2022). Does Paid Family Leave Cause Mothers to Have More Children? Evidence from California. Journal of Labor Research, 43(2), 203–238. https://doi.org/10.1007/s12122-022-09329-y

Golovina, K., Elovainio, M., & Hakulinen, C. (2023). Association between depression and the likelihood of having children: a nationwide register study in Finland. Am J Obstet Gynecol, 228(2), 211.e211–211.e211. https://doi.org/10.1016/j.ajog.2022.10.016

González, L. (2013). The Effect of a Universal Child Benefit on Conceptions, Abortions, and Early Maternal Labor Supply. American Economic Journal: Economic policy, 5(3), 160–188. https://doi.org/10.1257/pol.5.3.160

González, L., & Trommlerová, S. K. (2023). Cash Transfers and Fertility: How the Introduction and Cancellation of a Child Benefit Affected Births and Abortions. The Journal of human resources, 58(3), 784–818. https://doi.org/10.3368/jhr.59.1.0220-10725R2

Gottvall, K., & Waldenström, U. (2002). Does a traumatic birth experience have an impact on future reproduction? Bjog, 109(3), 254–260. https://doi.org/10.1111/j.1471-0528.2002.01200.x

Gromadzki, J. (2024). Labor supply effects of a universal cash transfer. Journal of public economics, 239, 105248. https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2024.105248

Grundy, E., & Tomassini, C. (2005). Fertility history and health in later life: a record linkage study in England and Wales. Soc Sci Med, 61(1), 217–228. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2004.11.046

Grøntvedt, T. V., Bendixen, M., Botnen, E. O., & Kennair, L. E. O. (2020). Hook, Line and Sinker: Do Tinder Matches and Meet Ups Lead to One-Night Stands? Evolutionary Psychological Science, 6(2), 109–118. https://doi.org/10.1007/s40806-019-00222-z

Guillaume Marois, Anna Rotkirch, & Wolfgang Lutz. (2022). Future population ageing and productivity in Finland under different education and fertility scenarios. Finnish Yearbook of Population Research, 56(2022). https://doi.org/10.23979/fypr.119666

Guner, N., Kaya, E., & Sanches-Marcos, V. (2024). Labor market intstitutions and fertility. International Economic Review, 65(3). https://doi.org/10.1111/iere.12708

Gust, S., Hanushek, E. A., & Woessmann, L. (2024). Global universal basic skills: Current deficits and implications for world development. Journal of Development Economics, 166, 103205. https://doi.org/10.1016/j.jdeveco.2023.103205

Guzzo, K. B., & Hayford, S. R. (2023). Evolving Fertility Goals and Behaviors in Current U.S. Childbearing Cohorts. Popul Dev Rev, 49(1), 7–42. https://doi.org/10.1111/padr.12535

Gyene, M., Norberg-Schulz, M., Røtnes, R., & Walbækken, M. M. (2020). Tilgang på boliger i distriktene og rekruttering av arbeidskraft (Rapport 35-2020). Samfunnsøkonomisk analyse AS. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/tilgang-pa-boliger-i-distriktene-og-rekruttering-av-arbeidskraft/id2826685/

Habbema, J. D. F., Eijkemans, M. J., Leridon, H., & te Velde, E. R. (2015). Realizing a desired family size: when should couples start? Human Reproduction, 30(9), 2215–2221. https://doi.org/10.1093/humrep/dev148

Haga, S. M., Drozd, F., Lisøy, C., Wentzel-Larsen, T., & Slinning, K. (2019). Mamma Mia – A randomized controlled trial of an internet-based intervention for perinatal depression. Psychol Med, 49(11), 1850–1858. https://doi.org/10.1017/s0033291718002544

Haga, S. M., Ulleberg, P., Slinning, K., Kraft, P., Steen, T. B., & Staff, A. (2012). A longitudinal study of postpartum depressive symptoms: multilevel growth curve analyses of emotion regulation strategies, breastfeeding self-efficacy, and social support. Arch Womens Ment Health, 15(3), 175–184. https://doi.org/10.1007/s00737-012-0274-2

Hanevik, H.I. & Ekerhovd, E. (2022) Fertilitetsbehandling. Norsk farmaceutisk tidsskrift 1/2022. https://www.farmatid.no/vitenskap-og-fag/vitenskapelige-artikler/fertilitetsbehandling

Hansen, T. (2020). Childlessness and Psychological Well-Being in Midlife and Old Age. Encyclopedia of Quality of Life and Well-Being Research. https://doi.org/10.1007/978-3-319-69909-7_3710-2

Hansen, T., Slagsvold, B., & Moum, T. (2009). Childlessness and Psychological Well-Being in Midlife and Old Age: An Examination of Parental Status Effects Across a Range of Outcomes. Social indicators research, 94(2), 343–362. https://doi.org/10.1007/s11205-008-9426-1

Hansson, Å., & Lundberg, K. (2025). Utredningen för en framtid med barn. https://framtidmedbarn.se/wp-content/uploads/2025/12/Nr-1-Den-tysta-krisen.pdf

Haraldsrud, E. (2025). Stadig større andel barn går i barnehage. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/barnehager/artikler/stadig-storre-andel-barn-gar-i-barnehage

Hart, R. K. (2015). Earnings and first birth probability among Norwegian men and women 1995–2010. Demographic research, 33, 38. https://doi.org/10.4054/DemRes.2015.33.38

Hart, R. K. (2019). Union Histories of Dissolution: What Can They Say About Childlessness? Eur J Popul, 35(1), 101–131. https://doi.org/10.1007/s10680-018-9464-6

Hart, R. K., Andersen, S. N., & Drange, N. (2022). Effects of extended paternity leave on family dynamics. Journal of Marriage and Family, 84(3), 814–839. https://doi.org/10.1111/jomf.12818

Hart, R. K., Baranowska, A., Dang, T., Kravdal, Ø., & Syse, A. (2023). Mental Health Penalties of Childbearing in a Family Friendly Welfare State. https://doi.org/10.31235/osf.io/9v6h8

Hart, R. K., Bergsvik, J., Fauske, A., & Kim, W. (2024). Causal analysis of policy effects on fertility. i K. F. Zimmermann (red.), Handbook of Labor, Human Resources and Population Economics. Springer. https://doi.org/10.1007/978-3-319-57365-6

Hart, R. K., & Galloway, T. A. (2023). Universal Transfers, Tax Breaks and Fertility: Evidence from a Regional Reform in Norway. Population Research and Policy Review, 42(3), 49. https://doi.org/10.1007/s11113-023-09793-z

Hart, R. K., & Holst, C. (2024). What About Fertility? The Unintentional Pro-natalism of a Nordic Country. Social Politics: International Studies in Gender, State & Society, 31, 429–454. https://doi.org/10.1093/sp/jxad033

Hart, R. K., & Kravdal, Ø. (2020). Fallende fruktbarhet i Norge (Rapport 2020). Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/publ/2020/fallende-fruktbarhet-i-norge/

Hart, R. K., Lyngstad, T. H., & Vinberg, E. (2017). Children and Union Dissolution across Four Decades: Evidence from Norway. European Sociological Review, 33(2), 317–331. https://doi.org/10.1093/esr/jcx039

Hasane, S. (2020). Færre i jobb med økt engangsstønad? Arbeid og velferd, 3 – 2020. Nav. https://arbeidogvelferd.nav.no/journal/2020/3/m-914/F%C3%A6rre_i_jobb_med_%C3%B8kt_engangsst%C3%B8nad

Heim, B., Lurie, I., & Simon, K. (2018). The Impact of the Affordable Care Act Young Adult Provision on Childbearing: Evidence From Tax Data. Demography, 55(4), 1233–1243. https://doi.org/10.1007/s13524-018-0692-5

Helde, I. (2023). Pleiepengeordningen ble utvidet: Antall brukere mer enn doblet. Arbeid og velferd, 2–2023. https://arbeidogvelferd.nav.no/article/2023/06/Pleiepengeordningen-ble-utvidet-antall-brukere-mer-enn-doblet

Hellevik, O., & Hellevik, T. (2021). Hvorfor ser færre unge lyst på livet? Utviklingen for opplevd livskvalitet blant ungdom og yngre voksne i Norge. Nordisk Tidsskrift for Ungdomsforskning, 2(2), 104–128. https://doi.org/10.18261/issn.2535-8162-2021-02-02

Hellevik, T., & Herlofson, K. (2025). Helserelatert avgang fra arbeidslivet blant kvinner: Hva betyr helsestatus, arbeidsforhold og familiesituasjon? Analyser av data fra NorLAG-studien. NOVA, OsloMet.

Hellstrand, J., Andersson, L., Dommermuth, L., Fallesen, P., Jónsson, A. K., Jalovaara, M., & Myrskylä, M. (2025). Growing divergences: a research note forecasting ultimate childlessness by education in the Nordic countries. MPIDR Working Paper (WP-2025-029). https://doi.org/10.4054/MPIDR-WP-2025-029

Hellstrand, J., Nisén, J., Miranda, V. F. O., Fallesen, P., Dommermuth, L., & Myrskylä, M. (2021). Not Just Later, but Fewer: Novel Trends in Cohort Fertility in the Nordic Countries. Demography, 2021 Aug 1;58(4), 1373–1399. https://doi.org/10.1215/00703370-9373618.

Hellstrand, J., Nisén, J., & Myrskylä, M. (2022). Less Partnering, Less Children, or Both? Analysis of the Drivers of First Birth Decline in Finland Since 2010. Eur J Popul, 38(2), 191–221. https://doi.org/10.1007/s10680-022-09605-8

Hellstrand, J., Nisén, J., & Myrskylä, M. (2024). Educational field, economic uncertainty, and fertility decline in Finland in 2010–2019. European Sociological Review, 40(5), 754–771. https://doi.org/10.1093/esr/jcae001

Helse- og omsorgsdepartementet. (2024). Regjeringens kvinnehelsestrategi – betydningen av kjønn for helse. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regjeringens-kvinnehelsestrategi-betydningen-av-kjonn-for-helse/id3056099/

Helse Nord. (2025). Årlig melding 2024 for Helse Nord RHF til Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/18f93a5faa81417b8ac28f74a02cc0ee/arlig-melding-2024-helse-nord-rhf.pdf

Helse Vest. (2024). Bærekraftig utvikling for fødekapasitet på Vestlandet. https://www.helse-vest.no/4a2d3c/siteassets/rapporter/berekraftsrapportar/barekraftig-utvikling-for-fodekapasitet-pa-vestlandet.pdf

Helsedirektoratet. (2014). Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen

Helsedirektoratet. (2019a). Infertilitet (veiledende frist 26 uker). Hentet 31. oktober 2025 fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/kvinnesykdommer/tilstander-for-kvinnesykdommer/infertilitet/infertilitet-veiledende-frist-26-uker#dbf018ab-dbf4-4366-99e6-a02ab6da2e09-begrunnelse

Helsedirektoratet. (2019b). Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/

Helsedirektoratet. (2020). Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/endring-i-fodepopulasjon-og-konsekvenser-for-bemanning-og-finansieringssystem/Rapport%20om%20f%C3%B8depopulasjonen.pdf/

Helsedirektoratet. (2021). Tilgang på og behov for jordmødre. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/tilgang-pa-og-behov-for-jordmodre

Helsedirektoratet. (2023a). Nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/fodselsomsorgen

Helsedirektoratet. (2023b). Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen

Helsedirektoratet. (2024a). Assistert befruktning. https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/assistert-befruktning

Helsedirektoratet. (2024b, 06.12.2024). Trygt å føde i Norge. Hentet 13.10.2025 fra https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/trygt-a-fode-i-norge

Helsedirektoratet. (2025a). Evaluering av bioteknologiloven 2024–2025 – delrapport 1. Første del av svar på oppdrag i TB2024–35. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/evaluering-av-bioteknologiloven-20242025--delrapport-1.forste-del-av-svar-pa-oppdrag-i-tb2024-35

Helsedirektoratet. (2025b). Evaluering av bioteknologiloven 2024–2025 – delrapport 2. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/evaluering-av-bioteknologiloven-20242025--delrapport-2

Helsedirektoratet. (2025c). Kvinners erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge i 2024–2025. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kvinners-erfaringer-med-svangerskaps-fodsels-og-barselomsorgen-i-norge-i-20242025

Helsenorge. (2025). Ventetider for ufrivillig barnløshet, assistert befruktning (IVF). Hentet 16.12.2025 fra https://tjenester.helsenorge.no/velg-behandlingssted/behandlinger/ventetider-for?bid=183

Hernæs, E., Kornstad, T., Markussen, S., & Røed, K. (2023). Aging and labor productivity. Labour economics, 82, 102347. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2023.102347

Herzer, D. (2020). The effects of population size and age structure on innovative output: an empirical note. Applied economic letters, 27(10), 854–858. https://doi.org/10.1080/13504851.2019.1646853

Hochschild, A. R., & Machung, A. (2012). The second shift: Working families and the revolution at home (Rev. ed.). Penguin Books.

Hoen, M. F., Reisel, L., Rogne, A. F., & Salvanes, K. V. (2024). Ulik lønn for likt arbeid? Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, 2015–2022 (Rapport 2024:8). Institutt for samfunnsforskning. https://hdl.handle.net/11250/3164447

Holst, C. (2013). Likestilling. Tidsskrift for kjønnsforskning, 37(2), 191–198. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-1781-2013-02-08

Home start Norge. (2025). Årsrapport 2024. https://cdn.sanity.io/files/qudewsqd/production/f0b5e2144c7a9fd52b0430ea49d0723cd44746e5.pdf

Huber, K. (2019). The role of the career costs of children for the effect of public child care on fertility and maternal employment. Passauer Diskussionspapiere – Volkswirtschaftliche Reihe (Vol. 77–19). Universität Passau.

Hufstetler, K., Llata, E., Miele, K., & Quilter, L. A. S. (2024). Clinical Updates in Sexually Transmitted Infections, 2024. J Womens Health (Larchmt), 33(6), 827–837. https://doi.org/10.1089/jwh.2024.0367

Husbanken. (2024). Statusvurdering om leiemarkedet 2024. https://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/Komp/Statusvurdering%20om%20leiemarkedet%202024%20Sentrale%20utviklingstrekk%20og%20utfordringer.pdf

Hviid Malling, G. M., Schmidt, L., Pitsillos, T., Hammarberg, K., Tydén, T., Friberg, B., Jensen, I., & Ziebe, S. (2022). Taking fertility for granted – a qualitative exploration of fertility awareness among young, childless men in Denmark and Sweden. Hum Fertil (Camb), 25(2), 337–348. https://doi.org/10.1080/14647273.2020.1798516

Haavaldsen, C. M. D., Sarfraz, A. A. M. D., Samuelsen, S. O. P., & Eskild, A. P. (2010). The impact of maternal age on fetal death: does length of gestation matter? Am J Obstet Gynecol, 203(6), 554.e551–554.e558. https://doi.org/10.1016/j.ajog.2010.07.014

Idstad, M., Torvik, F. A., Borren, I., Rognmo, K., Røysamb, E., & Tambs, K. (2015). Mental distress predicts divorce over 16 years: the HUNT study. BMC Public Health, 15, 320. https://doi.org/10.1186/s12889-015-1662-0

Ilciukas, J., Lundborg, P., Plug, E., & Rasmussen, A. W. (2025). The Only Child. IZA Discussion Paper No. 17641. https://www.iza.org/publications/dp/17641/the-only-child

Indenrigs- og Sundhedsministeriet. (18.06.2024). Ny aftale sikrer ufrivilligt barnløse gratis hjælp til barn nummer to. https://www.ism.dk/nyheder/2024/juni/ny-aftale-sikrer-ufrivilligt-barnloese-gratis-hjaelp-til-barn-nummer-to

Ingelsrud, M. H., Hansen, P. B., & Underthun, A. (2020). Konsekvenser av atypiske tilknytningsformer for arbeidsforhold og partssamarbeid (AFI-rapport 2020:08). OsloMet – storbyuniversitetet. https://hdl.handle.net/10642/9158

Inglehart, R. (1990). Culture Shift in Advanced Industrial Society. Princeton University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctv346rbz

Ingvild Alseth Fløtre, & Hanna Haugen Strand. (2025). Hva er en vanlig lønn i Norge? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/hva-er-vanlig-lonn-i-norge

Innst. 368 L (2016–2017). Arbeids- og sosialkomiteen. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-368l

Innst. 14 S (2023–2024). Familie- og kulturkomiteen. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-014s/?all=true

Intergovernmental panel on climate change (IPCC). (2021). Working Group I: Climate Change 2021. The Physical Science Basis. Summary for Policymakers. https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/downloads/report/IPCC_AR6_WGI_SPM_final.pdf

Inversetti, A., Pivato, C. A., Cristodoro, M., Latini, A. C., Condorelli, G., Di Simone, N., & Stefanini, G. (2024). Update on long-term cardiovascular risk after pre-eclampsia: a systematic review and meta-analysis. Eur Heart J Qual Care Clin Outcomes, 10(1), 4–13. https://doi.org/10.1093/ehjqcco/qcad065

Isaksson, Z. (2023). The political effects of rural school closures – Evidence from Sweden. Journal of Rural Studies, 100, 103009. https://doi.org/10.1016/j.jrurstud.2023.103009

Jakobsen, S. E. (2023). Litt flere blir ufrivillig barnløse. forskning.no. https://www.forskning.no/barnlos-graviditet-kvinnehelse/litt-flere-blir-ufrivillig-barnlose/2224443

Jalovaara, M., & Fasang, A. (2017). From never partnered to serial cohabitors: Union trajectories to childlessness. Demographic research, 36(55), 1703–1720. https://doi.org/10.4054/DemRes.2017.36.55

Javaudin, F., Hamel, V., Legrand, A., Goddet, S., Templier, F., Potiron, C., Pes, P., Bagou, G., & Montassier, E. (2019). Unplanned out-of-hospital birth and risk factors of adverse perinatal outcome: findings from a prospective cohort. Scand J Trauma Resusc Emerg Med, 27(1), 26. https://doi.org/10.1186/s13049-019-0600-z

Jeon, Y., & Shields, M. P. (2005). The Easterlin hypothesis in the recent experience of higher-income OECD countries: A panel-data approach. J of Popul Econ, 18, 1–13. https://doi.org/10.1007/s00148-004-0190-5

Jessen, R. S., Viana, K. M. P., Flatebø, P., Severinsen, Y., Bekkhus, M., Bjørk, R. F., & Nygaard, E. (2025). Foreldrepraksis i Norge: Sluttrapport. Universitetet i Oslo. https://www.sv.uio.no/psi/forskning/prosjekter/foreldrepraksis-i-norge/publikasjoner/delrapport-2.html

Joensuu, J. M., Saarijärvi, H., Rouhe, H., Gissler, M., Ulander, V. M., Heinonen, S., Torkki, P., & Mikkola, T. (2023). Effect of the maternal childbirth experience on a subsequent birth: a retrospective 7-year cohort study of primiparas in Finland. BMJ Open, 13(3), e069918. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2022-069918

Jones, B. F. (2010). Age and great invention. The Review of Economics and Statistics, 92(1), 1–14. https://doi.org/10.1162/rest.2009.11724

Joseph, K. S., Allen, A. C., Dodds, L., Turner, L. A., Scott, H., & Liston, R. (2005). The perinatal effects of delayed childbearing. Obstet Gynecol, 105(6), 1410–1418. https://doi.org/10.1097/01.aog.0000163256.83313.36

Journalen. (2022). Reagerer på oppfølging av gravide: – Det er urettferdig. https://journalen.oslomet.no/nb/2022/05/tittel

Jylhä, K. M., Kolk, M., & Fairbrother, M. (2024). Attitudes towards childbearing, population, and the environment: Examining prevalence and demographic and psychological correlates. Stockholm Research Reports in Demography. https://doi.org/10.17045/sthlmuni.26926999.v1

Kailaheimo-Lönnqvist, S., Moustgaard, H., Martikainen, P., & Myrskylä, M. (2024). Own depression, partner’s depression, and childlessness: A nationwide register-based study. Social science & medicine, 361, 117356. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2024.117356

Kalstø, Å. M., Danielsen, M., & Ekelund, R. (2024). Enslige forsørgere fra 2011 til 2023 – en todelt historie. Arbeid og velferd, 2–2024. https://arbeidogvelferd.nav.no/journal/2024/2/m-2788/Enslige_fors%C3%B8rgere_fra_2011_til_2023_-_en_todelt_historie

Kalucza, S., Hammarström, A., & Nilsson, K. (2015). Mental health and parenthood – A longitudinal study of the relationship between self-reported mental health and parenthood. Health sociology review, 24(3), 283–296. https://doi.org/10.1080/14461242.2015.1051079

Kaufmann, E. (2013). Sacralization by Stealth? The Religious Consequences of Low Fertility in Europe, i E. P. Kaufmann & W. B. Wilcox (red.), Whither the Child? Causes and Consequences of Low Fertility. Routledge.

Keenan, K., Barclay, K., & Goisis, A. (2023). Health outcomes of only children across the life course: An investigation using Swedish register data. Population studies, 77(1), 71–90. https://doi.org/10.1080/00324728.2021.2020886

Keilman, N. (1995). Vi får færre barn enn vi forventer. Samfunnsspeilet, 1995/3, 33–36. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/vi-faar-faerre-barn-enn-vi-forventer

Keilman, N. (2023). Hvor sikker er SSBs befolkningsframskriving? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/befolkningsframskrivinger/statistikk/nasjonale-befolkningsframskrivinger/artikler/hvor-sikker-er-ssbs-befolkningsframskriving

Kim, W. (2024). Baby Bonus, Fertility, and Missing Women. The Journal of human resources, 60(6), 322. https://doi.org/10.3368/jhr.0322-12208R3

Kitterød, R. H. (2024). Privat rengjøringshjelp – en løsning på tidsklemma i barnefasen? Institutt for samfunnsforskning. https://hdl.handle.net/11250/3123229

Kitterød, R. H., & Rønsen, M. (2013). Opting Out? Who are the Housewives in Contemporary Norway? European Sociological Review, 29(6), 1266–1279. https://doi.org/10.1093/esr/jct015

Kjeldstad, R., & Nymoen, E. H. (2004). Kvinner og menn i deltidsarbeid. Fordeling og forklaringer (Rapporter 2004/29). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/kvinner-og-menn-i-deltidsarbeid

Kolk, M., & Skirbekk, V. (2022). Fading family lines – women and men without children, grandchildren and great-grandchildren in 19th, 20th and 21st Century Northern Sweden. Adv Life Course Res, 53, 100481. https://doi.org/10.1016/j.alcr.2022.100481

Kommunal- og distriktsdepartementet. (2021). Kommunane får 4,5 milliardar meir i frie inntekter. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kommunane-far-45-milliardar-meir-i-frie-inntekter/id2884629/

Kommunal- og distriktsdepartementet. (2023). Finansiering av kommunesektoren. Hentet 17.11.2025, fra https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommuneokonomi/finansiering-av-kommunesektoren/finansiering-av-sektoren-samlet-herunder/id552048/

Kommunal- og distriktsdepartementet. (2025a). Mandat for Kommunekommisjonen. https://www.regjeringen.no/no/dep/kdd/org/styrer-rad-og-utvalg/kommunekommisjonen/id3114028/

Kommunal- og distriktsdepartementet. (2025b). Om inntektssystemet. Hentet 14.11.2025, fra https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommuneokonomi/inntektssystemet-for-kommuner-og-fylkeskommuner/id2353961/

Kommunal- og distriktsdepartementet. (2025c). Omstillinger i kommunene som følge av demografiske endringer (kunngjøring av konkurranse). Hentet 13.11.2025 fra https://doffin.no/notices/2025-107161

Kommunal- og distriktsdepartementet. (2025d). Regionale utviklingstrekk 2025. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regionale-utviklingstrekk-2025/id3111381/

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2020). Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/veileder-om-statlig-styring-av-kommuner-og-fylkeskommuner/id2791598/

Korenman, S., & Neumark, D. (1997). Cohort Crowding and Youth Labor Markets: A Cross-National Analysis. NBER Working Paper No. w6031, 6031. https://doi.org/10.3386/w6031

Kosola, S., Mörö, S., & Holopainen, E. (2024). Smartphone use and well-being of adolescent girls: a population-based study. Arch Dis Child, 109(7), 576–581. https://doi.org/10.1136/archdischild-2023-326521

Kotamaki, M., & Lehtimaki, J. (2025). Getting too old for this: Population ageing and its economic consequences in Finland. Economic analysis and policy, 88, 1720–1750. https://doi.org/10.1016/j.eap.2025.10.040

Kotschy, R., & Bloom, D. E. (2023). Population aging and economic growth: From demographic dividend to demographic drag? NBER working paper series. https://doi.org/10.3386/w31585

Kowal, M., Sorokowski, P., Bode, A., Misiak, M., Malecki, W. P., Sorokowska, A., & Roberts, S. C. (2025). Meeting partners online is related to lower relationship satisfaction and love: Data from 50 countries. Telematics and Informatics, 101, 102309. https://doi.org/10.1016/j.tele.2025.102309

Krastev, I. (2022). Democracy, demography and the East-West divide in Europe. Groupe d’études géopolitiques. https://geopolitique.eu/en/2022/01/17/democracy-demography-and-the-east-west-divide-in-europe/

Kravdal, Ø. (2021). Sex Differences in Childlessness in Norway: Identification of Underlying Demographic Drivers. Eur J Population, 37(4–5), 1023–1041. https://doi.org/10.1007/s10680-021-09590-4

Kravdal, Ø. (2025). Should we be concerned about low fertility? A discussion of six possible arguments. Demographic research, 53(14), 373–418. https://doi.org/10.4054/DemRes.2025.53.14

Kravdal, Ø., Flatø, M., & Torvik, F. A. (2025). Fertility among Norwegian Women and Men with Mental Disorders. Eur J Population, 41(1), 17. https://doi.org/10.1007/s10680-025-09739-5

Kravdal, Ø., & Rindfuss, R. R. (2008). Changing Relationships between Education and Fertility: A Study of Women and Men Born 1940 to 1964. Am Sociol Rev, 73(5), 854–873. https://doi.org/10.1177/000312240807300508

Krokedal, L. (2024). Marginal nedgang i fruktbarheten. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte/artikler/Marginal-nedgang-i-fruktbarheten

Kunnskapsdepartementet. (2025a). Høyring – Forslag til ny forskrift om høgare utdanning (opptaksforskrift). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoyring-forslag-til-ny-forskrift-om-hogare-utdanning-opptaksforskrift/id3090858/

Kunnskapsdepartementet. (2025b). Svar på spørsmål 217 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon av 22.10.2025. Spørsmål om: Løpende opptak i barnehage. https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2026/svar-pa-budsjettsporsmal/id3119380/?bq=barnehageopptak&expand=3137731

Lalive, R., & Zweimuller, J. (2009). How does parental leave affect fertility and return to work? Evidence from two natural experiments. Quarterly Journal of Economics, 124(3), 1363–1402. https://doi.org/10.1162/qjec.2009.124.3.1363

Lambert, A., Segú, M., & Tiwari, C. (2024). Working Hours and Fertility: The Impact of Nonstandard Work Schedules on Childbearing in France. Journal of Family Issues, 45(2), 447–470. https://doi.org/10.1177/0192513x221150975

Lampic, C., Svanberg, A. S., Karlström, P., & Tydén, T. (2006). Fertility awareness, intentions concerning childbearing, and attitudes towards parenthood among female and male academics. Human Reproduction, 21(2), 558–564. https://doi.org/10.1093/humrep/dei367

Lamøy, E. (2022). Betydelig reduksjon i barnetillegget for uføre etter innføring av maksgrense. Arbeid og velferd, 3–2022. https://arbeidogvelferd.nav.no/article/2022/12/Betydelig-reduksjon-i-barnetillegget-for-uf%C3%B8re-etter-innf%C3%B8ring-av-maksgrense

Langlais, M., Toohey, L., & Podberesky, A. (2024). Dating Applications versus Meeting Face-to-Face: What Is Better for Romantic Relationship Quality? Social Sciences, 13(10), 541. https://doi.org/10.3390/socsci13100541

Lappegård, T. (2007). Sosiologiske forklaringer på fruktbarhetsendring i Norge i nyere tid. Sosiologisk tidsskrift, 15(1), 55–71. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2928-2007-01-03

Lappegård, T., & Dommermuth, L. (2015). Hvorfor faller fruktbarheten i Norge? (Økonomiske analyser 4/2015). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/hvorfor-faller-fruktbarheten-i-norge--248122

Lappegård, T., & Kornstad, T. (2019). Social Norms about Father Involvement and Women’s Fertility. Social Forces, 99(1), 398–423. https://doi.org/10.1093/sf/soz124

Lappegaard, T., & Roensen, M. (2005). The Multifaceted Impact of Education on Entry into Motherhood. Eur J Population, 21(1), 31–49. https://doi.org/10.1007/s10680-004-6756-9

Lappegård, T., & Rønsen, M. (2012). Socioeconomic Differences in Multipartner Fertility Among Norwegian Men. Demography, 50(3), 1135–1153. https://doi.org/10.1007/s13524-012-0165-1

Lappegård, T., Rønsen, M., & Skrede, K. (2011). Fatherhood and Fertility. Fathering: A Journal of Theory, Research, and Practice about Men as Fathers, 9, 103–120. https://www.researchgate.net/publication/270190595_Fatherhood_and_Fertility

Lassébie, J., & Quintini, G. (2022). What skills and abilities can automation technologies replicate and what does it mean for workers? (OECD Social, Employment and Migration Working Papers 282). OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/646aad77-en.

Laursen, T. M., & Munk-Olsen, T. (2010). Reproductive patterns in psychotic patients. Schizophr Res, 121(1-3), 234–240. https://doi.org/10.1016/j.schres.2010.05.018

Lee, R., & Mason, A. (2010). Fertility, Human Capital, and Economic Growth over the Demographic Transition. Eur J Population, 26(2), 159–182. https://doi.org/10.1007/s10680-009-9186-x

Leknes, S., Løkken, S. A., Syse, A., & Tønnessen, M. (2018). Befolkningsframskrivingene 2018. Modeller, forutsetninger og resultater (SSB Rapporter 2018/21). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/befolkningsframskrivingene-2018

Lens, D., Marx, I., Oslejová, J., & Mussche, N. (2023). Nice work if you can get it: Labour market pathways of Belgian service voucher workers. Journal of European Social Policy, 33(1), 117–131. https://doi.org/10.1177/09589287221128440

Lesthaeghe, R. (2010). The Unfolding Story of the Second Demographic Transition. Popul Dev Rev, 36(2), 211–251. https://doi.org/10.1111/j.1728-4457.2010.00328.x

Levine, H., Jørgensen, N., Martino-Andrade, A., Mendiola, J., Weksler-Derri, D., Mindlis, I., Pinotti, R., & Swan, S. H. (2017). Temporal trends in sperm count: a systematic review and meta-regression analysis. Hum Reprod Update, 23(6), 646–659. https://doi.org/10.1093/humupd/dmx022

Li, W. (2024). Do surging house prices discourage fertility? Global evidence, 1870–2012. Labour economics, 90, 102572. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2024.102572

Li, Y., Ren, X., He, L., Li, J., Zhang, S., & Chen, W. (2020). Maternal age and the risk of gestational diabetes mellitus: A systematic review and meta-analysis of over 120 million participants. Diabetes Research and Clinical Practice, 162. https://doi.org/10.1016/j.diabres.2020.108044

Lian, B., & Nygård, O. E. (2024). Inflasjonsulikhet og måling av reallønn (Rapporter 2024/18). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/inflasjonsulikhet-og-maling-av-reallonn

Liang, J., Wang, H., & Lazear, E. P. (2018). Demographics and Entrepreneurship. The Journal of political economy, 126(S1), S140–S196. https://doi.org/10.1086/698750

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). (2024). Innspill til utvalget om kvinners arbeidshelse. https://ldo.no/content/uploads/2025/08/Innspill-til-utvalget-om-kvinners-arbeidshelse-LDO.pdf

Lillebø, O., Markussen, S., & Røed, K. (2025). The Effects of Maternity Leave Benefits on Mothers and Children. A Reexamination. SSRN Electronic Journal. https://doi.org/10.2139/ssrn.5601359

Lima, I. A. Å. (2018). Kjønnsforskjeller i sykefraværet øker når par får barn. Arbeid og velferd, 1–2018. https://arbeidogvelferd.nav.no/article/2018/02/Kj%C3%B8nnsforskjeller-i-sykefrav%C3%A6ret-%C3%B8ker-n%C3%A5r-par-f%C3%A5r-barn

Liu, Q., & Skans, O. N. (2010). The Duration of Paid Parental Leave and Children’s Scholastic Performance. The B E Journal of Economic Analysis & Policy, 10(1), Article 3. https://doi.org/10.2202/1935-1682.2329

Loras-Gimeno, D., Díaz-Lanchas, J., & Gómez-Bengoechea, G. (2025). Rural depopulation in the 21st century: A systematic review of policy assessments. Regional Science Policy & Practice, 17(5), 100176. https://doi.org/10.1016/j.rspp.2025.100176

Lovenheim, M. F., & Mumford, K. J. (2013). Do Family Wealth Shocks Affect Fertility Choices? Evidence from the Housing Market. The Review of Economics and Statistics, 95(2), 464–475. https://doi.org/10.1162/REST_a_00266

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv., (2005). https://lovdata.no/nav/lov/2005-06-17-62/kap12

Lov om barnehager, (1995). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Lov om barnetrygd, (2002). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-03-08-4

Lov om bustøtte og kommunale bustadtilskot, (2012). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-08-24-64?q=bust%C3%B8tte

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), (2011). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29/

Lov om folketrygd, (1997). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett, (1999). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30

Lund, H. W. (2021). Du blir ikke lykkeligere av å få barn. Velferdsforskningsinstituttet NOVA. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/ikke-lykkeligere-med-barn

Lundborg, P., Plug, E., & Rasmussen, A. W. (2024). Is There Really a Child Penalty in the Long Run? New Evidence from IVF Treatments. IZA Discussion Paper No. 16959. https://doi.org/10.2139/ssrn.4813455

Lutz, W., Testa, M., & Skirbekk, V. (2006). The Low Fertility Trap Hypothesis. Forces that May Lead to Further Postponement and Fewer Births in Europe. Vienna Yearbook of Population Research, 4, 167–192. https://doi.org/10.1553/populationyearbook2006s167

Lyngstad, T. H., & Noack, T. (2000). Norske fruktbarhetsidealer 1977–1999: idealene består. Samfunnsspeilet, 2000(3), 30–34. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/norske-fruktbarhetsidealer-1977-1999-idealene-bestaar

Lyngstad, T. H., & Noack, T. (2005). Vil de velge bort familien? : en studie av unge nordmenns fruktbarhets- og ekteskapsintensjoner. Tidsskrift for velferdsforskning, 8(3), 120–134. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121008056

Macsali, F., Trogstad, L.-I. S., Lund, I. O., Meltzer, H. M., Stangenes, K. M., Andersen, G. D., Frøen, J. F., & Klungsøyr, K. (2023). Helse i svangerskap og fødsel. Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/svangerskap/

Magnus, M. C., Wilcox, A. J., Morken, N.-H., Weinberg, C. R., & Håberg, S. E. (2019). Role of maternal age and pregnancy history in risk of miscarriage: prospective register based study. BMJ, 364, l869. https://doi.org/10.1136/bmj.l869

Margolis, R., & Myrskylä, M. (2011). A Global Perspective on Happiness and Fertility. Popul Dev Rev, 37(1), 29–56. https://doi.org/10.1111/j.1728-4457.2011.00389.x

Marozio, L., Picardo, E., Filippini, C., Mainolfi, E., Berchialla, P., Cavallo, F., Tancredi, A., & Benedetto, C. (2019). Maternal age over 40 years and pregnancy outcome: a hospital-based survey. J Matern Fetal Neonatal Med, 32(10), 1602–1608. https://doi.org/10.1080/14767058.2017.1410793

Martinenghi, F., & Naghsh-Nejad, M. (2025). Career, Family, and IVF: The Impact of Involuntary Childlessness and Fertility Treatment. IZA Discussion Paper No. 17965. https://doi.org/10.2139/ssrn.5326115

Mastekaasa, A. (2016). Kvinner og sykefravær. Tidsskrift for velferdsforskning, 19(2), 125–147. https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2016-02-03

McDonald, P. (2000). Gender Equity in Theories of Fertility Transition. Population and Development Review, 26(3), 427–439. http://www.jstor.org/stable/172314

McKelvin, G., Thomson, G., & Downe, S. (2021). The childbirth experience: A systematic review of predictors and outcomes. Women Birth, 34(5), 407–416. https://doi.org/10.1016/j.wombi.2020.09.021

McQuillan, K. (2004). When Does Religion Influence Fertility? Population and Development Review, 30(1), 25–56. https://doi.org/10.1111/j.1728-4457.2004.00002.x

Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende felleskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/3dacd48f7c94401ebefc91549a5d08cd/no/pdfs/stm201920200006000dddpdfs.pdf

Meld. St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida. Kommunal- og distriktsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-27-20222023/id2985545/

Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/5d8550e1045d4f8684acdf893bd10b50/no/pdfs/stm202320240006000dddpdfs.pdf

Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/

Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet. Kommunal- og distriktsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-13-20232024/id3029550/

Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-33-20232024/id3052167/

Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20242025/id3105151/

Melentyeva, V., & Riedel, L. (2023). Child penalty estimation and mothers’ age at first birth. ECONtribute Discussion Paper No. 266. https://hdl.handle.net/10419/283308

Metzger, S., & Gracia, P. (2023). Gender differences in mental health following the transition into parenthood: Longitudinal evidence from the UK. Adv Life Course Res, 56, 100550. https://doi.org/10.1016/j.alcr.2023.100550

Miles, D. (2023). Macroeconomic impacts of changes in life expectancy and fertility. The journal of Economics of Aging, 24(2), 100425. https://doi.org/10.1016/j.jeoa.2022.100425

Miljødirektoratet. (2022). Dette sier FNs klimapanel, sjette hovedrapport, Utlipp og opptak. Hentet 25.08.2022, fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/dette-sier-fns-klimapanel/sjette-hovedrapport/utslipp-og-opptak/

Miller, L. J. (2002). Postpartum depression. Jama, 287(6), 762–765. https://doi.org/10.1001/jama.287.6.762

Moe, H. T., Døving, R., Undheim, K., & Haus, E. (2019). Kjøp av tjenester til hjemmet. Norsk sosiologisk tidsskrift, 3(5), 308–324. https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2019-05-01

Mogstad, M., & Wiswall, M. (2016). Testing the quantity–quality model of fertility: Estimation using unrestricted family size models. Quantitative economics, 7(1), 157–192. https://doi.org/10.3982/QE322

Monstad, K., Propper, C., & Salvanes, K. G. (2008). Education and Fertility: Evidence from a Natural Experiment. The Scandinavian Journal of Economics, 110(4), 827–852. https://doi.org/10.1111/j.1467-9442.2008.00563.x

Morken, N.-H., Haavaldsen, C., Heimstad, R., Murzakanova, G., & Stokke, A. M. (2025). Overtidig svangerskap (2022). Norsk gynekologisk forening. https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=xapkGrFq

Myrskylä, M., & Margolis, R. (2014). Happiness: before and after the kids. Demography, 51(5), 1843–1866. https://doi.org/10.1007/s13524-014-0321-x

Mörk, E., Sjögren, A., & Svaleryd, H. (2013). Childcare costs and the demand for children – evidence from a nationwide reform. Journal of population economics, 26(1), 33–65. https://doi.org/10.1007/s00148-011-0399-z

Narveson, J. (1973). Moral Problems of Population. The Monist, 57(1), 62–86. http://www.jstor.org/stable/27902295

Nav. (2024). Arkiv – Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger desember 2024. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/familie-statistikk/foreldrepenger-engangsstonad-og-svangerskapspenger/arkiv-foreldrepenger-engangsstonad-og-svangerskapspenger/arkiv-foreldrepenger-engangsstonad-og-svangerskapspenger-desember-2024

Nav. (2025a). Pensjonsopptjening ved omsorg for barn. Hentet 16.09.2025 fra https://www.nav.no/omsorgsopptjening-barn

Nav. (2025b). Utbetalingene fra Nav økte med 51 milliarder kroner i 2024. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/nyheter/utbetalingene-fra-nav-okte-med-51-milliarder-kroner-i-2024

Nickerson, J., & Solomon, D. (2024). Car Seats as Contraception. The Journal of Law and Economics, 67(3). https://dx.doi.org/10.2139/ssrn.3665046

Nicolaides, K. H. (2004). The 11–13+6 weeks scan. Fetal Medicine Foundation. https://fetalmedicine.org/fmf/FMF-English.pdf

Nieto, A. (2022). Can subsidies to permanent employment change fertility decisitons? Labour economics, 78(1). https://doi.org/10.1016/j.labeco.2022.102219

Noack, T., Dommermuth, L., & Lyngstad, J. (2011). Hvor mange barnebarn og når? Samfunnsspeilet, 2011/1. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/hvor-mange-barnebarn-og-naar

Nomaguchi, K. M., & Milkie, M. A. (2003). Costs and Rewards of Children: The Effects of Becoming a Parent on Adults’ Lives. Journal of Marriage and Family, 65(2), 356–374. https://doi.org/10.1111/j.1741-3737.2003.00356.x

Norberg-Schulz, M., & Storo, M. L. (2024). Fagarbeiderindeksen 2024: Hvor skal arbeidsfolka bo? (Rapport nr. 39–2024). Samfunnsøkonomisk analyse. https://www.lo.no/contentassets/00939614d347453bb602783502e0a045/LOs-boligindeks-2024.pdf

Nordic Statistics database. (2025). CHIL06: Parents age at birth of first child by reporting country, parent and time. https://www.nordicstatistics.org.

Normann, T. L. (2025). Ofte stilte spørsmål om ulønnet foreldrepermisjon. juristen.no. https://juristen.no/fag/2025/02/ofte-stilte-sporsmal-om-ulonnet-foreldrepermisjon

Normann, T. M. (2023). Flere uføre med lav utdanning. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad/statistikk/uforetrygdede/artikler/flere-ufore-med-lav-utdanning

NOU 1984: 26 Befolkningsutviklingen. Finans- og tolldepartementet

NOU 1996: 13 Offentlige overføringer til barnefamilier. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1996-13/id116070/

NOU 2012: 15 Politikk for likestilling. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-15/id699800/

NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Barne- og likestillingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-6/id2540981/

NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten. Nærings- og fiskeridepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-13/id2788017/

NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting. Arbeids- og sosialdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2021-2/id2832582/

NOU 2022: 17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-17/id2948927/

NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem. Finansdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-20/id2951826/

NOU 2023: 4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/

NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-5/id2964854/

NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021 – Forsvar for fred og frihet. Forsvarsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-14/id2974821/

NOU 2023: 17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid. Justis- og beredskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-17/id2982767/

NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050. Klima- og miljødepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-25/id3006059/

NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg – Mannsutvalgets rapport. Kultur- og likestillingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-8/id3035815/

NOU 2024: 11 Lavlønn i Norge. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-11/id3045067/

NOU 2024: 19 Ny boligleielov. Kommunal- og distriktsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-19/id3059742/

NOU 2024: 20 Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-20/id3073644/

NOU 2024: 23 Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Kommunal- og distriktsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-23/id3076113/

NOU 2025: 4 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2025-4/id3094178/

NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2025-5/id3094205/

NOU 2025: 10 Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Kommunal- og distriktsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2025-10/id3140593/

Nøkleby, H., Bidonde, J., Langøien, L. J., & Kucuk, B. (2022). Foreldres bruk av mobile skjermer og samspill med barn 0–6 år: en systematisk oversikt. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/publ/2022/foreldres-bruk-av-mobile-skjermer-og-samspill-med-barn-0-6-ar/

Nøra, S., & Balci, S. (2019). Dagens besteforeldre: På en egotripp eller mer engasjerte enn før? Velferdsforskningsinstituttet NOVA. OsloMet. https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/pa-egotripp-eller-mer-engasjert-enn-for

OECD. (2022). OECD Family Database. PF1.6 Public spending by age of children. OECD Publishing. https://webfs.oecd.org/Els-com/Family_Database/PF1_6_Public_spending_by_age_of_children.pdf

OECD. (2023a). Exploring Norway’s Fertility, Work, and Family Policy Trends. OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/f0c7bddf-en

OECD. (2023b). OECD Family Database. LMF1.2 Maternal employment. OECD Publishing. https://webfs.oecd.org/els-com/Family_Database/LMF1_2_Maternal_Employment.pdf

OECD. (2024). Society at a Glance 2024: OECD Social Indicators. OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/918d8db3-en

OECD. (2025). OECD Employment Outlook 2025: Can we get through the demographic crunch? OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/194a947b-en

Omholt, E. L. (2025). Unge uten formuende foreldre eier sjeldnere bolig, særlig i Oslo. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/skatt-for-personer/artikler/unge-uten-formuende-foreldre-eier-sjeldnere-bolig-saerlig-i-oslo

Oppøyen, M. S. (2023). Boforhold i Norge – historiske trender (Rapporter 2023/24). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bolig-og-boforhold/artikler/boforhold-i-norge

Oslo Economics. (2021). Norske leietakere og situasjonen for langtidsleietakere (OE-rapport 2021–11. https://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/Komp/Det%20norske%20leiemarkedet%20og%20situasjonen%20for%20langtidsleietakere%20.pdf

Oslo Universitetssykehus. (2024). Ufrivillig barnløshet. https://www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/ufrivillig-barnloshet-infertilitet/#informasjon-fra-helsenorge-ufrivillig-barnloshet---infertilitet

Ovaskainen, K., Ojala, R., Tihtonen, K., Gissler, M., Luukkaala, T., & Tammela, O. (2020). Unplanned out-of-hospital deliveries in Finland: A national register study on incidence, characteristics and maternal and infant outcomes. Acta Obstet Gynecol Scand, 99(12), 1691–1699. https://doi.org/10.1111/aogs.13947

Pailhé, A., Solaz, A., & Stanfors, M. (2021). The Great Convergence: Gender and Unpaid Work in Europe and the United States. Population and Development Review, 47(1), 181–217. https://doi.org/10.1111/padr.12385

Parfit, D. (1984). Reasons and persons. Clarendon.

Parr, N. (2021). A New Measure of Fertility Replacement Level in the Presence of Positive Net Immigration. Eur J Population, 37(1), 243–262. https://doi.org/10.1007/s10680-020-09566-w

Parr, N. (2023). An Alternative Perspective on the Changing Relationships between Fertility and Replacement Level in European Countries. Population and Development Review, 49(2), 255–278. https://doi.org/10.1111/padr.12559

Pedersen, E. (2012). «Trange» fødsler? Tidsplassering av foreldreskapet i livsløpet, i A. L. Ellingsæter & K. Widerberg (red.), Velferdstatens familier: nye sosiologiske perspektiver. Gyldendal akademisk,

Pedersen, E. (2014). Jakten på en foreldreskapskontrakt: betydningen av arbeidsvilkår for fruktbarhetsoverveielser. Sosiologisk tidsskrift, 22, 178–198. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2928-2014-02-06

Pedersen, E., & Egeland, C. (2020). Hverdagsliv og familieliv i Norge i 2020 (AFI FOU-resultat 2020:01). OsloMet – storbyuniversitetet. https://hdl.handle.net/11250/5109000

Pedersen, E., Haraldsdottir Nordberg, T., Egeland, C., Tøge, A. G., & Holm Ingelsrud, M. (2021). Diskriminering av foreldre i arbeidslivet – Forekomst av og erfaringer med negativ forskjellsbehandling (AFI-rapport 2021: 03). OsloMet – storbyuniversitetet. https://ldo.no/content/uploads/2024/06/Diskriminering-av-foreldre-i-arbeidslivet-2021.pdf

Pedersen, R. L., & Lam, D. P. M. (2018). Second comment on ‘The climate mitigation gap: education and government recommendations miss the most effective individual actions’. Environmental Research Letters, 13(6), 068001. https://doi.org/10.1088/1748-9326/aac9d0

Pedersen, S. M., & Eftevåg, M. (2018). Reproduktiv livsplan og kunnskap om fertilitet: – En spørreundersøkelse blant unge voksne [Masteroppgave, Høgskolen på Vestlandet].

Perry, S., & Grubbs, J. (2025). Make One for the Team: Culture Wars and Group-Serving Pronatalism. PS: Political Science & Politics, 58, 1–10. https://doi.org/10.1017/S1049096524001069

Pettersen, L. H. (2024). Færre barn og færre barnehager, men vanligere at barn går i barnehage. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/barnehager/artikler/faerre-barn-og-faerre-barnehager-men-vanligere-at-barn-gar-i-barnehage

Pfeifer, G., & Stockburger, M. (2023). The morning after: Prescription-free access to emergency contraceptive pills. Journal of Health Economics, 91, 102775. https://doi.org/10.1016/j.jhealeco.2023.102775

Philipov, D. (2009). Fertility Intentions and Outcomes: The Role of Policies to Close the Gap. Eur J Population, 25(4), 355–361. https://doi.org/10.1007/s10680-009-9202-1

Phillips, N., Taylor, L., & Bachmann, G. (2019). Maternal, infant and childhood risks associated with advanced paternal age: The need for comprehensive counseling for men. Maturitas, 125, 81–84. https://doi.org/10.1016/j.maturitas.2019.03.020

Piotrowski, K. (2021). How many parents regret having children and how it is linked to their personality and health: Two studies with national samples in Poland. PLoS One, 16(7), e0254163. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0254163

Piotrowski, K., Naude, L., Sanna, K., Szramka-Pawlak, B., Kwarcińska, K., & Dzielińska, M. (2024). Perceptions of parenting among parents who regret having a child: A mixed-methods study. Journal of Family Studies, 30(3), 461–484. https://doi.org/10.1080/13229400.2023.2241520

Power, R. A., Kyaga, S., Uher, R., MacCabe, J. H., Långström, N., Landen, M., McGuffin, P., Lewis, C. M., Lichtenstein, P., & Svensson, A. C. (2013). Fecundity of patients with schizophrenia, autism, bipolar disorder, depression, anorexia nervosa, or substance abuse vs their unaffected siblings. JAMA Psychiatry, 70(1), 22–30. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2013.268

Prettner, K., & Bloom, D. E. (2020). Automation and its Macroeconomic Consequences. Academic Press. https://www.sciencedirect.com/book/9780128180280/automation-and-its-macroeconomic-consequences

Prop. 92 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-92-l-20102011/id639428/

Prop. 72 L (2012–2013) Endringer i arbeidsmiljøloven (lønn under ammefri). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/79853cfc482b44ca94e5daa9d0beef06/no/pdfs/prp201220130072000dddpdfs.pdf

Prop. 85 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven, kontantstøtteloven og lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg (ny inntektssikring for eldre og uføre flyktninger og endrede botidskrav for rett til visse ytelser). Arbeids- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-85-l-20162017/id2546645/?ch=1

Prop. 4 L (2018–2019) Endringar i folketrygdlova (tredeling av foreldrepengeperioden ved 80 prosent uttak). Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-4-l-20182019/id2614182/

Prop. 1 S (2022–2023). Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/39862eccc2c24003aa689638b7cb8b6b/nn-no/pdfs/prp202220230001bfddddpdfs.pdf

Prop. 9 L (2023–2024) Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av forslag i statsbudsjett 2024). Arbeids- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/b50b91dd83864dafac4ca9877ed2eefb/nn-no/pdfs/prp202320240009000dddpdfs.pdf

Prop. 43 L (2023–2024) Endringer i kontantstøtteloven og folketrygdloven (justering av kontantstøtteperioden og forlenging av foreldrepengeperioden ved 80 prosent dekning). Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-43-l-20232024/id3022755/

Prop. 1 S (2024–2025). Arbeids- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20242025/id3057260/

Prop. 1 S (2024–2025). Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20242025/id3056475/

Prop. 1 S (2024–2025). Kommunal- og distriktsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20242025/id3057237/

Prop. 117 L (2024–2025) Lov om barn og foreldre (barnelova). Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-117-l-20242025/id3096561/

Prop. 142 S (2024–2025) Kommuneproposisjonen 2026. Kommunal- og distriktsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-142-s-20242025/id3100616/

Putnam, R. D. (2000). Bowling alone : the collapse and revival of American community. Simon & Schuster.

Rahnu, L., & Jalovaara, M. (2023). Partnership dynamics and entry into parenthood: Comparison of Finnish birth cohorts 1969–2000. Advances in Life Course Research, 56, 100548. https://doi.org/10.1016/j.alcr.2023.100548

Raute, A. (2019). Can financial incentives reduce the baby gap? Evidence from a reform in maternity leave benefits. Journal of public economics, 169, 203–222. https://doi.org/10.1016/j.jpubeco.2018.07.010

Ravn, M. N., & Lie, M. (2013). The cultural ideal of the joint decision, i A. L. Ellingsæter, A.-M. Jensen, & M. Lie (red.), The social meaning of children and fertility change in Europe. Routledge.

Reddy, U. M., Ko, C.-W., & Willinger, M. (2006). Maternal age and the risk of stillbirth throughout pregnancy in the United States. Am J Obstet Gynecol, 195(3), 764–770. https://doi.org/10.1016/j.ajog.2006.06.019

Reform, Ønskebarn, & Merch. (2020). Infertilitet blant menn – Panelundersøkelse 2020. Norfakta. https://reform.no/wp-content/uploads/2021/04/NO-NON1.pdf

Rege, M., & Solli, I. F. (2013). The impact of paternity leave on fathers’ future earnings. Demography, 50(6), 2255–2277. https://doi.org/10.1007/s13524-013-0233-1

Reiakvam, J., & Skoglund, T. (2009). Ulønnet arbeid skaper store verdier. Samfunnsspeilet, 2, 7–11. https://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/200902/ssp.pdf

Rieck, K. M. E., & Telle, K. (2013). Sick leave before, during and after pregnancy. Acta Sociologica, 56(2), 117–137. https://doi.org/10.1177/0001699312468805

Riksrevisionen (Sverige). (2020). Rutavdraget – konsekvenser av reformen. https://www.riksrevisionen.se/download/18.2008b69c18bd0f6ed3f29586/1581941851838/RiR%202020_02%20Anpassad.pdf

Rindfuss, R., Guilkey, D. K., Morgan, S. P., & Kravdal, O. (2010). Child-Care Availability and Fertility in Norway. Population and Development Review, 36(4), 725–748. https://doi.org/10.1111/j.1728-4457.2010.00355.x

Riphahn, R. T., & Wiynck, F. (2017). Fertility effects of child benefits. Journal of population economics, 30(4), 1135–1184. https://doi.org/10.1007/s00148-017-0647-y

Romundstad, L. B., & Sund, A. (2012). Assistert befruktning – hva skal staten betale? Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 132: 926. https://doi.org/10.4045/tidsskr.12.0394

Rosenfeld, M. J. (2017). Marriage, Choice, and Couplehood in the Age of the Internet. Sociological Science, 4(20), 490–510. https://doi.org/10.15195/v4.a20

Rosenfeld, M. J., & Thomas, R. J. (2012). Searching for a Mate:The Rise of the Internet as a Social Intermediary. American Sociological Review, 77(4), 523–547. https://doi.org/10.1177/0003122412448050

Rotevatn, T. A., Høy-Petersen, N., Hussaini, L., Håberg, S. E., Magnus, M. C., Morken, N.-H., Wensaas, K.-A., Flaathen, E. M., & Hart, R. K. (2025). Utilization of antenatal care among immigrant women in Norway: a nationwide register-based cohort study. BMC Pregnancy and Childbirth, 25(1), 417. https://doi.org/10.1186/s12884-025-07519-x

Rudlende, L., & Bryghaug, R. (2017). Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel (Statistikknotat). Arbeids- og velferdsdirektoratet. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/familie-statistikk/foreldrepenger-engangsstonad-og-svangerskapspenger

Ruppanner, L., Perales, F., & Baxter, J. (2019). Harried and Unhealthy? Parenthood, Time Pressure, and Mental Health. Journal of Marriage and Family, 81(2), 308–326. https://doi.org/10.1111/jomf.12531

Røberg, K. I. K., Seglem, K. B., Dahl, E. M., & Nørgaard, E. (2025). YS arbeidslivsbarometer 2025: Når helse møter arbeidsliv. Arbeidsforskningsinstiuttet. https://s35923.pcdn.co/wp-content/uploads/2025/08/Arbeidslivsbarometeret-2025.pdf

Røberg, K. I. K., Svare, H., Dahl, E. M., & Nørgaard, E. (2024). YS Arbeidslivsbarometer 2024: Kontroll og tillit på jobb. Arbeidsforskningsinstituttet. https://arbeidslivsbarometeret.no/wp-content/uploads/2024/08/YSAB_2024_120824.pdf

Rønsen, M., & Kitterød, R. H. (2015). Gender-Equalizing Family Policies and Mothers’ Entry into Paid Work: Recent Evidence From Norway. Feminist Economics, 21(1), 59–89. https://doi.org/10.1080/13545701.2014.927584

Rønsen, M., Skrede, K., Ellingsæter, A. L., & Leira, A. (2006). Politicising parenthood in Scandinavia: Gender relations in welfare states. i Three: Nordic fertility patterns: compatible with gender equality? (s. 53–76). Policy Press. https://doi.org/10.51952/9781847421593

Sagelvmo, I. (2024). Nordmenn utførte frivillig arbeid til en verdi av nær 200 milliarder. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/artikler/nordmenn-utforte-frivillig-arbeid-til-en-verdi-av-naer-200-milliarder

Samfunnsøkonomisk Analyse. (2024). Foreldrehjelp ved boligkjøp. https://nef.no/wp-content/uploads/2024/04/Foreldrehjelp.pdf

Samfunnsøkonomisk Analyse. (2025a). Boligkjøpekraft førstegangskjøpere Bergen. https://www.nbbl.no/media/inroxeqi/bergen.pdf

Samfunnsøkonomisk Analyse. (2025b). Boligkjøpekraft førstegangskjøpere Oslo. https://www.nbbl.no/media/kdjfe4mm/oslo.pdf

Samfunnsøkonomisk Analyse. (2025c). Boligkjøpekraft førstegangskjøpere Trondheim. https://www.nbbl.no/media/mdljw1b3/trondheim.pdf

Sandner, M. (2019). Effects of early childhood intervention on fertility and maternal employment: Evidence from a randomized controlled trial. J Health Econ, 63, 159–181. https://doi.org/10.1016/j.jhealeco.2018.11.003

Schmidt, L. (2005). Infertility insurance mandates and fertility. American Economic Review, 95(2), 204–208. https://doi.org/10.1257/000282805774670086

Schmidt, L., Sobotka, T., Bentzen, J. G., & Nyboe Andersen. (2012). Demographic and medical consequences of the postponement of parenthood. Human Reproduction Update, 18(1), 29–43. https://doi.org/10.1093/humupd/dmr040

Schoen, C., & Rosen, T. (2009). Maternal and perinatal risks for women over 44 – a review. Maturitas, 64(2), 109–113. https://doi.org/10.1016/j.maturitas.2009.08.012

Schoen, R., Kim, Y. J., Nathanson, C. A., Fields, J., & Astone, N. M. (1997). Why do Americans want children? Population and Development Review, Vol. 23, No. 2, 333–358. https://doi.org/10.2307/2137548

Schulz, A., Volk, S. C., Blassnig, S., Kessler, S. H., Marschlich, S., Nguyen, M. H., Stahel, L., & Strauß, N. (2025). Information Overload and Information Appreciation Across News, Entertainment, and Personal Communication: Scale Development and Application. Journal of Quantitative Description: Digital Media, 5. https://doi.org/10.51685/jqd.2025.018

Schuss, E., & Azaouagh, M. (2023). The expansion of early childcare and transitions to first and second birth in Germany. Bulletin of Economic Research, 75(2), 476–507. https://doi.org/10.1111/boer.12367

Sheen, J.-J., Wright, J. D., Goffman, D., Kern-Goldberger, A. R., Booker, W., Siddiq, Z., D’Alton, M. E., & Friedman, A. M. (2018). Maternal age and risk for adverse outcomes. Am J Obstet Gynecol, 219(4), 390.e391–390.e315. https://doi.org/10.1016/j.ajog.2018.08.034

Shorey, S., Yang, Y. Y., & Ang, E. (2018). The impact of negative childbirth experience on future reproductive decisions: A quantitative systematic review. Journal of Advanced Nursing, 74(6), 1236–1244. https://doi.org/10.1111/jan.13534

SIFO. (2025). Referansebudsjettet – kalkulator. https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet

Sigle, W., Nunes, D. M., Sochas, L., Chanfreau, J., Suh, S., & Wilson, K. (2025). What Reproductive Justice Brings to and Requires of The Feminist Economics Project. Feminist Economics, 31(1), 143–191. https://doi.org/10.1080/13545701.2025.2461129

Simensen, T., Rød, J. K., Spielhofer, R., & Venter, Z. (2025). Samlet utbyggingsareal i Kommune-Norge: Historisk utvikling og framtidige scenarioer, 2000–2050. Kart og Plan, 118(2), 104–123. https://doi.org/10.18261/kp.118.2.3

Simkin, P. (1991). Just another day in a woman’s life? Women’s long-term perceptions of their first birth experience. Part I. Birth, 18(4), 203–210. https://doi.org/10.1111/j.1523-536x.1991.tb00103.x

Skatteetaten. (2025). Foreldrefradrag (kostnader til pass og stell av barn). Hentet 16.09.25 fra https://www.skatteetaten.no/satser/foreldrefradrag-kostnader-til-pass-og-stell-av-barn/

Skirbekk, V. (2004). Age and Individual Prodctivity: A Literature Survey. Vienna Yearbook of Population Research. https://www.jstor.org/stable/23025440?seq=1

Skirbekk, V. (2022). Decline and prosper! : changing global birth rates and the advantages of fewer children. Springer.

Skirbekk, V., Kaufmann, E., & Goujon, A. (2010). Secularism, Fundamentalism, or Catholicism? The Religious Composition of the United States to 2043. Journal for the Scientific Study of Religion, 49(2), 293–310. https://doi.org/10.1111/j.1468-5906.2010.01510.x

Skirbekk, V., Kohler, H.-P., & Prskawetz, A. (2004). Birth month, school graduation, and the timing of births and marriages. Demography, 41(3), 547–568. https://doi.org/10.1353/dem.2004.0028

Skirbekk, V., Tamnes, C. K., Júlíusson, P. B., Jugessur, A., & von Soest, T. (2025). Diverging trends in the age of social and biological transitions to adulthood. Adv Life Course Res, 65, 100690. https://doi.org/10.1016/j.alcr.2025.100690

Skirbekk, V. F., Bratsberg, B., Page, C. M., & Kristjansson, D. (2025). The Overlooked Legacy: Genetic Contributions of the Childless. Twin Res Hum Genet, 28(3), 234–240. https://doi.org/10.1017/thg.2025.25

Skrede, K. (1999). Kvinners levekår, livsløp og helse, vedlegg til NOU 1999: 13 Kvinners helse i Norge. Sosial- og helsedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1999-13/id141704/?ch=17

Skrede, K., & Rønsen, M. (2006). Hvor bærekraftig er den nordiske familiepolitiske modellen?: likestilling og fruktbarhet. Samfunnsspeilet, 2006/2. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/hvor-baerekraftig-er-den-nordiske-familiepolitiske-modellen

Smeby, K. W., & Brandth, B. (2013). Mellom hjem og barnehage: Likestilling i det tredje skiftet. Tidsskrift for kjønnsforskning, 37(3-4), 329–347. https://doi.org/10.18261/ISSN1891-1781-2013-03-04-07

Solheim, H., & Vatne, B. H. (2023). De unge holdt stand i boligmarkedet: Unge boligkjøpere i Oslo fra 2011 til 2021. Bankplassen blogg – en fagblogg av ansatte i Norges Bank. https://www.norges-bank.no/bankplassen/arkiv/2023/ny-sidede-unge-holdt-stand-i-boligmarkedet-unge-boligkjopere-i-oslo-fra-2011-til-2021/

Solstad, K. J. (2016). Nedlegging av skular: grunnar og konsekvensar. Bedre skole (trykt utg.), Nr. 3 (2016), 28–32.

Solstad, K. J., & Clifford, G. (2015). Meir skyss – mindre helse? : skulesentralisering i eit helseperspektiv (Vol. nr. 7/2015). Nordlandsforskning.

Spoorenberg, T., & Skirbekk, V. A Concentration of Reproduction to Later Ages? A Worldwide Assessment of Trends in Fertility Timing. Population and Development Review, 1–19. https://doi.org/10.1111/padr.70036

Srinivasulu, S., & Heiland, F. W. (2025). How Will Abortion Bans Affect Maternal Health? Forecasting the Maternal Mortality and Morbidity Consequences of Banning Abortion in 14 U.S. States. J Womens Health (Larchmt), 34(6), 843–854. https://doi.org/10.1089/jwh.2024.0544

Staberg, M., & Lysvold, S. S. (2023). Jubler over lave fødselstall: – Et godt klimatiltak å ikke få barn. NRK. https://www.nrk.no/nordland/miljovernforbundet-om-fodselstall_-_-et-klimatiltak-a-ikke-fa-barn-1.16248330

Statistisk sentralbyrå. (2023). Tabell 06854: Andel samboere, gifte og ikke i samliv, etter aldersgruppe (prosent) 1993–1995 – 2020–2022. https://www.ssb.no/statbank/table/06854/

Statistisk sentralbyrå. (2024a). 10941: Hovedposter fra skatteoppgjøret for bosatte personer 17 år og over, etter alder og skattepliktig nettoformue 2013–2022. https://www.ssb.no/statbank/table/10941/

Statistisk sentralbyrå. (2024b, 3. september 2024). Tidsbruksundersøkelsen. Om statistikken: Produksjon. Hentet 16.12.2025 fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/statistikk/tidsbruksundersokelsen

Statistisk sentralbyrå. (2025a). Tabell 05525: Levendefødte, etter mors samlivsstatus (F) 2002–2024. https://www.ssb.no/statbank/table/05525

Statistisk sentralbyrå. (2025b). Tabell 09174: Lønn, sysselsetting og produktivitet, etter næring 1970–2024. https://www.ssb.no/statbank/table/09174

Statistisk sentralbyrå. (2025c). Tabell 10211: Alders- og kjønnsfordeling i hele befolkningen 1846–2025. https://www.ssb.no/statbank/table/10211

Statistisk sentralbyrå. (2025d). Tabell 11993: Aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, etter helseundersøkelser/konsultasjoner (K) 2015–2024. https://www.ssb.no/statbank/table/11993/

Stauri, R., Pape, K., Mjølstad, B. P., Anthun, K. S., & Vie, G. (2025). Too much care? Increasing checkup frequencies and declining role of general practitioners in antenatal care in Norway (2010–2021). Scand J Prim Health Care, 1–14. https://doi.org/10.1080/02813432.2025.2575326

Stephenson, J., Heslehurst, N., Hall, J., Schoenaker, D. A. J. M., Hutchinson, J., Cade, J. E., Poston, L., Barrett, G., Crozier, S. R., Barker, M., Kumaran, K., Yajnik, C. S., Baird, J., & Mishra, G. D. (2018). Before the beginning: nutrition and lifestyle in the preconception period and its importance for future health. The Lancet, 391(10132), 1830–1841. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)30311-8

St.meld. nr. 50 (1984–85) Om familiepolitikken. Forbruker- og administrasjonsdepartementet.

St.meld. nr. 70 (1991–92) Likestillingspolitikk for 1990-åra. Barne- og familiedepartementet. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1991-92&paid=3&wid=f&psid=DIVL712&pgid=f_0490

Stonawski, M., Grim, B., Skirbekk, V., Connor, P., Potančoková, M., & Hackett, C. (2015). Global Population Projections by Religion: 2010–2050. i Yearbook of International Religious Demography 2015 (s. 99–116). Brill. https://doi.org/10.1163/9789004297395_004

Storberget-utvalget. (2021). Du er henta! Finansiering av private barnehager. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/du-er-henta-rapport-om-finansiering-av-private-barnehager/id2861077/

St.prp. nr. 53 (1997–98) Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-53-1997-98-/id136909/?ch=1

Støren, K. S. (2025). Det er blitt mye dyrere å bo. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bolig-og-boforhold/artikler/det-er-blitt-mye-dyrere-a-bo

Svarstad, E., & Dapi, B. (2022). Lønn i allmenngjorte bransjer 2021 (Fafo-notat 2022:14). https://www.fafo.no/images/pub/2023/10375.pdf

Sykehuset Telemark. (2025). Assistert befruktning. https://www.sthf.no/behandlinger/proverorsbehandling/

Sæternes, S., & Villund, O. (2024). Midlertidig ansettelse i Norge. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/midlertidig-ansettelse-i-norge

Sørensen, N. O., Marcussen, S., Backhausen, M. G., Juhl, M., Schmidt, L., Tydén, T., & Hegaard, H. K. (2016). Fertility awareness and attitudes towards parenthood among Danish university college students. Reproductive Health, 13(1), 146. https://doi.org/10.1186/s12978-016-0258-1

Sørlien, K. (2024). Færre gifta seg i 2023. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/ekteskap-og-skilsmisser/artikler/f%C3%A6rre-gifta-seg-i-2023

Sørlien, K. (2025). Fruktbarheten går opp. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte/artikler/fruktbarheten-gar-opp

Saarela, J., Hardy, M., & Skirbekk, V. (2022). Childlessness Among Heterosexual Partnered Individuals: Register-Based Evidence from the Finnish Cohorts Born 1952–1966. Journal of Comparative Family Studies, 53(2), 189–215. https://doi.org/10.3138/jcfs.53.2.030

Saarela, J., & Skirbekk, V. (2020). Childlessness and union histories: evidence from Finnish population register data. Journal of Biosocial Science, 52(1), 78–96. https://doi.org/10.1017/S0021932019000257

Tammisalo, K., & Rotkirch, A. (2022). Effects of information and communication technology on the quality of family relationships: A systematic review. Journal of Social and Personal Relationships, 39(9), 2724–2765. https://doi.org/10.1177/02654075221087942

Teitelbaum, M. S., & Winter, J. M. (1985). The Fear of Population Decline. Academic Press.

Tesli, M. S., Kirkøen, B., Handal, M., Torvik, F. A., Odsbu, I., Knudsen, A. K. S. (2023). Psykiske plager og lidelser hos voksne. Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykiske-lidelser-voksne/?term=

The Economist. (2025). Humanity will shrink far sooner than you think. The Economist. https://www.economist.com/interactive/briefing/2025/09/11/humanity-will-shrink-far-sooner-than-you-think

The Practice Committee of the American Society for Reproductive Medicine. (2012). Endometriosis and infertility: a committee opinion. Fertil Steril, 98(3), 591–598. https://doi.org/10.1016/j.fertnstert.2012.05.031

Thomas, M., Syse, A., Rogne, A., & Gleditsch, R. (2022). Assessing the Accuracy of National Population Projections: A Case Study of Norway. Finnish Yearbook of Population Research, 56, 31–64. https://doi.org/10.23979/fypr.109057

Thomas, M. J., & Tømmerås, A. M. (2024). Norway’s 2024 National Population Projections (Reports 2024/19). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/en/befolkning/befolkningsframskrivinger/artikler/norways-2024-national-population-projections

Thomson, E., Lappegård, T., Carlson, M., Evans, A., & Gray, E. (2014). Childbearing Across Partnerships in Australia, the United States, Norway, and Sweden. Demography, 51. https://doi.org/10.1007/s13524-013-0273-6

Tosi, M., & Goisis, A. (2021). Mental Health Around the Transition to First Birth: Does Medically Assisted Reproduction Matter? Demography, 58(4), 1347–1371. https://doi.org/10.1215/00703370-9335177

Troyer, H. (2022). The Varying Fertilities of the Amish Groups of Holmes County, Ohio. The Journal of Plain Anabaptist Communities, 3(1). https://doi.org/10.18061/jpac.v3i1.9207

Trygg Trafikk. (2025). Mange sier at alt var bedre før. Det stemmer ikke alltid, og i alle fall ikke for trafikksikkerhet. https://www.tryggtrafikk.no/altvarikkebedrefor/

Tudor, S. (2020). Financial Incentives, Fertility and Early Life Child Outcomes. Labour economics, 64, 101839. https://doi.org/10.1016/j.labeco.2020.101839

Turner, B. S. (2024). Masculinity, Citizenship, and Demography: the Rise of Populism. International Journal of Politics, Culture, and Society, 37(2), 203–217. https://doi.org/10.1007/s10767-023-09459-w

Tømmerås, A. M., & Thomas, M. J. (2024). Nasjonale befolkningsframskrivinger 2024. Sammendrag av forutsetninger og resultater (SSB Rapporter 2024/21). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/befolkningsframskrivinger/artikler/nasjonale-befolkningsframskrivinger-2024/

Tønnessen, M. (2023). Bærekraftig befolkningsutvikling. OsloMet – storbyuniversitetet. https://hdl.handle.net/11250/3099745

UNFPA (United Nations Population Fund). (2025). «The Real Fertility Crisis: The pursuit of reproductive agency in a changing world». State of World Population 2025. https://www.unfpa.org/sites/default/files/pub-pdf/EN_State%20of%20World%20Population%20report%202025.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

Utdanningsdirektoratet. (2025). Fakta om grunnskolen 2024–2025: skolenedleggelser. https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/analyser/2024/fakta-om-grunnskolen-20242025/skolenedleggelser/

van Basshuysen, P., & Brandstedt, E. (2018). Comment on ‘The climate mitigation gap: education and government recommendations miss the most effective individual actions’. Environmental Research Letters, 13(4). https://doi.org/10.1088/1748-9326/aab213

Van De Kaa, D. J. (1987). Europe’s second demographic transition. Popul Bull, 42(1), 1–59.

Vanhuysse, P., Medgyesi, M., & Gál, R. I. (2023). Taxing reproduction: the full transfer cost of rearing children in Europe. Royal Society Open Science, 10(10). https://doi.org/10.1098/rsos.230759

Vassard, D., Lallemant, C., Nyboe Andersen, A., Macklon, N., & Schmidt, L. (2016). A population-based survey on family intentions and fertility awareness in women and men in the United Kingdom and Denmark. Upsala journal of medical sciences, 121(4), 244–251. https://doi.org/10.1080/03009734.2016.1194503

Vikström, J., Bladh, M., Hammar, M., Marcusson, J., Wressle, E., & Sydsjö, G. (2011). The influences of childlessness on the psychological well-being and social network of the oldest old. BMC Geriatr, 11, 78. https://doi.org/10.1186/1471-2318-11-78

Villa, M. (2015). Litteraturgjennomgang: Forskning og evaluering om skolesentralisering/-strukturendring. Norsk senter for bygdeforskning. https://marvil.folk.ntnu.no/skoleogsm%c3%a5samfunn/project/forskning-og-evaluering-om-skolesentraliseringstrukturendring/

Vaage, O. F. (2012). Tidene skifter. Tidsbruk 1971–2010. (Statistiske Analyser 125). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa125/sa125.pdf

Walton, D. (2015). The Basic Slippery Slope Argument. Informal Logic, Vol. 35, s. 273–311. https://doi.org/10.22329/il.v35i3.4286

Wayne, J. H., Mills, M. J., Wang, Y. R., Matthews, R. A., & Whitman, M. V. (2023). Who’s Remembering to Buy the Eggs? The Meaning, Measurement, and Implications of Invisible Family Load. J Bus Psychol, 1–26. https://doi.org/10.1007/s10869-023-09887-7

Wendelborg, C., Caspersen, J., Mordal, S., Ljusberg, A.-L., & Bunar, N. (2018). Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle. NTNU Samfunnsforskning AS. https://samforsk.no/publikasjoner/lek-laering-og-ikke-pedagogikk-for-alle

Wiik, K. A. (2022). Delt bosted for barn etter samlivsbrudd. Nye utviklingstrekk og kjennetegn. (Rapporter 53). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/artikler/delt-bosted-for-barn-etter-samlivsbrudd.nye-utviklingstrekk-og-kjennetegn

Wiik, K. A., & Bergsvik, J. (2025). Rekordmange bor alene – mange unge menn ufrivillig (Økonomiske analyser 1/2025 – Utsyn over året 2024). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/okonomiske-analyser/okonomiske-analyser-1-2025--utsyn-over-aret-2024

Wiik, K. A., & Dommermuth, L. (2014). Who Remains Unpartnered by Mid-Life in Norway? Differentials by Gender and Education. Journal of Comparative Family Studies, 45(3), 405–424. https://doi.org/10.3138/jcfs.45.3.405

Wiik, K. A., Keizer, R., & Lappegård, T. (2012). Relationship Quality in Marital and Cohabiting Unions Across Europe. Journal of Marriage and Family, 74(3), 389–398. https://doi.org/10.1111/j.1741-3737.2012.00967.x

Wijk, D. v., & Feijten, P. (2025). Rising House Prices, Falling Fertility? How Rising House Prices Widen Fertility Differences between Tenure Groups. Eur J Population, 41(33). https://doi.org/10.1007/s10680-025-09754-6

Wolf, J., Marto, M., Madaleno, M., & Marques, J. L. (2022). The adjustment of primary schools to shrinking populations: a spatial modelling approach. Investigaciones Regionales – Journal of Regional Research, 54(3), 51–64. https://doi.org/10.38191/iirr-jorr.22.017

Wood, J., & Neels, K. (2019). Local Childcare Availability and Dual-Earner Fertility: Variation in Childcare Coverage and Birth Hazards Over Place and Time. Eur J Population, 35, 913–937. https://doi.org/10.1007/s10680-018-9510-4

World Health Organization. (2024). Adolescent pregnancy. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/adolescent-pregnancy

Wynes, S., & Nicholas, K. A. (2017). The climate mitigation gap: education and government recommendations miss the most effective individual actions. Environmental Research Letters, 12(7), 074024. https://doi.org/10.1088/1748-9326/aa7541

YouGovUK. (2019). Prince Harry and has said he will only have at most two children, saying any more would be irresponsible for the planet. Do you think limiting the number of children you have for the sake of the planet is or is not necessary? Hentet 19.12.2025 fra https://yougov.co.uk/topics/society/survey-results/daily/2019/07/31/b6541/1

Aamodt, I. (2025a). Foreldre har høg sysselsetting. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/foreldre-har-hog-sysselsetting

Aamodt, I. (2025b). Vi er fortsatt en del på hjemmekontor. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/arbeidskraftundersokelsen/artikler/vi-er-fortsatt-en-del-pa-hjemmekontor

Aassve, A., Luppi, F., & Mencarini, L. (2021). A first glance into the black box of life satisfaction surrounding childbearing. Journal of population research (Canberra, A.C.T.), 38(3), 307–338. https://doi.org/10.1007/s12546-021-09267-z