Vi viser til kommunens e-post av 26. februar 2025 der det stilles spørsmål om hvilket plangrunnlag som gjelder ved endringssøknad. Departementet beklager sent svar.

Departementets svar

Vi legger til grunn at spørsmålet knytter seg til søknad om endring av en gitt tillatelse der byggesaken ikke er avsluttet med ferdigattest. Når ferdigattest er gitt regnes tiltaket som avsluttet. I slike tilfeller må det sendes inn en helt ny søknad dersom søker ønsker å gjøre endringer.

Vi peker for ordens skyld også på at kommunen må vurdere konkret om endringene kan behandles som endringssøknad, eller om de er av et slikt omfang eller karakter at det må opprettes ny sak.[1]

Arealplaner har i utgangspunktet direkte rettsvirkning, jf. plan- og bygningsloven §§ 11-6 og 12-4, dvs. at planen får virkning med en gang den er vedtatt. Dette kan påvirke tiltakshavers muligheter både for å få byggetillatelse og eventuelt innholdet i tillatelsen. Det følger av dette at det er plangrunnlaget på vedtakstidspunktet som i utgangspunktet gjelder. Dette er også lagt til grunn av Sivilombudet, som i flere uttalelser har påpekt at den private part etter omstendighetene kan måtte finne seg i at regelgrunnlaget endres i hans disfavør etter at søknad er inngitt, se bl.a. SOMB-2007-83:

«Jeg deler fylkesmannens syn om at det normalt er rettsgrunnlaget på avgjørelsestidspunktet som skal legges til grunn for avgjørelsen. Den private part kan således etter omstendighetene måtte finne seg i at regelgrunnlaget endres i hans disfavør etter at søknad er inngitt, og for så vidt også etter at vedtak er truffet i første instans. Hensynet til den private parts interesser må antas å være ivaretatt gjennom lovens krav til fremdrift i saksbehandlingen. Disse reglene skal sikre at den private part ikke skal måtte risikere unødvendig langvarig usikkerhet med hensyn til sin rettslige stilling. Reglene begrenser dermed også perioden parten risikerer at regelsituasjonen endres i hans disfavør.»

Det er et unntak fra dette utgangspunktet der kommunen har oversittet lovbestemte saksbehandlingsfrister, se plan- og bygningsloven § 21-7 femte ledd.[2] Vi oppfatter at dette unntaket ikke er aktuelt, og kommenterer derfor ikke det nærmere.

Slik vi oppfatter det er det sentrale spørsmålet om hovedregelen om at det er plangrunnlaget på vedtakstidspunktet som gjelder i byggesaker, skal fravikes når kommunen behandler en endringssøknad til en tidligere gitt tillatelse. Plan- og bygningslovgivningen regulerer ikke eksplisitt dette spørsmålet. Forarbeidene gir heller ikke veiledning om dette.

Kommunen peker i e-posten på følgende uttalelse i Prop. 110 L (2016–2017) s. 40:  

«Ved søknad om endring av en rammetillatelse vil den godkjente endringen måtte anses som en del av den opprinnelige rammetillatelsen".

Vi er enig i at dette kan tale for at det ikke bør legges til grunn nytt plangrunnlag ved endringssøknad, da det kan føre til at deler av tiltaket behandles etter én plan, og andre deler etter en annen. Dette er imidlertid slik systemet er lagt opp. Vi viser bl.a. at departementet i uttalelse 14/5456-2 har lagt til grunn at det er plangrunnlaget på vedtakstidspunktet som gjelder, også ved behandling av endringssøknader. Uttalelsen i ovenfor nevnte forarbeider gir ikke, etter vår vurdering, tilstrekkelig grunnlag til å fravike hovedregelen om at kommunen skal legge til grunn det plangrunnlaget som gjelder på vedtakstidspunktet, også ved behandling av endringssøknader. Etter vår vurdering vil det å følge hovedregelen om at det er plangrunnlaget på vedtakstidspunktet som gjelder, sikre forutsigbarhet og samsvar med lovens system.

 

[1] Se Prop.110 L (2016-1017) punkt 4.8.4

[2] Se rundskriv H-2017-6 side 11 hvor det fremgår at endringen i § 21-7 femte ledd innebærer «en innskrenkning i prinsippet om at planer gjelder fra det tidspunkt de er vedtatt».