3 Skattefritak for sjøtrygelag
3.1 Innleiing og samandrag
Etter skattelova § 26 første ledd bokstav f nr 6 kan formues- og inntektsskatt ikkje påleggjast Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadesforsikringsselskap samt Assuranseforeningen Havfiske - Gjensidig i den grad verksemda gjeld sjøforsikring i samband med fiske. Andre gjensidige sjøtrygdelag er fritekne for formues- og inntektsskatt så langt dei ikkje teiknar høgare forsikring enn kr 1 000 000 for kvar risikoeining, jf skattelova § 26 første ledd bokstav f nr 5.
Departementet gjer med dette framlegg om at skattelova § 26 første ledd f nr 5 og 6 blir endra til nytt nr 5 slik at skattefritaket gjeld alle sjøtrygdelag utan omsyn til storleiken på dei forsikringar som vert teikna. Ein vil tilrå at skattefritaket skal gjelde i den grad verksemda gjeld sjøforsikring i samband med fiske.
3.2 Gjeldande rett
Gjensidige sjøforsikringsselskap - skattelova § 26 første ledd bokstav f nr 5
Det særeigne ved gjensidige sjøtrygdelag er at forsikringstakarane heftar for eit mogleg krav om tilleggsinnbetaling dersom premiane som er teikna og betalte inn ikkje dekker dei forsikringssummar som er utbetalte.
Gjensidige trygdelag er skattepliktige for inntekt vunne ved verksemda. I skattelova § 26 første ledd bokstav f er det føresegner som fritek visse gjensidige forsikringsselskap med nærare fastsatte føremål frå skattlegging. Føresegna vart innført ved ei lovendring den 3. mai 1918, og vart hovudsakleg grunngjeve med at dei mindre foreiningane for trygging av skip i prinsippet har dei same siktemål som brannassuranseforeiningane, dvs å sikre medlemmane mot hendeleg eller uforskyldt skade.
Når ein ved lovendringa også fritok gjensidige foreiningar for trygging av skip frå skatteplikt, vart det likevel for desse foreiningane innført eit tilleggsvilkår om at det ikkje måtte teiknas høgare forsikring enn kr 12 000 på ein kjøl. Denne summen har seinare vorte auka ved fleire høve, og er no kr 1 000 000 for kvar risikoeining. Bakgrunnen for å ha ei slik grense var at dette var teke med i framlegget frå dei tre foreiningane som ba om ei lovendring.
Skattelova § 26 første ledd bokstav f nr 6
- Ved ei lovendring av 30. juni 1954 vart Assuranceforeningen «Ishavet» gitt visse skatteletter. «Ishavet» hadde gjensidig forsikring av norske ishavsfartøy til føremål, og dei fleste av selfangstfartøya var forsikra i foreininga. Bakgrunnen for ønsket om ei lovendring var at forsikringstilfella (forlis) inntraff med svært ujamn frekvens. Foreininga kunne ha år utan uttellingar, og enkelte år med store krav mot seg. Slike år vart ei stor påkjenning for foreininga fordi premiane i desse åra ikkje var store nok til å dekke krava på erstatningar. Fordi både premiane og innmeldingsavgifta fra nye medlemmer blei skattlagt som inntekt for foreininga, var det vanskeleg å bygge opp reservar til dekking av erstatningane i år med mange forlis. Departementet la i Ot prp nr 11 for 1954 til grunn at «Ishavet» måtte seiast å stå i hovudsakleg same skatterettslege stilling som dei foreiningar som forsikrar mot skade på, eller tap av, fiskefartøy og fiskereiskap. Skattelova § 26 første ledd bokstav f vart derfor endra slik at Assuranceforeningen «Ishavet» på same måten som gjensidige sjøtrygdelag uttrykkeleg vart fritekne frå skatteplikt.
Skattefritaket for «Ishavet» var ikkje avhengig av storleiken på dei forsikringar som selskapet teikna.
Assuranceforeningen «Ishavet» Gjensidig vart frå 1. januar 1973 slått saman med Assuranseforeningen Havfiske - Gjensidig og Aalesund og Molde Gjensidige Skibsassuranceforening. Etter samanslåinga tok selskapet namnet Assuranseforeningen Havfiske Gjensidig.
Det nye selskapet hadde opphaveleg ei ansvarsgrense på kr 300 000 for kvar risikoeining, og selskapet si verksemd var difor friteken frå skattlegging etter skattelova § 26 første ledd bokstav f nr 5. Selskapet oppheva ansvarsgrensa frå 1. januar 1986 og søkte samstundes om å bli friteken frå skattlegging på same måten som Assuranceforeningen «Ishavet» etter uttrykkeleg lovføresegn var før samanslåinga.
Finansdepartementet synte i Ot prp nr 24 for 1989-90 til at «etter sammenslutningen forsikres vår ishavsflåte i Havfiske og det er da naturlig at skattefritagelsen for «Ishavet» overføres til Havfiske.» Det vart vidare lagt vekt på at det neppe var nokon grunn til at Assuranseforeningen Havfiske - Gjensidige skulle stå i ei anna stilling enn Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap. Både Fiskeridepartementet og Kredittilsynet tilrådde lovendringa som vart vedteken 22. desember 1989.
Stortinget stifta i 1933 Reassuranseinstituttet for Fiskefarkoster for å hjelpe fram ei fullgod forsikring av fiskeflåten. I 1951 vart Reassuranseinstituttet for fiskeredskaper stifta. Dei to institutta gjekk frå 1. januar 1980 saman under namnet Reassuranseinstituttet for Fiskeriforsikring. Føremålet var å ta over koassuranse og reassuranse frå gjensidige trygdelag når det gjaldt fiskefartøy, fraktefartøy, reiskap og utstyr. Instituttet var offentleg, og derfor friteken frå skattlegging etter skattelova § 26 første ledd bokstav b.
I St prp nr 77 for 1984-85 tok Fiskeridepartementet opp eit framlegg om å omdanne Reassuranseinstuttet for Fiskeriforsikring til eit gjensidig sjøtrygdeselskap utan statlege eigarinteresser. Stortinget gjorde den 20. mai 1985 vedtak i samsvar med innhaldet i proposisjonen.
Omdanninga fekk til følgje at det nye selskapet blei skattepliktig. Finansdepartementet gjorde i Ot prp nr 44 for 1986-87 framlegg om at Sjøtrygdegruppen Gjensidig Skadeforsikring burde vere friteken frå skattlegging slik Reassuranseinstituttet for Fiskeriforsikring var før omdanninga. Departementet synte til at m a «verdauken på fiskeflåten gjer at assuransesummane mange gonger kjem til å verta større enn den høgste summen som gjeld for gjensidige sjøtrygdelag jamvel om grensesummen vert auka til 1 mill. kroner. Sjøtrygdgruppen kjem difor ikkje til å vera hjelpt med å koma inn under denne føresegna. Skal sjøtrygdgruppen framleis ha skattefritak, er det turvande å gjera eit tillegg til § 26 f som gjer unntak for gruppa utan omsyn til grensesummen når det gjeld sjøtrygding.» Lovendring vart vedteken den 12. juni 1987.
3.3 Bakgrunnen for framlegget
Sjøtrygdelaga Bud og Hustad Forsikring Gjensidig, Tromstrygd Gjensidig Sjøforsikringsselskap, Havtrygd Gjensidig Forsikring, Sunnmøre Båttrygdelag Gjensidig og Sjøtrygdelaget Nordlys Forsikring Gjensidig har bede om å få komme inn under skattefritaket i skattelova § 26 første ledd bokstav f nr 6. I sjøforsikringsselskapa sitt brev av 18. oktober 1995 til departementet peikar dei m a på:
«Sjøtrygdelagene ble startet av fiskere, og har som oppgave å fremme og sikre gode og rimelige forsikringer for disse. Forsikringene knytter seg til fartøy og mannskap og det som hører til moderne fiskeridrift, det vil si kaskoforsikring, fangst- og redskapsforsikring, ansvarsforsikring, yrkesskadeforsikring og øvrige mannskapsforsikringer. Sjøtrygdelagene driver på et snevert og ensartet område med et forholdsvis lite premievolum innen en næring med høy risiko.
Skattefritaket for denne type organisert forsikringsvirksomhet er derfor begrunnet i hensynet til fisket langs kysten og næringens behov for lokale selvstendige lag som kan sikre fiskerne og dermed bidra til økonomisk trygghet for en viktig næring preget av høy risiko.»
Vidare:
«Strukturen i fiskeflåten går mot færre og større enheter. Dette betyr at dagens ordning - med en absolutt øvre grense som vilkår for skattefrihet - innebærer at sjøtrygdelagene får en stadig mindre andel av verdiøkningen fordelt på et mindre antall fartøyer. I St.meld. nr. 58 (1991-92) om struktur og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten fremgår det på side 34 at totalt antall fiskefartøyer i perioden 1970-90, er redusert fra 36.200 til 17.400 fartøyer. Kapasiteten, målt i bruttotonnasje, derimot er ikke på langt nær redusert i samme takt i perioden 1979-90 (tabell 11.1 s.134).»
Vidare:
«En absolutt beløpsgrense som vilkår for skatteplikt fungerer derfor i dag som en begrensning for sjøtrygdelagene. Et generelt skattefritak vil innebære at sjøtrygdelagene vil kunne tilby alle typer forsikring med tilknytning til fiske, og ikke bare en begrenset kaskoforsikring, til sine medlemmer. Dette betyr også at forsikringspremiene fra medlemmene vil kunne utnyttes og forvaltes lokalt via sjøtrygdelagene, slik meningen med lagene er. Dette vil føre til at fiskerne får større innflytelse over sin egen forsikringsvirksomhet.»
3.4 Kredittilsynet si vurdering
Spørsmålet om å føre dei nemnde sjøtrygdelag inn under fritaksføresegna i skattelova § 26 første ledd bokstav f nr 6 har vore lagt fram for Kredittilsynet i eit brev av 21. november 1996. I brevet bad ein om tilsynet si vurdering av om dei aktuelle laga sine verksemder kan jamstellast med verksemda til Assuranseforeningen Havfiske - Gjensidig, og om det fins andre selskap som står i same eller i ei liknande stilling som dei sjøtrygdelaga som hadde skrive til departementet.
Kredittilsynet seier i sitt brev av 29. januar 1997 m a:
«Kredittilsynet har vurdert spørsmålet om de seks sjøtrygdelagenes virksomhet kan begrunne forskjellig behandling etter skatteloven.
Alle de seks selskapene driver innen samme bransje, de forsikrer i all hovedsak norske fiske- og frakteskuter og det er ingen andre forskjeller på forsikringstakersiden enn det som følger av geografiske variasjoner. Alle seks er også medlemmer av Sjøtrygdegruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap. Dog tegner Bud og Hustad Forsikring Gjensidig noe forsikring for utenlandske fartøyer, men dette er ikke noen stor del av deres virksomhet.
De viktigste forskjellene mellom selskapene ligger på den maksimale egenrisiko som selskapene tegner, men også her er det store likhetstrekk. Disse forskjeller er nok hovedsakelig grunnet i reglene i skatteloven § 26, boktav f, nr 5 og 6.»
Vidare:
«Vedrørende forespørselen om det er flere selskaper som står i samme eller tilsvarende stilling, er det Kredittilsynets oppfatning at Espeværs Gjensidige Assuranceforening er det eneste selskapet som ikke er nevnt i henvendelsen som kan sidestilles med disse andre seks sjøforsikringsselskapene. Selskapet er betydelig mindre enn de øvrige, det har en maksimal risiko for egen regning på kr. 100.000, men det driver innen samme bransje. Selskapet forsikrer fiske- og fraktefartøyer pluss lystbåter. Selskapet er ikke medlem i Sjøtrygdegruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap.»
3.5 Departementet si vurdering og framlegg
Reglane om skattefritak for gjensidige sjøtrygdelag er mellom anna grunna i at desse selskapa driv på eit relativt snevert og einsarta felt med stor risiko, og at dei ikkje har høve til å spreie vågnaden slik som vanlege forsikringsselskap har. Vidare er det lagt vekt på at skattlegging etter dei vanlege føresegnene vil gjere det vanskeleg å leggje opp reservar som dekker alle krava i år med mange forlis.
Departementet har i Ot prp nr 44 for 1986-87 vist til at det vil være til føremon for fisket langs norskekysten at dei gjensidige sjøforsikringsselskapa vert haldne oppe som sjølvstendige lag. Ein viser vidare til Ot prp nr 1 for 1995-96 der vert lagt vekt på at «et felles trekk for disse unntakene er at forsikringsordningene har et klart sosialt preg og bidrar til å fjerne høy risiko og tap for spesielt sårbare og utsatte grupper.»
Finansdepartementet meinar at dei fem sjøtrygdelaga som har bede om å få kome inn under skattefritaket i skattelova § 26 første ledd bokstav f nr 6 ikkje bør stå i noko annan stilling enn dei to selskapa som i dag er omfatta av fritaket i denne føresegna. Dei omsyn som talar for fullt skattefritak er dei same for alle sjøtrygdelag og -foreiningar, og arten av risiko er hovudsakleg den same. Dei fem sjøtrygdelaga forsikrar òg mannskap i form av ansvarsforsikring, yrkesskadeforsikring og andre mannskapsforsikringar. Ein viser til at Fiskernes Gjensidige Ulykkestrygdelag er fritekne for formues- og innteksskatt i medhald av skattelova § 26 første ledd bokstav f nr 4 utan nokon grensesum. Det synes derfor å vere best i samsvar med prinsippet om lik handsaming at dei fem sjøtrygdelaga vert likestilte med dei foreiningar og lag som i dag nyt godt av fullt skattefritak.
Departementet gjer derfor framlegg om at skattelova § 26 første ledd bokstav f nr 5 og 6 blir erstatta av eit nytt nummer 5 som skal gjelde alle sjøtrygdelag og -foreininger. I tillegg til dei fem sjøtrygdelaga som har bede departementet om å foreslå ei lovendring, har Kredittilsynet gjort merksam på at Espeværs Gjensidige Assuranceforening i det vesentlege står i same stilling som dei andre sjøtrygdelaga. Selskapet forsikrer i tillegg til fiske- og fraktefartøy også lystbåtar. Etter departementet sitt syn bør dette selskapet også kome inn under føresegna om fullt skattefritak så langt verksemda gjeld sjøforsikring i samband med fiske.
3.6 Økonomiske og administrative konsekvensar
Som følgje av grensesummen i skattelova § 26 første ledd bokstav f nr 5 gir sjøtrygdelaga koassuranse til Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadesforsikringsselskap. Dette medfører at den forsikringsverksemd som sjøtrygdelaga driv i realiteten ikkje vert skattlagt. Eit generelt skattefritak for sjøforsikringsselskapa vil derfor ikkje føre med seg provenyverknader for det offentlege.
Forslaget til endring vil ikkje gi særlege administative følger.
3.7 Når endring skal ta til å gjelde
Departementet gjer framlegg om at endringa skal gjelde med verknand frå og med inntektsåret 1998.