2 Bakgrunn
2.1 Rosengrensaken og ESA
Bakgrunnen for at forbudet mot privat innførsel av alkoholholdig drikk foreslås opphevet, er at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) allerede i 2004 tok opp med norske myndigheter at det norske importforbudet, etter ESAs syn, var i strid med EØS-avtalens bestemmelser om fritt varebytte. ESA mente også at importkvotene for reisegods var i strid med EØS-avtalen. Norske myndigheters standpunkt, som ble meldt tilbake til ESA, var at man ikke støttet ESAs syn, men mente derimot at det norske regelverket var forenlig med EØS-avtalens bestemmelser.
Saken ble etter dette lagt i bero av ESA i en periode i påvente av EF-domstolens avgjørelse i en sak om det svenske importforbudet, den såkalte Rosengrensaken (C-170/04). En avgjørelse knyttet til det svenske forbudet ville kunne være relevant for vurderingen av det norske forbudet, da det svenske importforbudet langt på vei var likt det norske forbudet og de relevante bestemmelsene i EF-traktaten er tilsvarende i EØS-avtalen. Norge intervenerte for øvrig til støtte for Sverige ved behandlingen i EF-domstolen.
Sakens fakta var at svenske myndigheter hadde konfiskert alkoholholdig drikk som Klas Rosengren m.fl. hadde bestilt på postordre fra produsent i Spania, da dette etter svensk lov var ulovlig privat innførsel. Rosengren m.fl. gikk da til søksmål mot den svenske stat med påstand om at konfiskasjonen ikke var lovlig, fordi forbudet mot privatimport var i strid med EF-traktaten. Under sin behandling av saken anmodet Högsta domstolen i Sverige EF-domstolen om å komme med en prejudisiell uttalelse når det gjaldt spørsmålet om det svenske forbudet var forenlig med EF-traktatens bestemmelser. EF-domstolen vurderte følgende tre spørsmål for å avgjøre om det svenske forbudet mot privatimport var i strid med EF-traktaten:
Skal forbudet vurderes under bestemmelsene om monopoler, dvs. om dette er en regel som berører salgsmonopolets funksjon?
Hvis nei på spørsmål 1, er forbudet en handelshindring (importrestriksjon) etter art. 28 EF (art. 11 EØS)?
Hvis ja på spørsmål 2, er importrestriksjonen likevel tillatt fordi det er nødvendig for å beskytte folkehelsen, jf. art. 30 EF (art. 13 EØS)?
EF-domstolens konklusjon i juni 2007 var at importforbudet ikke var en del av monopolordningen, men måtte vurderes etter bestemmelsene om fritt varebytte. EF-domstolen konkluderte videre med at forbudet mot privatimport er en handelshindring som ikke er tillatt.
EF-domstolen mente det svenske forbudet mot privatimport ikke var egnet til å begrense forbruket av alkoholholdig drikk i Sverige, fordi det likevel er relativt lett å få bestilt den alkoholen man ønsker gjennom Systembolaget. De anerkjente imidlertid at ordningen kunne være egnet til aldersgrensekontroll, men mente at ordningen ikke var proporsjonal. Ulempene med ordningen ble ansett å være for store i forhold til det som ble oppnådd med den, og det burde etter domstolens syn være mulig å ivareta alderskontroll på en mindre inngripende måte. Det ble derfor konkludert med at importrestriksjonen ikke var nødvendig for å beskytte folkehelsen, og unntaket etter art. 30 EF kom derfor ikke til anvendelse. Det svenske forbudet var derfor å anse som i strid med EF-traktaten.
Etter EF-domstolens avgjørelse tok ESA på nytt saken opp med Norge og ba Norge endre sitt regelverk på området. ESAs oppfatning var at Rosengrendommen er direkte relevant ved vurderingen av den norske ordningen.
Etter en vurdering av EF-domstolens uttalelser og forskjellene mellom den norske og den svenske forbudsordningen, meldte Helse- og omsorgsdepartementet i februar 2008 tilbake til ESA at regjeringen ville starte en prosess med sikte på å oppheve forbudet mot privatimport av alkoholholdig drikk. Det ble påpekt at det var forskjeller mellom den svenske og norske ordningen som kunne føre til en annen vurdering for Norges del enn for Sverige. Resultatet ved en eventuell vurdering av saken i EFTA-domstolen måtte likevel anses som usikkert. I og med at de alkoholpolitiske konsekvensene av å oppheve forbudet mot privatimport ble ansett å ville bli ubetydelige med et godt alternativt kontrollsystem, ble det sett som den beste løsningen å oppheve forbudet. Det ble imidlertid presisert at det norske forbudet først kunne oppheves når det var på plass en alternativ kontrollordning som sikrer bl.a. alderskontroll og betaling av norske alkoholavgifter.
2.2 Høringsnotatet
Nødvendige endringer i regelverket for å oppheve privatimportforbudet er utredet av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Finansdepartementet og Justis- og politidepartementet. Det er også vurdert hvilke virkemidler/kontrollordninger som bør erstatte dette forbudet for fortsatt å sikre avgiftsbetaling, overholdelse av utleveringsbetingelser og at varen faktisk er til privat bruk.
I utredningsarbeidet har Toll- og avgiftsdirektoratet og Helsedirektoratet bistått departementene. Videre har Vinmonopolet bidratt med opplysninger om hvordan privatimport gjennomføres gjennom Vinmonopolet i dag. Det er også under utredningsarbeidet innhentet informasjon om det svenske og finske regelverket og praksis knyttet til privatimport av alkoholholdig drikk.
I utredningen ble det foreslått endringer både i alkoholloven og i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. samt noen endringer i de administrative rutinene knyttet til avgiftsbetaling. Det ble vurdert som hensiktmessig å sende lov- og forskriftsendringene på høring samtidig for å gi en samlet oversikt over og synliggjøre sammenhengen i de endringene som ble foreslått. Hovedforslagene var som følger:
Forbudet mot privat innførsel av alkoholholdig drikk i alkoholloven oppheves.
Forbudet oppheves for all alkoholholdig drikk uavhengig av avsenderland.
Med privat innførsel av alkoholholdig drikk menes privatpersoners innførsel av alkoholholdig drikk til eget bruk. Begrepet kan presiseres i forskrift.
Spesialbestemmelsene i alkoholforskriften om krav til godkjenning ved innførsel av alkoholholdig drikk som reisegods, gave, arv eller flyttegods oppheves.
Aldersgrense for privatimport fastsettes i alkoholforskriften.
Den som utleverer alkoholholdig drikk, har ansvar for å påse at alkoholholdig drikk ikke utleveres til mindreårige eller personer som er åpenbart ruspåvirket og at utleveringen skjer innenfor tillatte utleveringstider.
Virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk, må være registrert som slik utleverer. For å kunne registrere seg, må virksomheten avgi en egenerklæring om at virksomheten oppfyller de kravene som stilles for å kunne utlevere alkoholholdig drikk.
Virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk må ha et internkontrollsystem som bl.a. sikrer opplæring av ansatte, oppfølging og håndtering av avvik.
Utleveringsvirksomheter må være uavhengig tredjepart i forhold til salgsarrangementet.
Det innføres alderskrav til den som foretar utleveringen i likhet med det som kreves ved salg og skjenking.
Det kan ikke opprettes egne utleveringssteder for alkoholholdig drikk.
Volumgrensen for forenklet fortolling ved innføring av alkoholholdig drikk som reisegods videreføres. Tax-free-kvoten berøres ikke.
Direktekjøring av alkoholholdig drikk til kunde utenom tollager vil ikke bli tillatt.
Det foretas tekniske endringer i fortollingssystemet TVINN, slik at systemet kontrollerer alderen på mottakeren av alkoholdrikken.
Privatinnførsel kan fortsatt foretas gjennom Vinmonopolet som i dag.
Det skal føres tilsyn med privatimportordningen.
2.3 Høringen
Utredningen (høringsnotatet) med forslag til både lov- og forskriftsendringer ble sendt på høring 5. desember 2008 med høringsfrist 5. mars 2009.
Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Barneombudet
Datatilsynet
Forbrukerombudet
Helsedirektoratet
Konkurransetilsynet
Landets fylkesmenn/Sysselmannen på Svalbard
Mattilsynet
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Politidirektoratet
Post- og teletilsynet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Statens helsetilsyn
Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus)
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Toll- og avgiftsdirektoratet
Tollregion Nord-Norge
Tollregion Vest-Norge
Tollregion Sør-Norge
Tollregion Midt-Norge
Tollregion Øst-Norge
Tollregion Oslo og Akershus
Actis
AS Vinmonopolet
Bryggeri- og drikkevareforeningen
Den norske legeforening
DHL Express
Fagrådet innen rusfeltet i Norge
Fed Ex
Handelens ølsalgsråd
Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Logistikk- og transportindustriens Landsforening
Majortrans Flytteservice AS
Norges Colonialgrossisters forbund
Norske Vinklubbers forbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Pilsens venner
Posten Norge AS
Små alkoholprodusenters forening
TNT Express
Transportbedriftenes Landsforening (TL)
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
UPS of Norway Inc.
Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF)
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til forslaget:
Barneombudet
Datatilsynet
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Helsedirektoratet
Regjeringsadvokaten
Toll- og avgiftsdirektoratet
Actis
AS Vinmonopolet
Bryggeri- og drikkevareforeningen
Det norske totalavholdsselskap (DNT)
IOGT
Juvente
Norges Colonialgrossisters forbund
Posten Norge AS
Små alkoholprodusenters forening
Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF)
Høringsinstansene er generelt positive til høringsforslaget. De fleste høringsinstansene har ingen merknader eller er positive til høringsforslaget. Noen instanser har imidlertid mindre innvendinger til konkrete deler av forslaget. Høringsinstansenes syn vil bli omtalt sammen med de enkelte spørsmål som drøftes. De høringsuttalelsene som knytter seg til forskriftsforslagene, vil i den grad det anses naturlig i sammenhengen bli omtalt og vurdert i denne proposisjonen sammen med lovforslagene.