3 Andre lands regulering av privat innførsel av alkoholholdig drikk

3.1 Sverige

Sverige har etter Rosengrensaken åpnet for privatimport og foretatt endringer i den svenske alkohollagen (1994:1738) for å etterkomme EF-domstolens avgjørelse om at det svenske forbudet mot privatimport av alkoholdrikker ikke er i tråd med EU-retten.

Den svenske regjeringen besluttet i september 2007 at det skulle foretas en generell gjennomgang av alkohollagen med særlig vekt på noen konkrete spørsmål. På bakgrunn av Rosengrensaken ble det i mandatet til utredningen fastslått at spørsmålet om endringer i regelverket om privatimport av alkoholholdig drikk var ett av to spørsmål som skulle utredes før de andre spørsmålene. En delutredning 1 ble avgitt i desember 2007. Regjeringen la deretter fram sin lovproposisjon 2 for Riksdagen i april 2008. Saken ble behandlet i Riksdagen 21. mai 2008 og endringer i loven trådte i kraft 1. juli 2008.

I likhet med Norge har Sverige et detaljsalgsmonopol. Monopolet gjelder for spritdrikker, vin og sterkøl, dvs. drikk inneholdende mer enn 3,5 volumprosent alkohol. Det er ikke tillatt å selge eller utlevere slike drikker til personer under 20 år.

Utgangspunktet i alkohollagen er at import av spritdrikker, vin og sterkøl er forbudt for andre enn de som har tillatelse til å drive engrossalg eller av Systembolaget i visse tilfeller, jf. alkohollagen 4. kapittel § 2. I samme bestemmelse er det imidlertid fastsatt en del tilfeller hvor import likevel er tillatt. Det gjelder bl.a. import av alkoholdrikker som kan innføres avgiftsfritt, reisegods, arv, gave og flyttegods til egen eller familiens private bruk. Før lovendringen som svenskene nå har gjennomført, var det i likhet med i Norge kun tillatt med privatimport i disse tilfellene. Det var ikke tillatt å privatimportere alkoholholdige drikkevarer ved å få varene tilsendt fra utlandet, for eksempel ved internettkjøp.

I alkoholagutredningen ble det i alkohollagen kapittel 4 § 2 foreslått tatt inn en bestemmelse om at personer som har fylt 20 år skulle kunne importere alkoholdrikker ved såkalt «yrkesmässig befordran» for sitt eget eller familiens personlige bruk. Under høringen av utredningen ble det reist spørsmål om det var for snevert kun å tillate import ved «yrkesmässig befordran». Regjeringens vurdering var at utredningens forslag var for snevert formulert til å være i overensstemmelse med Rosengrendommen. I regjeringens proposisjon ble det derfor foreslått at import også skulle kunne skje ved annen «oberoande mellanhand», dvs. at det åpnes for at også privatpersoner og ikke bare profesjonelle transportører skal kunne frakte alkoholholdig drikk over grensen for andre privatpersoner. Regjeringens forslag ble vedtatt av et flertall i Riksdagen.

Det er for øvrig kun forbudet mot privatimport fra EØS-området som er opphevet i Sverige. Privat­import fra land utenfor dette området, for eksempel fra USA og Australia, er fortsatt ikke tillatt.

I den svenske lovproposisjonen s. 35 uttales at det kan være nødvendig å utrede videre visse spørsmål, bl.a. behovet for allmenne salgsbestemmelser og bestemmelser om detaljhandel i alkohollagen. Det ble påpekt at det pga. korte tidsfrister i arbeidet med å endre regelverket for å oppheve privatimportforbudet, ikke hadde vært tilstrekkelig tid til å vurdere disse spørsmålene. Regjeringen tok derfor forbehold om å kunne komme tilbake med forslag til ytterligere lovendringer. Som en følge av dette, har en utredningsgruppe, «Alkoholutredningen», vurdert om det er nødvendig med ytterligere lovbestemmelser for å forhindre at import til privatpersoner arrangeres på en måte som i realiteten innebærer en form for detaljsalg av alkoholdrikker som dermed strider mot detaljsalgsmonopolet. «Alkoholutredningen» la fram sin utredning (SOU 2009:22) i begynnelsen av mars 2009 og foreslår der at det i alkohollagen skal tas inn et forbud mot kommersiell formidling ved innførsel av alkoholholdige drikker (unntak gjelder for transportører).

Etter at forbudet mot privatimport ble opphevet, gikk den svenske dagligvarekjeden Kooperationen KF ut med planer om, gjennom et samarbeid med en vinselger etablert i et annet land i Europa, å tilby hjemkjøring av vin sammen med matvarer bestilt fra KF. Planen var at KF Näthandel AB på sin nettside skulle opprette en henvisning til den utenlandske tilbyderens nettsider hvor vinen kunne bestilles og samtidig tilby en samlet hjemkjøring av bestillingene. Denne ordningen møtte stor motstand fra flere hold. Det ble bl.a. uttalt at KF bidro til å svekke en streng alkoholpolitikk på bekostning av folkehelsen, og det ble også framholdt at det var tvilsomt om en slik ordning var i tråd med monopolordningen. KF trakk som følge av dette sine planer om å distribuere vin. Det foreslåtte forbudet mot kommersiell formidling i SOU 2009:22 er ment å forhindre denne typen virksomhet.

Det foreligger foreløpig lite tallmateriale på omfanget av privatimport i Sverige da det har gått kort tid siden privat innførsel ble tillatt. Det ser imidlertid ut til at omfanget ikke er stort. Det er anslått at 0,3 - 0,5 prosent av den voksne befolkningen har bestilt alkoholholdig drikk på internett de tre første kvartalene i 2007. 3

3.2 Finland

Import av alkoholholdig drikk er i Finland regulert i alkohollagen av 8. desember 1994/1143. Det fastslås i lovens § 8 at det er tillatt å importere alkoholdrikker til eget bruk.

Finland har som Norge et detaljsalgsmonopol for de fleste alkoholdrikker som inneholder mer enn 4,7 volumprosent alkohol. Det er Alko Ab som har eneretten til salg av alkoholdrikker til forbrukere, jf. alkohollagen § 13. Det er videre forbudt å formidle alkoholholdig drikk mot betaling.

På slutten av 1990-tallet ble det etablert flere firmaer i Finland som både mottok bestilling av alkoholholdig drikk fra privatpersoner og som sørget for transporten og utleveringen av de bestilte varene. Det ble også etablert faste bestillings- og utleveringssteder i Finland for virksomheten. Dette var etter finske myndigheters syn ikke innenfor regelverket, da dette i realiteten var et brudd på bestemmelsene om Alko Abs enerett til å selge alkoholholdig drikk. For å komme disse virksomhetene til livs, gikk finske myndigheter ut med følgende presisering 4 i forhold til hvordan privatimport skal gjennomføres for å være lovlig:

• Kjøperen skal selv gjøre sin bestilling hos selger i utlandet.

• Den som bestiller skal ha eiendomsrett til alkoholdrikken når den innføres, dvs. at varen skal være betalt før den kommer til Finland.

• Kjøperen skal selv velge transportør, og transporten kan ikke utføres av selger.

• Det skal inngås to separate avtaler om salg og transport.

• Forsendelsen skal være spesifisert med kjøpers navn og leveres på en adresse i Finland som er oppgitt av kjøper. Det kan ikke opprettes spesielle utleveringssteder for denne typen forsendelser.

• Pakningen kan av hensyn til logistikk mellomlagres i Finland, men pakningen kan ikke åpnes eller endres på annen måte.

For å sikre at avgifter ble betalt, ble det i 2007 gjort endringer i skattelovgivningen som gikk ut på at transportør ble solidarisk ansvarlig med kjøper for skatter og avgifter knyttet til den importerte alkoholdrikken.

Det er ingen konkrete bestemmelser som skal sikre overholdelse av aldersgrensene ved import av alkoholdrikker i det finske regelverket.

Internetthandelen med alkoholholdig drikk i Finland er på et lavt nivå sammenlignet med andre omsetningsformer. I følge årlige gallupmålinger utgjorde internettkjøp av alkoholholdig drikk i 2006 ca. 120 000 liter omregnet til 100 prosent alkohol. I 2007 sank tallene til 31 650 liter, som utgjør kun 0,1 prosent av totalforbruket i Finland. Bakgrunnen for den kraftige nedgangen antas å være innstrammingen i lovfortolkningen som det er redegjort for over.