Ot.prp. nr. 53 (2008-2009)

Om lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om ­omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (opphevelse av forbudet mot privat innførsel av ­alkoholholdig drikk)

Til innholdsfortegnelse

8 Krav for å kunne være utleverer av alkoholholdig drikk ved privat innførsel

8.1 Generell vurdering av utleveringsordningen – hvem som skal kunne utlevere alkoholholdig drikk

8.1.1 Høringsforslaget

Opphevelse av forbudet mot privatimport innebærer at de importerte alkoholdrikkene må utleveres i Norge av en transportør eller av en annen utleverer når varen innføres som en forsendelse. I høringsforslaget ble det forutsatt at det skal være tillatt for andre enn Vinmonopolet å foreta utlevering av alkoholsterke drikker i Norge ved privatimport, men det ble lagt vekt på å sikre at det kun er seriøse aktører som forholder seg til regelverket som skal stå for slik utlevering. For å sikre en kontrollert tilgjengelighet til alkoholholdig drikk er det viktig at de som utleverer alkoholholdig drikk, forholder seg til kravene som gjelder i utleveringssituasjonen, se kapittel 7 over. Det ble derfor i høringsforslaget foreslått ulike krav til dem som utleverer alkoholholdig drikk ved privat innførsel som i tilstrekkelig grad skal sikre at disse er seriøse aktører.

8.1.2 Høringsinstansenes syn

Juvente, IOGT og DNT ser ingen svakheter i de formelle bestemmelsene om utlevering og sosial kontroll, men mener at det er overholdelsen av reglene ved utleveringen som er problemet, for eksempel ved utlevering fra Post-i-butikk-filialer. Organisasjonene peker på at undersøkelser viser at butikker i stor grad svikter alderkontrollen, men at det i liten grad selges alkoholholdig drikk til mindreårige fra Vinmonopolet. De foreslår på denne bakgrunn at all utlevering av privatimportert alkoholholdig drikk som fraktes av transportører skal skje gjennom Vinmonopolet. Ingen andre høringsinstanser har hatt merknader til den løsningen for utlevering som er foreslått i høringsnotatet.

Vinmonopolet uttaler at den foreslåtte ordningen framstår som gjennomarbeidet og dekkende.

8.1.3 Departementets vurdering

Departementet mener at de erfaringene Vinmonopolet har med sin distribusjonsavtale med Posten tilsier at det med riktig regulering/krav til utlevererne og tilstrekkelig tilsyn og oppfølging med deres aktivitet ikke er nødvendig å kreve at all utlevering skal skje gjennom Vinmonopolet. En utleveringsplikt gjennom Vinmonopolet er en løsning som ligger relativt nær dagens ordning hvor det kun tillates salg og privatimport gjennom Vinmonopolet (med noen få unntak), og kan muligens oppfattes som en fortsatt importrestriksjon etter EØS-avtalen. Departementet vil imidlertid ikke utelukke innføring av en slik løsning senere dersom erfaringer med den løsningen som nå er valgt, viser at den ikke i tilstrekkelig grad sikrer alderskontroll mv.

Departementet foreslår derfor at det skal være tillatt for andre å utlevere alkoholholdig drikk i forbindelse med privatimport, men at det stilles særlige krav til virksomheter som foretar slik utlevering, se særlig kapittel 8.2 og 8.3.

8.2 Registreringsplikt for virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk

8.2.1 Høringsforslaget

I høringsnotatet ble det foreslått en registreringsplikt for virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk i ny § 2-4 i alkoholloven. Det ble foreslått at det ikke skal være tillatt å utlevere alkoholholdig drikk uten å være registrert og at retten til å være registrert kan falle bort dersom virksomheten bryter de krav som stilles for å være utleverer. Følgende vurdering lå til grunn for forslaget:

«På samme måte som det stilles krav til og føres kontroll med dem som selger og skjenker alkoholholdig drikk i Norge, må det stilles visse krav til utleverer av alkoholholdig drikk i forbindelse med privatimport. For å sikre likebehandling og et tilsvarende beskyttelsesnivå knyttet til utlevering av alkoholholdig drikk, kunne det være naturlig å opprette en bevillingsordning for dem som skal utlevere alkoholholdig drikk i forbindelse med privat innførsel. Samtidig vil en ren utleverer (transportør) av alkoholholdig drikk ikke ha den samme tilknytningen til varen som en som har skjenke- eller salgsbevilling, og antall utleveringer antas å være begrenset. Videre vil en bevillingsordning med en søknadsprosedyre kreve en del ressurser både hos den som søker om bevilling og myndigheten som skal behandle søknaden.

Det kan stilles spørsmål ved om en bevillingsordning er nødvendig for i tilstrekkelig grad å sikre at utleverer oppfyller sine plikter etter regelverket og har gode utleveringsrutiner samt for å sikre at myndigheten har tilstrekkelig kontroll med dem som utleverer. Det antas at en bevillingsordning i disse tilfellene ikke nødvendigvis vil gi en bedre sikkerhet for riktig utlevering av alkoholholdig drikk enn en registreringsordning kombinert med noen ytterligere krav til dem som utleverer denne typen varer.

Det antas at en registreringsplikt, som vil være en mindre arbeidskrevende ordning både for utleverer og myndighetene, vil kunne oppfylle to viktig funksjoner. Dersom det er en forutsetning for å være registrert at man oppfyller kravene i regelverket, vil registreringsplikten for det første fungere som en dokumentasjon på at virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk overholder bestemmelser som er viktig i forbindelse med utlevering av alkoholholdig drikk. For det andre vil en registreringsplikt gi myndighetene en bedre oversikt over hvem som utleverer alkoholholdig drikk, og dermed danne et grunnlag for tilsynsvirksomheten.»

Det ble kun foreslått registreringsplikt for dem som tilbyr utlevering som en del av næringsvirksomhet, typisk transportselskaper. Det ble ansett å være for omfattende å kreve registrering av privatpersoner som frakter for andre uten noen form for kompensasjon eller annen direkte eller indirekte fordel.

Da oversikten over de som er registrert først og fremst skal være et redskap for myndighetene i kontrollen med utlevering av alkoholholdig drikk, ble det ikke foreslått opprettelse av et offentlig register, men et internt register kun til bruk for myndighetene. Det ble påpekt at dersom privatpersoner ønsker informasjon om en utleverer av alkoholholdig drikk er registrert, og dermed lovlig kan utlevere alkoholholdig drikk, kan slik informasjon fås ved å kontakte ansvarlig myndighet for registeret.

8.2.2 Høringsinstansenes syn

Det er ingen høringsinstanser som har hatt innvendinger til at det innføres en registreringsplikt for virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk i forbindelse med privat innførsel.

Helsedirektoratet har følgende merknad til selve ordlyden i forslag til ny § 2-4 i alkoholloven:

«Det går fram av de generelle merknadene til registreringsplikten på s. 33 i høringsnotatet at plikten kun skal omfatte virksomheter som tilbyr utlevering som en del av næringsvirksomhet. Helsedirektoratet mener dette bør presiseres i ordlyden til ny § 2-4 for å unngå tvil om hvem registreringsplikten gjelder.»

8.2.3 Departementets vurdering

Departementet har merket seg at ingen høringsinstanser har gått imot at det innføres en registreringsplikt for virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk. Det er ingen høringsinstanser som uttaler at de i stedet ønsker en annen ordning, for eksempel krav til bevilling, for å føre kontroll med disse utlevererne.

I og med at en registrering er en forutsetning for å kunne utlevere alkoholholdig drikk ved privat innførsel og at retten til registrering, og dermed retten til å utlevere alkoholdrikker, kan falle bort, vil en slik ordning til en viss grad fungere på samme måte som en bevillingsordning. En vesentlig forskjell er imidlertid at registreringsordningen kun innebærer en registrering før utlevering kan foretas, og ingen forhåndsgodkjenning fra myndighetene.

Departementet mener at det ikke er grunn til å foreta en ytterligere presisering av hvem som er registreringspliktig slik som Helsedirektoratet foreslår.

Registreringsplikten gjelder kun for virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk. Denne plikten gjelder m.a.o. ikke for privatpersoner som ikke har noen kommersiell interesse i å utlevere alkoholholdig drikk. Når begrepet virksomhet brukes, ligger det i dette en forutsetning om at det foregår en aktivitet av økonomisk karakter i motsetning til en privat handling som ikke har noen økonomiske eller andre fordelsmotiver. I det en privatperson begynner å ta seg betalt for å frakte og utlevere alkoholholdig drikk, må vedkommende anses for å opptre som en virksomhet og vil være omfattet av registreringsplikten.

8.3 Hjemmel for å fastsette nærmere krav til den som utleverer alkoholholdig drikk

8.3.1 Høringsforslaget

I høringsnotatet ble det påpekt at siden utlevering av alkoholholdig drikk i forbindelse med privatimport er en ny generell ordning, vil virkningene av de kravene som stilles til utleverer av alkoholholdig drikk ved privat innførsel være noe usikre. Etter hvert som man får erfaring med ordningen, kan det vise seg behov for å fjerne, endre eller fastsette nye krav til dem som utleverer alkoholholdig drikk.

Det ble også påpekt at det i dag er vanskelig å anslå omfanget av privatimport ved bruk av transportører (typisk internettsalg) etter opphevelsen av forbudet mot privatimport. På bakgrunn av antatte kostnader ved slik import (påslag av avgifter og fraktomkostninger) og at Vinmonopolet har et bredt og tilgjengelig utvalg av produkter, antas at omfanget av slik privat innførsel vil bli begrenset. Ut fra erfaringene fra Sverige og Finland antas antall utleveringer å bli svært lite i forhold til det som selges i dagligvarebutikker og fra Vinmonopolet. De reguleringer som iverksettes må ses i lys av dette. Samtidig er det svært viktig at alle utleveringskanaler er underlagt bestemmelser som gir en forsvarlig utlevering av alkoholholdig drikk.

For å ha den tilstrekkelige fleksibiliteten til å utforme mer detaljerte krav for å sikre en forsvarlig utlevering, ble det foreslått at det i alkoholloven ny § 2-4 annet ledd tas inn en bestemmelse som hjemler fastsettelse av slike krav i forskrift.

I medhold av forskriftshjemmelen ble det i høringsnotatet foreslått krav i alkoholforskriften om at utleveringsvirksomheter skal:

  • innlevere egenerklæringsskjema om at de oppfyller kravene i regelverket,

  • ha et internkontrollsystem,

  • ikke opprette egne utleveringssteder for alkoholholdig drikk og

  • være uavhengig tredjepart i forhold til selger, dvs. være uavhengig av selgeren av den alkoholholdige drikken som utleveres og ikke ha noen direkte eller indirekte fordeler av selve salget ut over normal betaling for tjenesten.

Disse kravene ble foreslått på bakgrunn av erfaringer fra Finland og Sverige. Kravene skal sikre at utleveringsbetingelsene overholdes og at det ikke opprettes virksomheter i strid med monopolordningen. Kravene ble foreslått tatt inn i alkoholforskriften.

Innlevering av egenerklæringsskjema, der utleverer bekrefter at de kjenner til regelverket, oppfyller de kravene som stilles for å utlevere alkoholdrikker og at de vil følge regelverkets bestemmelser, ble foreslått å være en forutsetning for å være registrert som utleveringsvirksomhet. Det ble i høringsnotatet påpekt at kravene som stilles i regelverket til enhver tid må oppfylles for at en virksomhet skal kunne utlevere alkoholholdig drikk. Det er ikke tilstrekkelig å oppfylle kravene ved registreringen og innsendingen av egenerklæringsskjemaet. Dette er tilsvarende som for registreringsordningen for grossister og bevillinger etter alkoholloven.

Krav til internkontrollsystem ble begrunnet med at en virksomhet som skal utlevere alkoholholdig drikk i forbindelse med privat innførsel, må ha gode rutiner for å sikre at kravene i regelverket oppfylles. Det innebærer bl.a. at alle i virksom­heten som er ansvarlig for utlevering må ha tilstrekkelig opplæring og at virksomheten må ha et system for å avdekke avvik og ha gode oppfølgingsrutiner.

Forslaget om det ikke skal være tillatt å ha egne utleveringssteder for alkoholholdig drikk ut over det som er en naturlig del av transportørens vanlige ordning for alle typer forsendelser, ble foreslått for å unngå de problemene Finland hadde erfart i forbindelse med privatimport. I Finland ble det, under dekke av å være en transport-/utleveringstjeneste i forbindelse med privatinnførsel av alkoholholdige drikker, forsøkt opprettet egne utleveringssteder for utlevering av alkoholholdig drikk. I realiteten var dette en del av en salgsordning i strid med monopolordningen for sterke alkoholdrikker og i strid med salgsbevillingssystemet for andre alkoholdrikker.

Kravet til uavhengighet ble foreslått tatt inn for å understreke og sikre at en transportør/utleverer ikke kan ha noen tilknytning til selve salgsarrangementet, men kun ha en uavhengig rolle i forhold til salget. Dersom det ikke foreligger en slik uavhengig rolle, vil transport og utlevering måtte anses som en del av salgsarrangementet som skjer på norsk jord, og en slik innførsel er ikke lenger å anse som privatimport.

8.3.2 Høringsinstansenes syn

Barneombudet støtter forslaget i ny § 2-4 som hjemler krav til den som utleverer alkoholholdig drikk.

Vinmonopolet støtter også forslaget om krav til virksomheter som skal utlevere alkoholholdig drikk for å sikre at disse er seriøse aktører som forholder seg til regelverket.

Juvente, IOGT og DNT foreslår i sin samlede høringsuttalelse at det stilles tilsvarende krav til opplæring og informasjon til de ansatte som Vinmonopolet har overfor sine ansatte.

Actis uttaler at de støtter forslaget og skriver videre:

«Særlig legger vi vekt på at utleveringsvirksomheter er en uavhengig tredjepart i forhold til salgsarrangementet i utlandet; og at det etableres et regelverk som beskrevet for utleveringsstedene i Norge.»

8.3.3 Departementets vurdering

Departementet registrerer at det er flere høringsinstanser som uttaler at de støtter at det innføres en forskriftshjemmel i alkoholloven § 2-4 annet ledd og at det fastsettes nærmere krav til utleverere av alkoholholdig drikk. Det er ingen høringsinstanser som har hatt innvendinger til en slik bestemmelse eller de kravene som ble foreslått tatt inn i alkoholforskriften i medhold av bestemmelsen. Departementet foreslår derfor at det tas inn en slik forskriftshjemmel i tråd med høringsforslaget.

På bakgrunn av tilbakemeldingene fra høringsinstansene (ingen innvendinger) antar for øvrig departementet at de kravene til utleveringsvirksomheter som ble foreslått i alkoholforskriften i medhold av forskriftshjemmelen i § 2-4 annet ledd, vil bli vedtatt av departementet uten vesentlige endringer.

8.4 Alderskrav til den som utleverer alkoholholdig drikk

8.4.1 Høringsforslaget

I høringsforslaget er det foreslått et en endring i alkoholloven § 1-5 som innebærer at de alderskravene som gjelder for personer som selger eller skjenker alkoholholdig drikk også skal gjelde tilsvarende for de som utleverer slik drikk.

8.4.2 Høringsinstansenes syn

Det har ikke kommet noen innvendinger til forslaget under høringen. Barneombudet støtter forslaget.

8.4.3 Departementets vurdering

Departementet viderefører forslaget om endringer i alkoholloven § 1-5 tredje ledd som fastsetter alders­krav til personer som utleverer alkoholholdig drikk.

8.5 Opplysninger til statistiske formål

8.5.1 Høringsforslaget

I høringsforslaget vises det til at departementet etter alkoholloven § 1-14 kan pålegge bevillings­haver å avgi opplysninger til statistiske formål. Slike bestemmelser er fastsatt i alkoholforskriften kapittel 7. Opplysninger skal gis på anmodning fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).

For å ha en best mulig oversikt over omsetningen av alkoholholdig drikk i Norge, ble det påpekt i høringsnotatet at det vil det være hensiktsmessig at Sirus også kan be dem som utleverer alkoholholdig drikk ved privat innførsel, om informasjon om antall utleveringer av ulike typer alkoholholdig drikk. Det ble derfor foreslått tatt inn en hjemmel til å be om slike opplysninger i alkoholloven § 1-14, jf. alkoholforskriften § 7-1.

8.5.2 Høringsinstansenes syn

Bryggeri- og drikkevareforeningen mener at det er viktig med best mulig oversikt over utviklingen og sammensetningen av det norske alkoholkonsumet, og støtter forslaget som hjemler at det for statistiske formål kan innhentes opplysninger om alkoholholdig drikk som er utlevert i forbindelse med privat innførsel.

Posten uttaler at opplysninger om mengder og typer alkoholholdig drikk i postforsendelse registreres av Toll- og avgiftsdirektoratet og at SSB bearbeider og tilrettelegger data fra det elektroniske fortollingssystemet TVINN og at forsendelser som distribueres av Posten er identifiserbare i nevnte system.

Datatilsynet forutsetter at det i forbindelse med avgivelse av informasjon til statistiske formål ikke vil bli pålagt utlevert eller behandlet opplysninger som vil kunne avsløre enkeltpersoners identitet.

8.5.3 Departementets vurdering

Departementet foreslår at det tas inn en endring i alkoholloven § 1-14 i tråd med høringsforslaget. Bestemmelsen gir en hjemmel til å innhente opplysninger. Sirus som er gitt hjemmel til å be om slike opplysninger, må vurdere om det er hensiktsmessig og nødvendig å innhente slik informasjon fra de som utleverer den alkoholholdige drikken eller om tilstrekkelig informasjonen er tilgjengelig på annen måte, jf. Postens merknader om dette.

Departementet har for øvrig merket seg Datatilsynets kommentar og forutsetter at Sirus ved innhenting og behandling av opplysninger forholder seg de grensene personvernbestemmelsene setter.

Til forsiden