8 Enkelte andre spørsmål
8.1 Regnskap og revisjon
Artikkel 10 fastsetter at man i nasjonal lovgivning skal treffe alle nødvendige tiltak for at bedrifters årsregnskap settes opp tydelig og gir et pålitelig bilde av bedriftens økonomiske stilling.
I høringsnotatet fra 2003 ble det antatt at norsk rett oppfyller kravene i konvensjonen.
Landsorganisasjonen i Norge uttalte i høringen at forslag som ble satt frem av flertallet i NOU 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven fremmer muligheter for økt manipulasjon av regnskapstall og muliggjør at korrupsjon blir lettere å skjule i regnskapet.
Departementet peker på at lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) ifølge Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) Om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (evaluering av regnskapsloven) er tilpasset internasjonale regnskapsstandarder. Norsk rett må dermed sies å være i samsvar med artikkel 10 nr. 1 i konvensjonen. Artikkel 10 nr. 2 er oppfylt ved lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) § 5-6 om revisjonsberetning. Konvensjonen krever dermed ikke lovendringer på dette punktet.
8.2 Innhenting av bevis
Artikkel 11 fastsetter at det skal finnes effektive prosedyrer for innhenting av bevis i sivile saker som oppstår som følge av korrupsjon.
I høringsnotatet ble det lagt til grunn at norsk rett oppfyller konvensjonens krav gjennom tvistemålsloven §§ 199, 250 og 251. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger til dette.
Departementet viser ellers også til tvistemålsloven § 220 (jf. § 195) om adgangen til å avhøre vitner utenfor hovedforhandling (bevisopptak), § 227 om granskning og § 267 om bevisopptak utenfor rettssak. I tiden etter høringen er også tvistemålsloven § 271 a vedtatt. Lov 17. juni 2005 nr. 90 om megling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) trer i kraft 1. januar 2008. Lovens femte del om bevis oppfyller konvensjonens krav. Departementet viser til kapittel 21 som har alminnelige regler om bevis, se særlig § 24-1 om vitneplikt, § 21-11 og § 26-1 jf. kapittel 27 om bevisopptak i rettssak og kapittel 28 om bevissikring utenfor rettssak. Heller ikke på dette punktet er det nødvendig med lovendringer for å oppfylle konvensjonens krav.
8.3 Midlertidige tiltak
Artikkel 12 har regler om midlertidige tiltak som er nødvendige for å sikre partenes rettigheter og interesser under sivile saker som følge av korrupsjon. I høringsnotatet fra 2003 heter det følgende om konvensjonens krav:
«I de forklarende merknader avsnitt 81 nevnes som eksempel at det skal være adgang til å fryse aktiva hos saksøkte til det foreligger dom i saken. I norsk rett vil dette måtte avgjøres etter reglene om midlertidig sikring. Det er naturlig å forstå bestemmelsen i art. 12 slik at den bare krever adgang til domstolene for å ivareta denne type interesser, og at det er overlatt til nasjonal lovgivning å utpensle de nærmere prosessuelle og materielle vilkårene. Departementet anser derfor norsk rett for å være i samsvar med konvensjonen også på dette punktet.»
Ingen høringsinstanser har hatt merknader til dette. Departementet legger til grunn at reglene i tvangsfullbyrdelsesloven tredje del om midlertidig sikring oppfyller konvensjonens krav. Med virkning fra 1. januar 2008 er reglene om midlertidig sikring flyttet til tvisteloven kapittel 32 til 34.
8.4 Internasjonalt samarbeid, overvåkning av gjennomføring av konvensjonen, avsluttende bestemmelser
Artikkel 13 fastsetter at partene skal samarbeide effektivt i sivile saker om korrupsjon. Bestemmelsen er ikke nærmere kommentert i høringsnotatet eller av høringsinstansene.
Bestemmelsen pålegger partene å samarbeide effektivt innenfor rammen av internasjonale avtaler de måtte være tilsluttet og rammene for deres interne rett. Departementet viser til at Norge er tilsluttet internasjonale konvensjoner om sivilrettslig samarbeid, samt at norsk rett legger til rette for samarbeid gjennom norske prosessregler, herunder domstollovens regler om bevisopptak. Det vises til at både tvistemålsloven § 36 a (videreført i tvisteloven § 1-2) og tvangsfullbyrdelsesloven § 1-4 åpner for at loven viker for det som måtte følge av internasjonale avtaler. Luganokonvensjonen av 16. september 1988 om domsmyndighet og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle saker er gjennomført i norsk rett ved en særlov, jf. lov 8. januar 1993 nr. 21.
Gjennomføring av konvensjonen overvåkes av Gruppen av stater mot korrupsjon (GRECO), jf. artikkel 14. Norge deltar allerede i GRECOs arbeid.
De resterende artiklene i konvensjonen artikkel 15 til 23 er standard avsluttende bestemmelser i europarådskonvensjoner, og krever ikke endringer i norsk rett.