Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 98 (2008-2009)

Om lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven)

Til innholdsfortegnelse

13 Økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Ny varemerkelov

Forslaget til ny varemerkelov viderefører i det vesentlige gjeldende rett. Endringene som foreslås i proposisjonen her har ikke vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Lovfesting av EØS-regional konsumpsjon av varemerkerett avklarer en rettsusikkerhet og vil således være en fordel for næringsaktørene

Forslaget om å innføre en ordning med administrativ overprøving av registrerte varemerker, vil gjøre det enklere og billigere for næringsdrivende som ønsker å få varemerkeregistreringer satt til side som ugyldige eller slettet. Dette vil særlig kunne bidra til å gi reglene om bruksplikt praktisk effekt. Forslaget vil ikke påføre Patentstyret nevneverdig merarbeid. Hos Patentstyret vil behandlingen av disse sakene delvis finansieres ved at de som ber om administrativ overprøving må betale for det. Forslaget kan føre til at det blir noen færre ugyldighets- og slettingssaker for Oslo tingrett. I 2007 var det 25 ugyldighets- og slettingssaker for Oslo tingrett som er eksklusivt verneting i slike saker. De aller fleste av disse sakene er svært enkle, og det går i høyden med en og en halv dommermåneder hvert år til å behandle disse sakene. Når det åpnes for administrativ overprøving er det ikke trolig at alle sakene som i dag behandles i Oslo tingrett vil bli overført til Patentstyret. De økonomiske og administrative konsekvensene for det offentlige av forslaget om administrativ overprøving, vil dermed ikke være nevneverdige.

De øvrige endringene som foreslås vil bidra til å harmonisere varemerkeloven og patentloven og til å klargjøre regelverket. Dette vil gjøre det enklere for brukerne.

13.2 Opphevelse av fullmektigplikten

Det antas at de samlede konsekvensene av forslaget i proposisjonen for den norske fullmektigbransjen, vil bli beskjedne. Det er sannsynlig at de fleste utenlandske søkere og rettighetshavere fortsatt vil bruke norsk fullmektig på grunn av språkkravet. Å ikke bruke norsk fullmektig vil først og fremst være aktuelt for søkere i de andre nordiske landene.

Det kan imidlertid ikke utelukkes at en oppheving av plikten til å ha fullmektig i Norge på lengre sikt vil føre til økt konkurranse, ved at fullmektigkontorer i andre EØS-land retter seg inn mot det norske markedet.

13.3 Andre endringer

De andre lovendringene som foreslås i proposisjonen bidrar til å klargjøre og få bedre sammenheng i regelverket. Dette vil være til fordel for brukerne. Forslagene vil ellers ikke ha nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser.

Til dokumentets forside