Prop. 14 L (2010–2011)

Endringer i straffeloven 1902 (skimmingsutstyr og identitetskrenkelse)

Til innholdsfortegnelse

5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Nykriminalisering medfører normalt en økning i arbeidsoppgavene for politi, påtalemyndighet og domstolene. I denne saken har imidlertid myndighetene gått ut fra at innføring av skimmingsutstyr som er anskaffet i utlandet og som begås av utlendinger som ikke er hjemmehørende i Norge, allerede er straffbar. Således kan departementet ikke se at nykriminaliseringen innebærer noen økonomiske og administrative konsekvenser for denne sektoren utover det som eventuelt måtte følge av at denne type kriminalitet generelt øker i samfunnet.

Skimming har ikke ubetydelige negative konsekvenser for næringslivet. ØKOKRIM omtaler denne typen for kriminalitet som en «relativt utbredt bedrageriform». Det har hittil vært slått ned på det som nå foreslås kriminalisert, slik at kriminaliseringen ikke antas å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for næringslivet heller. Også for privat sektor er det således tvert om en videreføring av rettstilstanden i kjølvannet av Høyesteretts dom 14. oktober 2010 som har økonomiske og administrative konsekvenser, og ikke den nykriminaliseringen som fremmes i dette lovforslaget.

Forslaget om å forskuttere ikraftsettingen av straffeloven 2005 § 202 ved å ta den inn i den gjeldende straffeloven som § 190a, medfører en viss nykriminalisering og det blir derfor noen flere saker som det er aktuelt å etterforske og iretteføre, og en tilsvarende økt belastning på hhv. politi og påtalemyndighet og domstolene. Merutgiftene antas imidlertid å være beskjedne, og dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. For øvrig vises det til Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 394 flg.