13 Etterperioden
13.1 Innledning
En gjeldsordning kan bli satt til side inntil to år etter at den er gjennomført dersom skyldneren mottar arv, gevinst eller liknende av betydelig omfang i denne perioden, jf. gjeldsordningsloven § 6-2 fjerde ledd. Tilsidesettelse av gjeldsordningen betyr at skyldneren kan bli pålagt å betale mer til kreditorene enn det som opprinnelig var fastsatt. Opprinnelig var tidsfristen for dette fem år etter ordningens utløp, men dette ble endret ved lovrevideringen i 2002. Tiden etter en gjeldsordning hvor tilsidesettelse kan skje, omtales vanligvis som «etterperioden».
I forbindelse med at det foreslås enkelte alternative oppgjørsformer i gjeldsordningssaker, herunder også gjeldsordninger uten gjeldsordningsperiode, har departementet vurdert om dette skal få noen konsekvenser for etterperioden.
13.2 Gjeldende rett
Gjeldsordningsloven § 6-2 fjerde ledd lyder slik:
«Dersom skyldneren innen 2 år etter gjeldsordningsperiodens utløp mottar arv, gevinst eller lignende av betydelig omfang, kan retten, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, sette gjeldsordningen helt eller delvis til side i den utstrekning skyldnerens økonomi og hensynet til fordringshaverne tilsier det. Gjeldsordningen kan ikke settes til side på grunn av gevinst som skyldes verdiøkning på skyldnerens bolig.»
Regelen ble noe endret i 2002 ved at femårsfristen ble erstattet av en toårsfrist, samt at bestemmelsen om boliggevinst i siste punktum ble tilføyd. Dette kommenteres slik i forarbeidene:
«§ 6-2 fjerde ledd er endret ved at det er presisert at verdistigning på bolig ikke er relevant ved vurdering av om en gjeldsordning skal settes til side. Dette forhold kan derved bare tas i betraktning i gjeldsordningsperioden etter tredje ledd bokstav (a). Det er ikke fastsatt noen beløpsmessig anvisning når det gjelder hvor store verdier som skal til før det kan bli tale om «betydelig omfang», slik at regelen kommer til anvendelse, men departementet vil antyde 1G (G = folketrygdens Grunnbeløp), for tiden ca kr 50 000, som veiledende ved vurderingen». I forarbeidene til den opprinnelige regelen het det: «Fjerde ledd omhandler tilsidesettelse av gjeldsordningen i de tilfeller hvor det inntreffer endringer i skyldnerens økonomi som ville gjøre det urimelig overfor kreditorene å ikke forandre gjeldsordningen (…). Det må imidlertid understrekes at det kun er ment at endringer skal kunne gjøres i helt ekstraordinære tilfeller, hvor skyldnerens økonomi er totalt endret på grunn av utenforliggende omstendigheter».
Det er sparsomt med rettspraksis, i alle fall fra de overordnede domstoler, om etterperioden. Departementet er kjent med to tilfeller i lagmannsretten. I sak LG-2002-105 kom lagmannsretten til at skyldneren kunne beholde kr 200 000 av en testamentsarv mottatt vel ett år etter gjeldsordningens utløp. I sak LE-2006-68540 døde skyldnerens mor noen måneder etter at gjeldsordningen var fullført og etterlot seg kr 570 000. Saken endte med at skyldnerens tre barn kunne få kr 50 000 hver og at det overskytende, kr 420 000 skulle gå til kreditorene.
Etter det departementet er kjent med eksisterer det ikke regler om etterperiode i andre lands lovgivning om gjeldssanering for privatpersoner. Verken svensk, dansk eller finsk lovgivning på området har noen slik regel. En regel om etterperiode synes også å være ukjent både når det offentlig inngår akkordavtaler med private, og ved utenrettslige gjeldsordninger i regi av kommunene.
13.3 Vurderingen ved lovendringen i 2002
Bestemmelsen ble tatt opp til vurdering i forbindelse med lovrevideringen i 2002. Da spørsmålet ble sendt på høring ble det ikke foreslått noen konkret endring, men antydet flere alternativer, bl. a. at bestemmelsen kunne presiseres ved å sette inn en bestemt beløpsgrense og/eller begrense anvendelsesperioden for bestemmelsen, f. eks. til to år. Høringsinstansene var den gang delte i synet på dette spørsmålet. Alle de tre fylkesmannsembetene som uttalte seg gikk inn for full opphevelse av etterperioden. Det samme gjorde 10 av de 11 politidistriktene som avga høringsuttalelse. Domstolene var derimot mer skeptiske til endringer. Alle de syv embetene som uttalte seg var mot å nedsette eller fjerne perioden. Dommerforeningen og Dommerfullmektiggruppen var imidlertid blant dem som støttet en nedsettelse til to år. Blant kreditorene var meningene delte. Fire av kreditorene som var representert i høringen ønsket å beholde regelen, mens tre gikk inn for endringer, deriblant Lånekassen og Skattedirektoratet. Sistnevnte ønsket regelen opphevet helt. Forbrukerrådet og Gjeldsofferalliansen støttet at regelen ble endret eller opphevet, mens Finansdepartementet ønsket at den skulle bestå.
I proposisjonen omtalte departementet regelen slik: «En slik regel finnes etter det departementet er kjent med, ikke i noe annet lands lovgivning på dette området. Bestemmelsen om at enhver gjeldsordning skal etterfølges av en «etterperiode» på fem år har møtt sterk kritikk fra flere hold. Det har bl. a. blitt anført at det blir lite igjen av lovens intensjon om en ny start, når det først fastsettes en gjeldsordningsperiode på normalt fem år eller mer, og det dernest kommer en ny periode på fem år, hvor man kan risikere at det hele blir omgjort. Det pekes blant annet på at skyldneren får en følelse av aldri å bli helt ferdig med problemene når sluttstreken settes så langt inn i fremtiden.
Det har vist seg at bestemmelsens skjønnsmessige karakter kan skape sosial utrygghet for skyldneren og familien i lang tid etter at gjeldsproblemene er overvunnet. Enkelte har f. eks. vært usikker på om verdistigning på bolig, en større lønnsøkning eller lignende, vil kunne medføre at gjeldsordningen blir satt til side. Til dette kommer at skyldneren relativt enkelt og på lovlig måte kan innrette seg slik at bestemmelsen omgås. Det tenkes her på reglene om private beslagsforbud, retten til å avslå eller gi avkall på arv mv. Den som kjenner regelverket eller har tilgang på juridisk bistand kan således unngå å bli rammet av bestemmelsen. Den kan dermed virke sosialt skjevt. Departementet antar at en rekke av de personer som har fullført en gjeldsordning og som er oppmerksom på regelen vurderer og tilpasser sine disposisjoner i lys av denne, og at den derfor heller ikke vil ha særlig praktisk betydning for kreditorene. Endelig kan det pekes på at en rekke krav kan være foreldet når det inntreffer omstendigheter som medfører at bestemmelsen blir aktuell».
Departementet fant likevel ikke å ville foreslå endringer, noe som ble begrunnet slik i proposisjonen: «Departementet finner – på tross av sterke mothensyn og delte meninger blant høringsinstansene – at regelen om fem års etterperiode bør videreføres. Det er da lagt avgjørende vekt på Finansdepartementets høringsuttalelse og resultatet av de drøftelser som senere har vært ført mellom Barne- og familiedepartementet og Finansdepartementet. Det foreslås imidlertid en bestemmelse om at verdiøkning på bolig ikke skal tas i betraktning ved vurderingen av om gjeldsordningen skal settes til side». Da spørsmålet skulle behandles i Stortinget ble det likevel et flertall for å endre regelen om etterperiode ved at fristen ble satt til to år i stedet for fem.
13.4 Departementets omtale av etterperioden i høringsnotatet
I høringsnotatet ba departementet om høringsinstansenes syn på om det burde gjøres endringer i regelen om etterperiode ved eventuell innføring av regler om nye typer oppgjørsformer i gjeldsordningsloven. Det ble pekt på flere ulike alternativer, herunder (1) at etterperioden består som tidligere uansett oppgjørsform, (2) at etterperioden bare skal gjelde i tilknytning til enkelte typer oppgjør, for eksempel kontantoppgjør og ordninger uten gjeldsordningsperiode, eller (3), at regelen om etterperiode tas helt ut av loven.
13.5 Høringsinstansenes syn
Høringsinstansene er også denne gang delte i synet på om etterperioden bør fjernes.
Statens Innkrevingssentral er mot endring på dette punkt, og mener at perioden ikke skaper mye ulempe for skyldnerne. Innkrevingssentralen fremholder også at det er enda viktigere med etterperiode dersom gjeldsordningsperioden kortes ned. Den Norske Advokatforening mener at etterperioden bør bestå uansett oppgjørsform. Det vises til at begrensingene som pålegges skyldneren er små. FNH/Sparebankforeningen frarår klart at perioden oppheves eller forkortes og viser til støtendeprinsippet. Skattedirektoratet opplyser at det tidligere gikk inn for at etterperioden fjernes, men det vil revurdere dette standpunket dersom gjeldsordningsperioden forkortes eller det åpnes for kontantoppgjør. Norske Inkassobyråers forening mener at etterperioden bør bestå. Dette begrunnes med at det relativt ofte faller arv innenfor denne perioden, og at skyldneren kan oppnå gevinst på boligsalg innenfor toårsperioden, noe som vil stride mot den alminnelige rettsoppfatning. Oslo Byfogdembete går mot endringsforlaget under henvisning til sine argumenter for å la reglene om gjeldsordningsperioden bestå. Politikamrene i Follo og Romerike går mot fjerning uansett oppgjørsform. Også Justisdepartementet mener at gode grunner taler for at etterperioden bør være som i dag.
Lånekassen støtter forslaget, og viser til at regelen skaper utrygghet, og i praksis sjelden kommer til anvendelse. Det samme mener Husbanken, som peker på at hensynet til skyldneren her bør vei tyngre enn hensynet til kreditorenes minimale muligheter til ekstra dekning i en begrenset periode. Gjeldsoffer-Alliansen går sterkt inn for å fjerne regelen i sin helhet. Det samme gjør Juss-Buss, som ikke kan se hvordan regelen kan forsvares. Det fremholdes at dersom en først har anerkjent gjeldsordning som institusjon, må en også godta at skyldner får en ny start. JURK mener også at perioden bør fjernes, og viser til belastningen ved å leve i uvisshet for skyldneren. Regionalt kompetansesenter, som for øvrig mener reglene om gjeldsordningsperioden bør bestå, antar at en oppmykning av oppgjørsformene kan gjøres ved å fjerne etterperioden. Nordmøre politidistrikt og Rogaland politidistrikt går inn for å fjerne etterperioden. Det samme gjør Østfold politidistrikt, men legger til at perioden kan fjernes dersom de gjeldende reglene om gjeldsordningsperioden blir stående. Vestfold politidistrikt mener at etterperioden bør fjernes og at den vil bli enda mer uaktuell dersom det etableres alternative oppgjørsformer. Sør-Trøndelag politidistrikt mener at etterperioden i utgangspunket bør fjernes, men ikke dersom det innføres kontantoppgjør. Det samme mener politidistriktene i Hordaland og Asker og Bærum. Asker og Bærum politidistrikt viser dessuten til at enkelte domstoler feilaktig har satt gjeldsordninger til side som følge av lønnsøkninger. Namsfogden i Oslo mener at etterperioden i utgangspunktet bør bestå, men kan fjernes dersom det åpnes for akkordoppgjør. Forsvarsdepartementet mener at regelen om etterperiode bør oppheves uansett oppgjørsform. Det samme gjør Nærings- og handelsdepartementet.
13.6 Departementets vurdering
Hovedargumentene for å oppheve regelen om etterperiode er at den kan skape betydelig utrygghet og usikkerhet for skyldneren samtidig som den betyr lite for kreditorene. Regelen kan også sies å uthule det grunnleggende prinsipp i gjeldsordningsloven at en gjeldsordning skal være et endelig oppgjør. Den kan også virke sosialt skjevt ved at den er lett å omgå for ressurssterke personer som kjenner regelverket eller har tilgang til juridisk ekspertise. Hovedargumentet for å beholde etterperioden er at det kan oppfattes som støtende at en person som mottar en større lotterigevinst el.l. like etter at gjeldsordningen er over, ikke skal måtte betale noe ekstra til kreditorene. Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at den reduksjon av etterperioden som ble gjort ved forrige lovrevisjon er tilstrekkelig, og at gjeldende to-årsordning derfor kan bestå.