5 Høring
5.1 Høringsnotatet fra 2008
Forslagene i høringsnotatet fra 2008 dreide seg i hovedsak om ulike forenklinger med sikte på å lette tilgangen til loven for utsatte og ressurssvake grupper som kan ha problemer med å nyttiggjøre seg gjeldsordningsloven. En viktig bakgrunn for forslagene var at undersøkelser hadde vist at et økende antall av søkerne de senere årene var kjennetegnet av sosiale problemer, psykisk og fysisk sykdom, samt lav yrkesdeltakelse. Disse gruppene kan ha vansker både med å søke om en gjeldsordning, dokumentere at vilkårene er oppfylt, samt å gjennomføre selve ordningen. Departementet rettet derfor særlig oppmerksomhet mot gjeldsordningsinstituttets grad av tilgjengelighet og gjennomførbarhet for ressurssvake grupper, herunder hva søkeren selv må gjøre for å komme inn under loven.
Det ble også vurdert i hvilken grad straffedømte personer og utenlandsboende kan benytte seg av loven. Departementet konkluderte med at det bl.a. er ønskelig med større tilgjengelighet til loven, samt enklere og mer fleksible oppgjørsformer.
Det var delte meninger blant høringsinstansene om forslagene. Enkelte av høringsinstansene som representerer kreditorsiden var skeptiske til flere av endringene som foreslås. Dette gjelder særlig forslagene om å forkorte gjeldsordningstiden. Finansieringsselskapenes forening, som representerer meget sentrale aktører i gjeldsordningssakene, slutter seg imidlertid «for det alt vesentlige» til de endringer som foreslås. Gjeldsoffer-Alliansen er stort sett positiv til forslagene. Blant de offentlige instansene som behandler gjeldsordningssaker er også meningene noe delte. Forslaget om å endre reglene om egenforsøk støttes i det alt vesentlige av de aller fleste høringsinstansene. Det samme gjelder forslaget om å tillate låneopptak i gjeldsforhandlingsperioden og endringene vedrørende skatte- og avgiftskrav.
Forslaget om å åpne for søknader fra utlandet støttes i utgangspunktet også av de fleste høringsinstansene, men mange av disse peker på ulike forhold som må avklares dersom forslaget skulle bli satt ut i livet. Høringsinstansene er delt i synet på forslaget om å myke opp reglene om gjeldsordningsperiodens lengde, mens et lite flertall er mot forslaget om oppgjør ved engangsbeløp.
De fleste går mot innføring av oppgjør ved fleksibel nedbetaling og førtidig avslutning av gjeldsordning ved kontantinnbetaling. Forslaget om å tillate at straffedømte i en rehabiliteringssituasjon skal slippe «karantenetid» før gjeldsforhandling kan åpnes, støttes av et flertall av høringsinstansene. Når et gjelder spørsmålet om etterperioden bør opprettholdes, er høringsinstansene delte.
Høringsnotatet fra 2008 hadde frist for uttalelser den 1. november s.å., og ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Brønnøysundregistrene
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Fylkesmennene
Husbanken
Kommunenes Sentralforbund
Kompetansesentrene for gjeldsordningssaker
Kredittilsynet
Lånekassen
NAV-Innkreving
Politidistriktene
Regjeringsadvokaten
Skattedirektoratet
Statens Innkrevingssentral
Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO)
Aleneforeldreforeningen
Den Norske Advokatforening
Dommerforeningen
Dommerfullmektigforeningen
Domstoladministrasjonen
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen
Gjeldsoffer-Alliansen
Juss-Buss
Lindorff
NHO
Norges Kemner- og kommunekassererforbund
Norske Inkassobyråers forening
Norske Kredittopplysningsbyråers forening
Norske pensjonskassers forening
Regionalt kompetansesenter for gjeldsordningssaker
Skattefogdenes Landsforening
Velferdsalliansen
Følgende instanser hadde realitetsmerknader til høringen:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Justisdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Domstolsadministrasjonen
Oslo Byfogdembete
Asker og Bærum politidistrikt
Follo politidistrikt
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt
Hordaland politidistrikt
Nord-Møre og Romsdal politidistrikt
Rogaland politidistrikt
Romerike politidistrikt
Salten politidistrikt
Sogn og Fjordane politidistrikt
Sør-Trøndelag politidistrikt
Troms politidistrikt
Vestfold politidistrikt
Øst-Finnmark politidistrikt
Østfold politidistrikt
Brønnøysundregistrene
Den norske stats Husbank
Skattedirektoratet
Statens institutt for forbruksforskning
Statens Lånekasse for utdanning
Advokatforeningen
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen
Gjeldsoffer-Alliansen
Juridisk rådgivning for kvinner
Juss-Buss
Norske Inkassobyråers forening
Pensjonskasseforeningene
Regionalt kompetansesenter for gjeldsordningssaker
Velferdsalliansen
Vestfold og Telemark Gjeldsråd
5.2 Høringsnotatet fra 2011
Høringsnotatet fra 2011 inneholdt forslag til endringer på fire områder; (1) kanalisering av gjeldsordningssakene til særskilte namsmenn, (2) justering av et tidligere forslag om å åpne for søknader om gjeldsforhandling fra utlandet, (3) en utredning fra Nordisk Råd med utkast til regler om fellesnordisk anerkjennelse av avgjørelser om gjeldsordning, samt (4) forslag om å etablere standardiserte livsoppholdssatser for gjeldsordning og utlegg. Forslaget om å samlokalisere behandlingen av gjeldsordningssaker til særskilt utpekte namsmenn, kom opprinnelig fra Politidirektoratet og ble fremmet i samråd med Justisdepartementet. Dette begrunnes med at mange namsmenn har liten sakstilgang, og at det er vanskelig for disse å opprettholde tilfredsstillende kompetanse på området.
Forslaget angående søknad om gjeldsforhandling fra utlandet har hovedsakelig sin bakgrunn i merknader som fremkom under høringen fra 2008. Departementet utredet derfor dette spørsmålet ytterligere, og utformet et revidert utkast på dette punkt.
Arbeidet med standardiserte livsoppholdssatser for gjeldsordning og utlegg har sin bakgrunn dels i at gjeldsordningssatsene gjennom tilknytning til minstepensjonen var blitt utilsiktet høye, og dels at det ved tvangsfullbyrdelse gjennom utleggstrekk ikke foreligger veiledende satser fra sentralt hold. En arbeidsgruppe foreslo i sin rapport at det etableres standardiserte satser i forskrifts form, med hjemmel i dekningsloven og gjeldsordningsloven. Når det gjelder satsenes nivå, foreslo arbeidsgruppen at de nye satsene for voksne skulle tilsvare dagens satser for midler til eget underhold som inngår i vurderingen av en persons evne til å betale barnebidrag.
Som vedlegg til høringsnotatet fulgte også publikasjonen «Nordisk Gældssanering», som inneholder utkast til regler om gjensidig anerkjennelse av avgjørelser om gjeldssanering i de nordiske landene. Utredningen er utarbeidet av en dansk professor i rettsvitenskap etter oppdrag fra Nordisk Ministerråd. Bakgrunnen for disse forslagene er at en rekke personer opplever gjeldsproblemer som ikke lar seg løse ved rettslige saneringsordninger idet kreditorene helt eller delvis er hjemmehørende i et annet land. Problemet har særlig gjort seg gjeldende i Norden, hvor det er en omfattende og økende flytting mellom landene.
Forslagene ble stort sett positivt mottatt av høringsinstansene. Både forslaget om å sentralisere gjeldsordningssakene til enkelte særskilt utpekte namsmenn og forslaget om å fastsette standardsatser for livsopphold ved gjeldsordning og utlegg fikk bred tilslutning. Meningene var mer delte angående forslagene til justering av det tidligere utsendte forslaget om å åpne for søknader om gjeldsforhandling fra utlandet. Enkelte av høringsinstansene går således mot forslaget til regler om dette, også etter justeringen. Forlagene i utredningen om gjensidig anerkjennelse av gjeldsordningsavgjørelser i Norden fikk tilslutning fra samtlige instanser som uttalte seg på dette punkt.
Behandlingen av høringsnotatet fra 2008 har blitt utsatt slik at forslagene i begge høringsnotatene kunne behandles samlet i denne proposisjonen.
Høringsnotatet fra 2011 hadde frist for uttalelser til den 5. mars 2012, og ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Brønnøysundregistrene
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Finansklagenemnda
Forbrukerrådet
Forbrukerombudet
Fylkesmennene
Husbanken
Lånekassen
NAV-Innkreving
Politidirektoratet
Politidistriktene
Skattedirektoratet
Statens Innkrevingssentral
Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO)
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Aleneforeldreforeningen
Conecto
Den Norske Advokatforening
Dommerforeningen
Dommerfullmektigforeningen
Fattig-Norge
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Foreningen 2 foreldre
Gjeldsoffer-Alliansen
Juridisk rådgivning for kvinner - JURK
Juss-Buss
Kommunenes Sentralforbund
Kredittopplysningsbyråenes forening
Lindorff
Norges Kemner- og kommunekassererforbund
Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Norges Politilederlag
Norske Inkassobyråers forening
Sparebankforeningen
Velferdsalliansen
Følgende 45 instanser hadde realitetsmerknader til høringen:
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justisdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Fredrikstad Tingrett
Fylkesmannen i Aust-Agder
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Husbanken
Lånekassen
Namsfogden i Oslo
NAV-Innkreving
Oslo Byfogdembete
Politidirektoratet
Politidistrikt Agder
Politidistrikt Asker og Bærum
Politidistrikt Follo
Politidistrikt Gudbrandsdal
Politidistrikt Haugaland og Sunn-Hordaland
Politidistrikt Hordaland
Politidistrikt Midtre Hålogaland
Politidistrikt Nord-Møre og Romsdal
Politidistrikt Rogaland
Politidistrikt Romerike
Politidistrikt Salten
Politidistrikt Sogn og Fjordane
Politidistrikt Sør-Trøndelag
Politidistrikt Troms
Politidistrikt Vestfold
Politidistrikt Øst-Finnmark
Politidistrikt Østfold
Skattedirektoratet
Statens Innkrevingssentral
Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO)
Den Norske Advokatforening
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Forbrukerrådet
Gjeldsforum i Trondheim
Gjeldsoffer-Alliansen
Gjeldsrådgiver Ekanger m. fl.
Gjeldsrådgiver Kahrs m. fl.
Gjeldsrådgiveren i Levanger m.fl.
Juss-Buss
Juridisk rådgivning for kvinner - JURK
Kontoret yrkesorganisasjon
Lånekassen
NHO
Norges Politilederlag
Norske Inkassobyråers Forening
NTL-Politiet
Politiets Fellesforbund
Prosjekt interkommunalt samarbeid
Pensjonskasseforeningene
Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon
Sparebankforeningen
Velferdsalliansen
Vestfold og Telemark gjeldsråd
Disse instansene opplyste at de ikke hadde merknader eller ikke ønsket å delta i høringen:
Arbeidsdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Alstadhaug tingrett
Kredittilsynet
Regjeringsadvokaten