Prop. 26 L (2013–2014)

Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Dublin III-forordningen)

Til innholdsfortegnelse

5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet skrev i høringsnotatets kapittel 7 at asylsøkeres rettigheter etter Dublin-regelverket styrkes med Dublin III-forordningen. Bl.a. utvides personkretsen statene plikter å forene enslige, mindreårige asylsøkere med. Nye oppgaver, kortere frister og grundigere utredninger får konsekvenser for hele utlendingsforvaltningens ressursbruk. Det ble presisert at det er stor usikkerhet knyttet til konsekvensene, da disse er avhengig av en rekke usikre faktorer, bl.a. antall asylsøkere som kommer til Norge, hvilke land disse kommer fra og aldersfordeling. Ut fra dagens situasjon anslo departementet at UDI vil komme til å realitetsbehandle mellom 90 og 130 ekstra søknader per år. Departementet la også til grunn at omtrent 20 av disse sakene ville gjelde enslige, mindreårige asylsøkere.

Basert på dette anslaget beregnet departementet utgifter over statsbudsjettet knyttet til de direkte berørte områdene til å utgjøre 272 millioner kroner per år. Utgiftene vil først realisere seg fullt ut etter full innfasing av tilskudd til bosetting og integrering, det femte året etter ikrafttredelse av nytt regelverk. I tillegg til dette kommer engangsinvesteringer knyttet til oppgradering av IT-systemer på 4 millioner kroner. Utgiftene påløper som følge av endringer i sakstilførselen, saksbehandlingen, engangsinvesteringer i saksbehandlingsverktøyene, utgifter til mottakene og tilskudd til bosetting og integrering. Av totalbeløpet regnet departementet med at 16 millioner kroner knytter seg til engangsinvesteringer og løpende utgifter i forvaltningen, 23 millioner kroner til mottaksdrift og 233 millioner kroner til forskjellige tilskudd til bosetting og integrering.

I sin høringsuttalelse skriver Den norske Dommerforening:

«Departementet har ikke foretatt noen beregninger av hvorvidt Dublin III-forordningen vil ha konsekvenser for domstolene. Etter fagutvalgets syn er det naturlig å legge til grunn at antall søksmål for domstolene også vil øke noe. Fagutvalget peker på at saker om Dublin III-forordningen har tvungent verneting i Oslo tingrett, jf. utlendingsloven § 79 tredje ledd. Den økte saksmengden vil derfor konsentreres til Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Fagutvalget ber om at de økonomiske konsekvensene for domstolene også hensyntas ved den videre behandling og implementering av forslaget selv om det er stor usikkerhet knyttet til de tallene som er lagt til grunn (antall realitetssaker og innvilgelser/avslag).»

UDI peker på at mottakene vil risikere å bli påført kostnader fordi flere utlendinger må være i landet lenger enn hva tilfellet er i dag som følge av ny saksgang ved klage på vedtak og begjæring om utsatt iverksetting.

Også PU peker på at dersom en utreise skal finne sted først etter UNEs endelige vedtak, vil dette etter all sannsynlighet føre til at oppholdstiden i asylmottak blir lengre.

PU peker videre på at de samlede utgiftene til uttransportering vil øke noe. Det vil totalt bli færre uttransporteringer, men uttransporteringskostnader til hjemlandet er langt høyere enn til andre land i Dublin-samarbeidet. PU anslår sine ekstra utgifter til saksbehandling til 5 millioner kroner, men understreker at de kan bli høyere. I sin høringsuttalelse påpeker også PU at økt saksbehandlingstid i UDI og UNE kan gi PU mindre tid til å organisere utreisen innen overføringsfristen på seks måneder, og at dette vil kunne føre til mindre kostnadseffektive uttransporter, herunder pågripelser.

POD legger departementets anslag over økte utgifter til saksbehandling til grunn, men direktoratet peker på at det i dag ikke er mulig å beregne eksakte kostnader for økt informasjon ved registrering.

Departementet vil igjen understreke den usikkerheten som knytter seg til anslaget, og vil utdype noe nærmere hvilke faktorer som kan påvirke konsekvensene av de foreslåtte regelendringene.

Dublin III-forordningen skal gjelde i hele samarbeidsområdet fra 1. januar 2014. (Sveits har en noe lengre frist for implementering). Alle bestemmelsene, herunder nye regler som pålegger en stat å tilbaketa eller overta ansvaret for en asylsøker og regler om kortere frister, skal anvendes likt av alle statene (foruten regulering av utsatt iverksetting der statene har valgfrihet). Dette skal i utgangspunktet ikke føre til at Norge må realitetsbehandle flere søknader om beskyttelse.

Et tenkt scenario er at utlendinger heller vil anføre tilknytning til Norge enn tilknytning til andre land i Europa. Departementet er ikke kjent med en slik tendens etter gjeldende Dublin II-forordning, men ser det som en sannsynlig konsekvens av gjennomføring av Dublin III-forordningen. I høringsnotatet la departementet derfor frem en beregning for utgiftene over statsbudsjettet dersom Norge må realitetsbehandle 110 flere saker i året. Det ble ansett å være stor usikkerhet ved anslaget.

Departementet finner grunn til kort å bemerke at det ikke er et alternativ å følge gjeldende Dublin II-forordning, da den opphører å virke i og med ikrafttredelsen av Dublin III-forordningen. Det eneste alternativet til å gjennomføre Dublin III-forordningen i norsk rett er å tre ut av Dublin-samarbeidet. Da Dublin-samarbeidet er en forutsetning for deltakelse i Schengen-samarbeidet, er det grunn til å tro at Norge også må trekke seg ut av Schengen-samarbeidet dersom man ikke lenger ønsker å være med i Dublin-samarbeidet. Departementet har ikke vurdert de økonomiske og administrative konsekvensene ved norsk utmeldelse av Dublin- og Schengen-samarbeidet, da dette ikke fremstår som et reelt alternativ.

Til Dommerforeningens innspill vil departementet kort bemerke at noen av de potensielle avslagene vil kunne bli prøvet for domstolene dersom Norge får flere saker til realitetsbehandling. Departementet finner ikke grunn til å ta en slik eventualitet med i beregningene, tatt i betraktning den generelle usikkerheten omkring ankomsttall og de relativt få sakene som havner i domstolsapparatet.

Departementet vil bemerke at de økonomiske konsekvensene av å unnta utlendinger fra plikten til å betale egen utreise anses som ubetydelige, se punkt 4.2. I 2012 ble det innbetalt til staten omtrent 30 000 kroner som følge av Dublin-uttransporteringer. Per 31. august har politiet brukt 9 812 770 kroner på Dublin-uttransporteringer i 2013 (814 uttransporteringer). Hvis tendensen holder seg stabil, vil politiet bruke i underkant av 14 millioner kroner på Dublin-uttransporteringer i 2013. Den potensielle inntekten man nå fraskriver seg er i realiteten svært lav, og den reelle virkningen av forslaget om endringer i utlendingsloven § 91 anses derfor ubetydelig.

Når det gjelder UDIs og PUs innspill om at ny saksgang i klageprosessen og håndtering av begjæring om utsatt iverksetting vil kunne føre til økte utgifter for mottakene, bemerker departementet at artikkel 27 (3) alternativ c synes som det minst ressurskrevende alternativet blant de tre forordningen åpner for. Alternativ c er også det som ligger nærmest dagens ordning.

Departementet vil igjen presisere at det er stor usikkerhet knyttet til beregning av de økonomiske og administrative konsekvensene av regelendringene. Vi legger til grunn at det mest sannsynlige alternativet, som synliggjort i høringsnotatet, er at UDI vil komme til å realitetsbehandle mellom 90 og 130 ekstra søknader per år, og at omtrent 20 av disse sakene vil gjelde enslige, mindreårige asylsøkere. På denne bakgrunn anslås de økte utgiftene over statsbudsjettet knyttet til de direkte berørte områdene å utgjøre om lag 273 mill. kroner per år. Utgiftene vil realisere seg fullt ut først etter en innfasing av tilskudd til bosetting og integrering, dvs. det femte året etter ikrafttredelse av nytt regelverk. I tillegg til dette kommer noen utgifter til representantordning og tilskudd til grunnskoleopplæring for barn og unge i mottak.

Sammenliknet med høringsbrevet er det i tillegg lagt inn årlige utgifter til uttransportering på om lag 1,4 mill. kroner.

I forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett i 2013 ble det bevilget 4 mill. kroner til engangsinvesteringer i IT-systemene.

Utgifter til saksbehandling i UDI, UNE og politiet og politiets utgifter til uttransporteringer dekkes uten særskilte bevilgningsøkninger til formålet. Øvrige utgifter til mottak og diverse tilskudd til integreringstiltak vil bli håndtert ved innarbeidelse i prognosene som legges til grunn for de aktuelle budsjettforslag.

Til dokumentets forside