3 Den pågående revisjon av EUs personverndirektiv

Tidlig i 2010 kom det signaler fra EU om at det var ønskelig med en revisjon av personverndirektivet. Den 29. juni 2010 ble det avholdt et åpent høringsmøte i Brussel regi av EU-kommisjonen, hvor formålet blant annet var å få innspill fra EU/EØS-statene om behovet for konkrete endringer i direktivet. Norge var representert på møtet.

Den 4. november 2010 publiserte EU-kommisjonen et strategidokument, en 20-siders ”Communication” med en rekke synspunkter, målsettinger og endringsforslag:

• Direktivet skal tilpasses den teknologiske utviklingen, herunder de utfordringer som Internett og bruk av sosiale medier medfører.

• Det foreslås økt fokus på individets kontroll med egne personopplysninger.

• Det er ønskelig med en bred gjennomgang av definisjonen av personopplysninger, herunder om ytterligere opplysningstyper bør inkluderes i kategorien sensitive personopplysninger.

• En evaluering av vilkårene for å behandle personopplysninger bør gjennomføres.

• Det anses hensiktsmessig med mindre grad av skjønn og unntak som landene selv kan fastsette. Bedrifter som har grenseoverskridende virksomhet skal måtte slippe å måtte forholde seg til ulike regelsett og praksis.

• Styrking av Datatilsynet og ordningen med personvernombud oppgis som målsetting. Mulig sertifikatordning for å premiere god håndtering av personopplysninger kan være aktuelt.

• Det anses ønskelig med klarere plikter og sanksjonsalternativer for dem som behandler personopplysninger.

• Styrking av kontrollen med personopplysninger som overføres til land utenfor EU/EØS oppgis som viktig.

Det fremgikk av uttalelsen at EU-kommisjonen ønsket en rask lovgivningsprosess.

Prosessen med direktivrevisjon i EU har skapt utfordringer for den parallelt pågående etterkontrollen av personopplysningsloven. På den ene side har personopplysningsloven nå virket i såpass lang tid at det på enkelte punkter foreligger et endringsbehov. Reglene om fjernsynsovervåking i loven kapittel VII er eksempelvis i liten grad tilpasset den teknologiske utvikling som har funnet sted for kameraløsninger. På den annen side risikerer man å måtte endre loven på ny dersom et nytt direktiv snarlig blir vedtatt og inkludert i EØS-avtalen. Ikke minst hensynet til brukerne av personopplysningsloven tilsier at man bør unngå for hyppige lovendringer.

Departementet har derfor kommet til at det mest hensiktsmessige er å fremme et lovforslag nå, men da begrenset til nødvendige og viktige regelendringer som mest sannsynlig ikke vil bli senere påvirket av et nytt direktiv. Dette gjelder følgende:

• Reglene om ytringsfrihet i personopplysningsloven § 7.

• Reglene om behandling av opplysninger som gjelder mindreårige.

• Reglene om konsesjon i personopplysningsloven § 33.

• Reglene om fjernsynsovervåking i personopplysningsloven kapittel VII.